Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolig, men litt smart hund til leilighet samt by/markaturer?


xing
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har prøvd å lese meg opp på raser, og tenke gjennom hva slags hunderase som kan passe for meg. Er voksen, bor i leilighet med katt i Oslo, jobber fulltid med kort arbeidsvei.

Har kommet frem til at de viktigste tingene er:

- Ikke for bjeffete (ok om det ringer på døra)

- Kan (dresseres til?) å omgåes katter, andre hunder, mennesker inkl. barn

- lite pelsstell

- ok med litt regn/kulde

- liker å gå tur i marka og byen

- ok i bil

- aktiviteter for hunden:Har ikke erfaring med dette, men se på lydighet, sporing og kanskje lure coursing som aktuelle aktiviteter.

- gjerne en rase som ikke skal ha type hard og avansert dressur for å lære hverdagslydighet

- størrelse kanskje ikke så viktig

Har erfaring med (fra familie/venner): Foxterrier, islandsk fårehund, rottweiler/doberman mix, schaefer, boxer/grønlandhundsmix, dachs. Hvis jeg skulle velge av disse ville det bli terrier eller rottweilermixen.

Har vel landet litt på whippet ev. greyhound nå, men er åpen for forslag...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet høres fint ut i forhold til det du ser for deg. Jeg har hatt problem med én av disse tingene, og det er å omgås katter - det er en del jaktinstinkter, rasen vil gjerne jage hvis den oppdager noe interessant. Men jeg vet om whippeter som kan omgås katter, særlig da familiens egne katter.

På forhånd, før jeg fikk whippet, trodde jeg regn/kulde kunne bli et problem, men det har egentlig ikke vært det. For turer i veldig dårlig vær tar jeg på han dekken - han har heller ikke noe problemer med å droppe tur en dag om det virkelig står ille til utenfor døren. Litt regn og kulde har derimot ikke vært noe problem. Vind er verre. Kald vind er egentlig det verste i forhold til været, men kan dempes med et godt dekken.

Lydighet kommer du neppe langt med en whippet, men den liker - i hvert fall gjør min det - å bruke hodet sitt litt også (i hvert fall hvis du skulle være så heldig som meg å få et matvrak). Vi har ikke vært så aktive med vår hund. Har vært på et valpekurs, og har hele tiden tenkt at jeg skal lære meg å gå spor - men det har aldri blitt noe av. Vi trives i hovedsak med turgåing og rolige dager hjemme (dette er et sofadyr inne, og en racer ute). Vår fikk sin første erfaring med agility i går, noe som visst nok gikk ganske bra (jeg var ikke der selv, min samboer som gikk), og det er ikke umulig at det er noe vi fortsetter med. Lure coursing vil vi også bli aktive med nå som vi er flyttet til østlandet (hvor det er flere muligheter enn i Bergen).

Jeg tror også en del av terrierne kunne passet til dine planer. Familien min har cairn terriere. Fin rase, men hannhunden i familien kan bjeffe en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for god informasjon! Visste forøvrig ikke at whippetene kan spore! For meg er det vel mest aktuelt med hannhund, da min bror har en hunn som ikke liker andre hunner (islandsk fårehund).

Tenkte jeg skulle teste litt i forhold til katten med å låne en kattevant hund. Det er forøvrig (masse) katter og hunder i bakgården her og det jeg har sett reagerer hun kun på hunder som gjør utfall mot henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor du i leilighet med katten går det nok helt fint, det er stort sett ute jaktinstinktet slår til. Vet om en leveringsklar whippethann, så si fra hvis du vil ha kontaktinfo for å snakke med oppdretteren :)

Ellers kunne du muligens ha hatt det fint med en shiba? Hvis du ikke forventer "kadaverdisiplin" (smarte hunder har egen vilje!), vel å merke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt på Basenjien? Hendig størrelse, kan ikke bjeffe (men er ikke lydløs), minimalt pelsstell, ingen hundelukt, veldig katteaktig og går godt med katter. Egner seg til lure coursing og en herlig turkamerat. Mye humor og en ekstrem framtredende personlighet.

Man må dog være obs på at det er en urhund med mye instinkter og stor selvstendighet. Oppdragelsen blir mye lik den man gir katter. Den er ikke glad i regn/ kulde.

Her har jeg samlet / skrevet mye info om rasen:

http://www.kingwanas...njiengelsk.html

f_centa_03.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle teste litt i forhold til katten med å låne en kattevant hund. Det er forøvrig (masse) katter og hunder i bakgården her og det jeg har sett reagerer hun kun på hunder som gjør utfall mot henne.

