Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Arver hun genene mine skal jeg ikke se bort ifra at jeg får en av de få ungene som gjør det der. Jeg har alltid hatt mine meninger og vist de tydelig :lol:

Jeg pleier å erte venninna mi med det jeg, hun har en 3 (straks 4) år gammel frøken som har arvet morens temperament. Det fine med sånt er jo at man forstår de jo :P

Heljar har hatt en fin dag i dag. Vi to dro opp til bestis som har L på samme alder. Vi var ute (-21 grader i dag! BRRR!! :brr: ) med akebrett en tur, dro på butikken og spiste middag. På vei hjem kastet han opp to ganger i bilen. Jeg tenker omgangssjuka, og når han kommer hjem er han blek og veldig sliten. Men etter det har det ikke vært noe, han har heller ikke hatt diare, og han sovnet på et blunk da jeg la ham.

Vi kjørte med tilhenger på vei hjem, kan det være at han ble bilsjuk? Tilhengeren er nemlig høy så han hadde ikke noe sikt bak. Jeg har hørt om barn som blir bilsyke når de sitter bakovervent og de når en viss alder. Noen som vet noe om dette?

Det kan være omgangssjuke, begge mine har vært sånn et par ganger, kastet opp voldsomt et par ganger, sovet et par timer, så har de vært friske og fine igjen. Men det kan være bilsjuke også, altså.. Jeg hadde bare ikke fraskrevet omgangssjuke helt, det går visst mye av det om dagen?

Jeg har forøvrig aldri stirret forelsket inn i babyene mines øyne, selv om jeg har hatt en følelse av å være forelsket i de. Jeg er ikke en sånn type mamma, og jeg tenker egentlig at de av oss som ikke er sånn, vi forteller ikke så mye om det, og da virker det sikkert som en selvfølge at man skal være klissete og rosa. Hva skal vi si, liksom? At vi likte å gjøre andre ting enn å leke med ungene våre? Men jeg tror det er mer vanlig enn hva som kommer frem, det er bare ikke politisk korrekt å si at man ikke blir totalt og fullstendig oppslukt av barna sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Dobbelpostere ruler gata!

Her er sønnen min. Den fine, gode, pølblete, vågale, flotte, empatiske, intelligente og herlige sønnen min! :)

Søt og fin

8458266337_f9430e8717_z.jpg

Så utrolig nydelig gutt!

Det er veldig morsomt å følge denne tråden når man er i bestemoralderen! Jeg har nok glemt det som var vanskelig og husker veldig godt det som var fantastisk, på samme måte som man glemmer den vonde delen av en fødsel. Jeg husker at vi aldri hadde penger, men det hadde ingen av vennene mine heller, vi var fattige studenter alle sammen, og lånte penger til brød og ost av hverandre. Her er mine babyer:

Hippibarn.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

FØD DA FOLKENS :frantics:

Seriøst, jeg tenker på dere hele tiden. Gleder meg til å se hva dere popper ut :D

Takk og enig!

Begynner å bli tullete!

For å balansere det litt, så jeg er den enste som har kommet til termin og det er veldig vanlig å gå en uke over som førstegangs...

Men vi skrur nok opp forventningene og hauser hverandre opp litt her inne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært fantastisk så må jo bare prøve! :cheer:

Ja, jeg tror nok bare vi må det. Da går vi for 10. februar-babyer! :D

Jeg pleier å erte venninna mi med det jeg, hun har en 3 (straks 4) år gammel frøken som har arvet morens temperament. Det fine med sånt er jo at man forstår de jo :P

:lol: Forstår ja. Men det gjør neppe saken bedre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de er flott at dere forteller om både posetive, og negativer opplevelser rundt dette med å få barn. I den staige værpesjuke tilstanden jeg befinner meg i om dagen, så er det flott å få høre litt om virkeligheten slik de er.. Og ikke bare 'rosamammablogger' der alt er bare fryd og gammen. Fortsett slik! :)

Er såå spendt på alle dere som snart skal føde! Ønsker dere alt hell og lykke dere kan få :flowers::flowers: ! Ikke glem å pose babybilder :wub:

Og alle barnebildene her, de er like vakre alle sammen! :flowers:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes alt var tungt etter første fødsel. Var glad i ungen, men inni meg var det bare mørkt. Han var ikke særlig urolig, men likevel så var jeg ikke skikkelig glad. Første gangen jeg skulle sove alene med ham var jeg vettaskremt, var livredd for at jeg skulle gjøre ham noe. Følte meg vel ikke helt "normal" før det var gått nærmere et år, og da var jeg godt i vei med nr. 2 :icon_redface:

Har heller aldri vært sånn rosa dullemor, selv om jeg trodde jeg kom til å bli det.

