Gå til innhold
Hundesonen.no

Har din hund noen kjennetegn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

Linux har en føflekk midt på tunga. Men da måtte jeg jo gått rundt og åpnet munner;p Han har dessuten en svart "ring" øverst på halen, som riktignok en del andre har, men det er ikke SÅ veldig vanlig på Kooiker (jeg ville ivertfall ha kunnet eliminert en del). Også er jo ikke kooikere ensfarget da, så de er vel egentlig ganske greie å skille fra hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz har underbitt, mangler venstre frambein, alltid noen sår på halen, så den er litt dårlig pelsa på tuppen :P

Anastasia har brukket hale, kommer egentlig ikke på noe mer der i farta :P

Benjamin har ingen spesielle kjennetegn ennå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok kjent igjen Caro, han er den som vil leke med alt og alle å "slår" andre hunder med fram labben for å "yppe", også har mest svart pels med en hvit flekk på nakken, hvit på brystet og hvite labber . ++ De største, søteste "puppy eyes" som blir helt svarte hvis han smisker eller noe ^^

Også løfter/bærer han halen sin litt høyere en andre bc har jeg lagt merke til...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har like avtegn som Chess. En stjerne på brystet, fire hvite sokker, hvitt på haka og litt på haletippen. Dessuten har hun en veldig uvanlig pels. :) og personligheten topper alt. Sliter ikke med å skille henne ut blant 30 portiser i alle fall. Trynet hennes kunne jeg kjent igjen hvor som helst.

Leja tror jeg også hadde vært enkelt å kjenne igjen. Ingen pap har helt like markeringer, så de kjenner jeg igjen. Vet så godt hvordan flekkene hennes er plassert så :) Personligheten hennes er nok ikke like lett å skille ut ennå, da de fleste pap er happy happy happy :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok ganske lett funnet igjen alle mine 5.

-Choco har en hjerteformet pigmentflekk i det ene øyet. Øynene er mye gulere en det de fleste red tricolorer har. Også stump halen da.

-Poppit kan vel være den som lettest kan forvekles, men hun har en mye dypere tanfarge en de fleste sort tricolorer. Stump hale hun også. (og hadde hun vært i en flokk på 100 andre Aussier hadde hun vært den som satt alene for seg selv og knurret på de andre ;) )

-Mia har "splitt face" og flekken er diluted. Hun er også endel lysere i merlingen (red merle) en de fleste andre.

-Dina har også split face, da i fargen blue merle, hun har store "pappører" + at hennes stump hale har knekk.

-Labbe har nerveskade i nakken, så hun har en litt spesiell hodeform. Like smal i skallen som det bredeste på snuten- mangler muskler i skallet ser det ut til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden min er veldig enkel å kjenne igjen, og hadde lett gjenkjent han i en gjeng med hundre andre Havanaiser.

Men så klipper jeg jo hunden min, og alle har gjerne forskjellig type hårlag på noen måte, sveis eller fargekombinasjon. :) Samt min hund er stor for standarden, og har ikke helsort snute lenger (begynt å bli brunaktig med alderen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent igjen Ganzie blant 100 sheltier uten problem. Bliss, krage, poter og andre kjennetegn. I tillegg til mye pels både her og der, arr under begge øynene og andre småting hadde gjort at jeg hadde kjent henne igjen uten problemer.

Misty hadde jeg også plukket ut ganske enkelt. Bare plukk ut den sheltien med minst pels, kortkortkort i beina men like lang i ryggen som en stor sheltie :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ja.. My er ganske lang i ryggen, som regel mindre enn de fleste aussietisper man møter, og har en farge (svart bicolor) og tegninger som er ganske sjeldne, i forhold til mange av de andre fargene aussien kommer i. Også har hun en litt lang stumphale, og et veldig bamsete/søtt uttrykk i ansiktet pga kraftig stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er den som løper rundt og ser sånn ut:

558351_10150761295086327_1287616869_n.jpg

Dessuten har hun en V i panna:

389665_10150867020736327_335067040_n.jpg

(Den syns kanskje ikke så godt på det bildet der pga skygger, meeen :P )

293585_10150395062666327_1651042936_n.jpg

Det er liksom det uttrykket, det glimtet i øynene.. Det er det som er min Norris :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris har arr på hasene og en hvit flekk på ene siden som hadde avslørt han. + hvit flekk i brystet med en sort flekk midt inni.

