Gå til innhold
Hundesonen.no

Har din hund noen kjennetegn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Amy er jo blandings, saa hun hadde jeg kjent igjen uansett.

Malle har litt hvitt ovenfor snuta, og saa har hun et øye med lys blinkhinne, og et øye med mørk blinkhinne. Dette, i tillegg til krøllhale, mye lepper, og lite tegnet høyre skulder/side gjør at jeg nok ville kjent henne igjen, hvis jeg fikk noen dager paa meg.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

La oss si at det var en flokk med 100 hunder av samme rase som din og din hund ble sluppet blant dem. Ville du ha klart å funnet igjen hunden din? På hvilken måte da? (tenker da på synlige kjennetegn, ikke roping av navn.)

Ja, jeg ville lett kjent igjen min tispe. Hunder med flekker er jo lette å kjenne igjen som oftest, på flekkenes plassering osv.

Min har distinkte kjennetegn flere steder, som f.eks. hennes venstre øre er svart og det andre merle-farget. Hun har en spesiell feilfarget flekk på ryggen. Men kanskje enda lettere å kjenne igjen er øynene. De er blå, men det ene (venstre) har i tillegg en brunlig flekk oppe til venstre i iris. Ikke synlig fra alle vinkler, men det er der og er lett gjenkjennelig.

Den andre hunden min har også et par hvite flekker og et par små svarte strategisk plassert, som ville gjort han lett å kjenne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er jo blanding, men hvis 100stk var lik hun, så hadde jeg kjent hun igjen på bevegelsesmønsteret og der det var trøbbel...hadde ikke sluppet hun sammen 100 forskjellige hunder, da hadde fryktagressiviteten hennes flydd i været :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Auris er lett, hun har to store prikker på siden. Da hun var liten ble hun kalt to-prikk hos oppdretter (det var også en en-prikk og en null-prikk).

Mira hadde hatt mord i blikket hvis hun ble plassert sammen med 99 andre dachs, og hadde vært den som hang i snuten på en av de andre.

Buster ser veldig ut som en hvem som helst annen dachs, men han har litt ekstra med hår. For å være sikker måtte vi gjort en liten test, slippe en katt forbi de 100 dachsene. Når 99 av de løper etter katten, og en står igjen og bjeffer i feil retning har jeg funnet vofsen min :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst.

Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom.

Tellus: ikke tjangs...

Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut når jeg så en løs Groendael hannhund litt nedenfor der jeg bodde. Jeg var overbevist om at han hadde fått seg ut av huset, helt til jeg så eieren :icon_redface:

De andre rasene har hatt mer variasjoner, bortsett fra Mozza, men hun ville vært den mest skamklipte liksom.

Også Lyra da. Lett. Hun ser jo ut som en belger og er rød.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en flokk med 100 hunder tror jeg ikke jeg hadde hatt sjans. Det er så mange med lik farge og ansiktstegninger. Men jeg tror også det har noe med at vi ikke kjenner hverandre så godt enda, og han er valp. Selvfølgelig ser jeg hvem som er min hund når vi er sammen med andre hunder som er littegrann like osv, men 100 er jeg ikke sikker på :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jo ikke dette helt det samme, men på gårdshundtreff er det ca 30 hunder, og jeg har ikke noe som helst problem med å kjenne igjen mine. Ikke noe spesielt, bare at jeg kjenner mine hunder såppas godt.

Men skal jeg sette fingeren på noe, så er Bali den som løper villmann med halvparten av de andre hundene i helene. Ophelia henger på Bali så da hadde jeg automatisk fått øye på henne og :P Nitro er den hunden som helst sitter og koser i fanget til ett menneske, eller flørtende med de flotteste damene ;)

Ellers er Bali stor med mørke farger i ansiktet, noe som det ikke er så mange av. Ophelia er liten, mens Nitro har brunt hode med helt hvit kropp. Enkelt og oppdage ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Auris er lett, hun har to store prikker på siden. Da hun var liten ble hun kalt to-prikk hos oppdretter (det var også en en-prikk og en null-prikk).

Det er god Yaris og Auris har så forskjellige farger, hvis ikke kunne det lett bli vanskelig å se forskjell! Husker bare hvor likt de oppførte seg på Amokk-kurs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart man kjenner igjen sine egne hunder. Spørsmålet blir liksom som å si at man må huske på hva ungen har på seg i barnehagen - ellers risikerer man å få med feil unge hjem...

