Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

For min del kommer det helt ann på hvem som skal ha hunden;) Jeg har sendt Bajaz med diverse handlere dersom jeg ikke har kunnet reist selv, lengste han har vært borte var rundt en mnd ;) og lengste han har reist er finland;)

Nå kommer mest trolig en finsk tispe til meg som jeg skal stille ut og som skal parres med Bajaz, og i gjengjeld skal Bajaz reise med tispas eier dersom hun skal på noen interessante utstillinger i utlandet;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Så dere med kjørehunder ville aldri i livet sendt en av deres hunder til å delta i Finnmarksløpet, Iditarot osv? Fordi dere ikke kunne delta selv med hele spannet?

Og som 2ne sier,hunders behov for oppfølging er forskjellig, og for å få døgnet til å gå rundt, er det noen som får mindre enn de andre når man er alene med en flokk. Og det at en hund ikke "krever" oppmerksomhet betyr slett ikke at den ikke trnger det like mye, den kanskje bare resignerer lettere? Hvordan skal man vite dette om man ikke tilbringer like mye alenetid med ALLE hundene sine?

Man har mye hjelp i en velfungerende flokk, ingen tvil om det, men å påstå at man kjenner hver enklet like godt og absolutt ikke kan velge mellom de er .... jeg skal ikke si løgn, men naivt og utopisk kan jeg vel si. Selv foreldre klarer å velge mellom barn om de MÅ. Det er bevist flere ganger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere med kjørehunder ville aldri i livet sendt en av deres hunder til å delta i Finnmarksløpet, Iditarot osv? Fordi dere ikke kunne delta selv med hele spannet?

Og som 2ne sier,hunders behov for oppfølging er forskjellig, og for å få døgnet til å gå rundt, er det noen som får mindre enn de andre når man er alene med en flokk. Og det at en hund ikke "krever" oppmerksomhet betyr slett ikke at den ikke trnger det like mye, den kanskje bare resignerer lettere? Hvordan skal man vite dette om man ikke tilbringer like mye alenetid med ALLE hundene sine?

Man har mye hjelp i en velfungerende flokk, ingen tvil om det, men å påstå at man kjenner hver enklet like godt og absolutt ikke kan velge mellom de er .... jeg skal ikke si løgn, men naivt og utopisk kan jeg vel si. Selv foreldre klarer å velge mellom barn om de MÅ. Det er bevist flere ganger det.

Nei, jeg ville ikke sendt en av mine hunder for å delta i Finnmarksløpet (eller hvilket som helst løp) i et fremmed spann!

Det funker sjelden bra/optimalt å sette en fremmed hund rett inn i et spann og så kjøre et løp. Man kan få hunden igjennom, men man får sjelden ut det beste av en hund på det viset, Ei heller det beste av spannet. Det beste er et spann som er trent sammen.

Hvis det var en god venn av meg som har hunder på samme måte, med samme holdninger som meg, og hvis hunder er godt kjent med mine, så kaanskje. Men da ikke for meritteringen sin skyld, mer for å gjøre en vennetjeneste. Men siden jeg er litt sær, har jeg ikke lånt ut hunder.

Resten av innlegget har jeg vært innom tidligere i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville ikke sendt en av mine hunder for å delta i Finnmarksløpet (eller hvilket som helst løp) i et fremmed spann!

Det funker sjelden bra/optimalt å sette en fremmed hund rett inn i et spann og så kjøre et løp.

Det er snakk om å sende hunden bort for merittering, ikke at den skal rett i utst.ringen/spannet uten å bli kjent først. To helt ukjente er sjeldent en god match, uansett arena ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snakk om å sende hunden bort for merittering, ikke at den skal rett i utst.ringen/spannet uten å bli kjent først. To helt ukjente er sjeldent en god match, uansett arena ;)

nei, og et spann skal helst kjenne hverandre veldig godt for å jobbe best sammen. Så det er ikke snakk om å "bli kjent først heller", men helst mange timer i trening sammen. For meg er merittering ikke målet med hundeholdet. Så jeg sender ikke en hund vekk fra sin flokk for å jobbe sammen med en annen bare for å kunne krysse av for fullført løp. Det GÅR, men det er ikke anbefalt. De som låner hunder av hverandre for å kjøre løp har som regel kennelsamarbeid, så hundene kjenner hverandre. Eller de låner en hund for en hel sesong. Da er momentet med fremmed flokk borte. Jeg foretrekker likevel å IKKE sende mine vekk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men man hører mye rart om alt mulig rart, om du skjønner?

