Gå til innhold
Hundesonen.no

Min nye hund nr. 2 vifter aldri med halen


Tibetanian
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt en SH som nesten aldri logret, men han viste glede alikevel. De andre jeg har hatt har alle logret, og et par av de jeg har nå er fullstendige logremonstre. Mens de andre to er litt roligere i logringa.

Grand danoisen logrer sjelden, men hun er en veldig gladjente :)

Jeg husker min morfars Grand Danois med "gru" for hun logret så det kjentes ut som du ble pisket (og jeg var 8-9 år). Men jeg likte hunden veldig godt, bare ikke logringa. :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange grander logrer lite, og rolig når de først gjør det. Men vet om flere som har logret på seg brudd i halen :P

Det gjorde Bonita også (som hun het). Hun knakk halen 2-3 ganger stakkar. Selv om man prøvde å holde hun unna bord og hjørner når hun var helt logregal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt dårlig gjort å "dømme" bikkja etter antall vipp med halen, hehe. Når det er sagt, ville jeg blitt litt lei meg om jeg hadde en flat som aldri logra. :P Og jeg simpelthen ELSKER at Imouto logrer hele tida, jeg har aldri møtt en shiba som logrer så mye som henne. Min lille lykkeboll. :wub: Aiko er jo en mye kulere type, hun logrer nesten bare når hun jakter, og da går halen som et mekanisk vippe-ror over ryggen på henne. De gangen hun logrer til meg og er danselykkelig, betyr det jo enormt mye. Hun logra aldri til meg da hun var yngre, så kanskje TS sin hund kommer i gang seint den også? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foxi har vel aldri logret mye men på sine eldre dager bruker hun det til å vise glede :-)

Amiga logrer mef hele seg fra alle kanter. Issi er mye mer forsiktig og kan gjerne gå flere timer tur og aldri logrer mens amiga logrer heeeeele turen :-P mens prater jrg søtt pleier rumpene å danse :-)

Mange hunder smiler jo ol også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bali sin hale går konstant. Er sjeldent hun ikke logrer! Så når vi fikk Offe i hus, så var det veldig uvant. Hun logrer ikke når jeg ser på henne eller prater til henne. Men hun får slike glade-utbrudd, og da logrer hun masse. men det er ikke ofte den halen går nei ;) Hun viser glede ved å hoppe på meg og stå på to istedenfor hun :P

Nitro logrer mye, men ikke fullt så mye som Bali.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er deilig med hunder som ikke logrer så mye jeg...

Loke logret sjelden med halen, bare hvis han var usikker. Men han var jo tydelig glad allikevel, gladeste hunden jeg har hatt.

Hunder har så mange andre måter å vise glede på, og hvordan de gjør det er ofte rase og individbetinget. Hadde en labmix som smalt halen i gulvet hver gang noen så mye som tenkte på henne. Det var litt slitsomt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweileren logrer hele tiden med mindre hun sover - nærmest slitsomt.

Mr. Russell har aldri vært en logrer. Han logrer når det kommer besøk/møter noen vi kjenner ute eller jeg kommer hjem fra jobb. Logrer med hele seg. Ellers logrer han aldri - noe som jeg syns var rart før og trodde noe var alvorlig galt. Han logrer ikke engang når vi gjør oss klare til tur. Da står han helt rolig, gjesper, hyler og uffer seg fordi jeg er treg. Demper seg selv, men står helt rolig. Har aldri lært ham å være rolig før vi går ut så det er snodig.

Eneste gangen han logrer kun med halen er når jeg ser på han og han vil kose. :) Da er logringen litt sånn forventnings/Inviterings-logring 'her-ligger-jeg-kom-å-kos-på-meg'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å ha hørt/lest at logring ikke er et tegn på glede, men på iver. Og siden de aller fleste tenker på en logrende hund som en glad hund, har det også skjedd noen uheldige episoder pga feilkommunikasjon mellom hund og menneske...

Om ikke mangelen på logring er tegn på at den har vondt i halen sin, ville jeg ikke legge så stor vekt på det. Du får trøste deg med at du får reddet noen kaffe-kopper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Mener å ha hørt/lest at logring ikke er et tegn på glede, men på iver. Og siden de aller fleste tenker på en logrende hund som en glad hund, har det også skjedd noen uheldige episoder pga feilkommunikasjon mellom hund og menneske...

Om ikke mangelen på logring er tegn på at den har vondt i halen sin, ville jeg ikke legge så stor vekt på det. Du får trøste deg med at du får reddet noen kaffe-kopper!

Logring kan være mye forskjellig. Det kan være glede, det kan være iver eller det kan være aggresjon eller til og med redsel og usikker smisking. Så å si at logring er iver og ikke glede blir for enkelt. Min kan ligge helt avslappa på siden og rolig logre bittelitt med halen når jeg går bort til han. Ingen iver inne i bildet der, bare en rolig, trygg form for glede eller hilsing.

Min logrer forøvrig også ganske lite. Han svaier mer halen rolig fra side til side som om han vifter med et flagg :P Eneste gangene han virkelig logrer er faktisk i lydighet eller starten av en runderingstrening (når han løper og søker osv vaier halen mer som vanlig igjen).

Han kan også logre mens han står og utfordrer en annen hannhund. Det er ikke glede for å si de sånn. Og det er en helt annen måte å logre på (fortsatt svaiing frem og tilbake, men høyere og stivere) og kombineres med en helt annen holdning i resten av kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...