Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Avstand har ikke betydd noe for meg heller. Vel første gangen så... da valgte vi hund fra Ekeberg, rett og slett fordi vi ikke viste bedre. De neste har det ikke vært noen greie med. En kom fra Skien, en annen fra Malmø. Jeg var mer aktiv i Malmø enn i Skien som valpekjøper forøvrig. Asti bodde 20 min herfra og det kom av at jeg hadde bestemt meg for at en gang i fremtiden skulle jeg ha en hund etter nettopp den tispa. Og når skjebnen ville det slik, så ble det slik da :)

Skrevet

Om jeg skulle tatt kjøreavstand til oppdretter i tillegg til alle andre kravene jeg har til en kombinasjon og oppdretter, så hadde jeg enten blitt uten hund, eller måtte senke andre krav jeg har. Det er få oppdrettere i Norge overhode jeg kunne tenkt meg schäferhund fra.

Noomi kommer fra Eskilstuna. Det tar meg ca 5 timer å kjøre dit, og er innenfor kjørevidde for meg som at jeg kan dra om så annen hver månde om jeg ønsker (kunne vel dratt hver månde sånn sett, men da hadde de gått rimelig lei meg garantert...). Har god kontakt med oppdretter, vi nettet og telefon, i tillegg til at jeg har vært der allerede 5 ganger hittil i år.

Oppdretteren til Vida snakker jeg aldri med. Han bor i Fredrikstad.

Skrevet

Jeg synes det er rart at så mange sier det ikke betyr noen ting faktisk. Jeg har aldri hatt en oppdretter i nærheten, men jeg ser helt klart fordelene med det. Kenneltreff , muligheten til å besøke valpen flere ganger før avreise , tettere oppfølgning etc.

Det bør ikke være førstepri ved valg av oppdretter - bevares - men oppdretteren kjenner gjerne sine linjer best og det er langt enklere å få små tips og råd hvis man kan treffes i ny og ne. Det er ikke alt som lar seg formidle like presist over mail el telefon og det er ikke alt man gidder ringe om, men det er allikevel greit med en oppdretter som har muligheten til å se utviklingen og gi vink og råd i alt fra fysikken til temperament til den håpefulle.

  • Like 1
Skrevet

Oppdretter av mine 3 første briarder bodde 7-8 timer fra meg da jeg kjøpte valp fra henne. Jeg fikk tatt ett besøk i "valpekassen" før henting av valp, og jeg må vel sånn i ettertid si at det kanskje var litt lite mht å få noe som helst inntrykk av valpene. Det var vel forøvrig bare den første valpen jeg kjøpte jeg valgte ut selv - og det var jo ikke noe godt valg. Den andre valpen var forsåvidt en omplassering på 6 mnd, så han hadde jeg ikke noe forhold til fra valpekassen, mens den siste valpen jeg kjøpte derfra ble plukket ut til meg allerede fra fødselen av, så der var det liksom ikke noe valg (og det ble den beste valpen også :D).

Da jeg skulle kjøpe valp nå sist, er jeg veldig glad jeg fikk besøkt valpene flere ganger under oppveksten. Oppdretter bodde bare 1 times kjøring unna, og hadde det ikke vært for at jeg fikk gjort alle disse besøkene og fulgt med på valpenes utvikling, så hadde jeg antakelig sittet med ei tispe nå, og ikke Willy... Han var egentlig sistevalget i valpekassen, han, for jeg skulle jo ha tispe, men siden jeg ikke likte noen av tispene særlig godt, endret jeg valg av kjønn underveis. Etterhvert som jeg så utviklingen av valpene, så endret jeg også valg av hannhund, fra den som så poteniselt mest lovende ut eksteriørt, til Willy som virket langt bedre mentalt enn den andre hannhunden. De eksteriøre detaljene dreit jeg faktisk en lang marsj i - jeg likte typen på Willy bedre, og da mentaliteten hans. Og det har jeg jo ikke angret et sekund på :).