Ja, det gjør man, og da gjelder det å ta et valg om hvem man vil høre på og gjøre det man føler for etter det. Jeg vil ikke ut med hva jeg har hørt og av hvem, vil ikke ta del i å spre ting som muligens kan vise seg å ikke stemme. Likevel har jeg altså tatt MITT valg. Det har litt med HVEM jeg har hørt det av å gjøre. Og som sagt, andre må ta sine valg, og jeg håper da de undersøker nøye. Mange driver helt sikkert seriøst, noen gjør det ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt det store problemet med det, men jeg ville ikke gjort det selv. Er med på tanken til Mari, skal det ha noen verdi for meg, så må vi gjøre det sammen :) (Ikke det at jeg har noen hund å merittere heller egentlig)

Ot: Når det kommer til SchH og andre bruksmeritteringer, så er ikke det noe jeg ser på som et kvalitetsstempel på en hund, for øvrig. Det sier meg bare at noen har trent hunden, og ikke så mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lite relevant for meg, siden hundene mine ikke er noen stjerner på utstilling akkurat, i tillegg til at bruksen er noe vi gjør sammen.

Men hadde jeg nå hatt en hund som var pen, og noen jeg kjente godt og stolte på (som Pingo eksempel) ville hatt den med seg på en eller annen diger utstilling, så hadde jeg nok latt den dra. Ser ikke helt problemet med å sende en hund med henne akkurat. Noe oppstalling utenlands hadde ikke vært aktuelt derimot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

nei, og et spann skal helst kjenne hverandre veldig godt for å jobbe best sammen. Så det er ikke snakk om å "bli kjent først heller", men helst mange timer i trening sammen. For meg er merittering ikke målet med hundeholdet. Så jeg sender ikke en hund vekk fra sin flokk for å jobbe sammen med en annen bare for å kunne krysse av for fullført løp. Det GÅR, men det er ikke anbefalt. De som låner hunder av hverandre for å kjøre løp har som regel kennelsamarbeid, så hundene kjenner hverandre. Eller de låner en hund for en hel sesong. Da er momentet med fremmed flokk borte. Jeg foretrekker likevel å IKKE sende mine vekk.

Jeg skal ikke protestere på at du ikke vil låne bort hunder til løp, det kan jeg forstå, men å si at det ikke fungerer/går bra å låne hunder med seg i spannet er feil. Jeg kjenner, og kjenner til, flere som har gjort det ganske bra i de store løpene i norge med lånehunder i spannet. Dette er AH da, vet ikke om rasehundene er vanskligere sånn. Disse har ikke hatt mange nok hunder selv eller skader på hunder de hadde regna med å ha med, har fått lånehundene med på noen treningsturer før løpet og gjennomført i til gode plasseringer. Ulempen er jo selvfølgelig at du ikke kjenner hunden veldig godt og ikke har det tillitsforholdet man får med egne hunder. Men at det går, er det ingen tvil om.

