Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva sier dere til folk som plutselig bare hilser?


Recommended Posts

Skrevet

Ser mange av dere skriver at "jammen det er jo bare koselig!", og det er ikke det jeg mener, at han aaldri skal få hilse

Jeg forstår godt at du ønsker å få kontroll her. Jeg ser jo innimellom sånn menneske-elskende hunder som tar helt av i møte med mennesker i hytt og pine. Hopper (fordi de ofte får oppnå masse med det hos en hel haug hilsende mennesker), styrer og er helt i sin egne hilseverden og eieren har hverken kontroll eller kontakt. Det virker slitsomt for hundeeieren da, som får et ekstra ansvar (problem) i alle tenkelige hilsesituasjoner. Så jeg holder med deg i at du må få kontrollen. Det beste synes jeg er å finne en måte som gjør at du slipper å "støte" tilfeldige hundeelskende mennesker.

Dette løser du :) Lykke til videre!

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er fint at det fremdeles finnes folk som vil hilse på fremmende hunder, jeg. I disse "farlige hunder" tiden vi er inne i, så mener jeg at jo flere av oss viser at hunder faktisk er gansk

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst

Jeg pleier ikke å bry meg, har snille hunder og de eeeelsker å få oppmerksomhet, folk må gjerne hilse for min del.... Har jeg det travelt så sier jeg bare det "Vi får komme oss avgårde, har det litt t

Skrevet

Nå renner av en eller annen grunn stort sett ikke folk oss i senk når jeg kommer dinglende med en 2-3 belgere, men når det skjer syns jeg det bare er hyggelig at folk vil hilse. Nå vet jeg ikke om jeg hadde syntes det var mer frustrerende om jeg hadde en søt liten bamsehund som alle skulle plukke på, men som det er nå er det helt ok. Barn syns jeg også stort sett er veldig flinke til å spørre, og de fleste voksne signaliserer tydelig med kroppsspråk når de har lyst til å ta kontakt med hundene (så når det gjelder sistnevnte sier jeg som regel bare at de gjerne må hilse, men må være forberedt på at mine hunder hopper ;))

Skrevet

Sier som regel i fra at han ikke skal hilse akkurat nå, eller så har vi dårlig tid. Er det mannfolk svarer jeg som regel at han er usikker for menn, så han skal ikke hilse. Går som regel greit for de uten hund, men for de MED hund sliter litt med å skjønne et nei..

Hadde en opplevelse når Ozzy var liten, møtte far med barn som ville hilse på den lille isbjørnen på 2kg. Når jeg svarte at vi hadde litt dårlig tid, og at det passet dårlig, før jeg gikk videre. Så løp faren etter oss, plukket opp hunden min og "leverte" han til datteren sin så hun fikk kose...

Skrevet

Akkurat på dette området er jeg skikkelig kjip og streng faktisk. Mine voksne hunder må folk gjerne hilse på (men spør først), men aldri mer skal en av mine valper få lære at når man er på tur er hvert eneste menneske man møter på sin vei en potensiell bestevenn. Jeg brukte SÅ lang tid på å plukke av Knott det at hun ville hilse på absolutt alle, for klart - det var det hun lærte da hun var nuudeligkjempesøøøøøtaltså valp og gud og hvermann kastet seg over henne da vi var ute og gikk. God sosialisering tenkte jeg, og lot det stå til. Men med neste valp kommer tur og sosialisering til å skje adskilt!

Skrevet

Hundene mine blir veldig glade når noen vil hilse på de. Jeg syns det bare er koslig at folk vil gi hundene mine oppmerksomhet. Får masse skryt om hundene, og hundene får kos. Jeg syns slike situasjoner er veldig trivelige jeg! Nå er jeg en veldig sosial person med lykkelige hunder, og da blir det ikke noe problem :)

Second that! :) Selv spør jeg alltid før jeg hilser, bare for å være på den sikre siden.

Skrevet

Sier som regel i fra at han ikke skal hilse akkurat nå, eller så har vi dårlig tid. Er det mannfolk svarer jeg som regel at han er usikker for menn, så han skal ikke hilse. Går som regel greit for de uten hund, men for de MED hund sliter litt med å skjønne et nei..

