Gå til innhold
Hundesonen.no

Har din hund noen kjennetegn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

Linux har en føflekk midt på tunga. Men da måtte jeg jo gått rundt og åpnet munner;p Han har dessuten en svart "ring" øverst på halen, som riktignok en del andre har, men det er ikke SÅ veldig vanlig på Kooiker (jeg ville ivertfall ha kunnet eliminert en del). Også er jo ikke kooikere ensfarget da, så de er vel egentlig ganske greie å skille fra hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz har underbitt, mangler venstre frambein, alltid noen sår på halen, så den er litt dårlig pelsa på tuppen :P

Anastasia har brukket hale, kommer egentlig ikke på noe mer der i farta :P

Benjamin har ingen spesielle kjennetegn ennå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok kjent igjen Caro, han er den som vil leke med alt og alle å "slår" andre hunder med fram labben for å "yppe", også har mest svart pels med en hvit flekk på nakken, hvit på brystet og hvite labber . ++ De største, søteste "puppy eyes" som blir helt svarte hvis han smisker eller noe ^^

Også løfter/bærer han halen sin litt høyere en andre bc har jeg lagt merke til...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har like avtegn som Chess. En stjerne på brystet, fire hvite sokker, hvitt på haka og litt på haletippen. Dessuten har hun en veldig uvanlig pels. :) og personligheten topper alt. Sliter ikke med å skille henne ut blant 30 portiser i alle fall. Trynet hennes kunne jeg kjent igjen hvor som helst.

Leja tror jeg også hadde vært enkelt å kjenne igjen. Ingen pap har helt like markeringer, så de kjenner jeg igjen. Vet så godt hvordan flekkene hennes er plassert så :) Personligheten hennes er nok ikke like lett å skille ut ennå, da de fleste pap er happy happy happy :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok ganske lett funnet igjen alle mine 5.

-Choco har en hjerteformet pigmentflekk i det ene øyet. Øynene er mye gulere en det de fleste red tricolorer har. Også stump halen da.

-Poppit kan vel være den som lettest kan forvekles, men hun har en mye dypere tanfarge en de fleste sort tricolorer. Stump hale hun også. (og hadde hun vært i en flokk på 100 andre Aussier hadde hun vært den som satt alene for seg selv og knurret på de andre ;) )

-Mia har "splitt face" og flekken er diluted. Hun er også endel lysere i merlingen (red merle) en de fleste andre.

-Dina har også split face, da i fargen blue merle, hun har store "pappører" + at hennes stump hale har knekk.

-Labbe har nerveskade i nakken, så hun har en litt spesiell hodeform. Like smal i skallen som det bredeste på snuten- mangler muskler i skallet ser det ut til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden min er veldig enkel å kjenne igjen, og hadde lett gjenkjent han i en gjeng med hundre andre Havanaiser.

Men så klipper jeg jo hunden min, og alle har gjerne forskjellig type hårlag på noen måte, sveis eller fargekombinasjon. :) Samt min hund er stor for standarden, og har ikke helsort snute lenger (begynt å bli brunaktig med alderen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent igjen Ganzie blant 100 sheltier uten problem. Bliss, krage, poter og andre kjennetegn. I tillegg til mye pels både her og der, arr under begge øynene og andre småting hadde gjort at jeg hadde kjent henne igjen uten problemer.

Misty hadde jeg også plukket ut ganske enkelt. Bare plukk ut den sheltien med minst pels, kortkortkort i beina men like lang i ryggen som en stor sheltie :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ja.. My er ganske lang i ryggen, som regel mindre enn de fleste aussietisper man møter, og har en farge (svart bicolor) og tegninger som er ganske sjeldne, i forhold til mange av de andre fargene aussien kommer i. Også har hun en litt lang stumphale, og et veldig bamsete/søtt uttrykk i ansiktet pga kraftig stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er den som løper rundt og ser sånn ut:

558351_10150761295086327_1287616869_n.jpg

Dessuten har hun en V i panna:

389665_10150867020736327_335067040_n.jpg

(Den syns kanskje ikke så godt på det bildet der pga skygger, meeen :P )

293585_10150395062666327_1651042936_n.jpg

Det er liksom det uttrykket, det glimtet i øynene.. Det er det som er min Norris :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris har arr på hasene og en hvit flekk på ene siden som hadde avslørt han. + hvit flekk i brystet med en sort flekk midt inni.

