Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på 1 og 2 hunder?


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har en snill og grei sheltie på rundt året nå, og har fått mer og mer lyst på en til, mest for Mumrik sin del. Jeg ser for meg at han vil trives bedre med en kompis enn alene og ha ett bedre liv sammen med en "lekekompis" slik at han får vært sammen med en annen hund hver eneste dag. Sheltien er jo en hund som trives godt i gruppe, og derfor blir det en til sheltie i såfall. Jeg vil ikke kjøpe en hund til før han er voksen og godt over to år, så det blir isåfall ikke før over neste sommmer, men alikevel så har jeg lyst til å bruke litt tid før jeg bestemmer meg for å evt kontakte en oppdretter.

Jeg har passet en annen sheltie tidligere og jeg synes det gikk veldig bra.

Dere som har to hunder, hva er fordelene og ulempene med å ha to i forhold til en? Blir hundene mindre sosial med eieren og mer opptatt av hverandre, eller blir det dobbelt så mye oppmerksomhet? Vil dere tro at to hanner går bedre overens enn en tispe og en hannhund? eller er det en mer individuel greie? Jeg er alene med ansvaret og lurer på om jeg vil klare å gi nok oppmerksomhet til to hunder, men er jo på den andre siden litt over gjennomsnittet interessert i hund og hundetrening også :P Jeg har ikke hund bare for å ha en hårball og kose med i sofaen.

Hva tror dere? Valget faller mest på hva som vil være best for hunden jeg allerede har.. og ikke fordi jeg ønsker meg hund nr to pga ønske om å trene noe spesielt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har to hunder, hva er fordelene og ulempene med å ha to i forhold til en?

Fordelene er at de har hverandre (om forutsetningene om at det går bra, går fint) til enhver tid, og en skikkelig kompis å leke med løs. Jeg er liksom ikke like artig å løpe rundt med. Ulempene er at ting hopper dobbelt opp, uansett hva det måtte være.

Blir hundene mindre sosial med eieren og mer opptatt av hverandre, eller blir det dobbelt så mye oppmerksomhet?

Næh, det vil jeg ikke påstå. Begge mine er kosegriser med alt og alle, og er ikke så fryktelig opptatt av hverandre, synes jeg. Mine har en ganske så fin harmoni seg i mellom, de vet begge hvor de har hverandre, og begge vet hvor de har oss i forhold til hverandre. Akkurat den problemstillingen har jeg ikke tenkt så mye over. :)

Vil dere tro at to hanner går bedre overens enn en tispe og en hannhund? eller er det en mer individuel greie?

Jeg har to hannhunder, den ene er 1 år, den andre nærmer seg straks 2. Null problem, og som sagt over, så har de en innmari fin harmoni seg i mellom. :) Jeg har hatt hannhund og tispe sammen også, og jeg har ikke merket noen problemer der heller. Dvs, jeg merker ingen stor forskjell, bortsett fra at hannen jeg hadde med tispa ble litt masete rundt løpetida (ikke ekstremt, det var tålelig mas).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Dere som har to hunder, hva er fordelene og ulempene med å ha to i forhold til en? Blir hundene mindre sosial med eieren og mer opptatt av hverandre, eller blir det dobbelt så mye oppmerksomhet?

Vil dere tro at to hanner går bedre overens enn en tispe og en hannhund? eller er det en mer individuel greie?

Jeg er alene med ansvaret og lurer på om jeg vil klare å gi nok oppmerksomhet til to hunder, men er jo på den andre siden litt over gjennomsnittet interessert i hund og hundetrening også :P Jeg har ikke hund bare for å ha en hårball og kose med i sofaen.

Hva tror dere? Valget faller mest på hva som vil være best for hunden jeg allerede har.. og ikke fordi jeg ønsker meg hund nr to pga ønske om å trene noe spesielt osv.

Fordelene ved å ha to hunder slik vi opplever det:

- De har hverandre når vi er på skole og jobb.

- Alltid en lekekompis å løpe rundt med ute (Dette har roet seg litt ned nå i og med at begge har blitt voksne)

Hundene viser genuin glede over å se hverandre hvis de har vært adskilt eller hver for seg en stund, så det er tydelig at de har det godt sammen. Hver for seg så har de noen problemer, den største(oppvokst hos oppdretter i flokk) liker ikke gå på tur uten den minste fordi den minste er tøffere og sikker på seg selv uten flokken. Den minste hater å være hjemme alene, men etter vi fikk storpuddelen har det gått helt supert.

