Gå til innhold
Hundesonen.no

Har din hund noen kjennetegn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

Linux har en føflekk midt på tunga. Men da måtte jeg jo gått rundt og åpnet munner;p Han har dessuten en svart "ring" øverst på halen, som riktignok en del andre har, men det er ikke SÅ veldig vanlig på Kooiker (jeg ville ivertfall ha kunnet eliminert en del). Også er jo ikke kooikere ensfarget da, så de er vel egentlig ganske greie å skille fra hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz har underbitt, mangler venstre frambein, alltid noen sår på halen, så den er litt dårlig pelsa på tuppen :P

Anastasia har brukket hale, kommer egentlig ikke på noe mer der i farta :P

Benjamin har ingen spesielle kjennetegn ennå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok kjent igjen Caro, han er den som vil leke med alt og alle å "slår" andre hunder med fram labben for å "yppe", også har mest svart pels med en hvit flekk på nakken, hvit på brystet og hvite labber . ++ De største, søteste "puppy eyes" som blir helt svarte hvis han smisker eller noe ^^

Også løfter/bærer han halen sin litt høyere en andre bc har jeg lagt merke til...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har like avtegn som Chess. En stjerne på brystet, fire hvite sokker, hvitt på haka og litt på haletippen. Dessuten har hun en veldig uvanlig pels. :) og personligheten topper alt. Sliter ikke med å skille henne ut blant 30 portiser i alle fall. Trynet hennes kunne jeg kjent igjen hvor som helst.

Leja tror jeg også hadde vært enkelt å kjenne igjen. Ingen pap har helt like markeringer, så de kjenner jeg igjen. Vet så godt hvordan flekkene hennes er plassert så :) Personligheten hennes er nok ikke like lett å skille ut ennå, da de fleste pap er happy happy happy :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok ganske lett funnet igjen alle mine 5.

-Choco har en hjerteformet pigmentflekk i det ene øyet. Øynene er mye gulere en det de fleste red tricolorer har. Også stump halen da.

-Poppit kan vel være den som lettest kan forvekles, men hun har en mye dypere tanfarge en de fleste sort tricolorer. Stump hale hun også. (og hadde hun vært i en flokk på 100 andre Aussier hadde hun vært den som satt alene for seg selv og knurret på de andre ;) )

-Mia har "splitt face" og flekken er diluted. Hun er også endel lysere i merlingen (red merle) en de fleste andre.

-Dina har også split face, da i fargen blue merle, hun har store "pappører" + at hennes stump hale har knekk.

-Labbe har nerveskade i nakken, så hun har en litt spesiell hodeform. Like smal i skallen som det bredeste på snuten- mangler muskler i skallet ser det ut til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden min er veldig enkel å kjenne igjen, og hadde lett gjenkjent han i en gjeng med hundre andre Havanaiser.

Men så klipper jeg jo hunden min, og alle har gjerne forskjellig type hårlag på noen måte, sveis eller fargekombinasjon. :) Samt min hund er stor for standarden, og har ikke helsort snute lenger (begynt å bli brunaktig med alderen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent igjen Ganzie blant 100 sheltier uten problem. Bliss, krage, poter og andre kjennetegn. I tillegg til mye pels både her og der, arr under begge øynene og andre småting hadde gjort at jeg hadde kjent henne igjen uten problemer.

Misty hadde jeg også plukket ut ganske enkelt. Bare plukk ut den sheltien med minst pels, kortkortkort i beina men like lang i ryggen som en stor sheltie :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ja.. My er ganske lang i ryggen, som regel mindre enn de fleste aussietisper man møter, og har en farge (svart bicolor) og tegninger som er ganske sjeldne, i forhold til mange av de andre fargene aussien kommer i. Også har hun en litt lang stumphale, og et veldig bamsete/søtt uttrykk i ansiktet pga kraftig stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er den som løper rundt og ser sånn ut:

558351_10150761295086327_1287616869_n.jpg

Dessuten har hun en V i panna:

389665_10150867020736327_335067040_n.jpg

(Den syns kanskje ikke så godt på det bildet der pga skygger, meeen :P )

293585_10150395062666327_1651042936_n.jpg

Det er liksom det uttrykket, det glimtet i øynene.. Det er det som er min Norris :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris har arr på hasene og en hvit flekk på ene siden som hadde avslørt han. + hvit flekk i brystet med en sort flekk midt inni.