Men nei - i vill lek og "svisjende" forbi så kan det klart være vanskelig å plukke ut sin hund blant 30-40 og ganske sikkert også hundre. Jeg tok feil flere ganger når vi hadde stort "masseslipp" av beardiser. Men får man sett på dem litt nøye, stående rolig og kikket dem i fjeset - så behøver jeg ikke sjekke hvite kontra svarte klør, svarte flekker i det hvite eller evt. arr, nei.

Derimot om man spør om de har kjennetegn som gjør at man kan få noen ANNEN til å finne dem i en flokk på 100? Da ville jeg klart hatt problemer å forklare hva som er helt unikt men noen av dem... Tegninger er vanskelig å se på langhårede hunder, og ærlig talt har jeg vel selv glemt om de evt. har spesielle kjennetegn i farge/tegninger (beardisene).

Moxy har dog litt spesille tegninger i kraven, men det kanskje 10 andre hadde hatt der også - SÅ mange andre kjenner jeg ikke, liksom..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe jeg husker et kurs en gang hvor noen bytta om på noen flater i burene sine (som riktignok var i slekt). Når de ikke hadde halsbånd på og eiern forventa å ta ut sin egen hund så de ikke at de hadde feil hund nei :lol: Men de reagerte etterhvert på oppførselen til hunden. Noe var galt, men det tok litt tid før de kobla hva :lol:

Ja, jeg ville kjent igjen min i en flokk med terver. Selv fra søsknene sine, selv om de jeg har sett er ganske like. Han skiller seg fra mange andre terver i ansiktet og de har stort sett ganske forskjellig i farge og pelsmengde. Og jeg hadde tatt han på oppførsel. Men om jeg hadde hatt ensfarga svart hund, så er jeg ikke sikker altså... de kan fort bli veldig like :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zima hadde vært grei nok - hun er ganske stor, har særpreget mønster (det er jo enklere med hunder som ikke er ensfargede) og har ett og et halvt brunt øye, og et halvt blått. Dessuten beveger hun seg stivt, og ofte i pass. Tenkte ofte på det da jeg hadde Knott - hundre svarte og hvite BC'er hadde kanskje vært en utfordring :lol: Men hun hadde ett øre som knakk, og de hvite tegningene hadde nok gjort at jeg kunne kjent henne igjen. Hadde hun begynt å løpe hadde det ikke vært noen tvil, det utrolig morsomme innbitte "NÅ LØPER JEG OG DET ER GØY" uttrykket hadde skilt henne ut med en gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å tro at jeg hadde sett forskjell, men mest sannsynlig hadde jeg ikke det :lol: Ikke i en mølje med hunder som ser likedan ut som dem, da måtte de ha kommet bort til meg. Men det problemet slipper jeg, for jeg kommer aldri til å være med på noe masse slipp av Staffer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuma har et veldig rart bitt, så jeg hadde vært helt sikker hvis jeg kunna titta på munnen til hundene. :P Ellers så synes jeg at shibaene ser veldig forskjellige ut, så jeg ville nok ikke hatt noe problem med å plukke hun ut sammen med mange andre. Jeg har ikke finni noen jeg synes er veldig like enda ihvertfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene hunden har sinnsykt arr over snuta, den andre har en liten hvit "diamant" i nakken. Hadde det ikke vært for dette ville det vært rimelig vanskelig å plukke dem ut fra 100 brindlete whippets tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om jeg hadde hatt ensfarga svart hund, så er jeg ikke sikker altså... de kan fort bli veldig like :P

Tsk tsk tsk. Det er like stor forskjell på groenendaelene som det er på tervene altså, svart er ikke bare svart :P Dina f.eks var sort med rødskjær, Emma var sort med blåskjær. Dina hadde en pitteliten hvit flekk i brystet, Emma hadde et stort spøkelse (Unnskyld Merete - engel :aww::P ) i brystet. Dina hadde et pent, men kraftig hode, Emma hadde et langt smalt hode uten stopp. Osv osv.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alltid det er morsomt at folk synes at alle shibaer ser klin like ut, for det er jo forskjell på både tegninger og haler som er tydelige for enhver. At folk mener de ikke engang kan se forskjell på mine går alltid fort over når jeg kommer med begge samtidig. :lol:

Ingen av mine har sånne trekk at jeg kunne beskrevet dem for andre for at mine hunder skulle bli plukka ut av en flokk på 100. Men Aiko har en del distinkte ting som skiller henne fra alle andre: Hun er høyst sannsynlig den største tispa tilstede, hun har veldig store ører, hun går som hun har bleie på seg, og har svart haletipp og en del svart i nakken, og skjørtene er veldig lange og svinger utover. Det at hun har noen lyse klør og et digert arr på magen ville jeg jo ikke sett. I tillegg har hun et helt fantastisk snilt ansikt og smiler bestandig.