Ulempene kan være at de er vanskelige å plassere bort, men det problemet har vi faktisk ikke vært borte i enda. Vi har av og til delt hundene hvis noen er på båttur og noen er hjemme, men det funker rett og slett ikke da de ikke liker å være fra hverandre - det er tydelig at de trenger hverandre.

Vi er jo en familie som har disse to, men jeg pleier ofte å ha de helt alene, og det er absolutt ikke noe problem. Jeg opplever heller ikke at de bare er opptatt av hverandre, heller tvert i mot. Når de er inne kan de godt finne på å ligge i samme seng eller "hilse" på hverandre( typ: "oiii, der var du ja!" også blir det litt logring før de går videre), men ellers er det oss de vil ha kos fra. Den minste liker best å leke og den største foretrekker mosekosing, og det er jo helt ypperlig for oss som skulle ønske vi kunne mosekost den lille når vi bare hadde hun.

Jeg kan ikke uttale meg om hannhund+hannhund eller tispe+hannhund, men jeg kjenner mange som har 2-3 hannhunder uten problemer.

Alt i alt: Etter at vi fikk Linda(storpuddelen) har hundeholdet med Zelda(mellompuddelen) blitt mye lettere da vi ikke har så dårlig samvittighet for å la henne være hjemme alene(maks 6 timer) og de har så mye glede av hverandre at vi av og til spøker med at vi kjøpte en hund til hunden vår. Linda var voksen når hun kom til oss (hun er faktisk noen måneder eldre enn Zelda) og det var nettopp det Zelda trengte når vi fikk Linda.

Dette ble kanskje litt rotete, men skitt au! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har to hunder, hva er fordelene og ulempene med å ha to i forhold til en?

Den største fordelen er helt klart at dem har selskap i hverandre til en hver tid. De er alene sammen, sover sammen, leker sammen, er på turer sammen osv. Mine trives veldig godt sammen! Jeg trodde at dette med å ha en annen hund sammen med min eldste, som er veldig sær med andre hunder, kunne bli ett lite problem. Likevel tok jeg sjansen, og hun trives godt med å dele livet med en hund til.

En fordel hos meg med to er at de er i veldig forskjellige steder i livet, så der jeg ikke kan bruke Elwira (lange turer f.eks), der stepper yngstemann inn. Hun yngste er også en morsommere treningskompiss, som får min motivasjon opp, og gjør at jeg trener mer lp-øvelser med begge to :)

Ulemper er det likevel nok av . To hunder tar dobbelt så stor plass i bilen som en. Jeg måtte rett og slett kjøpe meg stor bil når jeg gikk over fra en til to. Nå er mine hunder ganske mye større enn dine, men det tar plass. Likevel har jeg kjent mest på dette med dobbelt så dyrt. Det blir dobble forutgifter i mnd, dobbelt så mye veterinær (hos meg som har en crazy-malamute er vet. regningene firedobbla.. ), dobbelt så mye utstyr osv. Det er også noe å sette i betraktning.

Det er også vanskeligere å finne pass til to enn en om det skulle trengs. Har akkurat hatt det problemet, og det endte med at jeg fikk til pass til en, og fikk lagt om planene litt slik at den andre kunne være med meg.

Blir hundene mindre sosial med eieren og mer opptatt av hverandre, eller blir det dobbelt så mye oppmerksomhet?

Dette har jeg ikke merket noe til. Begge mine er veldig kosete og oppmerksomme mot eier og folk generelt. Mine er og blir noen koseklumper de! Det jeg merka var faktisk at min eldste ble mer kosete og oppmerksom på meg etter valpis kom i hus.

