Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Garp er en raring.

Nyser jeg, nyser han. Kompisen til sambo ble ganske overrasket når Hunden nøys etter han flere ganger. Da lo jeg godt.

Ellers kan han "pass". Da rygger han unna døra slik at jeg får plass foran den.

"må gå" er en kommando han bruker når jeg vil han skal gå fremover på feks trange stier. Hvis han står midt i stien og snuser er det litt irriterende.

På ski har han lært seg at når jeg begynner å ploge er det fare på ferde (lite kontroll på skiene da) og han fyker til siden og unna "faren", kan også trekk kommando, den er JAH.

Ellers er han god på å skjønne konsekvenser. Han hadde fått en klofraksjon og måtte ha på krave som han hatet. På slutten av perioden begynte jeg å fjerne kraven når jeg var tilstede. Hvis han begynte å interressere seg for kloa pekte jeg på kraven og sa "hvis du fortsetter med å slikke kloa, må du ha på kraven" Og da fikk han det fårete fjeset.

Vanligvis får han ikke være i sofaen, men her om dagen fikk han ligge på pleddet ved sambo i sofaen. Han begynte å legge seg en annen plass, men da sa sambo. "enten så må du gå ned eller så må du ligge her sammen meg". Hunden klasket ned ved sambo og lå musestille.

Elers er han veldig god på å holde seg ren og tørr. Har egen gangart når det er bløtt på bakken. Da slenger han føttene litt til siden slik at dråpene ikke treffer han. Og en gang vi søkte på ett jorde som var frauet, var alle andre hunder grønne av kuskjjit fra topp til tå. Garpen var gullende ren. :bananas:

Før vi søker i laben på spsialsøk, renser han nesen sin ved å nyse hardt og kraftig en gang. Klar for jobb!

Kunne sikkert snakket i det vide og det brede men det får holde.

  • Like 1
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja - klæææm:

Casper tar og på halsbåndet selv, og løfter poter inn i seler. Er ikke noe jeg har lært ham egentlig, han gjør det bare naturlig. Han lukker skuffer på eget initiativ, hører støtt det smeller igjen no

Jonas vasker tissen sin på kommando og han gir nuss til en navngitt person på kommando. Det er veldig festlig å kombinere disse. Loke hjalp til med å henge opp klær etc men vi hadde ikke noe komman

Skrevet

Hehe så mye kult dere får til! xP

Caro er flink til å hente ting...han hente mat skåla si når han skal ha mat, bånde sitt når vi skal på tur. Han er også flink til å hjelpe til med kles vasken, han henter skitten tøy og legger det i skitten tøy kurven..dvs han går selv oppi kurven med kles plagget, slipper det og går ut igjen. :):)

Ja han kan egentlig hente alt...og kaste søppel i søppel bøtta.

åpne og lukke dører, "finne sauen" da løper han ned til beite og kan sitte der i fleeeere timer å bare se på sauen som beiter...."hent sauen" bruker vi også når han faktisk skal hente sauen.

"hesten" da løper han til heste beite og ser på hestene også i flere timer og hvis jeg trener dem i paddocken så ser han på heeele tiden uansett om det skjer andre ting på gården. :):)

"finne far" da finner han samboeren min, "ta far" da hopper han på han og "tar'n"

"hvor er king?" Da løper han mot døra og vill inn i bilen å reise til King.

hihi King friker helt ut hvis vi sier "is"......da ser han på oss og skakker på hode, hopper rundt, piper og vill ut.

Vi skjønte ikke hva dette var for noe med det samme, men vi kom frem til att han hører sikkert "GodIS".....:P Blir voldsomt når store schæferen hopper rundt og helst opp på oss...:P

Skrevet

Ja, uff! Stakkars alle de med hunder som ikke kan det ( :whistle: )

Neida. Tinka går på do når det passer henne. Men hun kan da noen andre ting. "Bånd" år henne til å tusle bort til meg, snu siden til og vente på båndet. Det er en fin innkalling når det ikke haster.

Ellers tar hun på seg selen så og si selv, jeg holder den opp, hun tar inn hodet og labben som skal inn i en løkke, før jeg lukker igjen klipsen.

Hun har også nydelig lært seg å si bokstaven "F". Iallefall noe som ligner. Ligger film av det på facebook, for de av dere som har meg der.

Å, også nyser hun hver gang jeg gjør det. Hun tror det er en kommando ment for henne når jeg nyser. Pollensesong er en kul tid.

Hun skjønner Gå å tiss altså :P det var veldig praktisk når jeg bodde i blokk og skulle en siste luftings før kvelden. Men hvis hun ikke gjør det på kommando så må hun nok ikke så veldig på do.