Imouto ser ut sånn en shiba skal se ut, men er høyst sannsynlig den rødeste shibaen i flokken. Hun har litt smalt hode, og ser veldig jentene ut, og har skikkelig snurr på halen med svart tipp. Hun har en ganske så karakteristisk måte å danse på, og løper ekstremt fort med veldig krappe bevegelser. Brødrene hennes er veldig like, men mye større.

Jeg ville kjent igjen mine uten problemer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell jo hadde nok det. Selv om han har slanket seg er han fremdeles ganske stor ift en gjennomsnittlig hund av rasen, ligger også i øvre sjikt om ikke litt over rasestandar i høyden. I tillegg er han ganske kraftig bygget i forhold til andre beagler jeg har møtt. Ikke mange som er så mørke i fargen som han helder, så og si ingenting hvitt i ansiktet. I tillegg til den sorte flekken på den hvite haletuppen.

Og ikke minst det utrolig dumme utrykket han får når han venter på at noe skal skje! :lol: Med tunga halveis ute av kjefte, som han nesten biter på med et interresert, men relativt tomt blikk :P Rare dyret. Så hadde han mest sannsynlig vært den som sto sammen med en annen beagle og slikket hverandre i trynet leeenge før han hadde fått en skkkelig løpe løpe løpe raptuss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bortsett fra Mozza, men hun ville vært den mest skamklipte liksom.

Haha, det tenkte jeg også.

Og så har hun en bitteliten knekk ytterst på halen, men den synes nok best på nært hold. Og kun hvis halen er nyklipt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg likar jo å tru at eg ville kjend att Laffen, fordi han er så uttrykksfull i ansiktet, og MIN hund, men vi veit vel alle kor like bernerar er...

Han er likevel ein miniberner, til og med mindre enn dei fleste tisper. Han har i tillegg ganske høge sokkar (kvitt på labbene), og når ein kjem heilt inntil har han ein liten flekk på snuten som er litt mørkare enn resten av snuten. Ser ut som det er noko der, ei skorpe eller eitt eller anna, men når ein stryk over med fingrane er det heilt jamnt og glatt. Å ja, så har han litt fregner oppå snutepartiet :ahappy: (ikkje einaste berner som har, men det er iallefall noko ikkje alle har).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell jo hadde nok det. Selv om han har slanket seg er han fremdeles ganske stor ift en gjennomsnittlig hund av rasen, ligger også i øvre sjikt om ikke litt over rasestandar i høyden. I tillegg er han ganske kraftig bygget i forhold til andre beagler jeg har møtt. Ikke mange som er så mørke i fargen som han helder, så og si ingenting hvitt i ansiktet. I tillegg til den sorte flekken på den hvite haletuppen.

Og ikke minst det utrolig dumme utrykket han får når han venter på at noe skal skje! :lol: Med tunga halveis ute av kjefte, som han nesten biter på med et interresert, men relativt tomt blikk :P Rare dyret. Så hadde han mest sannsynlig vært den som sto sammen med en annen beagle og slikket hverandre i trynet leeenge før han hadde fått en skkkelig løpe løpe løpe raptuss :P

Glemte å nevne de utallige "fregnene" hans, ikke så altfor mange beagler som er spotted så det er jo også noe jeg kunne sett etter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garp er finest!

Det er Kovu også, så jeg ser bare etter den fineste ridgebacken. Hvis man ser nøye etter har han et arr på innsiden av ene benet etter en kul vi fjernet, og så har han litt hvitt på brystet som man ofte kan skille mellom hunder på. Men ikke noe veldig distinkt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Snusern: Se etter den mest langbeinte, som ikke belaster begge bakbeina likt. Når man har hentet de potensielle inn, så plukker man bort de som er pent trimmet/klippet, og står man da igjen med flere enn en, så sjekker man tenna, har man kun ei tispe med skjevt bitt og slitasjeskader på småtenna fremme i underkjeven, så er det Snufsern min. Man kan i tillegg sjekke operasjonsarr på magen, eller bare prøve å "pille" på henne. :lol:

Kassemann har lite hvitt i ansiktet, langbeint, en haug med arr og et bittelite hakk i ene øret.

Lukisen er bare å se etter den som bjeffer mest, ser søtest ut og i tillegg har langt arr på høyre skulder, chippen plassert mellom skulderbladene og arr på hver side av venstre kne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
×
×
  • Opprett ny...