Jeg kunne ikke sendt bort min for meritering fordi utstilling ikke betyr noen verdens ting for meg. Bruksmeriteringer i utlandet (f.eks. for schäfer) mener jeg ikke har mer verdi enn papiret det er skrevet på og all annen eventuell bruks og lydighetsmeritering han kan få er en vei vi jobber mot sammen og ville derfor mista all verdi, og ødelagt all moroa hvis jeg hadde fått noen andre til å trene og stille han på konkurranse. Så derfor nei. Men jeg ser ikke noe prinsipielt galt i å la andre ta med seg hundene på utstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal det ha noen verdi for meg, så må vi gjøre det sammen :)

Ja, det er vel kort og greit akkurat det som gjelder her også. Vi skal gjøre det sammen, ellers kan det være det samme, egentlig. Det er moro med titler og championater og sånt, men det er VI som skal gjøre det sammen - jeg vil jo være med på moroa liksom :D.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser veldig den med at "skal det ha verdi for meg må vi gjøre det sammen". Men det er faktisk mange mennesker som sitter en på jækla god utstilling/avlshund som kan meritteres godt, men som ikke har tid eller mulighet til å gjøre det selv.

Jeg tok med meg ei tispe til Polen for en oppdretter, hun hadde ikke mulighet til å gjennomføre en slik tur selv, bikkja ble en av de få norske hundene som innehar INT UCH tittelen (jakt + uts). Jeg tror da likevel det har en verdi for henne å vite at hun hadde en av de få norske hundene som har vært gode nok for den tittelen og faktisk har bli merittert frem til den, selv om hun ikke fikk tatt det siste cacibet selv. Prøv å se det litt på den måten også? :)

Jeg hadde ikke hatt noe problem å sendt mine med folk jeg kjenner godt og stoler på som har noenlunde likt syn på hundehold og trening som meg :) Men randoms fordi de var flinke handlere? Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt la andre stille hunden for meg, men er da med å ser på. Er jo hunden som skal vises frem og bedømmes, så syns ikke det har mindre verdi om andre løper i ringen for meg. Jeg blir veldig glad om andre vil, siden jeg ikke er noe flink hehe. Men syns det sosiale og alt som følger med er koselig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke protestere på at du ikke vil låne bort hunder til løp, det kan jeg forstå, men å si at det ikke fungerer/går bra å låne hunder med seg i spannet er feil. Jeg kjenner, og kjenner til, flere som har gjort det ganske bra i de store løpene i norge med lånehunder i spannet. Dette er AH da, vet ikke om rasehundene er vanskligere sånn. Disse har ikke hatt mange nok hunder selv eller skader på hunder de hadde regna med å ha med, har fått lånehundene med på noen treningsturer før løpet og gjennomført i til gode plasseringer. Ulempen er jo selvfølgelig at du ikke kjenner hunden veldig godt og ikke har det tillitsforholdet man får med egne hunder. Men at det går, er det ingen tvil om.

Jeg kunne ikke sendt bort min for meritering fordi utstilling ikke betyr noen verdens ting for meg. Bruksmeriteringer i utlandet (f.eks. for schäfer) mener jeg ikke har mer verdi enn papiret det er skrevet på og all annen eventuell bruks og lydighetsmeritering han kan få er en vei vi jobber mot sammen og ville derfor mista all verdi, og ødelagt all moroa hvis jeg hadde fått noen andre til å trene og stille han på konkurranse. Så derfor nei. Men jeg ser ikke noe prinsipielt galt i å la andre ta med seg hundene på utstilling :)

har ikke påstått at det ikke går :) men det er ikke optimalt. Folk med SH låner også hunder av hverandre for å kjøre løp. For at det skal gå best mulig, vil jo hundene trenes i spannet før løpsstart. Har sett hunder som går bra i "hjemspannet sitt" ikke trekke en meter eller enda værre bare henger på nakkelina i fremmede spann første tur. Tabbe å finne ut det på et løp! (motsatsen finnes også- dem som går og går samme hva). Dette står jo i de fleste bøker om hundekjøring også; "fall ikke for fristelsen å sette inn en ukjent hund i spannet rett før løpet".

Men nå mente ikke Tulip å sette inn fremmede hunder i spannet heller, så da bunner spørsmålet i om man vil sette bort en hund i et spann for å kunne krysse av på "fullført x-løpet". Da er svaret nei fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

vet ikke om rasehundene er vanskligere sånn. Disse har ikke hatt mange nok hunder selv eller skader på hunder de hadde regna med å ha med, har fått lånehundene med på noen treningsturer før løpet og gjennomført i til gode plasseringer. Ulempen er jo selvfølgelig at du ikke kjenner hunden veldig godt og ikke har det tillitsforholdet man får med egne hunder. Men at det går, er det ingen tvil om.

