Gå til innhold
Hundesonen.no

Fire uker nok?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg får hund til høsten og skal være helt aleine om å ta vare på den. Er akkurat ferdig med studier så jeg har ingen karriere jeg må tenke på (skal utdanne meg litt mer seinere) og tenker å ta fire uker fri når valpen kommer sånn at jeg får litt tid til aleine-trening og sånt. Etter det er planen å ta en deltidsjobb i butikk eller noe en kort stund før jeg drar tilbake på jobb som vikar i hjemmetjenesten.

Høres det ut som god nok tid eller burde jeg endre litt på planene?

Leste også i Vi med Hund at man burde bruke en spesiell belønning til alenetrening (f.eks KONG) sånn at det blir den kule godbiten man kun får når man må være aleine, at det blir spesielt på en positiv måte og at hunden ikke blir desensitivert til hvor spennende KONGen er, men så har jeg lest tidligere at dette funker dårlig for hunder med separasjonsangst fordi de da skjønner hva som skal skje. Kan det å gi Kong kun når hunden skal være alene være med på å trigge separasjonsangst eller er det kun negativt når man allerede har utviklet et problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben elle

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel? Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-

Wow,det var nå et heftig bastant og krast svar i siste innlegg. Da er det jaggu mange som ikke burde kjøpt seg valp. Ingen av mine har hatt noen hjemme i mer enn 4 uker og alle har klart seg strålende

Synes det høres ut som en fin plan jeg. Man må jo trene på alene-hjemme ganske fort for å muligens få det til før man faktisk må på jobb. 4 uker er knapt, men tar du det i valpens tempo og trener en del på det, og gjør det til en positiv opplevelse kan det nok gå bra.

Kongen er et fint hjelpemiddel. Det er jo mest for å gi valpen noe annet å fokusere på når du trener på alene-hjemme. Ikke tenk på at valpen kanskje får separasjonsangst for da blir det et problem. Ta alle små skritt som en stor seier! :) Begynn smått med treningen etter at valpen har vært hos deg noen dager og blitt trygg og kjent i det nye hjemmet. Først i noen sekunder og øke deretter, smått!

Poenget er jo at du skal vise valpen at du alltid kommer tilbake, slik at valpen blir trygg på akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om 4 uker er nok eller ikke kommer helt an på valpen du får, allikevel er det litt lenge for en valp på 12 uker å være hjemme alene en 8-timers arbeidsdag synes jeg. Noen hunden tar det å være alene kjempelett, mens andre vil aldri kunne være hjemme alene. Jeg og samboer har tilsammen fri ca hele sommeren, og har satt av good tid til alene-hjemme trening. Så viser det seg at Melvin synes det er null stress å være hjemme alene... Men vi lar han ikke være alene i lange stunder fordet, han er jo så liten enda :)

Bare et par dager etter at han kom i hus begynte vi å gå MASSE inn og ut døren. For å vise han at dette er helt normalt og noe han ikke trenger bry seg om. Det fungerte supert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fire uker var det vi hadde fri med Robert, og det gikk helt fint. Nå er han hjemme en hel arbeidsdag uten problemer :)

Det er sikkert veldig i individavhengig hvor smertefritt det går, da, men for oss var det ikke noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her har det vært ned i en uke som jeg har vært hjemme med valpen. Etter det så tok jeg med meg valpen i bilen og luftet han i pausene fungerte fin fint. Fire uker vil jeg tro holder til en valp som er normalt skruddsammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

Nei, men det går an å finne andre løsninger - en 12 uker gammel valp skal ikke behøve å være alene en hel dag.

Jeg synes det er altfor tidlig å dra fra en liten valp en full arbeidsdag - og jeg er så sær at folk som ikke har en annen løsning på det enn to-fire uker ferie for tilvenning de får faktisk ikke kjøpe valp hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fire uker med min valp nå, og jeg synes det er litt knapt, jeg. Nå bor jeg 100 meter unna jobb, så han er hjemme halve dagen, så henter jeg han og er med han i pausen, så er han i bilen de siste timene. Veldig slitsomt å jobbe 8 timer hver dag, for så å komme hjem til en valp som er suuuperhyper. Nå jobber jeg bare 60%, og kunne ikke drømt om å jobbe 100% hver dag med en valp på 10-12 uker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

Enig med du. Men..! En normal tre mnd gammel valp har neppe fått blærekontroll nok til å klare seg en hel arbeidsdag uten å tisse. Så det kan nok gå ut over renslighetstreningen å ikke ha bedre tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Synes 4 uker høres for lite ut personlig, ville tatt meg minst fri noen ekstra uker, om det ikke er mulig, så kanskje noen du stoler på som kan passe valpen i de ukene mens du er på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow,det var nå et heftig bastant og krast svar i siste innlegg. Da er det jaggu mange som ikke burde kjøpt seg valp. Ingen av mine har hatt noen hjemme i mer enn 4 uker og alle har klart seg strålende. Og nå skriver TS at det kan bli aktuelt med en deltidsjobb til å begynne med,ergo så blir den ikke aleine hver dag og ei heller nødvendigvis i 7-8 timer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar valpene mine. De har alltid måtte vært aleine hjemme i 3mnds alder. Noen ganger bare 3-5 timer, andre ganger lengre. Og alle har både overlevd og blitt stabile voksne hunder.