Ellers har han ett helt herlig uttrykk som sier alt, han er brei i trynet og lager verdens mest furtne tryne om jeg prøver gå ifra han. :lol:

kan ikke glemme at Boris har blankpolerte baller heller..

Hector mangler venstre ulveklo. Ellers har jeg den dag idag aldri slitt med å skille han ut i en flokk på 47 mopser, 100 er neppe noen forskjell. Er noe med uttrykk og oppførsel, han minner igrunn om en liten apekatt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris kan være vanskelig å skille og senest for en uke la mamma ut et bilde av ham med følgende tekst "Gratulerer med 8års dagen Chico! Du er blitt veteran"

Men jeg ser forskjell i øyeglimtet, Yaris lyser mer ramp, mens Chico har et mye mer sofistikert ytre som man ser fra bildene under.

Yaris;

post-4874-13434589798743_thumb.jpg

Chico:

post-4874-13434589973489_thumb.jpg

Yaris er også født med tallet 13 på siden og selvom det er mindre synlig nå så skimter jeg det jo. Også hadde han vel vært den som var HELT vill i nickersen.

post-4874-13434588773908_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde antagelig klart å kjenne henne igjen etter de hvite tegningene på potene hennes (og hvis det var akkurat nå det hadde skjedd, så har hun 2 røde striper under magen og en flåttmunn i høyre øre) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tussmørket, eller på badebilder, forveksler jeg Solo og Fibi innimellom, enda de ikke er like i det hele tatt. Men sånn helt alvorlig, ville jeg nok ikke hatt noen problomer med å finne dem igjen, uanettt hvor mange tollere de sto sammen med, hvis jeg bare fikk sett litt på dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Sita tror jeg ville gått greit. Hun har en karakteristisk hvit flekk i brystet, hvit flekk på halen, og har blitt grå på haka si :)

Uva er mye verre. Hun har arr på begge øreflippene sine, og er ei ganske stor tispe, så med litt flaks hadde jeg kanskje funnet henne og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror dere vil slite med å finne pittesmå hvite år, feilstilte tenner og hvite øyehinner i en flokk på 100 ellers like hunder om du ikke skal sjekke hver og en av dem nøye og da er det vel ikke helt å "kjenne igjen" hunden?

Heldige meg, jeg ville kjent igjen Noah på 100 meters avstand i en flokk på 100 fordi han er MIN hund. Pluss at han har en lett gjenkjennelig maske og måten å løpe på - han har flytak innimellom *ler*

Hermine - vel, hun har spesielle tegninger og ville antagelig også vært den som løp og løp og løp.

De eneste gangene jeg har slitt med å skille ut mine hunder var når jeg hadde Lilli og hun løp med slektninger (søsken og mor) - da sleit jeg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt nok det. Plukk den dårligst bygde Border Collien som ser ut som en mutert huskyblanding. :rofl:

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

*ler* Ja, det er jeg ganske sikker på ;-)

Tror faktisk at jeg kunne slitt en del med å kjent igjen Zima blant hundre RR'er, noen er sikkert like liten å lett som henne, og kanskje noen er like slank og muskuløs også.. hmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumrik har ganske kule tegninger som det er veldig lett å kjenne igjen. Han har tykk hvit krage på venstresiden som stopper helt loddrett midt på nakken og fortsetter mye tynnere på høyresiden. På bena er han motsatt, helt hvit på høyrebenet og sobel på ventrebenet. Hadde nok lett kjent han igjen i en flokk soble sheltier pga det.

post-10426-0-54048800-1343471185.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...