Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøre hard regime når det kommer til bur?


Sela
 Share

Recommended Posts

Mulig det er mange tråder om akkurat dette, menmen...

Hunden min liker IKKE å sove i bur... Nå er hun et år. I bilen er hun rolig, men om natta når hun skal sove er det helt feil for henne.

Hvis buret står i senga, er hun rolig og sover, men så skal hun ut. Har holdt meg våken maange ganger, mange netter for å lære henne å bli i buret, men gir meg til slutt.

Hvordan skal jeg fikse dette? Hun skal jo sove i senga med meg, oppå puta mi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunder er ikke burdyr, hunder skal ikke oppbevares i bur. Hva gjør hun når hun må bort? Putter hunden i bur da også? Hva når hun er på skole/jobb? Brått er hunden i bur både på dagtid og om natta - da

Lurer på om sonisene noengang tenker over det faktum at det finnes plenty med hundefolk som bruker bur, faktisk kun om natten? At man bruker bur, betyr ikke nødvendigvis at hunden BOR i bur. Alt med m

Akkurat nå skulle jeg ønske vi hadde en peace-tegn-smiley. Eller et fredsflagg. Dere må slutte å ta alt så personlig, og bite tilbake med like personlige kommentarer. ALLE har fått med seg hva DERE

Hvis hun ikke liker bur bør du enten kutte ut hele buret (evt la døren stå åpen) eller lære hu at buret er en kul plass å være.

Selv foretrekker jeg det første. Syntes det er unødvendig å stenge hunden i et bur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg syns det kan være kjempekoslig med henne i senga, men ikke alltid like bra. Hun skal jo sove helt oppå meg... Hvis jeg ikke lærer henne å sove i buret blir det veldig vanskelig å få pass til henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiv buret og lær heller hunden at den ikke får oppi senga om det er problemet ditt :)

Edit, ser du skriver vanskelig og få pass. Ta av døra og la buret stå så kan du legge kule ting inni der innimellom så kanskje hun liker det bedre etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine hunder får pass de, de ligger gjerne i bur de nettene de evnt må hos nye folk, evnt får de ligge løs i gangen, senger, i en hundeseng ol.

Synes det er viktig at hundene mine kan slå seg til ro uten bur, tar heller med et teppe, hundeseng ol om det trengs hos fremmede/de som passer de.

hvor gammel er hunden din? siden du sier det ikke går bra med bur eller uten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg syns det kan være kjempekoslig med henne i senga, men ikke alltid like bra. Hun skal jo sove helt oppå meg... Hvis jeg ikke lærer henne å sove i buret blir det veldig vanskelig å få pass til henne...

Det er bedre å ha et bur i senga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dere slakter jo stakkars Sela , hvis hun vil at hunden skal sove i bur , må hun nesten få lov til det. hun spør jo om råd til og få hunden til å like buret ? mens dere slakter bur helt.

Hunder er ikke burdyr, hunder skal ikke oppbevares i bur. Hva gjør hun når hun må bort? Putter hunden i bur da også? Hva når hun er på skole/jobb? Brått er hunden i bur både på dagtid og om natta - da kan man enkelt regne seg til at hunden tilbringer 2/3 av livet sitt i bur. Er det ok?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om sonisene noengang tenker over det faktum at det finnes plenty med hundefolk som bruker bur, faktisk kun om natten? At man bruker bur, betyr ikke nødvendigvis at hunden BOR i bur. Alt med måte, som med alt annet. At det finnes idioter som lar hunden bo i bur rettferdiggjør ikke hets mot de som evnt måtte ha spørsmål om burtrening. Om man ikke har noe å komme med, som faktisk har noe med spørsmålet som blir stilt å gjøre, så syns jeg faktisk man kan la vær å skrive noe, evnt refere til gamle tråder.

*løper ****** fort ut av tråden å ser seg ikke tilbake*

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan løsningen være å få hunden til å se på buret som en tilfluktsplass? Vi har et bur som hundene bruker til soveplass dersom de vil være helt i fred. Når de ligger i bur er det ikke lov til å ta på dem eller gjøre noe med hunden, buret er alltid oppe så de kan velge selv. Buret er egentlig ganske lite, men storpuddelen elsker å ligge der inne. Mine hunder sover i sengen om natta, men hvis jeg vil kan de ligge på gulvet.

Vær konsekvent når hunden maser. Sett hunden ned på gulvet og nekt den å komme opp, det kommer til å ta tid, men etterhvert vil den skjønne at den ikke får lov. Ved å ta buret oppi sengen har du antakeligvis gitt hunden et lite håp om å komme seg oppi sengen, prøv nå å gi hunden flere alternativer. Buret, en dyne m/ dynetrekk med din lukt og sengen dens på gulvet. Ikke gi opp, det går til slutt! hvis du merker at den hopper opp om natta, så kan du kanskje vurdere å lære den til å ligge utenfor rommet. Det er en tilvenningssak!