Skrevet

Da jeg skulle ha Aiko (eller shibavalp, da) tenkte jeg ikke på avstand i det hele tatt, men falt for den spesifikke tispa og blei veldig glad for at hun skulle ha kull akkurat når det passa meg, og ikke minst at det bare var et par timers togtur unna. :P

Det var utrolig flott at Tonje bodde så nærme da jeg skulle få Imouto, for vi var der oppe hver helg fra hun var 4 uker, og da overleveringsdagen kom, var det helt naturlig å bare ta henne med og sette oss på toget. Aiko kjente henne jo og hadde lekt med valpene jevnlig, og sånne ting er vanskelig å få til på lange avstander. Den neste valpen jeg håper å få kommer fra Sverige med ganske stor avstand, men jeg har truffet oppdretteren flere ganger og føler jeg kjenner både henne og hundene hennes godt pga blogger og forum. Jeg leker også med tanken på å importere fra Belgia på sikt.

Skrevet

Jeg så etter oppdrettere primært i gangavstand fra meg, da jeg ikke har bil. Neida, men jeg bodde i København så oppdrettere på fyn etc. var uaktuelle, måtte være på sjælland. Hadde det ikke vært noen aktuelle der så ville det nok ikke blitt noen valp heller, jeg skulle jo ikke ha nære for enhver pris.

Jeg ville jo selvsagt gjerne hilse på valpene først, snakke ansikt til ansikt med oppdretter (og hun ville jo det samme), samt ha muligheten til å besøke valpene i etterkant også, siden min skulle være der noen uker ekstra.

Neste gang kommer ikke avstand til å være et tema, nå bor jeg i Norge, og det er ikke uaktuelt at det blir fra samme oppdretter denne gangen og, selv om den ikke er i "gangavstand" lenger. Eller kanskje fra Nord-Norge, Sverige, Russland... hvem vet. Jeg vet hva jeg er ute etter nå, det er ikke alltid så lett som førstegangskjøper (føler meg heldig som traff blink på første forsøk), så derfor er ikke avstand et så stort tema lenger.

Jeg synes ikke det er noe galt i å i første omgang se etter oppdrettere i egen landsdel, det kan da være at tilfeldigvis bor den beste der. Eller ikke, og da får man utvide området litt.

Skrevet

Avstand er ikke noe jeg har tenkt på engang, Trym kommer fra ovenfor Stockholm, Tuva sandefjord (det er jo ganske nærme) og Bodil skottland.

Skrevet

Ser du ikke har vært ute og kikket etter riktig valp. Mange som har gått i fella :) Derfor så beskø oppdretter når valpekullet er i planleggisngstadiet. Du skjønner vi er litt bløtgjorte når vi har bestemt oss for at vi skal ha valp og besøker vi en oppdretter hvor vi føler det er noe galt men ikke hva også ser vi en eller flere valper. De fleste er da solgt. Valpen blir med hjem og du har valgt fra feil. Det er mange som har gått i den felle. Når du skal på besøk til oppdretter så ta gjerne med deg en venn. Er denne hundekyndig desto bedre. Men du selv om du ikke har bil så går det da tog gjennom Vestfold og du kan jo se etter opprettere langsmed toglinjen så du får rett kull.

Edit:Selv da jeg skulle ha min 6 hund så hadde jeg med noen og forhørte meg med andre om dem hadde tro på kullet. Dem som er med kan nemlig se på tingen med litt andre øyne en det du gjør

Nei har ikke begynt å lete etter valp, bare oppdretter og evt rase (er ganske sikker, vil bare ha det "bekreftet") :) Å ta med noen var en god idé, har vurdert å ta med en venn men kanskje prøve å få med meg noen som kan litt også :) har tenkt på toget, så leter ikke bare i Vestfold, men prøver jo nærområdene først. Skal nok finne drømmekullet mitt, hvor det nå enn vil befinne seg :-) holder øynene åpne og håper på det beste :D