Hadde en opplevelse når Ozzy var liten, møtte far med barn som ville hilse på den lille isbjørnen på 2kg. Når jeg svarte at vi hadde litt dårlig tid, og at det passet dårlig, før jeg gikk videre. Så løp faren etter oss, plukket opp hunden min og "leverte" han til datteren sin så hun fikk kose...

Makan! Herregud, så mange rare folk det finnes!... Jeg føler at visse mennesker mener det er en menneskerett å få kose på enhver valp som går forbi..

Jeg har tenkt akkurat som Aya, spesielt siden jeg har en i utgangspunktet menneskekjær rase, så derfor har jeg vært streng (ikke uhøflig, bare sagt vanlig i fra), men allikevel får man masse sure miner tilbake (har hvertfall jeg opplevd). Jeg mener faktisk det er en av de værste tingene med valpetiden, alle folkene som skal blande seg borti valpen din :P

Ser mange skriver at hundene deres bare blir kjempeglad når noen vil hilse på dem.. Og det er vel det som er litt av "problemet" :P Slik som Aya opplevde lærer jo valpen at alle man møter på tur er potensielle kose klappe mennesker. Når man prøver å trene på å gå forbi, så er slike mennesker som ikke spør, men heller bare tar seg til rette utrolig irriterende. Syns også det er synd at folk ikke kan gå hvor de vil med valpen sin fordi de risikerer å bli overfalt av folk som bare vil kosemose en valp.

Det er jo eieren av valpen som prøver å oppdra en hund den skal leve med resten av livet. Så hvis den eieren vil gå en tur i byen, for å miljøtrene valpen, uten å bli overfalt, så må da det være lov/mulig? Selv om valpen ikke helt kan det å gå forbi når noen smatter og plyster på den enda..

Syns det er synd at man nesten må bli aggressiv mot enkelte fordi de ikke vil høre når du sier " nei takk, vi skal ikke hilse i dag"

Skrevet

Jeg tror jeg må se litt skummel ut, for jeg har faktisk aldri opplevd at noen har gått bort til hundene mine uten å spørre først. Hvis jeg går med hunden min næratt meg, så kommer det ingen bort til oss. Jeg kjører samme taktikk som 2ne, med å ha litt dårlig tid og ikke få øyekontakt. Jeg hadde vel blitt ganske sjokkert og gretten hvis noen plutselig plutselig hadde kommet innpå oss da. Hvis jeg derimot går med litt slakkere bånd og Kuma vimser, så hilser folk på oss, og det synes jeg er helt greit. Boris hilser ikke pent, så han får nesten aldri lov uansett. :P

Skrevet

Jeg har ikke mye hilseproblem med mine. Men det er kanskje fordi jeg går med sånne skumle "ulver" som ikke akkurat går "på plass" heller :P

De som hilser har enten kjennskap til rasen, eller spør.

Skrevet

Jeg har et gedigent hilseproblem med min eldste whippet, for da ho var liten, så måtte alle vi traff på i gata, hilse.. Nå har jeg faktisk fått vekk det at ho skal prøve å hilse på appsolutt alle ho ser, men hender likevel ho kan komme med et oppmerksomhetsbjeff.. men ho kan faktisk overse de som ikke vil hilse, men snakker noen til henne, så tar ho helt av.. :/

husker også en episode hvor jeg sto på huk for å ta bilder på stranda, så brått kjente jeg at det var noe som skjedde ved siden av meg, og da var det en dame som bare løfta opp valpen min... :S

også har jeg en nabo med cocker spaniel, som angrep Taz for en tid tilbake, etter at jeg fikk valp, så traff jeg henne igjen på tur, siden den spanielen knurrer med en gang, så snur jeg, og bikkjene vil overhodet ikke ha noe med den å gjøre, mens kjerringa bare slipper opp flexien sin, og løper etter oss.. :S

da jeg hadde aussien så skulle alle kose når vi tok buss, t-bane osv.. brått bare la folk hånda på hodet hans... lurer på hva folk tenker med... :S

Så nå er jeg helt nazi på det med hilsing, både når det gjelder fremmede hunder og folk, folk får mene hva de vil, men jeg kan hilse innimellom, men om jeg skulle hilst på gud og hvermann så tror jeg bikkjene mine hadde tilta, samme med meg forøvrig, da jeg takler fremmede folk svært dårlig.