Nå har jeg to tisper, så skal ikke uttale meg noe spesielt om kjønnsfordelingen, men kjenner flere som har både hann + hann, og tispe + hann, og det går stort sett veldig bra begge deler :)

Stort sett syns jeg det er fantastisk å ha to! Jeg er ikke sikker på om jeg kan gå ned til en igjen på en god stund. Å ha to er virkelig supert! :) Om du er motivert klarer du nok fint å gi de to det de trenger. Jeg syns ikke det var så stor forskjell å gå fra en til to aktivitetsmessig egentlig. Jeg er like mye ute med to som med en (sånn sett bort fra at min andre krever mye mer enn den første, men det er alder og rasevalg som utgjør den forskjellen). Forskjellen er at jeg har to hunder med i steden for en :P

Hadde jeg hatt mulighet og økonomi hadde jeg vurdert å gå opp til tre også, men det er det desverre ingen mulighet for nå. Det får holde med de jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 2 og gått til 1, og jeg syns det er veldig bra. Mye enklere og mer behagelig på flere områder. Man slipper å planlegge like mye som med to, og med bare 1 så tar jeg han bare med uten å tenke over det. Tør å slippe han mer løs på ulike områder, siden han er mer lydig. Da jeg hadde to, lekte de mye sammen og "glemte" meg litt av. Blir litt mer ulydig rett og slett. Og så går det mye mindre mat.

MEN, så klarer jeg ikke å la være å tenke på å ha 2 igjen. Egentlig blir jeg litt smågal av det hehe. (skal, skal ikke? gaaah) For hundens del er det absolutt best å ha en kamerat. De får mye godt ut av det. Det er også koselig og fasinerende å se samspillet mellom to hunder. Dette veier vel mer opp mot det første jeg skrev, så mest sannsynlig blir det en til hund..

Jeg har hatt/skal ha en av hver kjønn. Men null problem med samme kjønn. (med tider og stunder, vil jeg kutte ut hannhund, når han jeg har forlater oss, så da blir det bare tisper)

Jeg skal dog innrømme at jeg er redd for å angre på valget mitt, men man må jo bare prøve å se. Det er utrolig hva man blir vant til og hvordan man tilpasser seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for lange og gode svar. Er nok uten tvil best for han jeg har nå og få en kamerat da :) Økonomisk sett er en sheltie relativt billig i drift. Han koster ikke mange kronene i for, og veterinærutgifter fouten vaksine og tannsjekk har jeg forsikring på i tilfelle det skulle skje noe. Har stor bil med plass til to også, så sånne ting skal nok kunne gå greit.. Men det med pass ser jeg kan bli ett problem. Har snille foreldre som gjerne stiller opp og passer han jeg har nå, men hvis det skulle bli to som trenger pass vet jeg ikke om de er like hjelpsomme.. de har aldri hatt hund selv så synes nok det blir litt i meste laget..

Fint å høre at dere ikke har opplevd at hundene blir mer usosiale av å være to :) Har hørt at en har opplevd det, men da er det ialleafll ikke noe man bør regne med at kommer til å skje :) Det jeg ser for meg blir litt vanskelig er jo å få trent med to hunder :P Jeg er bare en person og når man skal trene en så må man jo ha den andre ett eller annet sted :P Og som Djervekvinnen skriver er det sikkert enklere å slippe løs hunden på tur når det bare er en :P Men slike ting blir man vel vandt til og automatisk nødt til å trene mer på :)

Virker ikke som om dere som har to angrer stort på å få en til da :cool:

Er det noen her inne som har eller har hatt to sheltier sammen? Er litt skeptisk til en ting og det er bjeffing. Min er ikke ille på det, men ser at når han er sammen med andre sheltier som bjeffer begynner han også. Det siste jeg vil ha er to sheltier som står ved døren og varsler hver gang noen går forbi utenfor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hunder har gitt meg mindre jobb på mange måter. 1 stor og 1 liten er perfekt :D Når jeg ser så mye glede de har av hverandre så er det definitivt verdt å ha to!

