Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretteren som nærmeste nabo?


Jankaa
 Share

Recommended Posts

Hvorfor har det seg at innmari mange leter etter oppdrettere der og der? Altså, i nærheten av der en bor.

Er dette begrunnet på kjøreavstand(man gidder ikke reise lenger?), eller et ønske om å ha oppdretter i nærheten for oppfølging?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har ikke hatt mer kontakt emd oppdretteren som bodde 2.5 mil fra meg en de andre som har bodd flere timers kjøring fra meg.

Jeg ser heller på individ og tro på individet kan gi gode avkom ikke altid like lett å treffe da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå så ikke vi spesifikt etter oppdrettere i nærheten av oss, men så var det de som bodde 15 min unna vi følte vi fikk best kontakt med og aller helst ville ha valp fra. Synes det var veldig greit å kunne følge opp valpene fra de var helt små og være på besøk ofte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tenkt tanken en gang å skulle la lokasjon ha noe å si for hvilken oppdretter jeg ville velge. De bor der de bor :- )

Det eneste er vel at jeg ville ikke reist f.eks. helt til Nord-Norge for å hente valp, tror jeg, det blir litt for langt. Men en eller annen plass innenfor 3-4 timers kjøring fra oss er ok (jeg bor på sentrale delen av østlandet, 20 min. kjøring rett sør for Oslo).

Men man skal aldri si aldri da.... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle hatt oppdretteren som nabo måtte det vært en person jeg kom veldig godt overens med. Marerittet er en oppdretter som har sterke meninger om alt du gjør og ikke gjør med hunden, og som du ikke bare kan overse fordi h*n bor i nabolaget.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kjekt å ha oppdretteren i nærheten da. For min del handler det vel mest om at jeg er avhengi av kollektiv trafikk, eller evnt skyss, og det er ikke alltid så kjekt å reise kollektivt med en valp i mange timer.. Og det er vel heller ikke alle som vil ha en valp i bilen sin heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bodde på østlandet reiste jeg til nord-norge og hentet valp, når jeg bodde i nord-norge reiste jeg til Danmark :lol: Nei, jeg bryr meg ikke egentlig hvor i verden hunden jeg vil ha bor. I denne nett-verdenen er oppfølgning selv langt unna veldig enkel og man er aldri mer enn en tlf unna. Jeg har inntrykket at de fleste som vil bare ha en familiehund tenker på avstand, ikke nødvendigvis pga av oppfølging osv men fordi de ikke gidder å reise langt for å hente valpen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler det ihvertfall ikke om å gidde eller ikke, for det er ikke henting som er problem, men oppfølging fra liten og god kjennskap til foreldredyrene, ihvertfall moren. Da kan det fort bli bortkastet med noen turer til Sverige for så og innse at jeg ikke vil ha valp etter den tispen allikevel, bedre å starte litt nærmere, og heller bevege seg utover dersom jeg ikke finner noe som tilfredstiller meg her i nærområdet.

Men det er ikke snakk om å være nabo da, tenker liksom innenfor ca. en times kjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg viste vilke hunder jeg ville ha valp etter. Men er kjempe gla oppdretter bare bor 30 min unna. Siden jeg bor her jeg bor er det luksus. Det var kjempe gøy at vi kunne dra ditt så ofte vi ville. Å fikk med oss mye av oppveksten. Men hadde vel reist omså kor langt for å få valp.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer da an på så mye. Skulle jeg hatt en belger til kunne jeg ikke brydd meg mindre om avstanden så lenge jeg hadde hatt mulighet til å møte moren og valpen først. Men siden neste hund blir en Bedliss er det viktigere for meg å ha nærhet til oppdretter. Jeg trenger hjelp til pelsstell , handling osv, da er det greit å slippe en dagsreise.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som oppdretter så syns jeg det er ok om valpekjøperne bor innen en dagsreise jeg.. Den som bor i Vadsø har jeg naturlignok ikke sett siden han var valp, den som bor på Notodden (4 timer) ser jeg oftere enn den på Årnes (30 min), så alt er relativt. Valpekjøperens innstiling til å komme på kenneltreff, mentaltester, treninger, etc er langt viktigere enn avstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til krøllebølle bor 7-8 timers kjøretur med bil, og den gangen jeg kjøpte Nora, bodde oppdretteren hennes 3-4 timers kjøretur unna. De øvrige belgerene mine har kommet fra oppdretter som bor en times kjøring unna. Avstand har liksom ikke vært et issue når jeg har kjøpt meg valp, føler jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Ser du ikke har vært ute og kikket etter riktig valp. Mange som har gått i fella :) Derfor så beskø oppdretter når valpekullet er i planleggisngstadiet. Du skjønner vi er litt bløtgjorte når vi har bestemt oss for at vi skal ha valp og besøker vi en oppdretter hvor vi føler det er noe galt men ikke hva også ser vi en eller flere valper. De fleste er da solgt. Valpen blir med hjem og du har valgt fra feil. Det er mange som har gått i den felle. Når du skal på besøk til oppdretter så ta gjerne med deg en venn. Er denne hundekyndig desto bedre. Men du selv om du ikke har bil så går det da tog gjennom Vestfold og du kan jo se etter opprettere langsmed toglinjen så du får rett kull.

Edit:Selv da jeg skulle ha min 6 hund så hadde jeg med noen og forhørte meg med andre om dem hadde tro på kullet. Dem som er med kan nemlig se på tingen med litt andre øyne en det du gjør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke viktig, men når alt klaffet ellers passet det perfekt å ha oppdretter i gåavstand (30 min gange, 10 min i bil), og både vi og dem er kjempeglade for det nå i ettertid! De ville ha valpene i nærheten for å kunne følge de godt opp (første kullet), og i tillegg har vi og oppdretterne blitt gode venner som treffes ofte. Vi passer hverandres hunder, trener sammen og går tur sammen, samt at vi drar på utstillinger/andre arrangementer/kurs sammen når det passer. Utrolig praktisk for oss, og veldig koselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, man har da fly, internett og telefon. Avstand har aldri betydd noe egentlig. Min første hund kom helt fra uddevalla i sverige. Griffonen kom fra fredrikstad når jeg bodde i oslo, collien fikk jeg levert på elverum, eiern bodde på nordmøre og jeg på langhus.

Cavalieren bodde vel oppdrettern 45 min unna med bil, tror jeg. Nå er vel basenjioppdrettern nærmest, de har jeg ikke besøkt etter at jeg fikk han faktisk, men har besøkt lukisoppdrettern. :) Snusern sin oppdretter bor jeg betraktelig nærmere nå enn da jeg bodde i oslo. :lol:

Så nei, er visst ikke så nøye med avstanden her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter'n til Jaily bor 5-10 minutters gange fra oss, men det er egentlig ganske tilfeldig at jeg har hund derfra ettersom jeg ikke var på leting etter ny hund da Jaily kom inn i bildet. Og vi har ganske jevn kontakt med oppdretter siden vi trener i samme klubb.

Skulle jeg begynt å lete etter hund nr 2 hadde avstand til oppdretter ikke vært noe jeg hadde tenkt veldig nøye over... Trenger ikke hjelp til pelsstell eller andre sånne ting og treningsråd kan spørres om på telefon eller mail.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...