Men ungene har nå blitt ganske harmoniske likevel, tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det! :) Sånt er veldig koselig å høre. Jeg tenker at han gjerne må ha en litt uheldig fjortisperiode sånn sett, med kviser og altfor lange lemmer eller noe, for han eier ikke impulskontroll, skamvett eller selvbegrensninger. Sånn med tanke på om han skulle bli populær blant damene, det hadde nok neppe vært det beste for ham. Eller damene. :lol:

:lol: Det kan jo hende de forandrer seg litt tenker jeg.

A er jo fryktelig sjarmerende for voksne nå som han er 2 år, men en fjortiss som blir opprørt hvis noen har beina på bordet, frustrert hvis noen teller feil og formulerer seg som en gamlis blir neppe populær på skolen :lol: Heldigvis har han tonnevis med humor , får håpe det redder han hehe...

Tricolor: jeg var også mye redd det første året. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Dessverre har jeg fått barnedødsfall litt for nært innpå , og jeg kunne våkne i lammende angst for at han var død. Jeg er fortsatt redd for å miste han. Jeg klarer ikke ha den 'det skjer ikke meg'- holdningen siden jeg har sett det skje med folk jeg kjenner . Så urettferdig og meningsløst at det er umulig å forholde seg til.

Men jeg hadde mange mange rosa øyeblikk altså. Flere enn jeg trodde jeg kom til å få. Øyeblikk hvor jeg ikke klarte å puste normalt fordi han var så altfor altfor vakkerog utrolig nok min. Det har jeg enda... Jeg blir iikke mindre forelsket med årene. Jeg gruer meg til han blir fjortiss og jeg ikke kan kosemose og nusse over hele han lengre. Det skulle tatt seg ut :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

M var kolikk barn, så kan relatere til enorm frustrasjon. Husker en gang jeg var alene med en 2 åring og ett kolikk barn som var dypt ulykkelig. Selv hadde jeg over 40 i feber og klarte knapt å snakke eller løfte babyen. Det er noe av det værste jeg har opplevd tror jeg. Heldigvis var det bare for en mindre periode (ca en mnd) men det å ha et barn som skriker rundt 8 t i døgnet tar virkelig alt av krefter. M har heller aldri trengt no særlig med søvn. Sluttet med soving på dagen ved 16 mnd, og sover nå rundt 10-11 timer om natta. Men jeg har vært heldig og sluppet fødselsdep. Og annet, og hele tiden vært lidenskapelig og tåpelig forelsket i mime barn. Selv under kolikktiden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

M var kolikk barn, så kan relatere til enorm frustrasjon. Husker en gang jeg var alene med en 2 åring og ett kolikk barn som var dypt ulykkelig. Selv hadde jeg over 40 i feber og klarte knapt å snakke eller løfte babyen. Det er noe av det værste jeg har opplevd tror jeg. Heldigvis var det bare for en mindre periode (ca en mnd) men det å ha et barn som skriker rundt 8 t i døgnet tar virkelig alt av krefter. M har heller aldri trengt no særlig med søvn. Sluttet med soving på dagen ved 16 mnd, og sover nå rundt 10-11 timer om natta. Men jeg har vært heldig og sluppet fødselsdep. Og annet, og hele tiden vært lidenskapelig og tåpelig forelsket i mime barn. Selv under kolikktiden. :)

hvordan sluttet dere med dagsoving? Har tenkt litt på det, men A blir skikkelig trøtt om dagen han. Han ber om å legge seg.. Og så er jeg så redd for at han ikke vil sove nok i døgnet. Men 11 timer sammenhengende ville vært veldig deilig i helgen altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må soelvd og Marie snart rapportere innom!

:bye:

Magen var steinhard / stram i flere timer i strekk igår kveld + vond. Så jeg ble ganske forhåpningsfull, men dessverre gikk det bare over en stund etter jeg la meg. Kraftigste kynner jeg har hatt hittil om ikke annet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes denne også er lesverdig.

:bye:

Magen var steinhard / stram i flere timer i strekk igår kveld + vond. Så jeg ble ganske forhåpningsfull, men dessverre gikk det bare over en stund etter jeg la meg. Kraftigste kynner jeg har hatt hittil om ikke annet da.

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremdeles her jeg også etter en laaang natt. Jeg har så masse murringer at jeg blir gal. Det verker og gjør vondt som besatt i korsryggen og nederst i magen som stråler ned i lårene. I tillegg våkner jeg også i natt med et gisp når de verste kynnerne kommer. Prøvde meg på en paracet men det hjalp nada, så nå går jeg rundt og blir koko av vondtene i stede :lol: Gå, stå, ligge, sitte, det sitter like godt uansett. Det er nå man kan be mannen om en massasje for å få litt umiddelbar lindring i det minste? :whistle:

Og dere to siste, hvor er dere (og Lill forsåvidt, men hun så jeg nettopp livstegn fra på face :P ).