Ellers enig med mye som er sagt alt :)

MEN det må sies at kloke, eldre Chessea på 7 ER flink med valpis. Hun er så rolig og veloppdragen at valpen tar etter henne. Og hun leker ikke tilbake selv om mini er crazy en kveld. Heldig vis. Så modenhet er helt essensielt tenker jeg. Aldri en ulempe at den eldre hunden er ferdig med å oppføre seg som en ungtosk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltier er vel også ganske greie sånn med tanke på kjønn. Vet om mange som har flere hanner sammen, eller bare tisper, eller god blanding, så der tror jeg du trygt kan velge det du vil (rett på meg om jeg tar feil da). Og det kan være en fordel å ha flere når man skal trene altså. Hvis jeg setter fast Grim så han må stå å se på andre som får trene, og jeg i tillegg holder på med andre hunder - jobber han dobbelt så hardt etterpå. :P Jeg har kun en da( enn så lenge), så det andre skal jeg ikke uttale meg om. Men jeg opplever hvertfall at bikkja mi er enda bedre på innkalling når vi går med andre hunder, for da blir det konkurranse om godbitene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Man kjøper ikke hund nr 2 for hund nr 1 sin del? Da tror jeg ikke man får helt det store utbyttet av å ha to hunder, da blir det jo unødvendig merarbeid, liksom.

Jeg har hatt to hunder i lengre perioder de siste 10 årene, det er strengt tatt ikke enklere enn å ha 1 hund. Det er jobb å ha to, det er en annen dynamikk å ha to istedetfor bare en, det er vanskeligere å ha med seg rundt, og det er vanskeligere å finne noen som kan passe de. 2hunderiet blir svært rosenrødt beskrevet i denne tråden, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det strengt tatt så mange da som TRENGER mer enn 1 hund da? Jeg har inntrykk av at mange har flere fordi de syns det er veldig fint for den andre hunden og liker dynamikken på en måte. Ihvertfall oss som har hatt 2/flere og gått ned i antall, så kan vi jo sammenligne. De som går fra 1 til 2 gjør det jo fordi de har lyst, men det vil være nytt for dem.

Jeg vet feks. at Nitro vil komme til å trives mer med selskap, også fordi rasen er "laget" for å være i flokk. Han har ingen lekevenner som matcher han godt, og han stortrivdes da vi hadde Chanti, selv om hun ikke matchet han perfekt. (like barn leker best)

MEN for min egen del, trenger jeg vel strengt tatt ikke flere hunder, selv om jeg har lyst. Jeg dras litt mellom disse to tankegangene, men også fordi Chanti var en utfordring på flere områder og kjemien vår ikke var så god. Da ble ting så mye lettere da hun forsvant. Ting kan bli veldig annerledes med en annen hund /valp, og det kan jo bli veldig fint. Det er en sjangs å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet var egentlig ikke hvor mange hunder man trenger, men hvorfor man har flere hunder. Jeg ville ikke kjøpt en hund til fordi at hund nr 1 skal få det bedre, jeg kjøper hund nr 2 fordi jeg vil ha to hunder, for min del. Det er det jeg syns er litt rart i denne diskusjonen, at argumentene går på at hund nr 1 skal trives bedre. Hunder er enkle sjeler, de trives stort sett sånn de har det (når man dekker basics, liksom).

Det må være et ønske man har som eier, å ha to hunder for sin egen del, var det jeg mente. Ikke for hundens skyld, ikke for døyve dårlig samvittighet, men fordi at man har et genuint ønske om å ha to (eller flere, for den saks skyld) hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk min første hund nr 2 i mars, og så langt har det vert mye arbeid. Ikke kan valpen være med på lange turer, ikke kunne valpen være hjemme alene lenge, og med en hund som krever jevn mosjon pga HD, så har det blitt litt mye stress for min del. Det har begynt å bli lettere siden hr langbein nå klarer lengre turer, og til tider krever mer enn eurasieren. Det er mer logistikk når en skal reise med hundene, om en så bare skal på hundeklubben en tur. Bilen måtte også byttes ut for å få plass til to store hunder :)

Så ja, det koster mer, er mer stress, men det er og mye kos. Hundene trives greit sammen, selv om det ikke er så mye lek mellom de to. Å trene har blitt en lek, det er greit å kunne "utnytte" sjalusi for å få mer treningsiver. Og det tar faktisk mer tid enn eg hadde sett for meg. Synes eg kommer hjem fra jobb, turer/trener hunder, og vips er det på tide å legge seg. Den siste der er vel det som er mest negativt med to hunder i hus pr i dag.

Hund nummer to kom i hus fordi eg hadde ett ønske om å ha en mer trenbar hund. Ailo hadde klart seg fint som alenehund han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med to hunder er at de har selskap, de har noen å leke med om de leker, de har noen å "konkurere" med om trening og oppmerksomhet.