Ellers har han ett helt herlig uttrykk som sier alt, han er brei i trynet og lager verdens mest furtne tryne om jeg prøver gå ifra han. :lol:

kan ikke glemme at Boris har blankpolerte baller heller..

Hector mangler venstre ulveklo. Ellers har jeg den dag idag aldri slitt med å skille han ut i en flokk på 47 mopser, 100 er neppe noen forskjell. Er noe med uttrykk og oppførsel, han minner igrunn om en liten apekatt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris kan være vanskelig å skille og senest for en uke la mamma ut et bilde av ham med følgende tekst "Gratulerer med 8års dagen Chico! Du er blitt veteran"

Men jeg ser forskjell i øyeglimtet, Yaris lyser mer ramp, mens Chico har et mye mer sofistikert ytre som man ser fra bildene under.

Yaris;

post-4874-13434589798743_thumb.jpg

Chico:

post-4874-13434589973489_thumb.jpg

Yaris er også født med tallet 13 på siden og selvom det er mindre synlig nå så skimter jeg det jo. Også hadde han vel vært den som var HELT vill i nickersen.

post-4874-13434588773908_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde antagelig klart å kjenne henne igjen etter de hvite tegningene på potene hennes (og hvis det var akkurat nå det hadde skjedd, så har hun 2 røde striper under magen og en flåttmunn i høyre øre) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tussmørket, eller på badebilder, forveksler jeg Solo og Fibi innimellom, enda de ikke er like i det hele tatt. Men sånn helt alvorlig, ville jeg nok ikke hatt noen problomer med å finne dem igjen, uanettt hvor mange tollere de sto sammen med, hvis jeg bare fikk sett litt på dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Sita tror jeg ville gått greit. Hun har en karakteristisk hvit flekk i brystet, hvit flekk på halen, og har blitt grå på haka si :)

Uva er mye verre. Hun har arr på begge øreflippene sine, og er ei ganske stor tispe, så med litt flaks hadde jeg kanskje funnet henne og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror dere vil slite med å finne pittesmå hvite år, feilstilte tenner og hvite øyehinner i en flokk på 100 ellers like hunder om du ikke skal sjekke hver og en av dem nøye og da er det vel ikke helt å "kjenne igjen" hunden?

Heldige meg, jeg ville kjent igjen Noah på 100 meters avstand i en flokk på 100 fordi han er MIN hund. Pluss at han har en lett gjenkjennelig maske og måten å løpe på - han har flytak innimellom *ler*

Hermine - vel, hun har spesielle tegninger og ville antagelig også vært den som løp og løp og løp.

De eneste gangene jeg har slitt med å skille ut mine hunder var når jeg hadde Lilli og hun løp med slektninger (søsken og mor) - da sleit jeg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt nok det. Plukk den dårligst bygde Border Collien som ser ut som en mutert huskyblanding. :rofl:

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

*ler* Ja, det er jeg ganske sikker på ;-)

Tror faktisk at jeg kunne slitt en del med å kjent igjen Zima blant hundre RR'er, noen er sikkert like liten å lett som henne, og kanskje noen er like slank og muskuløs også.. hmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumrik har ganske kule tegninger som det er veldig lett å kjenne igjen. Han har tykk hvit krage på venstresiden som stopper helt loddrett midt på nakken og fortsetter mye tynnere på høyresiden. På bena er han motsatt, helt hvit på høyrebenet og sobel på ventrebenet. Hadde nok lett kjent han igjen i en flokk soble sheltier pga det.

post-10426-0-54048800-1343471185.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...