Edit: Det ble så mye sutring at en skulle tro jeg var døden nær. Så ille er det ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt noe fra Garmen så jeg tror ikke det har skjedd noe der enda.

Takk for svar 2ne. Natten ble tyst og deilig lang, nå i dag har vi vært ute på akebrettet, vi har vært på kompisbesøk og nå duppes det kort. Så jeg tror ikke det er noe omgangssyke og tar ham i barnehagen i morgen. Håper ikke det er bilsyke heller for den saks skyld, jeg har ikke lyst til å snu setet på leeenge enda. Satser på den store tilhengeren er skylden.

Ang duppen så tror jeg du bare må la ham styre det selv, Loke. Vi er midt i å kutte ut duppen, om han dupper er 50/50, og han kan ikke sove med enn en halvtime før han må vekkes. Blir det lengre blir det krøll på natta. De dagene han ikke sover så går det greit og humøret er ikke dårlig (som regel), men han må legges tidligere da og vi starter leggerutinene i halv sju tiden. Da synges siste sang ca klokka sju.

Det høres ut som A trenger duppen enda. Skjønner at det er litt kjipt når han sover så kort på natta, pluss at man får litt andre muligheter på dagene når man ikke må regne inn duppen. Then again, jeg savner den gode heklepausen mindt på dagen altså.

Duppen i dag må tilbringes med å vaske spy ut av bilstolen. Oh, joy. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Kynnere som ikke går over når man begynte å gjøre noe, jeg trodde det var veer jeg?

Ikke for å gi noen falske forhåpninger altså :P Men jeg lurer på om jeg har skikkelig dårlig hukommelse (til mitt forsvar så skal det sies at det er 16 år siden jeg var høygravid :P ), for jeg kan ikke huske at kynnerene var så harde og vonde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vonde kynnere fra (senest) uke 30. Sånn typ stopp det du driver med-kynnere. Det var uansett aktivitet, eller inaktivitet for den saks skyld. :D

Når riene startet for meg var de kraftige og sterke fra begynnelsen, det var ingen tvil om at nå var ting i gang for min del.

Men man er jo så forskjellig. Andre får ikke kynnere i det hele tatt liksom.

Jeg føler sånn med dere nå altså. Jeg husker selv all usikkerheten om hva som var hva, kunne dette være noe, en sånn vondt har jeg ikke hatt før, etc etc. Man vet jo ikke hvordan det "skal" kjennes ut eller noe, og i tillegg er man så dritt lei liksom. Forvirrende og slitsomt.

Hold ut, jenter! Vi er en hel haug som heier på dere!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Kynnere som ikke går over når man begynte å gjøre noe, jeg trodde det var veer jeg?

Ikke for å gi noen falske forhåpninger altså :P Men jeg lurer på om jeg har skikkelig dårlig hukommelse (til mitt forsvar så skal det sies at det er 16 år siden jeg var høygravid :P ), for jeg kan ikke huske at kynnerene var så harde og vonde?

Tja, jeg har lest og lært at rier/veer er kynnere som kommer regelmessige og er effektive. Nå vet jeg ikke hvor nøye du har lest tråden, men for min del mente jo jordmor at dette er begynnelsen på fødsel, altså de første cm-erne, men at det kan ta lang tid med den første prosessen.

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

Det som bekymrer meg mest er at jeg spurte mamma om at "ja, men du var vel sikker når fødselen virkelig var i gang?" og hun dro veldig på det. Så da vet jeg ikk ehva jeg skal være obs på, for tydeligvis kan fødselen være i gang uten at man er spesielt plaget :lol:

Jeg har ikke hørt noe fra Garmen så jeg tror ikke det har skjedd noe der enda.

Nei, det hadde jo tatt seg ut om det ble baby fra de to minuttene hun skrev og til du skrev i tråden :lol: (Nei, kunne ikke dy meg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

For å forvirre mer så hadde jeg kynnere fra uke 12, men de ble vonde rundt uke 30. Jeg har lyst til å si tidligere, men det er ikke sikkert det stemmer. Det var iallfall innmari irriterende husker jeg!

Nei, det hadde jo tatt seg ut om det ble baby fra de to minuttene hun skrev og til du skrev i tråden :lol: (Nei, kunne ikke dy meg :P )

Hun skrev samtidig som meg, daaa! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...