Edit: ser jeg har vært ganske uklar på noe her, altså selvom jeg besøker oppdretter kjøper jeg ikke automatisk valp derifra, men jeg tror det er sunt å møte de voksne hundene, da det jo er blant dem foreldrene og arvestoffet til valpen befinner seg. Dette kommer jeg også til å fortelle oppdretter jeg evt. Ønsker å besøke, at jeg kommer noe "uforpliktende", så får de velge om de ønsker å la meg komme eller ikke. Jeg er jo i absolutt interessert i kjøp av valp, det jeg må finne ut er om jeg vil ha valp fra den oppdretteren. Men skal ikke be om å komme og besøke hauger av oppdrettere heller :P tar i første omgang kontakt på mail/telefon og ser hvordan ting går.

Skrevet

Jeg synes det er rart at så mange sier det ikke betyr noen ting faktisk. Jeg har aldri hatt en oppdretter i nærheten, men jeg ser helt klart fordelene med det. Kenneltreff , muligheten til å besøke valpen flere ganger før avreise , tettere oppfølgning etc.

Det bør ikke være førstepri ved valg av oppdretter - bevares - men oppdretteren kjenner gjerne sine linjer best og det er langt enklere å få små tips og råd hvis man kan treffes i ny og ne. Det er ikke alt som lar seg formidle like presist over mail el telefon og det er ikke alt man gidder ringe om, men det er allikevel greit med en oppdretter som har muligheten til å se utviklingen og gi vink og råd i alt fra fysikken til temperament til den håpefulle.

Du veit de der tullesidene med hvordan man oversetter kontaktannonser? (<- link) Sånn har jeg det med oppdrettere :aww:

Så, når jeg fant en oppdretter som ikke bare mentaltester og helsesjekker hundene sine, men som også trener og konkurrerer med de, så var det greit å kjøre 50 mil for å se på valp. Når hun og jeg i tillegg er veldig enige om både mentalitet, helse og avl, så er det underordnet at hun bor 50 mil unna.

Vi skal til henne for å gå MH til neste år, ikke fordi vi ikke kan gjøre det i Norge, det kan vi gjøre 10 minutter unna her det, med folk jeg veit er flinke (det er "mine" folk, liksom :P ). Men jeg vil se kullsøsknene gå MH også, fordi vi vurderer å ha kull på krøllebølla om hun holder seg frisk og fin. Jeg lurer til og med på om jeg skal dra og se på MH'en til A-kullet hennes, bare fordi jeg ønsker meg valp etter enten moren til det kullet, eller den ene tispa i det kullet. Fordi det er verdt å dra så langt for å få kjøpe den hunden man vil ha.

Skrevet

Avstanden er noe jeg aldri har tenkt på... nå bor jo jeg forsåvidt langt unna alt :lol:

Men shibaene har kommet fra steder som har vært ganske så i nærheten da (2-4 timers kjøretur) - Eidfjord, Åmot og Åros. Men valgte dem ikke fordi de var nærme, heller det at jeg forelsket meg i foreldrene (eller dem), og bare måtte ha dem :D

Når vi i fjor fikk tilbud om valp (NEG) etter en knallkombinasjon, begge NM-deltagere (med god helse, flotte prøver og utmerket eksteriør), brøy det oss svært lite at vi måtte reise til Vuku i Trøndelag (selv midt i flomkaoset som var da) for å hente vidunderet :D Nå blir det spennende og se om hun slår til i år da :D

Skrevet

Jeg har hatt oppdretteren min ganske nært til nylig.

Det har vært veldig fint for meg :)

Ikke bare har jeg blitt godt kjent med hundene i oppdrettet, men har også fått hundenappa litt innimellom :D

Og jeg har fått masa masse når jeg har lurt på noe ;)

Guest lijenta
Skrevet

Nei har ikke begynt å lete etter valp, bare oppdretter og evt rase (er ganske sikker, vil bare ha det "bekreftet") :) Å ta med noen var en god idé, har vurdert å ta med en venn men kanskje prøve å få med meg noen som kan litt også :) har tenkt på toget, så leter ikke bare i Vestfold, men prøver jo nærområdene først. Skal nok finne drømmekullet mitt, hvor det nå enn vil befinne seg :-) holder øynene åpne og håper på det beste :D

