Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Arver hun genene mine skal jeg ikke se bort ifra at jeg får en av de få ungene som gjør det der. Jeg har alltid hatt mine meninger og vist de tydelig :lol:

Jeg pleier å erte venninna mi med det jeg, hun har en 3 (straks 4) år gammel frøken som har arvet morens temperament. Det fine med sånt er jo at man forstår de jo :P

Heljar har hatt en fin dag i dag. Vi to dro opp til bestis som har L på samme alder. Vi var ute (-21 grader i dag! BRRR!! :brr: ) med akebrett en tur, dro på butikken og spiste middag. På vei hjem kastet han opp to ganger i bilen. Jeg tenker omgangssjuka, og når han kommer hjem er han blek og veldig sliten. Men etter det har det ikke vært noe, han har heller ikke hatt diare, og han sovnet på et blunk da jeg la ham.

Vi kjørte med tilhenger på vei hjem, kan det være at han ble bilsjuk? Tilhengeren er nemlig høy så han hadde ikke noe sikt bak. Jeg har hørt om barn som blir bilsyke når de sitter bakovervent og de når en viss alder. Noen som vet noe om dette?

Det kan være omgangssjuke, begge mine har vært sånn et par ganger, kastet opp voldsomt et par ganger, sovet et par timer, så har de vært friske og fine igjen. Men det kan være bilsjuke også, altså.. Jeg hadde bare ikke fraskrevet omgangssjuke helt, det går visst mye av det om dagen?

Jeg har forøvrig aldri stirret forelsket inn i babyene mines øyne, selv om jeg har hatt en følelse av å være forelsket i de. Jeg er ikke en sånn type mamma, og jeg tenker egentlig at de av oss som ikke er sånn, vi forteller ikke så mye om det, og da virker det sikkert som en selvfølge at man skal være klissete og rosa. Hva skal vi si, liksom? At vi likte å gjøre andre ting enn å leke med ungene våre? Men jeg tror det er mer vanlig enn hva som kommer frem, det er bare ikke politisk korrekt å si at man ikke blir totalt og fullstendig oppslukt av barna sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Dobbelpostere ruler gata!

Her er sønnen min. Den fine, gode, pølblete, vågale, flotte, empatiske, intelligente og herlige sønnen min! :)

Søt og fin

8458266337_f9430e8717_z.jpg

Så utrolig nydelig gutt!

Det er veldig morsomt å følge denne tråden når man er i bestemoralderen! Jeg har nok glemt det som var vanskelig og husker veldig godt det som var fantastisk, på samme måte som man glemmer den vonde delen av en fødsel. Jeg husker at vi aldri hadde penger, men det hadde ingen av vennene mine heller, vi var fattige studenter alle sammen, og lånte penger til brød og ost av hverandre. Her er mine babyer:

Hippibarn.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

FØD DA FOLKENS :frantics:

Seriøst, jeg tenker på dere hele tiden. Gleder meg til å se hva dere popper ut :D

Takk og enig!

Begynner å bli tullete!

For å balansere det litt, så jeg er den enste som har kommet til termin og det er veldig vanlig å gå en uke over som førstegangs...

Men vi skrur nok opp forventningene og hauser hverandre opp litt her inne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært fantastisk så må jo bare prøve! :cheer:

Ja, jeg tror nok bare vi må det. Da går vi for 10. februar-babyer! :D

Jeg pleier å erte venninna mi med det jeg, hun har en 3 (straks 4) år gammel frøken som har arvet morens temperament. Det fine med sånt er jo at man forstår de jo :P

:lol: Forstår ja. Men det gjør neppe saken bedre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de er flott at dere forteller om både posetive, og negativer opplevelser rundt dette med å få barn. I den staige værpesjuke tilstanden jeg befinner meg i om dagen, så er det flott å få høre litt om virkeligheten slik de er.. Og ikke bare 'rosamammablogger' der alt er bare fryd og gammen. Fortsett slik! :)

Er såå spendt på alle dere som snart skal føde! Ønsker dere alt hell og lykke dere kan få :flowers::flowers: ! Ikke glem å pose babybilder :wub:

Og alle barnebildene her, de er like vakre alle sammen! :flowers:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes alt var tungt etter første fødsel. Var glad i ungen, men inni meg var det bare mørkt. Han var ikke særlig urolig, men likevel så var jeg ikke skikkelig glad. Første gangen jeg skulle sove alene med ham var jeg vettaskremt, var livredd for at jeg skulle gjøre ham noe. Følte meg vel ikke helt "normal" før det var gått nærmere et år, og da var jeg godt i vei med nr. 2 :icon_redface:

Har heller aldri vært sånn rosa dullemor, selv om jeg trodde jeg kom til å bli det.