Ulempen: Dyrere å få pass, mer pels, mer sand, mer utgifter, mer arbeid.

Jeg personlig ønsker ikke å ha kun en igjen, har tre, og det syns jeg er passe! Da kan man ta med en om man vil på alenetur og fremdeles ha to igjen hjemme. Det er alltid en som vil kose, eller leke, eller trene, eller være med, uansett hva man skal.

Dog, skulle avogtil ønske at det fulgte et par ekstra armer med :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er absolutt enig med 2ne. Hund nr 2 skaffer man seg fordi man selv vil ha, ikke for å ha lekekompis til den andre hunden. Jeg mener, må man skaffe selskap til hunden man har fra før av, da lurer jeg på hvor mye tid man gir den hunden man alt har. Og er man klar over at to hunder er det samme som dobbelt? Av mat, mosjon, hår, søle, plass, arbeid - alt man synes kan være slit med en hund dobles. Ja, med unntak av samvittigheten som det later til at flere her sliter med, siden de skaffer hund nr 2 for hund nr 1 sin del.

Selv har jeg 2 hunder, men, ute på tur, under lek osv, så er det meg de har fokus på mer enn de har på hverandre. De er mer opptatt av å få oppmerksomhet fra meg enn å leke med hverandre. Slik har samtlige av mine hunder vært, også den tid jeg fem stykker. Den tid de er alene hjemme ligger den ene i buret (døren er åpen) og den andre på plassen sin. Opptak viser at det kun er tassing for å se etter om det er noe spiselig noe sted, det er ikke noe lek eller samvær mellom hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være litt sånn at de kan stresse hverandre opp på tur, om en ser noe det kanskje er verd å bjeffe på, så er den andre helt enig i at det var lurt.

Her konkurrerer de om kosen, og prøver å dytte hverandre bort.

Før jeg fikk en til tenkte jeg at det var lurt å ha to så de kunne bli msiunnelige på hverandre under trening, og slik at jeg skulle slippe å ta pause i treningen når hunden hviler. Nå som jeg har to, har jeg endt opp med å ha litt dårlig samvittighet for at den ene kanskje får mer trening enn den andre. Og jeg blir helt utslitt av en intensiv treningsøkt med begge to. (Leker heftig og lenge, eller går mye spor og holder på lenger.) Men det siste er jo egentlig sunt da. :)

Har tispe og hannhund sammen, og syntes på en måte det er 'best' (har hatt tisper sammen før også) fordi jeg er mer trygg på relasjonen dem i mellom, de sloss aldri. Men jeg er veldig veldig glad for at foreldrene mine kan passe en av dem de 4 - 5 verste dagene av løpetiden. De dagene hadde vært fryktelig slitsomme ellers, selv om det jo hadde gått det også. Hadde hannhunden vært av en mer sutrete / innnpåsliten / masete type under løpetid så hadde det også vært slitsomt de andre dagene, men nå går det helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg vil jo ha hund fordi jeg vil det da, ikke bare pga Nitro. Men noen av argumentene for min del for å "rettferdiggjøre" at jeg vil ha en til hund, selv om jeg egentlig ikke trenger det, er fordi jeg syns det er koselig med to hunder, fordi de har selskapet/leken med hverandre og at det er fint å se samspillet mellom dem. (uff det ble en lang setning :P ). Jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor hunden på noe vis, siden han er mye mer i aktivitet nå enn før og får mer oppmerksomhet. (ja og ser ut har det veldig bra, selv som alenehund)

Jeg har veldig lyst å erfare mer om rasen, ja kanskje prøve å få valper i fremtiden, ja og at jeg har tiden til å ha ekstra arbeid.

Sånn bare for å ha det klarert, itillfelle noen har fått et annet bilde ut ifra det jeg skrev. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bare for å ha det klarert, itillfelle noen har fått et annet bilde ut ifra det jeg skrev. :)

Nei, det var startinnlegget jeg reagerte på, særlig det jeg har uthevet:

Hei!