Er jo litt annerledes nå, for nå er de ikke aleine. De er med andre hunder de går bra sammen med og trives med, men de to første var noen timer aleine fra de var 3 mnd. (dog ikke 8-9 timer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patricia, som Raia123 skrev er jo planen å begynne med en deltidsjobb først. Da med maks 4-timerskift, helst spredt rundt sånn at valpen blir vant til å være aleine hjemme på dagtid og kveldstid.

Har ønsket meg hund siden jeg var sju, men på grunn av allergi og greier har jeg ikke hatt mulighet før nå (har vokst det av meg og fått en del alternativ behandling mot det som ser ut til å ha hjulpet). Kommer til å ha fyllt 24 før valpen kommer i hus. Jeg kan ikke vente lenger. Jeg har to alternativer - være lutfattig utover høsten eller å vente til jeg blir pensjonist (har ingen planer om å bli NAVer). Da velger jeg det første. Er klar over at du ikke kjenner meg, men jeg kan fortelle deg at dyra mine alltid kommer først. Spørsmålet mitt er ikke "bør jeg få hund nå?", men "bør jeg ta mer fri for hunden jeg definitivt skal få?".

Alle dere andre, tusen takk for konstruktive svar! =) Det er mulig jeg allierer meg med noen jeg stoler på til å lufte hundbert etterhvert når jeg begynner som vikar i hjemmetjenesten igjen, men det kan også tenkes jeg jobber mye deltid utover høsten. Der ryker alle julegaver til venner og familie :P De får nøye seg med å kose på hundbert! Hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes dette høres flott ut jeg. Fire uker gir dere god tid til å "bonde", mens deltidsjobben er med på å trene voffsen at du er borte også. Om den blir for vant til at du alltid er hjemme i starten, er jo det med seperasjonsangst mye lettere å trigge imo.

Jeg ville rådet deg til å begynne med bur helt fra starten. Gjør buret til en trygg plass, der voffsen vet at h*n skal bruke tiden til å slappe av. Dette har ihvertfall vært gull vert for oss. Stormen vår springer med glede inn i buret sitt, og legger seg for å slappe av, om vi må bort, eller/og til natten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hjemme i 2 mnd fordi vi kunne, men hadde ikke trengt det :P Tassen vår ble raskt trygg, og alene hjemme-treninga gikk lett som bare det. Men, det kan jo ha noe med det at vi faktisk kunne ta oss god tid! Tror dette skal gå supert jeg, du virker forberedt. Men ikke fokuser så mye på problemene som kaan komme, det blir bare slitsomt for deg selv ;) Supert å ha back-up med pass forøvrig!

Vi brukte aldri bur, vil nemlig at hunden min skal se på hele huset som sin trygge plass jeg :) De færreste hunder trenger å bli innelåst for å klare å roe seg og slappe av, siden de tross alt ikke er huledyr ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hjemme en langhelg, hadde med valpen på jobb i tre uker, luftet i lunsjen til hun var 8 måneder. Ble ikke ordentlig husren før hun var 8 måneder faktisk.

Begynte tidlig med alenetrening. Det er mange måter å gjøre det på, men jeg hadde nok tenkt at 4 uker var nok, jeg da. Som andre også har påpekt kommer det jo an på hunden. Man kan jo gå på en smell, så det kan jo være greit å ha en backup i tilfelle rottefelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velle, som totalt uerfaren valpekjøper for 5år siden hadde vi kun en helg vi før dagene var tilbake til normalen, bikkja har jo endt opp godt han! Korteste dagen i uka han måtte være hjemme var 4 timer, ellers varierte dette fra 5 til 7 timer alene. Og han var bare 7uker når vi fikk ham! Uka etter reiste vi på 12 timers bilferie til Sunnmøre ei uke og så hjem igjen tilbake til normal hverdag igjen. Røff start? Absolutt.

Problemene vi fikk var:

Tok rimelig lang tid før han ble rolig på kvelden. (Han sov på badet, mest grunnet gulv som taklet fuktighet.)

Liker fremdeles den dag i dag ikke å bli avskilt fra familien, men aksepterer det. Hjemme alene går helt fint, har hele huset å tusle i.

Og det er i grunn det. Husren ble han også innen rimelighetens grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns 4 uker er et greit utgangspunkt. Er jo ikke alle som har ferie noe særlig lengere enn det uansett. Jeg tok 2 uker fri med begge valpene mine, og samboer tok 2 uker, da ble det 4 tilsammen. Men så jobbet vi jo til ulike tidspunkt den gang, så det ordnet seg slik at valpen slapp å være alene hjemme.