Men ungene har nå blitt ganske harmoniske likevel, tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det! :) Sånt er veldig koselig å høre. Jeg tenker at han gjerne må ha en litt uheldig fjortisperiode sånn sett, med kviser og altfor lange lemmer eller noe, for han eier ikke impulskontroll, skamvett eller selvbegrensninger. Sånn med tanke på om han skulle bli populær blant damene, det hadde nok neppe vært det beste for ham. Eller damene. :lol:

:lol: Det kan jo hende de forandrer seg litt tenker jeg.

A er jo fryktelig sjarmerende for voksne nå som han er 2 år, men en fjortiss som blir opprørt hvis noen har beina på bordet, frustrert hvis noen teller feil og formulerer seg som en gamlis blir neppe populær på skolen :lol: Heldigvis har han tonnevis med humor , får håpe det redder han hehe...

Tricolor: jeg var også mye redd det første året. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Dessverre har jeg fått barnedødsfall litt for nært innpå , og jeg kunne våkne i lammende angst for at han var død. Jeg er fortsatt redd for å miste han. Jeg klarer ikke ha den 'det skjer ikke meg'- holdningen siden jeg har sett det skje med folk jeg kjenner . Så urettferdig og meningsløst at det er umulig å forholde seg til.

Men jeg hadde mange mange rosa øyeblikk altså. Flere enn jeg trodde jeg kom til å få. Øyeblikk hvor jeg ikke klarte å puste normalt fordi han var så altfor altfor vakkerog utrolig nok min. Det har jeg enda... Jeg blir iikke mindre forelsket med årene. Jeg gruer meg til han blir fjortiss og jeg ikke kan kosemose og nusse over hele han lengre. Det skulle tatt seg ut :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

M var kolikk barn, så kan relatere til enorm frustrasjon. Husker en gang jeg var alene med en 2 åring og ett kolikk barn som var dypt ulykkelig. Selv hadde jeg over 40 i feber og klarte knapt å snakke eller løfte babyen. Det er noe av det værste jeg har opplevd tror jeg. Heldigvis var det bare for en mindre periode (ca en mnd) men det å ha et barn som skriker rundt 8 t i døgnet tar virkelig alt av krefter. M har heller aldri trengt no særlig med søvn. Sluttet med soving på dagen ved 16 mnd, og sover nå rundt 10-11 timer om natta. Men jeg har vært heldig og sluppet fødselsdep. Og annet, og hele tiden vært lidenskapelig og tåpelig forelsket i mime barn. Selv under kolikktiden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

M var kolikk barn, så kan relatere til enorm frustrasjon. Husker en gang jeg var alene med en 2 åring og ett kolikk barn som var dypt ulykkelig. Selv hadde jeg over 40 i feber og klarte knapt å snakke eller løfte babyen. Det er noe av det værste jeg har opplevd tror jeg. Heldigvis var det bare for en mindre periode (ca en mnd) men det å ha et barn som skriker rundt 8 t i døgnet tar virkelig alt av krefter. M har heller aldri trengt no særlig med søvn. Sluttet med soving på dagen ved 16 mnd, og sover nå rundt 10-11 timer om natta. Men jeg har vært heldig og sluppet fødselsdep. Og annet, og hele tiden vært lidenskapelig og tåpelig forelsket i mime barn. Selv under kolikktiden. :)

hvordan sluttet dere med dagsoving? Har tenkt litt på det, men A blir skikkelig trøtt om dagen han. Han ber om å legge seg.. Og så er jeg så redd for at han ikke vil sove nok i døgnet. Men 11 timer sammenhengende ville vært veldig deilig i helgen altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må soelvd og Marie snart rapportere innom!

:bye:

Magen var steinhard / stram i flere timer i strekk igår kveld + vond. Så jeg ble ganske forhåpningsfull, men dessverre gikk det bare over en stund etter jeg la meg. Kraftigste kynner jeg har hatt hittil om ikke annet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes denne også er lesverdig.

:bye:

Magen var steinhard / stram i flere timer i strekk igår kveld + vond. Så jeg ble ganske forhåpningsfull, men dessverre gikk det bare over en stund etter jeg la meg. Kraftigste kynner jeg har hatt hittil om ikke annet da.

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremdeles her jeg også etter en laaang natt. Jeg har så masse murringer at jeg blir gal. Det verker og gjør vondt som besatt i korsryggen og nederst i magen som stråler ned i lårene. I tillegg våkner jeg også i natt med et gisp når de verste kynnerne kommer. Prøvde meg på en paracet men det hjalp nada, så nå går jeg rundt og blir koko av vondtene i stede :lol: Gå, stå, ligge, sitte, det sitter like godt uansett. Det er nå man kan be mannen om en massasje for å få litt umiddelbar lindring i det minste? :whistle:

Og dere to siste, hvor er dere (og Lill forsåvidt, men hun så jeg nettopp livstegn fra på face :P ).