Jeg tror en whippet og katt kan være bestiser - men det er ikke sikkert at whippeten er bestis med fremmede katter, så litt må man uansett passe på når man har hund med jaktinstinkter. Jeg tror derimot utgangspunktet er bedre om hunden vokser opp med katt hjemme.

Whippet kan selvsagt spore - det kan alle hunder. Noen har bedre forutsetninger enn andre, men jeg vet om flere whippeter som gjør det godt med nesen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greyhound (siden du nevnte den) kan passe ut ifra de kriteriene du har satt opp. Det er en stille og rolig hund som ikke trenger den avanserte type dressur. De er veldig lettstelte, men må ha dekken på når det er kaldt og regner. Det er viktig at du har områder hvor du kan slippe hunden løs så den får løpt ifra seg litt. I mine øyne er dette viktig når man har mynde. Ellers er det kjekke hunder å ta med seg overalt, i marka eller på bytur. De trives også med sporing og litt lydighet. Men en greyhound er en veldig stor hund (særlig hannene). De tar mye plass, feks i bil. Og det er ikke like lett å ta kollektivtransport med disse fordi de tar så mye plass. Er jo som å drasse meg seg en kalv. Sånn sett er Whippet enklere.

Greyhound trives godt med andre dyr, også katt. Vel og merke innad i familien. Jaktinnstinktet er høyt ellers. Dette er en rase som generellt ikke trives godt alene, mange har gjerne flere fordi de trives i flokk. Jeg har foreløpig min alene, men jeg jobber ikke fulltid.

Ellers er greyhound verdens herligste rase :)

Bare spør hvis du lurer på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for mye fin info!

Har sett at det er en Wippethann avetert fra en kennel som seriøs ut..:-)

Skal se nærmere på shibaen, den har jeg ikke tenkt på!

Greyhounden er da kanskje ute av bildet hvis de er spesielt følsomme på å være hjemme om dagen.

Har faktisk sett mye på Basenjien, synes de ser ut som flotte og interessante hunder. Men slo det litt far meg da de i en artikkel kun ble anbefalt for "viderekomne hundeeiere"..lurer på, vil den ule (istedet for å bjeffe) på dagtid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston terrier, shiba eller DSG?

Jeg har en boston, en shiba og 2 dansk / svenske gårdshunder.

Alle disse rasene kan egentlig passe i ditt liv.

Gårdisene har et noe høyt aktivitetsnivå, men er enkle å oppdra.

Milde og fine hunder, men til tider litt for glade i forhold til omgang med små barn.

Dette er jo en treningssak.

Eldstemann er oppvokst med hest, hund og kaniner og har fungert supert rundt disse.

Shibaen er ganske mye roligere, men rimelig sær, og det krever mer å oppdra en shiba.

Vi har fått en kjempebra hund av Linus, får mye hyggelige tilbakemeldinger på hans åpne væremåte.

Og han er fullstendig konflikssky, men det er vel ikke en utpreget egenskap i rasen.

Rasens selvstendighet er både en fordel og en bakdel.

Jeg liker at Linus er så avslappet i alle situasjoner, men har som sagt jobbet en hel del mer med han ennmed gårdisene og bostonnen.

Linus er også vokst opp med katt, og det fungerte supert..

Bostonen min er en mellomting av disse.

Passe aktivitetsnivå, men henger med på lange turer og elsker det.

Han er ikke så glad i regn, men fungerer fint både sommer og vinter.

Gåttfred har vært veldig enkel å oppdra, men så får vi mye "gratis" i og med at de andre hundene er voksne og har grei hverdagslydighet.

Så han lærer av de, feks dette med innkalling.

Gåttfred er mild og kontaksøkende.

Grei i omgang med barn.

Familiens klovn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ift til katt går det mest sannsynlig fint så sant du kjøper valp eller en kattevandt hund. Jeg kjenner flere med jakt, vakt og gjeterhunder som går supert sammen med familiens katt. Dog må man ikke forvente at hunden ikke jakter andre katter ute, jaktinstinktet blir gjerne trigget av katter som løper vekk.

Har selv jakthundrase som er oppvokst med 2 katter, har aldri vært et problem. Ble nylig også introdusert til en tredje katt da jeg flyttet og disse også går helt fint sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk gjerne ut shibaen, ja, men ta med i betraktningen at dette er en jakthund, med svært store individuelle forskjeller hva gjelder aktivitetsnivå. :) Min yngste er en fysisk maskin med en motor få andre shibaer kan matche (bortsett fra nær slekt), mens den eldste er en skikkelig kosegris som "alle" kunne hatt. Men begge jakter på absolutt alt.