Ellers husker jeg veldig godt nysingen, jeg hjalp nok ikke på når jeg klikket og ga godbit for det. En annen ting jeg gjorde en regnværsdag var å klikke hver gang hun stakk ut tungen, så det er nok en smal sak å lære henne å geipe :P

Skrevet

BØH! Da spretter Asti frem og sier boff fra dypest innerst i maven. Kan nok skremme hvem som helst, men vi nærmeste bare flirer av han

Vent = Frys i stillingen du er i.

Veente = bare heng litt rundt der du.

sssss = ikke spis hunden som passerer oss. Det er noe jeg ikke har lært han overhodet. Det er faktisk noe jeg har brukt på alle hannhundene mine og det funker som gull av en eller annen grunn. Jeg har ikke lagt vekt på at det skal trenes inn heller. Av og til får de ros, av og til ikke (glemmer så lett da gitt)

Asti kan og dø med lydeffekt, og gi high five med en artig liten sleng (se opp for ansiktet sier bare jeg)

Skrevet

Aiko kan jo en masse triks, og begge skjønner alt jeg sier i hverdagen, men det søteste er vel kanskje at sikreste innkallinga på Imouto når hun er løs i skauen og skal ha på bånd, er å sette seg ned på huk og spørre om hun vil ha suss. Det vil hun nemlig som oftest. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Hun skjønner Gå å tiss altså :P det var veldig praktisk når jeg bodde i blokk og skulle en siste luftings før kvelden. Men hvis hun ikke gjør det på kommando så må hun nok ikke så veldig på do.

Kan ikke det med meg :lol: Jeg har stått på en gressplen på bergkrystallen i kun undertøy og t-skjorte, barebent, i pøsende oktober-rein, og hoppet opp og ned mens jeg ropte: TISS, TINKA!!

Hun tisset ikke. :lol:

Men hun kan "ferdig", da. Hun har nemlig problemer med å skjønne at hun er ferdig å bæsje. Blir gjerne bare sittende sånn, hun. Så da må jeg fortelle henne det.. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Drevet med hester før så "prrrroooo prrrooooo" betyr brems ned. Kommer helt automatisk. (men smatter heldigvis ikke for å få de til løpe igjen :lol: )

Hm, kanskje jeg må lære inn "prrroo!" på mine. Jeg bruker smatting/klikking med tunga som "gå videre" kommando på tur. :P

Casper tar og på halsbåndet selv, og løfter poter inn i seler. Er ikke noe jeg har lært ham egentlig, han gjør det bare naturlig. Han lukker skuffer på eget initiativ, hører støtt det smeller igjen noen på kjøkkenet når Casper er der alene. Ordenshund :P

Kovu tar på seg selen selv. Praktisk, som en kollega av Tollef sa da han passet Kovu mens vi var i Thailand - han visste ikke hvordan den selen skulle være på riktig. :P

Det er en kjempedigg kommando!

Vår første hund forsto "hvor er pusen?" da løp han til vinduet og så ut.

Beste måten å gjøre Odin gal på... han stivner, og begynner å lete febrisk under hva som helst, eller ut vinduet.

Ellers kan Odin "gå rundt", når han surrer bånd/line rundt trær og stolper (eller folk...).

Jeg har hannhunder, de tisser når de får lov, og holder seg når de skal. Ser ikke behovet for noe kommando. :P

Skrevet

Tror ikke mine kan så veldig mye utradisjonelt, men de kan "gå og tisse", "gå og prompe" begge to. Også kan de løfte labben(e) om de kjenner at kobbelet har surret seg rundt, så jeg slipper å styre med det sjøl. Kamar gjør det der titt og ofte ...

Pøbel kan "hvor er barna?!", så går han til en utkikkspost eller vindu for å se etter barna. Også kan han "hvor er leka?", så finner han en leke og begynner å leke med den selv. :lol: Og han kan skille litt på de forskjellige lekene jeg spør om.

Også kan han gi suss om man spør han om det.

Pøbel er også flink til å finne Kamar ("hvor er Kamar?"). Ute går det litt bedre enn inne. Er er vi inne, så finner han frem rottebamsen Kamar er så glad i.

  • Like 1
Skrevet

Boris har alltid vært flink til å lære seg ord. Han kunne navnet på alt lek-relatert da han lekte mye. Hvis vi sa "hvor er sauelappen/ballen/dekket/nina/mamma/pappa++ ", så løp han og henta det. Fortsatt hvis en av oss går tur, så kan vi fortelle det til Boris, og da skjønner han det. Han har også klart å lære seg alle navnene på mat og tur. Vi prøver å snakke veldig i koder, men det er ikke så lett når hunden skjønner det når vi spør hverandre om vi skal T-e. Nå i det siste så har han lært seg at svaret "ja", betyr at noe skal skje. Litt irriterende. Kuma er ikke like ille, for hun ligger ikke konstant og følger med. :P

Begge mine vet hva "må tisse" betyr, men det er ikke alltid de gidder å følge kommandoen. Boris kan hoppe ut av enhver innvikling i lina. Spretter opp med rompa og hopper ut. Begge kan susse på kommando.