Har en snill og grei sheltie på rundt året nå, og har fått mer og mer lyst på en til, mest for Mumrik sin del. Jeg ser for meg at han vil trives bedre med en kompis enn alene og ha ett bedre liv sammen med en "lekekompis" slik at han får vært sammen med en annen hund hver eneste dag. Sheltien er jo en hund som trives godt i gruppe, og derfor blir det en til sheltie i såfall. Jeg vil ikke kjøpe en hund til før han er voksen og godt over to år, så det blir isåfall ikke før over neste sommmer, men alikevel så har jeg lyst til å bruke litt tid før jeg bestemmer meg for å evt kontakte en oppdretter.

Jeg har passet en annen sheltie tidligere og jeg synes det gikk veldig bra.

Dere som har to hunder, hva er fordelene og ulempene med å ha to i forhold til en? Blir hundene mindre sosial med eieren og mer opptatt av hverandre, eller blir det dobbelt så mye oppmerksomhet? Vil dere tro at to hanner går bedre overens enn en tispe og en hannhund? eller er det en mer individuel greie? Jeg er alene med ansvaret og lurer på om jeg vil klare å gi nok oppmerksomhet til to hunder, men er jo på den andre siden litt over gjennomsnittet interessert i hund og hundetrening også :P Jeg har ikke hund bare for å ha en hårball og kose med i sofaen.

Hva tror dere? Valget faller mest på hva som vil være best for hunden jeg allerede har.. og ikke fordi jeg ønsker meg hund nr to pga ønske om å trene noe spesielt osv.

Mine hunder har forøvrig vært veldig opptatt av hverandre, og valpene som vokser opp her har jevnt over vært mer opptatt av den voksne hunden enn av oss, ihvertfall til den har lært noe annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, mulig jeg har vært litt uklar her, men jeg vil IKKE ha en til for å lette på samvittigheten min eller noe sånt. Tvert imot tilbringer jeg veldig mye tid med ham og bruker mesteparten av fritiden min på akkurat trening, tur etc med ham, nettopp fordi jeg er veldig interessert i hundetrening, glad i å gå turer osv tenker jeg at jeg har lyst på og også mulighet til å ha to (jeg er jo klar over at to hunder er det dobbelte av en, og medfølger mer arbeid) Jeg har fått mer lyst på en til fordi jeg tenker det er koselig med en til slik at vi begge får mer selskap, og da tenker jeg særlig på Mumrik som trives veldig godt sammen med andre hunder. Jeg ser ikke helt hva som er galt i det.. det at jeg tenker slik er jo ikke ensbetydende med at jeg "bare skaffer en til for å lette på samvittigheten", men at jeg ser (eller tror) at det er noe han vil trives med og som kanskje gjør at han får en bedre tilværelse i hverdagen og at det er et argument for å få hund nr. 2.... Men på den andre siden er jeg helt åpen for at jeg tenker feil og at en hund alene har det vel så bra som hunder med andre hundekompiser i familien sin.. Det jeg egentlig spør om her er om det å få hund nr 2 er en vinn/vinn situasjon for begge, eller om det egentlig ikke spiller så stor rolle for hund nr 1 om det kommer en hund nr 2.

Jeg ser selvfølgelig poenget til 2ne, at jeg ikke trenger en hund til når jeg ikke har noen spesielle ambisjoner med den, men jeg tenker vel litt som Djervekvinnen skrev over "noen av argumentene for min del for å "rettferdiggjøre" at jeg vil ha en til hund, selv om jeg egentlig ikke trenger det, er fordi jeg syns det er koselig med to hunder, fordi de har selskapet/leken med hverandre og at det er fint å se samspillet mellom dem." Jeg ville jo ikke vurdert en til dersom jeg selv ikke vil ha en hund til.. så det er ikke bare pga. hund nr.1... Var kanskje ikke helt tydelig på det i startinnlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser selvfølgelig poenget til 2ne, at jeg ikke trenger en hund til når jeg ikke har noen spesielle ambisjoner med den,

Nei, det var ikke poenget i det hele tatt, man må ikke ha ambisjoner utover det å gi hundene ett godt liv, altså. Poenget er at du må ønske deg hund til deg. Ikke til hunden din, ikke så han kan få selskap, ikke fordi at han vil trives med det, men fordi at du ønsker deg en hund til.