Jeg bodde de første 3 årene av mitt hundehold i en bygård i Oslo, og det gikk helt fint, men det er først nå hvor vi har kjempestor hage og skogen rett utenfor døra at jeg føler jeg kan gi dem det livet de fortjener. En shiba er ekstremt tilpasningsdyktig, og kan fint leve et godt og tilfredsstillende liv i en leilighet og turer i bebygde strøk, så lenge den innimellom får litt vind under magen og kan kjenne naturkreftene kalle.

I tillegg til at de er ekstremt vakre, tåler alt av vær og vind og er skrekkelig underholdende å leve med, er de urhunder med instinktene utenpå kroppen. De er dønn ærlige og kan være ganske territoriale, men også her er det individuelle forskjeller. Har ei venninne med ei shibatispe som uten problemer slipper hvem som helst av andre hunder inn i huset sitt, men så er også den tispa den mest sedate shibaen jeg kjenner. Mine to kan ikke få besøk av fremmede hunder inne, men hannhunder og noen tisper går greit etter at vi har gått tur sammen (nå er dette for det meste et problem med den eldste hunden). Mange shibaer er gode sporhunder og liker å trene triks og lydighet, men bestemmer sjøl når de vil vise fram sine kunster.

Les gjerne mer om rasen på hjemmesidene mine og på norsk shibaklubb! :) Hvis du bor i Oslo-området kan du gjerne komme og hilse på de røde farer også. :)

www.kennelokurimono.com

www.trollbolla.com

www.norskshibaklubb.net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dansk svensk gårdshund er en fin liten allrounder som kan brukes til det meste, har lite jaktlyst og er en enkel hund å trene i hverdagslydighet. Den har ikke terrier-kampen i seg og er en mer omgjengelig hund. Passer fint i bymiljø, men er energisk nok til å tilbringe lange dager på tur. Enkle og ukompliserte hunder, langt å foretrekke fremfor den mer populære Jack russel terrieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg har prøvd å lese meg opp på raser, og tenke gjennom hva slags hunderase som kan passe for meg. Er voksen, bor i leilighet med katt i Oslo, jobber fulltid med kort arbeidsvei.

Har kommet frem til at de viktigste tingene er:

- Ikke for bjeffete (ok om det ringer på døra)

- Kan (dresseres til?) å omgåes katter, andre hunder, mennesker inkl. barn

- lite pelsstell

- ok med litt regn/kulde

- liker å gå tur i marka og byen

- ok i bil

- aktiviteter for hunden:Har ikke erfaring med dette, men se på lydighet, sporing og kanskje lure coursing som aktuelle aktiviteter.

- gjerne en rase som ikke skal ha type hard og avansert dressur for å lære hverdagslydighet

- størrelse kanskje ikke så viktig

Har erfaring med (fra familie/venner): Foxterrier, islandsk fårehund, rottweiler/doberman mix, schaefer, boxer/grønlandhundsmix, dachs. Hvis jeg skulle velge av disse ville det bli terrier eller rottweilermixen.

Har vel landet litt på whippet ev. greyhound nå, men er åpen for forslag...?

Canis har en "rasevelger" der den velger rase som passer til dine kriterier! =) Ta en titt på den.. på canis.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo også anbefale gårdshunden, da :)

Min er litt over 6 måneder nå og har bjeffet to ganger på fotballen i hagen og en gang på porten da det var mørkt ute og noen slamret med en bildør på bensinstasjonen som er naboen vår. Lite lyd i ham, og vi merker ikke mye til den varslingen som mange mener er karakteristisk for rasen. Foreløpig, iallfall :)

Han er samarbeidsvillig og hengiven, morsom å jobbe med og overhodet ikke vanskelig å ha med seg rundt om kring. Vi har hatt ham med til Oslo noen ganger, og bylivet er ikke noe problem for ham foreløpig (bortsett fra trillekofferter på fortau, da - DET er skummelt!).

Han er ikke vanntett (som min venninnes fireåring så fint sa det..), så når det regner går han helst ikke ut. Iallefall ikke på tissetrurunden. Men det å gå i skogen når det regner er ikke noe stort problem, det er liksom som om han går inn i en annen modus når vi er i skogen. Jeg regner med å måtte bruke dekken på ham på vinteren, da, for han blir nok litt kald, men jeg tror ikke det blir noe veldig stort problem :)

Jeg tror også han blir en seig liten hund som kan være med på lange turer etterhvert men samtidig viser han også sofakosegris tendenser, så jeg tror vi kan klare å få til en fin kombinasjon :)

Gårdshundfolk pleier å være hyggelige å ha med å gjøre, så om du ser noen (på forumet eller andre steder) er du sikkert hjertelig velkommen til å hilse på noen individer også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt flere raser å velge i enn jeg hadde trodd! Kom ut med farao hund og østerrisk pinscher på rasevelgeren hos canis, et par raser jeg også må se nærmere på.