Guest Michellus
Skrevet

Angus tar av meg sokkene etter en lang og svett arbeidsdag :aww: Ellers kan han jakte på folk så og si på kommando, og også hvis man sitter på do med døra åpen :P

Skrevet

"Hvor er pappa?" Da løper hun og vekker samboer som jobber natt :P Virker som han synes det er en hyggelig måte å våkne på hehe.

Hun løfter også bein i samme rekkefølge hver gang for å få på klær/sele. Når vi kommer inn igjen bare holder jeg kanten av plagget og hun rygger/vrenger det av seg. Lettvint!

Godbit er et farlig ord her hjemme. Hun klikker helt og hopper og løper i sirkler på kjøkkenet ved godbitskapet :innocent:

Skrevet

Dina klemte også sånn, Emilie. Det er godt med sånne klemmer :ahappy:

Nora klemmer ikke, men hun kan et par teite ting jeg er litt usikker på hvordan vi lærte inn :P Hvis jeg sier "Hva har du?" så kommer hun og viser frem hva hun går og bærer på. Hvis jeg spør "skal jeg holde'n?", så kommer hun bort med det hun bærer på så vi kan ha drakamp. Hvis jeg sier "hvor er'n?", så begynner hun å leite etter noe. Det er ikke alltid hun helt skjønner hva "er'n" er, så da gjetter hun litt :P "Hvor er ballen?" er en variant av det, men da leiter hun bare etter tennisballer. Fotball er ikke "ballen" tydeligvis, for den overser hun når jeg spør om det. Hvis jeg spør "hva gjør du?", kommer hun som regel hoppende mot meg for å leke (det gjør hun om jeg sier "Nooooora" eller "Nårris" - med trykk på Nårr'en - også. Da pleier vi å leke sisten, og jeg pleier å tape ;) ). Hvis jeg sier "Pus?", så kommer hun for å få smake på det jeg spiser på.

På tur kan hun "vent" og "vente". "Vent" er å stoppe og vente, "Vente" er å slakke litt på farta til jeg tar henne igjen. "Vær her" betyr at hun skal holde seg sånn ca her. "Vær der" derimot, er en slags bli-kommando, og hun skal forbli der til jeg sier hun ikke trenger det mer. "Opp" er vel ikke så utradisjonelt, men da skal hun opp på hva nå det enn er jeg peker på, og den brukes stort sett når Belgerpia har med seg kamera sitt - gjerne i kombinasjon med "vær der" :P "Snill" betyr at hun skal roe seg ned når hun leker med andre hunder, og da særlig krøllebølla eller andre mindre hunder.

Ja, også kan hun "bilen", hvilket betyr at hun skal inn i bilen vår. Jeg må passe på litt hvor jeg sier den kommandoen, det er ikke alltid hun sjekker om det er vår bil hun er på vei inn i, og om det er såpass langt mellom oss og bilen at hun kommer opp i fart, kan jeg ikke sende henne fordi hun sprinter og sklir inn i buret. Det får jeg litt noia av, jeg ser for meg at fyrstikk-beina hennes knekker fordi hun hekter de i burkanten hver gang :P

Skrevet

Hvis jeg bøyer meg ned og sier "wraawr" mens jeg gjør sånn "nå kommer jeg og tar deg" bevegelser med fingrene, så kommer Casper smilende og dunker hodet inni meg som en liten okse.

Han smiler også ofte om jeg smiler til ham.

Skrevet

Micro vet godt forskjell på ut og tur. På kveldene liker han best å ligge på fanget til mor, og gidder ikke være med på tur. Dersom jeg spør ham om han vil være med ut (som er lufting i hagen) blir han som oftest med, men spør jeg om han skal være med på tur, så legger han seg rett ned. En gang spurte jeg om han ville være med ut, og det ville han. Jeg var på vei ut av stua, og Micro løp etter. Far spurte hva jeg skulle, og jeg svarte at jeg skulle på tur. Det hørte Micro, og da la han seg bare rett ned :P Ut skulle han, men ikke på tur.

Micro kan også navnene på hundekompisene sine. En kveld vi skulle på tur (og han ikke ville være med) spurte jeg om vi skulle gå tur med Lea, og da ble det fart i gutten.