Edit: Det ble så mye sutring at en skulle tro jeg var døden nær. Så ille er det ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt noe fra Garmen så jeg tror ikke det har skjedd noe der enda.

Takk for svar 2ne. Natten ble tyst og deilig lang, nå i dag har vi vært ute på akebrettet, vi har vært på kompisbesøk og nå duppes det kort. Så jeg tror ikke det er noe omgangssyke og tar ham i barnehagen i morgen. Håper ikke det er bilsyke heller for den saks skyld, jeg har ikke lyst til å snu setet på leeenge enda. Satser på den store tilhengeren er skylden.

Ang duppen så tror jeg du bare må la ham styre det selv, Loke. Vi er midt i å kutte ut duppen, om han dupper er 50/50, og han kan ikke sove med enn en halvtime før han må vekkes. Blir det lengre blir det krøll på natta. De dagene han ikke sover så går det greit og humøret er ikke dårlig (som regel), men han må legges tidligere da og vi starter leggerutinene i halv sju tiden. Da synges siste sang ca klokka sju.

Det høres ut som A trenger duppen enda. Skjønner at det er litt kjipt når han sover så kort på natta, pluss at man får litt andre muligheter på dagene når man ikke må regne inn duppen. Then again, jeg savner den gode heklepausen mindt på dagen altså.

Duppen i dag må tilbringes med å vaske spy ut av bilstolen. Oh, joy. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Kynnere som ikke går over når man begynte å gjøre noe, jeg trodde det var veer jeg?

Ikke for å gi noen falske forhåpninger altså :P Men jeg lurer på om jeg har skikkelig dårlig hukommelse (til mitt forsvar så skal det sies at det er 16 år siden jeg var høygravid :P ), for jeg kan ikke huske at kynnerene var så harde og vonde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vonde kynnere fra (senest) uke 30. Sånn typ stopp det du driver med-kynnere. Det var uansett aktivitet, eller inaktivitet for den saks skyld. :D

Når riene startet for meg var de kraftige og sterke fra begynnelsen, det var ingen tvil om at nå var ting i gang for min del.

Men man er jo så forskjellig. Andre får ikke kynnere i det hele tatt liksom.

Jeg føler sånn med dere nå altså. Jeg husker selv all usikkerheten om hva som var hva, kunne dette være noe, en sånn vondt har jeg ikke hatt før, etc etc. Man vet jo ikke hvordan det "skal" kjennes ut eller noe, og i tillegg er man så dritt lei liksom. Forvirrende og slitsomt.

Hold ut, jenter! Vi er en hel haug som heier på dere!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Kynnere som ikke går over når man begynte å gjøre noe, jeg trodde det var veer jeg?

Ikke for å gi noen falske forhåpninger altså :P Men jeg lurer på om jeg har skikkelig dårlig hukommelse (til mitt forsvar så skal det sies at det er 16 år siden jeg var høygravid :P ), for jeg kan ikke huske at kynnerene var så harde og vonde?

Tja, jeg har lest og lært at rier/veer er kynnere som kommer regelmessige og er effektive. Nå vet jeg ikke hvor nøye du har lest tråden, men for min del mente jo jordmor at dette er begynnelsen på fødsel, altså de første cm-erne, men at det kan ta lang tid med den første prosessen.

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

Det som bekymrer meg mest er at jeg spurte mamma om at "ja, men du var vel sikker når fødselen virkelig var i gang?" og hun dro veldig på det. Så da vet jeg ikk ehva jeg skal være obs på, for tydeligvis kan fødselen være i gang uten at man er spesielt plaget :lol:

Jeg har ikke hørt noe fra Garmen så jeg tror ikke det har skjedd noe der enda.

Nei, det hadde jo tatt seg ut om det ble baby fra de to minuttene hun skrev og til du skrev i tråden :lol: (Nei, kunne ikke dy meg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

For å forvirre mer så hadde jeg kynnere fra uke 12, men de ble vonde rundt uke 30. Jeg har lyst til å si tidligere, men det er ikke sikkert det stemmer. Det var iallfall innmari irriterende husker jeg!

Nei, det hadde jo tatt seg ut om det ble baby fra de to minuttene hun skrev og til du skrev i tråden :lol: (Nei, kunne ikke dy meg :P )

Hun skrev samtidig som meg, daaa! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...