Jeg vet at Fannhvit har lånt en hund fra en annen samojed-oppdretter for å delta i løp, dette slik at hun kunne stille med ett fullt 4-spann. Innen løpene hadde de flere treningsturer sammen. Og resultatet som de oppnådde var slettes ikke værst, de ble nr 1! Og den samme hunden var med Fannhvit på konkurranse i Sverige også (Polarhundmesterskapet), hvor de, over ett todagers løp, ble nr 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste belger vil jeg gjærne få stillt ut, men er ikke så veldig opptatt av å gjøre det selv. Så da må gjærne oppdretter eller andre bekjente som jeg stoler på gjøre det for meg. Jeg sitter gjærne ringside da, men om det ikke skulle passe seg sånn, så har jeg ikke noe problem med å sende vekk hunden for en kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne godt funnet på å la noen andre stille ut en av hundene mine om det var snakk om en langhelg eller noe sånn, men ikke beholde den i uker og måneder. Nei, det hadde jeg ikke klart.

Men nå er det vel ikke særlig aktuell problemstilling for meg uansett, da en av to hunder ikke passer i utstillingsringen overhodet (uønsket fargeflekk iflg rasestandarden) og pga hennes personlighet (trekker seg vekk fra fremmede). Den andre er ikke utvokst ennå, så jeg vet ikke om han vil holde mål senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at Fannhvit har lånt en hund fra en annen samojed-oppdretter for å delta i løp, dette slik at hun kunne stille med ett fullt 4-spann. Innen løpene hadde de flere treningsturer sammen. Og resultatet som de oppnådde var slettes ikke værst, de ble nr 1! Og den samme hunden var med Fannhvit på konkurranse i Sverige også (Polarhundmesterskapet), hvor de, over ett todagers løp, ble nr 2.

ja, det går jo helt fint å låne andres hunder om man trener dem i spannet først :) Det er det ingen som betviler her tror jeg. Å sette dem rett i spannet uten å ha trent dem en del først, det er derimot ikke lurt Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at Fannhvit har lånt en hund fra en annen samojed-oppdretter for å delta i løp, dette slik at hun kunne stille med ett fullt 4-spann. Innen løpene hadde de flere treningsturer sammen. Og resultatet som de oppnådde var slettes ikke værst, de ble nr 1! Og den samme hunden var med Fannhvit på konkurranse i Sverige også (Polarhundmesterskapet), hvor de, over ett todagers løp, ble nr 2.

ot igjen, men..

(Nå er det ikke akkurat iditarod eller Finnmarksløpet jeg har kjørt :P )

Men, ja det stemmer det, men jeg kommer sansynligvis ikke til å gjøre det igjen. Tror vi hadde fått bedre tid uten lånehunden i Sverige, og det ER mye styr med å låne med hund i spannet. Selv om dette var en veldig snill og happy hund, og vi hadde trent sammen på forhånd. Det er som Meg sier, ikke optimalt. Det var mine første konkurranser, og det føltes bedre å stille med 4 hunder i 4spann enn 3 (hvilket er mulig), så da ble det til at jeg lånte ei tispe av en oppdrettervenn. Nå gikk den jeg lånte ganske bra i spannet mitt, bortsett fra siste dagen da kondisen hennes ikke holdt i forrhold til mine, men det er ikke uvanlig å se lånehunder i spann som bare henger i nakkelina og nekter å gå, plutselig ikke "kan" en enste kommando elller bare ikke trekker..