Skrevet

Ikkeno problem, uansett hvor vakkert Blade går ved siden av meg og er i sin egen snuseverden i grøftekanten krysser folk veien eller går rundt biler for å ikke gå rett forbi oss. De få som vil hilse og virker oppegående får hilse før han blir opptatt med noe annet igjen, med mindre det er kjentfolk - de blir nærmest overfalt av en vovve som slår helt krøll på seg av glede. Om jeg bare er ute med Eddie hender det folk vil hilse, spesielt barn som synes han er så søøøøt (han er jo det...hehe), men det er jo han som plutselig kan få for seg at fremmede er ekle og bjeffe på dem. Ingenting litt godis ikke kan løse, så det er egentlig ikke noe stress det heller :) De fleste er faktisk flinke og spør, passer det ikke på det tidspunktet så sier jeg bare det og da blir det ingen hilsing akkurat da.

Skrevet

Jeg synes egentlig for min og rasens del at det er viktig at folk for hilse og se hvor vennlige og gode de er. Spesielt i disse tider med alle bitehunder, og at rasen min har et rykte på seg å være nervøse vrak som snapper før de tenker fra gammelt av... Jeg har virkelig ikke noe imot å fremstå som et godt eksempel med mine hunder som er kjempelykkelige når folk vil hilse og snakke litt om hund, det er viktig at folk ikke tror at hver eneste hund som går bortover gaten er beist som står klar for å bryte seg ut av båndet og gå til angrep og at det faktisk finnes oppegående hunder (og hundeeiere). Og er det barn så er det en god anledning til å få inn litt belæring mens de koser med hundene om hvordan man bør gå frem om de feks ikke har hundevandte foreldre.

  • Like 3
Guest Michellus
Skrevet

Uff vi og hadde vår fair share med folk som bare kom bort for å hilse uten å spørre, og da spesielt barn. Nå var det jo også sånn at vi tenkte det var greit for det var bare bra med sosialisering med alt av hunder og folk. Vi angrer begge to på dette nå, for han har superhøye forventninger til andre hunder, har også høyere verdi for dem enn oss og alle barn er potensielle jakt- og lekekamerater..

Neste gang blir det annerledes :P

Jeg må bare få skyte inn og si at jeg er veldig sjokkert over visse folk som har blitt snakket om. Seriøst, bare plukke med seg hunden og gå til datra si selv om eier sa nei?? Dette er vel ikke vanelig håper jeg?? Jeg synes liksom det holder med at folk ikke godtar et nei eller blir sure for at man sier nei eller ikke spør i det hele tatt for at jeg skal bli forbanna, men at folk skal liksom "gjøre noe med det" DET synes jeg egentlig er litt skummelt...

Skrevet

Her er det ingen som plutselig bare hilser, for ser jeg at folk har planer om det, avbryter jeg de før de kommer så langt. Da sier jeg bare rett og slett "han får ikke hilse på fremmede" - også går vi bare videre. Hvis folk virkelig vil hilse, spør først og er villig til å følge mine instruksjoner, så er det bare hyggelig. Men jeg har en usikker hund da, og ikke en deilig valp. Jeg ville rett og slett blitt streng mot folk om de ikke aksepterer "vi trener" eller tilsvarende, og gått unna. Bryr meg ganske lite om hva folk måtte mene om det. Skjønner godt at det kan være slitomt jeg, med en bedårende liten valp uten impulskontroll som ser på hele verden som en lekeplass.... Trenger ikke få infridd alle forventninger hele tiden.

Når jeg tenker over det, så er det veldig sjelden jeg hilser på hunder selv. Det er nesten kun når de kommer bort til meg og inviterer til det. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg ikke har behov for å tafse på alle. Folk er forskjellge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...