Angående bjeffing så vil det være all slags lyder i leiligheten om vinduene er åpne, alt fra barn som leker til bråkete fylliker. Pluss at jeg hører om det ringer på hos andre.

Skal nok også ta en runde og titte litt på hunder, så takk for invitter! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund er en fin liten allrounder som kan brukes til det meste, har lite jaktlyst og er en enkel hund å trene i hverdagslydighet. Den har ikke terrier-kampen i seg og er en mer omgjengelig hund. Passer fint i bymiljø, men er energisk nok til å tilbringe lange dager på tur. Enkle og ukompliserte hunder, langt å foretrekke fremfor den mer populære Jack russel terrieren.

Gårdshunden har variabelt jaktinstinkt, de er jo rottejegere og har ofte sterkt instinkt på smådyr (men er ikke typen som stikker langt til skogs i timesvis, stort sett).

Den er ikke særlig ok med regn og kulde.

Kjappe og lettlærte ja, men om TS har tenkt å drive noe videre med LC og LP så ville jeg valgt en annen rase.

Ellers oppfyller den det meste av kriteriene, så det kommer litt an på hva som er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasevelger-tester syntes jeg egentlig er ganske tullete, og ofte villedende. Det kommer stort sett opp mye rart. (Tok den nå og fikk blandt annet bearded collie og russisk sort terrier - og det er langt ifra hunder for meg. :P )

Faraohunden er vel litt sær? Og pincher er vel ikke nødvendigvis så stille av seg?

Jeg tenkte også på Dansk svensk gårdshund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en fransk bulldog? Se nøye på linjene og prøv å finne en som avler på hunder med litt lengre "nesegrev", for å forhåpentligvis unngå de verste pusteproblemene.

Fransk bulldog er den perfekte byhund. Nøyer seg med lite, men blir med på mye om man vil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en tråd om en basenjivalp, ble imponert over at den var så uforstyrrelig i de fleste nye omgivelser. Det samme gjelder vel muligens Shiba Inuen. Alle de urhundtypene er spennende og kanskje en av de passer for meg,,Leste litt om Faraoene, at de måtte trimme og løpe masse (da går jeg ut fra at det er timesvis hver dag) så de faller kanskje ut av listen.

Tror ikke bulldog er noe for meg, pga risken med helseproblemer..Gårshunden, mja..

tenke, tenke...:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Sjekk ut etnahunden også. :) de er jo utseendemessig en mindre versjon av farao, de kan konkurrere i lure coursing, jeg går lydighet klasse 1 med tispa mi, det er lydighets- og agilitychampioner i Finland, en viltsporchampion i Sverige, og en med Freestylediplom-tittel i Sverige, de kan brukes til alt. :) Det blir ett kull i Norge i år, og mest sannsynlig ett eller to kull neste år. Sjekk kennel Biscotti sine sider, min hjemmeside, og Podencoklubbens hjemmeside for å finne mer om rasen. De er veldig enkle, trivelige hunder å ha. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at Sandy er opptatt av å fronte shibaen som jakthund, og joda, det er vel det eeegentlig. Litt som at corgien egentlig er en gjeterhund. Men det er få som kjøper shiba til jakt - dog litt flere enn de som kjøper corgi til gjeting, men... Shiba er først og fremst en selskapshund. Og det er ikke mange av de som er som Knertmonsteret til Sandy altså! Jeg har en nokså gjennomsnitts-shiba, hva gjelder aktivitetsnivå. Hun elsker turer i skog og mark, og er fint med på telttur ei uke. Men hun er like happy for å rusle på aker brygge og spise is, eller gå tur i nabolaget med naboungene. (Har ei frøken som er ganske glad i folk og unger. Ikke alle shibaer er det, selv om det har bedret seg betraktelig.)

Om du velger shiba eller basenji blir litt ett fett, de har mye av de samme greiene. Litt valget mellom kort pels eller underull? Nydelige raser begge to, hvis man vil ha en selvstendig og smart selskapshund, med mye personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en fransk bulldog? Se nøye på linjene og prøv å finne en som avler på hunder med litt lengre "nesegrev", for å forhåpentligvis unngå de verste pusteproblemene.

Fransk bulldog er den perfekte byhund. Nøyer seg med lite, men blir med på mye om man vil.

Lengden på "nesegrevet" har ingen ting med pusteproblemer eller ikke å gjøre, det er det som er "inni der" som er viktig ;) Så man kan IKKE se på en bulldog om den har pusteproblemer eller ikke, bare ved å se på nesa. Hadde det vært så enkelt liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...