Ellers har han ett helt herlig uttrykk som sier alt, han er brei i trynet og lager verdens mest furtne tryne om jeg prøver gå ifra han. :lol:

kan ikke glemme at Boris har blankpolerte baller heller..

Hector mangler venstre ulveklo. Ellers har jeg den dag idag aldri slitt med å skille han ut i en flokk på 47 mopser, 100 er neppe noen forskjell. Er noe med uttrykk og oppførsel, han minner igrunn om en liten apekatt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris kan være vanskelig å skille og senest for en uke la mamma ut et bilde av ham med følgende tekst "Gratulerer med 8års dagen Chico! Du er blitt veteran"

Men jeg ser forskjell i øyeglimtet, Yaris lyser mer ramp, mens Chico har et mye mer sofistikert ytre som man ser fra bildene under.

Yaris;

post-4874-13434589798743_thumb.jpg

Chico:

post-4874-13434589973489_thumb.jpg

Yaris er også født med tallet 13 på siden og selvom det er mindre synlig nå så skimter jeg det jo. Også hadde han vel vært den som var HELT vill i nickersen.

post-4874-13434588773908_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde antagelig klart å kjenne henne igjen etter de hvite tegningene på potene hennes (og hvis det var akkurat nå det hadde skjedd, så har hun 2 røde striper under magen og en flåttmunn i høyre øre) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tussmørket, eller på badebilder, forveksler jeg Solo og Fibi innimellom, enda de ikke er like i det hele tatt. Men sånn helt alvorlig, ville jeg nok ikke hatt noen problomer med å finne dem igjen, uanettt hvor mange tollere de sto sammen med, hvis jeg bare fikk sett litt på dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Sita tror jeg ville gått greit. Hun har en karakteristisk hvit flekk i brystet, hvit flekk på halen, og har blitt grå på haka si :)

Uva er mye verre. Hun har arr på begge øreflippene sine, og er ei ganske stor tispe, så med litt flaks hadde jeg kanskje funnet henne og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror dere vil slite med å finne pittesmå hvite år, feilstilte tenner og hvite øyehinner i en flokk på 100 ellers like hunder om du ikke skal sjekke hver og en av dem nøye og da er det vel ikke helt å "kjenne igjen" hunden?

Heldige meg, jeg ville kjent igjen Noah på 100 meters avstand i en flokk på 100 fordi han er MIN hund. Pluss at han har en lett gjenkjennelig maske og måten å løpe på - han har flytak innimellom *ler*

Hermine - vel, hun har spesielle tegninger og ville antagelig også vært den som løp og løp og løp.

De eneste gangene jeg har slitt med å skille ut mine hunder var når jeg hadde Lilli og hun løp med slektninger (søsken og mor) - da sleit jeg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt nok det. Plukk den dårligst bygde Border Collien som ser ut som en mutert huskyblanding. :rofl:

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

*ler* Ja, det er jeg ganske sikker på ;-)

Tror faktisk at jeg kunne slitt en del med å kjent igjen Zima blant hundre RR'er, noen er sikkert like liten å lett som henne, og kanskje noen er like slank og muskuløs også.. hmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumrik har ganske kule tegninger som det er veldig lett å kjenne igjen. Han har tykk hvit krage på venstresiden som stopper helt loddrett midt på nakken og fortsetter mye tynnere på høyresiden. På bena er han motsatt, helt hvit på høyrebenet og sobel på ventrebenet. Hadde nok lett kjent han igjen i en flokk soble sheltier pga det.

post-10426-0-54048800-1343471185.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...