Hvis mine råd ikke funker, så har sikkert noen andre her råd som funker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, vet det er mye uenigheter om bur... Men jeg har bestemt det er det mest praktiske. Og når hun er alene får hun gå i halve huset, fordi da er det jo uans ikke et alternativ at hun skal forstyrre meg når jeg sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buret i senga? Er buret lite sidan du har det i senga? Men ville nok ha slutta med det uansett :P

Har du prøvd kompostbinge/kvalpegrind i stede? evt. gjerde inn buret slik at ho får litt "tussleplass" om ho ønsker å legge seg ein anna plass? :)

Ser poenget med å venne ho til buret. Frøkna mi ligger i senga heime, men på besøk er det veldig fint å ha ho i bur på natta. Er jo ikkje alle som likar at hundane trakkar i senga ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden min velger om han vil sove i bur eller utenfor buret da døren er åpen. i 99% av tilfellene legger han seg i buret. guess what ? han gjør det frivillig. vi har fjernet buret ett par ganger å det viser seg att han gjør mye mer tull uten det trygge buret sitt(som er åpent.) enn med når han er hjemme alene og har tilgang på hele huset.. bikkja elsker buret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke et område hvor hunden kan være på natta? Altså, selv om du ikke bruker bur betyr det jo ikke at bikkja trenger å ligge oppå puta di allikevel. Jeg har ingen ting i mot burbruk for å få en hund til å forstå at man skal være rolig om natta / når man er alene, men da må bur brukes riktig og i de første månedene av hundens liv.

I ditt tilfelle ville jeg prøvd å avgrense et GØRRKJEDELIG område av huset på ett eller annet vis (gang, bad?). Et område med 4 blanke vegger (evt grind/kompostgrinder) hvor det er så kjedelig at når ingen er våken / tilstede i huset = jeg legger meg ned og sover.

Døra kan jo være lukket til soverommet, hunder har (etter min mening) ingen ting å gjøre på soverommet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha buret i senga var egentlig for å sakte flytte det lenger unna meg, og til slutt i et hjørne på soverommet. Men med en gang buret kom ned på gulvet ble hun jo helt hysterisk.

Jeg skulle så ønske hun både likte buret og senga mi, så kunne jeg velge for henne etter som hva som passer meg... Men skjønner jo nå at jeg burde vært mer konsekvent fra starten av og gitt henne tydelig beskjed...

Men hun brukte bur som valp... Men så reiste jeg bort hver helg til en venn i et halv år, og da tok jeg ikke med bur, og nå har hun forstått at hun kan mase seg til å ligge i senga:p

Men det var en god ide, kan legge henne i gangen, har et avgrenset område der, kan fjerne alt av leker osv. Og legge hundesengen hennes der, buret og kanskje en dyne eller lignende med min lukt. Det skal jeg prøve! Hun er jo vandt til å være alene, og tror hun velger buret hvis senga mi ikke er et alternativ. TAKK :D skal skrive hvordan det gikk om noen dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss du faktisk tror du er problemet så må du bare begynne og bli mere konsekvent. Jeg er ikke fan av at hunder ligger i bur, men om de må det en liten periode når noen skal passe de så tåler de det. Men uansett, enten så får du bare putte henne i buret og la henne mase til det går over, eller ha henne løs i rommet, eller la buret stå der med åpen dør og drit i om hun ligger i buret eller ikke så lenge hun ligger på gulvet og ikke oppe i sengen. Rett og slett jobb med det som er problemet. Du bestemmer, ikke hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg kan se er dette en hovedproblemstilling:

At hunden er for klengete og insisterer å sove i seng

Tror rådet om å lærene henne sove på gangen er et godt forslag selvom det nok vil ta litt nattesøvn fra deg i begynnelsen.

Burtrening ville jeg sett på som et helt separat anliggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "tilhenger" av burbruk i begrenset og (i mine øyne såklart) fornuftig burbruk, men her sier jeg meg enig i at buret kan kastes ut. Du må begynne å jobbe med selvstendigheten til hunden din. Jeg får ut fra at dette nå er en voksen hund, som må lære seg at den ikke kan være oppå deg til enhver tid, bokstavelig talt.

Avgrense et område et annet sted en på soverommet, hun kan godt ha vann og leker der inne, og noe godt å ligge på. Du må nok regne med en del hyling i starten, og det kan nok ta noe tid å få hunden til å roe seg andre steder siden den er såppas bortskjemt, men forhåpentligvis skjønner hun tegninga fort nok.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...