Føler at jeg er litt uklar her, beklager det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, det var ikke poenget i det hele tatt, man må ikke ha ambisjoner utover det å gi hundene ett godt liv, altså. Poenget er at du må ønske deg hund til deg. Ikke til hunden din, ikke så han kan få selskap, ikke fordi at han vil trives med det, men fordi at du ønsker deg en hund til.

Føler at jeg er litt uklar her, beklager det..

Nå har jeg faktisk ei tispe her jeg vurderer å ta til meg, for i så fall å gi begge, henne og han jeg allerede har ett godt liv. JEG ønsker meg en hund til OG en til hunden min jeg har. Han får ikke mest sosial omgang med andre hunder så hvorfor skal ikke jeg kunne ønske han også mer omgang med hunder fremfor å bare dilte etter meg og være mindre avhengig av andre for å være flere? Svjv ( om vi ser bort fra canis ) så er hunden ett flokkdyr.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg faktisk ei tispe her jeg vurderer å ta til meg, for i så fall å gi begge, henne og han jeg allerede har ett godt liv. JEG ønsker meg en hund til OG en til hunden min jeg har. Han får ikke mest sosial omgang med andre hunder så hvorfor skal ikke jeg kunne ønske han også mer omgang med hunder fremfor å bare dilte etter meg og være mindre avhengig av andre for å være flere? Svjv ( om vi ser bort fra canis ) så er hunden ett flokkdyr.

Ikke overkompliser det nå. Nøkkelordet er liksom denne setningen her:

JEG ønsker meg en hund til

Jeg er litt usikker på hvorfor det er uklart, hva jeg mener med det? Jeg sier ikke at man ikke kan ønske seg en hund til, snarere tvert i mot, man bør ønske seg en hund. Til en sjøl. At det er positivt for hunden en allerede har er helt greit, mer enn det, det er superfint, liksom, men man burde ikke skaffe seg en hund til mest for hundens skyld. Bikkja vil ikke ha noe jobb eller ansvar for sin nye samboer, det er nesten mennesket som skal ta seg av det som må ønske seg det, hvis ikke blir fort hund nr 2 en belastning - det er nemlig litt mer jobb med to enn det er med en.

Blir det noe klarere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ikke overkompliser det nå. Nøkkelordet er liksom denne setningen her:

JEG ønsker meg en hund til

Jeg er litt usikker på hvorfor det er uklart, hva jeg mener med det? Jeg sier ikke at man ikke kan ønske seg en hund til, snarere tvert i mot, man bør ønske seg en hund. Til en sjøl. At det er positivt for hunden en allerede har er helt greit, mer enn det, det er superfint, liksom, men man burde ikke skaffe seg en hund til mest for hundens skyld. Bikkja vil ikke ha noe jobb eller ansvar for sin nye samboer, det er nesten mennesket som skal ta seg av det som må ønske seg det, hvis ikke blir fort hund nr 2 en belastning - det er nemlig litt mer jobb med to enn det er med en.

Blir det noe klarere?

ja jo nei vet ikke, må bare kverrulere litt.. ;) Jeg ønsker meg en hund til med hensyn til han jeg har hva er galt med det? Hvis jeg skulle kjørt på med MITT ønske om en nr 2 ene og alene er det tvilsomt at det hadde blitt like hyggelig som det er blitt her etter ett par dager og da er det ansvaret du snakker jeg som hadde sitti med. Jeg vil heller kalle det vinn-vinn, kompromisser med han jeg har uten å menneskeliggjøre han med sine "ønsker". Siden jeg er så flink som jeg er med god intuisjon ser det og ut til at tispen er over all forventning fin hund så jeg ser virkelig ikke problemet og jeg lurer bare på hva ambisjoner som er realistiske utover å gi også henne ett godt liv. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida jeg skjønner poenget ditt 2ne. Det er jeg enig i også. Man skal ikke få en hund hvis man ikke selv egentlig har noe interesse av det.. da vil den jo sansynligvis bli nedprioritert og det er ikke riktig.

Jeg skrev vel aldri det i innlegget i starten men jeg ønsker jo også hunden til meg selv.. og det at det er/kan være positivt for han jeg har nå gjør det enda mer fristende da jeg ser det som en vinn/vinn situasjon. Jeg tenker da absolutt ikke at en hund nr. 2 kun skal få i oppgave å være kompis og lekekamerat med den jeg har.