Edit: ser jeg har vært ganske uklar på noe her, altså selvom jeg besøker oppdretter kjøper jeg ikke automatisk valp derifra, men jeg tror det er sunt å møte de voksne hundene, da det jo er blant dem foreldrene og arvestoffet til valpen befinner seg. Dette kommer jeg også til å fortelle oppdretter jeg evt. Ønsker å besøke, at jeg kommer noe "uforpliktende", så får de velge om de ønsker å la meg komme eller ikke. Jeg er jo i absolutt interessert i kjøp av valp, det jeg må finne ut er om jeg vil ha valp fra den oppdretteren. Men skal ikke be om å komme og besøke hauger av oppdrettere heller :P tar i første omgang kontakt på mail/telefon og ser hvordan ting går.

Har oppdretter valper når du kommer så er det veldig fort at du må hilse på/snuble over noen skjønne nøster hihi. Liker oppdretter det du vil si og har valper igjen i det kullet dem har da så er det en enkel måte å få deg myk på. Er alle valpene i kullet solgt så er det jo noe annet

Skrevet

Jeg har nå bestilt meg valp, ene oppdretteren bor i Andebu, hun møter jeg ca 1 gang i mnd. Så den saken er jo grei, men jeg har og en bestilling på valp ifra en annen tispe på østlandet og en i nord sverige, hvor jeg aldri har møtt oppdretteren, kun snakket sammen via facebook. :)

Men min første hund var ifra kennel rett utenfor Bergen, 30 min kjøretur. Men den valpen skulle jeg egentlig ikke ha :lol: Fikk overtalt mams og paps ved at han skulle bli min treningskompis.. *ler* vel.. han HATER regn.. praktisk kompis i Bergen-by da :D

Skrevet

Med avstand så bygger jo mye på om man faktisk kjenner tispa og oppdretter fra før. Jeg kunne godt ha kjøpt neste hund fra en oppdretter i Brasil for alt jeg bryr meg, men da skal jeg kjenne linjene og tispa utrolig godt. Og det gjør jeg ikke på noen av rasene jeg kikker på, og dermed blir det naturlig for meg og kikke litt nærmere så jeg har mulighet til å finne noe som passer til meg.

Om det blir hund nr to av samme rase en annen gang, så har jeg nok satt meg såpass godt inn i rasen at det vil bli mye enklere. Og sannsynligvis møtt masse slekt via utstilling og andre aktiviteter.

Skrevet

Jeg har blitt så sær med årene at jeg stoler ikke lengre på andres vurdering av mentalitet. Misforstå meg rett. Jeg tviler ikke på at oppdretter fint klarer å se dårlige hunder i egne linjer . Men det kan være ting jeg ikke vil trives med som andre ikke tenker over fordi det ikke plager dem. Og omvendt.

Derfor har det blitt viktig for meg å se kullet mest mulig.

Om 5 - 6 år håper jeg på ny hund og det er 2 oppdrettere i Norden som er aktuelle. De har mye av de samme linjeneog jeg satser heller på valp fra den som holder til 3 timer unna enn den som holder til på andre siden av Sverige. Med full jobb , barn etc er det ikke realistisk at jeg skal kunne reise så langt flere ganger.

Skrevet

Ser absolutt ikke på det som et must at oppdretter bor rett i nærheten (den nærmeste oppdretteren jeg har hatt - utenom meg selv ;) - har bodd 4,5 time unna). Om jeg må ut og fly for å få tak i det jeg vil ha, så gjør jeg det.

På meg så virker det ikke som om de fleste andre har dette som et stort kriterie heller. Hovedvekten av valpene jeg har solgt, har gått til folk 5 timer eller mer unna.