Han vet også hvem mor er, og dersom han bruker laang tid ute i hagen på kveldsluften, pleier jeg å spørre om vi skal gå inn til mor. Da kommer han med en gang.

Koda kan navnene til mor, far og en del av mine venninner. Dersom jeg spør "Hvor er mor?" så løper han bort til mor, og blir kjempeglad for å ha "funnet" henne :) Han kan også hente ting jeg peker på.

Lily kan fikse på båndet sitt dersom det kommer mellom/under beina. Dette er noe hun har funnet ut selv, og har gjort det siden hun var liten.

Skrevet

Rina gir også klemmer :wub:

Rina kan utrolig mange og rare ting. Hun er servicehunden min, og minner meg på ting jeg ofte glemmer i hverdagen. Jeg kommer ikke på alt nå, og de fleste av tingene har ikke jeg gått inn for å lære henne. Det er bare sånt hun har plukket opp.

Her er et lite utvalg:

- Hun plukker opp og gir meg båndet om jeg mister det, eller om jeg ber om å få båndet.

- Hun sier ifra når hun finner insekter inne i huset. Da dytter hun i meg med snuten, og ser mot insektet. (neida, jeg er ikke redd insekt :whistle: )

- Hun kan gå rolig på kommando, feks ned bratte bakker. Og hun kan også "vent." Hvor hun skal vente på meg før hun går videre.

- Hun kan "være der." Da går jeg fra henne, feks ut med søppelet. Og hun får ikke gå lenger ned trappen enn dit jeg sa. Fungerer også på ukjente steder, noe vi fikk testet ut i sommer.

- Hun kan også "være her," som betyr at hun skal holde seg i nærheten av meg. Men hun glemmer seg av og til.

- Hun minner meg på å sette på ny dorull. Da dytter hun i meg, også i den tomme dorullen.

- Hun kan "gå rundt." Praktisk når hun har gått rundt et tre, så hun ikke surrer seg fast.

- Hun kan løpe på kommando. Når jeg sier "spring" løper hun seg en liten runde. Praktisk for å få løpebilder.

- Hun tisser og bæsjer på kommando.

- Og hun kan navn på alle lekene sine, så om jeg lurer på hvor en spesiell leke er, spør jeg henne, så henter hun dem. Jeg lurer på å lære henne "lommebok," "mobiltelefon" og "nøkkel," da noen har det med å rote bort de tingene...

Og hun kan hun "Rädda Joppe. " Joppe har det med å trille under en sofa, et skap eller en kommode. Og vil jeg vite hvor han har gjemt seg, spør jeg bare Rina, så løper hun og stikker snuten under feks den sofaen Joppe ligger under.

  • Like 3
Skrevet

Jonas vasker tissen sin på kommando og han gir nuss til en navngitt person på kommando. Det er veldig festlig å kombinere disse.

Loke hjalp til med å henge opp klær etc men vi hadde ikke noe kommando på det.

  • Like 4
Skrevet

Ailo var en klemmer :) Og kunne snike seg opp i sofaen uten at en merka det før han la seg i fanget.

Tahlly er en smiler. Snøfter og smiler når eg later som om eg skal "ta" han. Og når han kjeder seg får eg fanget fullt av leker. Absolutt alt plukkes opp :P

Skrevet

Jaily har også klemme-genet. Spesielt hvis jeg sitter sånn at hun kan sette seg bak meg. Da legger hun hodet på skulderen min og knøvler snuta innunder haka mi. Hun kan sitte sånn i eeeeeevigheter. :) Søta.

I tillegg har hun en liten tradisjon med dattera til typen. De har mer eller mindre vokst opp sammen og har siden Jaily var valp hatt rutine med natta suss. Hvis "mini" går bort til Jaily og ber om nattasuss får hun et kjapt sleik på kinnet. (Ber hun om en ekstra suss blir hun rundvaska. ;) )

Skrevet

Eldstehunden vet navnet på familiemedlemmene + naboen, så vi kan sende hunden bort til en navngitt person.

F.eks. "Gå til onkel Frank" (vi kaller naboen for det, siden hunden elsker ham) kan vi si, og da styrter hun bort til han. Eller "gå til pappa" osv.

Dette er noe som bare har dukket opp med tiden, ikke noe vi har aktivt prøvd å lære hunden. Den har bare oppfattet hvem som er hvem ved å lytte til oss.

Skrevet

Har jo helt glemte det med å smile, takk Lola Pagola som minte meg på det. Om jeg sier "smiiile" til Yaris, så drar han pent frem de flotte tennene sine! Søtnoser altså!

Chico derimot smiler med munnviken istedenfor tennene, men ikke akkurat på kommando.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...