Men, flere har fortalt meg at hunder sammen har veldig mye glede i hverandre og anbefalt å ha to sammen, og derfor tenker jeg at det kan være en god grunn til å faktisk få det... (i tillegg til at jeg også har lyst på en til).

Det betyr ikke automatisk at jeg ikke har noe egeninteresse i å få en til.

Jeg skrev at det som avgjør er hva som er best for den jeg har nå, mest fordi dersom mange har erfaringer med at to hunder går dårlig overens, sjalusi, eller andre negative ting og problemer så vil jeg nok ikke få en til. Jeg er som sakt alene med ansvaret og dersom det er myye ekstra jobb med to, slik at det i tillegg går utover "kvalitetstiden" man da får sammen med hundene vil jeg ikke gjøre det fordi jeg setter hunden jeg har nå sin trivsel først. .

Alt i alt ønsker jeg vel å se fordeler og ulemper med å ha to kontra en, med tanke på om hunden jeg har det nå faktisk vil få en vinn/vinn situasjon og ikke vinn/tap fordi ting vil bli veldig anderledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Har en snill og grei sheltie på rundt året nå, og har fått mer og mer lyst på en til, mest for Mumrik sin del. Jeg ser for meg at han vil trives bedre med en kompis enn alene og ha ett bedre liv sammen med en "lekekompis" slik at han får vært sammen med en annen hund hver eneste dag. Sheltien er jo en hund som trives godt i gruppe, og derfor blir det en til sheltie i såfall. Jeg vil ikke kjøpe en hund til før han er voksen og godt over to år, så det blir isåfall ikke før over neste sommmer, men alikevel så har jeg lyst til å bruke litt tid før jeg bestemmer meg for å evt kontakte en oppdretter.

Jeg har passet en annen sheltie tidligere og jeg synes det gikk veldig bra.

Dere som har to hunder, hva er fordelene og ulempene med å ha to i forhold til en? Blir hundene mindre sosial med eieren og mer opptatt av hverandre, eller blir det dobbelt så mye oppmerksomhet? Vil dere tro at to hanner går bedre overens enn en tispe og en hannhund? eller er det en mer individuel greie? Jeg er alene med ansvaret og lurer på om jeg vil klare å gi nok oppmerksomhet til to hunder, men er jo på den andre siden litt over gjennomsnittet interessert i hund og hundetrening også :P Jeg har ikke hund bare for å ha en hårball og kose med i sofaen.

Hva tror dere? Valget faller mest på hva som vil være best for hunden jeg allerede har.. og ikke fordi jeg ønsker meg hund nr to pga ønske om å trene noe spesielt osv.

Stikkordet er prioritering! :)

Når man går til anskaffelse av en hund, enten det er nummer 1, 2, 3, 4 osv... så må man ta det "onde" med det "gode". For det er ikke til å stikke under en stol at jo flere hunder man har jo flere ulemper får man. MEN, om dette er noe man virkelig vil så veier jo det positive opp for det som er negativt :)

vi har 4 hunder og den 5te kommer om 1 måned. Og vi bruker nå 90% av vår ledige tid på hundene, ca 90% av våre penger (etter regningene er betalt) på hundene og vi kan bare glemme å dra på en impulsiv helgetur. Og er det ikke ledig plass på kennelen vi bruker så går sydenturen i vasken :P

men som sakt, vi har valgt å prioritere dette :) det har blitt en livsstil for oss og alt det positive med å ha flere hunder (de har selskap, vi sliter ikke ut den ene hunden med prøver, utstillinger, treninger osv, vi har godt avlsmateriale, og det viktigste av alt; menneskets beste venn x 4! :) ) veier absolutt opp for det som er negativt.

nå sier jeg ikke at det å ha 2 hunder ødelegger fritiden din og økonomien din, for det er stor forskjell på 2 og 4 hunder, men har du lyst til å prioritere hundene og akseptere at jo flere man har jo mere "styr" blir det så sier jeg; go for it! :)

gleden ved å bli møtt av en logrende hale i døra når man kommer hjem blir faktisk ganget med det antallet hunder man har :) ihvertfall er det slik for meg :)

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...