Skrevet

Nå er jo avstander en relativ ting. Da jeg kjøpte hund var det viktig for meg at jeg kunne kjøre dit. Fordi jeg var så pisse redd for å fly at jeg ikke hadde sjans å komme meg på noe fly, samt at jeg absolutt skulle besøke oppdretter før hundekjøpet. Men det er jo ikke bare-bare når man bor i nord-norge, og de største byene man kommer seg til med 8-9 timers kjøring er Bodø og Kiruna...

Så nei, jeg trenger ikke oppdretter til nærmeste nabo - men jeg vil gjerne ha en oppdretter så jeg slipper å reise i flere dager for å komme meg dit. Så ****** sær er jeg ikke på linjer, og rasen er stor nok.

Skrevet

Oppdretter til Chess bor 7 timer unna og Lejas 4 timer. Det betyr lite hvor langt unna oppdretter bor så sant det er et kull jeg veldig gjerne vil ha valp etter. Jeg har masse kontakt med Chesseas oppdretter og har hatt det i mange år. Så avstand er ingen hindring. Men jeg har jo "hytte" ikke langt fra dem, så det gjør det å treffes mye enklere. Lejas oppdretter reiser mye, så hun er stadig i traktene. Men skulle gjerne hatt henne i ryggen f.eks. På utstillinger i større grad enn jeg har nå. Så ser klart ulemper også. Men alt i alt betyr hundene oppdretter har mer enn hvor de bor.

Skrevet

Avstand til oppdretter var ganske uviktig da jeg valgte min hund sist :) Oppdretter bor i Bergen og jeg i møre og romsdal, det er fort 8 timer å kjøre. Men neste hund så har jeg litt lyst på hund fra oppdretter som er nærmere meg, jeg ser fordelene med at jeg da får fulgt kullet nærmere enn en oppdretter som bor langt unna, og at jeg da har kort vei til oppdretter og kan besøke valpene hver uke fra de er 4 uker om jeg vil det :) Og samtidig er oppdretteren der om jeg trenger noe hjelp eller tips, men samtidig. OM oppdretteren har sterke meninger og blander seg og er uenig med deg så er det kanskje greit å ha den på avstand??

Nei vet ikke jeg :) Jeg står nå selv ovenfor et dilemma... Hvilken oppdretter skal jeg velge? Den som bor laaangt unna eller den som bor 30 minutter unna? :)

Skrevet

Amiga fløy jeg 4 flyturer for å hente. Selv når vi flyttet sørover er oppdretter en 9 timers tid unna. Men hun er gull verdt på tlf og mail. Også prøver vi heller å møtes når vi er på samme utstillinger ol.

Den andre oppdretteren min bor også x timer nordover. I Molde.

Og doffen sin oppdretter er i Michigan USA. Nei tror ikke jeg har et problem med at hunden og oppdretter ikke er fra nabolaget :-P

Skrevet

Med første hunde letet jeg etter en oppdretter som var nærmest mulig. Helt feil prioritering, men jeg var jo helt fersk. Valget var mellom Ålesunds området eller Tromsø. Det teite var jo at vi uansett dro til Gardermoen for å hente valpen! hallo :P Da kunne man jo ha valg hvilken som helst annen oppdretter. Men jeg fikk jo god kontakt med oppdretter og det føltes bra.

Nå velger jeg ikke etter avstand, men etter kontakten med oppdretter og hvilke hunder de har. Jeg ønsker helst å hente hund innad i Norge da, men er åpen for norden.

Skrevet

Jeg tror hundesonen er litt "feil" sted å se om man skal få et representativt utvalg av den norske befolkning når det gjelder å kjøre langt etter valp. Det er jo mange seriøse hundefolk her inne og de fleste vet at det er viktig å finne god oppdretter når man ska ha valp. Ser heller for meg at de som skaffer seg hund som en mindre gjennomtenkt avgjørelse ofte sitter på finn og krysser av for steder i nærheten når de skal lete etter valp ;)

Skrevet

Vi fant nærmeste oppdretter med sånn ca leveringklare valper. Førstegangskjøpere med sånn ca null peiling på det meste. Vi kjørte vell en time eller to for å hente ham.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...