Jeg hadde nok ikke lånt ut trekkhunder for meritteringens del, men om Frost/Coda oppdretter hadde villet låne hund(er) fordi de trengte hunder til sitt spann (og hadde flere muligheter til å trene først) så hadde de fått lånt, men jeg vet ikke om det er flere jeg ville lånt spannhunder til. Frost/Coda oppdretterne er særdeles dyktige, både når det kommer til håndtering av hunder og på resultatsiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kan vi konkludere med at også trekkhunder kan lånes ut, og at det er en forutsetning at det er over tid, sånn at spannet får samkjørt seg og hundekjøreren får blitt kjent med den nye hunden. Ikke så ulikt disse som setter ut utstillingshunder for merittering i utlandet da, med andre ord..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kan vi konkludere med at også trekkhunder kan lånes ut, og at det er en forutsetning at det er over tid, sånn at spannet får samkjørt seg og hundekjøreren får blitt kjent med den nye hunden. Ikke så ulikt disse som setter ut utstillingshunder for merittering i utlandet da, med andre ord..

Ja, de kan lånes ut, og de kan lånes ut for lange perioder, akkurat som utstillingshunder. Den kan fungere bra, det trenger ikke fungere bra.

Hunden jeg lånte i vinter bodde hos eier og jeg lånte den noen timer noen dager for å trene før konkurranse. Den lengste jeg hadde hunden var ei helg (dvs konkurransen i sverige), ikke helt det samme som å sette bort en hund i ukes/månedsvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kan vi konkludere med at også trekkhunder kan lånes ut, og at det er en forutsetning at det er over tid, sånn at spannet får samkjørt seg og hundekjøreren får blitt kjent med den nye hunden. Ikke så ulikt disse som setter ut utstillingshunder for merittering i utlandet da, med andre ord..

Kan ja, men denne tråden handler vel om hva "du" ville gjort.

Låne ut mine for å få de trekkmeriterit? Absolutt ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden men ang. bruks: (LP stevner er det så mange fler av føler jeg).

Hvis du hadde trent hunden til det siste stevnet før vinteren, men uken før stevnet blir du skadet så du ikke kan gå med hunden selv.

Ville du latt din beste treningskompis gå med hunden på stevnet da? (Hvis det i det hele tatt er mulig da.)

Da må man jo ta utgangspunkt i at hunden ville gått hel ok med denne føreren, om enn ikke like bra som med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo Kamar Yodel sin utstillingshund, og min altmuligmaskot. Så det skulle bare mangle om jeg ikke sendte Kamar avgårde med henne. Jeg ser jo at han elsker både henne og familien hennes i ren lykke hver gang vi møtes, så jeg har no worries der. ;)

Pøbel får bli her, han sender jeg ingen steder uten meg. Mammadalten sin, det! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kunne jeg, til noen få spesielle dyktige handlere. (Tesh altså, de to andre eier ikke jeg og bestemmer ikke over. hadde jeg gjort det så kunne Rio stilt sammen med andre, for han VET hva han skal i ringen han. Kua hadde ingen andre fått gå med, låne eller ta fra meg.. (Bortsett fra mamma og broren min da, fordi jeg vet hun har det like fint der som her)

Over tid tror jeg ikke jeg hadde klart å sende bort noen av dem, Tesh "kanskje" fordi hun ikke er den jeg har DET forholdet med og hun er en enkel og grei hund som jeg tror kan trives med de fleste. Rio har flytta mye på seg og er var for endringer, han har det best hjemme tenker jeg. Kua er jo Kua, hun har jeg separasjonsangst fra.

Men hadde aldri sendt bort Tesh mer enn et par uker, og da til noen jeg vet behandler henne bra og hun lever hos dem som en familiehund og får det hun pleier hjemme. Hadde aldri sendt henne til et "show team" hvor hun levde i bur utenom trening og utst.

Sånn tilbake til Tesh så foretrekker jeg å stille henne selv, fordi jeg selv stortrives i ringen! Men det finnes mange dyktigere handlere som antegeligvis hadde fått frem mere driv i henne (hun er noe daff), og jeg kunne nok sendt hun med disse på utstillinger men ikke vært med selv, det høres helt rart ut, men sånn er det bare :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...