Får vi ny valp nå, så jobber jeg bare 50 %, og har mulighet til å ta med valpen på jobb. samt har en mor som kan passe den iblant. Så tror ikke det skal bli noe problem egentlig. Syns det er greit å ha med valpen/få pass de første par månedene etter omtrent. Til den klarer å holde seg litt, og kanskje blitt trent litt til å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte aldri bur, vil nemlig at hunden min skal se på hele huset som sin trygge plass jeg :) De færreste hunder trenger å bli innelåst for å klare å roe seg og slappe av, siden de tross alt ikke er huledyr ;)

Det samme tenkte jeg på min forrige hund, men de fleste hunder får en bedre trygghetsfølelse når de har mindre plass rundt seg, f.eks i et bur når de skal sove. Med min forrige endte jeg opp med at han alltid ville krype under sengen min om natten, for å sove. Og hvis jeg hadde ham med steder der det ikke var mulig, vandret han ofte og stresset om natten, fordi han syntes at rommet rundt ham ble for stort.

Storm sitt bur er alltid bare lukket inntil, så om han skubber på døren, vil han klare å gå ut av det. Men han har aldri prøvd.

Når vi ser at han blir trøtt om natten, blir han lett rastløs og reagerer på lyder ute etc, åpner vi buret, springer han inn, og sover så rolig, uten å bry seg om lyder. Så vi er svært fornøyde med valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenkte jeg på min forrige hund, men de fleste hunder får en bedre trygghetsfølelse når de har mindre plass rundt seg, f.eks i et bur når de skal sove. Med min forrige endte jeg opp med at han alltid ville krype under sengen min om natten, for å sove. Og hvis jeg hadde ham med steder der det ikke var mulig, vandret han ofte og stresset om natten, fordi han syntes at rommet rundt ham ble for stort.

Storm sitt bur er alltid bare lukket inntil, så om han skubber på døren, vil han klare å gå ut av det. Men han har aldri prøvd.

Når vi ser at han blir trøtt om natten, blir han lett rastløs og reagerer på lyder ute etc, åpner vi buret, springer han inn, og sover så rolig, uten å bry seg om lyder. Så vi er svært fornøyde med valget :)

Man trenger ikke å skape det behovet hos flere hunder enn nødvendig, vel? ;)

Edit: så lenge hunden selv kan styre om den vil inn eller ut av buret er det ikke burbruk i den forstand, da er det bare en seng med tak og vegger. Problemet starter når døren lukkes igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke negativ til bur, men jeg leste om noen som hadde mistet begge hundene i brann. De var i lukket bur. Jeg er fullt klar over at hunden ikke har massive sjanser om det begynner å brenne uansett, men jeg liker å tenke at det ser litt lysere ut som hunden er løs i huset. Dessuten flytter jeg inn i en ganske liten hybel så hundbert kan se hele "huset" fra sofakroken =) Spesielt om jeg lukker døra til "gangen" - det er det mulig jeg gjør. Merker selv at jeg slapper mye mer av når jeg er aleine hvis jeg kun har fire vegger å forholde meg til. Men så er ikke jeg en hund, da.

Takk for gode råd! Tror jeg skal godsnakke litt med mormor blant annet =) Og jeg begynner å søke på jobb med én gang jeg kommer hjem. Per nå er jeg vikar på andre siden av byen, men det er ingenting i veien for å finne et annet sted å jobbe (så lenge det er omsorgsrelatert for da har jeg det så bra!).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er mulig jeg er bastant, men det er min mening og den har jeg lov til å ha - og jeg har også lov til å velge bort valpekjøpere som ikke deler den oppfatningen. Det har gått utrolig greit, samtlige har hatt en ordning i forhold til valpen de første månedene sånn at de ikke har behøvd å gå fra valpen i mange timer mens den var bitteliten.

Det beste er at det kun er ett par stykker jeg har behøvd å oppfordre til å finne en annen løsning enn fjorten dager ferie - de andre har hatt andre løsninger av seg selv. Heldige valpene :).

Jeg vet at det er full akseptert å la valper helt ned i 8-9 ukers alder være alene en full arbeidsdag - men jeg forbeholder meg retten til å mene at det faktisk er slemt. Og det er slemt selv om bikkja vokser opp og blir "normal".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger ikke å skape det behovet hos flere hunder enn nødvendig, vel? ;)

Edit: så lenge hunden selv kan styre om den vil inn eller ut av buret er det ikke burbruk i den forstand, da er det bare en seng med tak og vegger. Problemet starter når døren lukkes igjen.

jaja så har jeg en kurv med vegger og tak da:p ser ihvertfall at boffen trives godt med den, og om andre passer ham en natt/helg, er det godt for ham å ha med seg den tryggheten dit :) som sagt har han fullt mulighet å gå ut når han selv vil, men han gjør det aldri^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...