Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktgolden/jaktlab og helse?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Labbis; Soft Rush, Hayley Bird (oppdretters navn, har ikke kennelnavn såvidt jeg vet), Carmals, Streamligths.

Golden; Jacklaine, Vassruggen, Solsvingen, Doubleuse.

Edit; helse har jeg ikke noe detaljert oversikt over, såvidt jeg vet er det hovedsakelig hd og noe allergi som forekommer. Så der tror jeg det er best å lese seg frem :)

Ellers så er det ikke helt uvanelig med lyd ift forventninger på jaktlinjene, så det bør man være obs på når man trener valpen/unghunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så luuurer jeg på hva hovedforskjellen mellom jaktgolden og jaktlab er? :) Er de begge like egna til LP f.eks?

Min oppfatning er at labben er hakket mer gærn, litt kelpie-like faktisk! :P

Men dette er kun basert på egne observasjoner. De goldene jeg har møtt har vært like arbeidssom, men noe mer nede på landejorden og ikke fullt så intense.

Imrekonkkurs.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning er at labben er hakket mer gærn, litt kelpie-like faktisk! :P

Men dette er kun basert på egne observasjoner. De goldene jeg har møtt har vært like arbeidssom, men noe mer nede på landejorden og ikke fullt så intense.

Jeg har hørt det samme som du har observert. De har kanskje et piiiittelite hakk ekstra i forhold til golden. Men generelt synes jeg det virker som om folk som står mellom de to ender opp med en av de helt tilfeldig - eller basert på feks pelslengde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På jaktlab kan jeg anbefale oppdretteren jeg har kjøpt Eine fra: Ringlets kennel. Veldig trivelige mennesker som har holdt på med jakt i massevis av år.

Takk :) Blir nok å sende en mail dit også ja.

Noe spesielt jeg bør være obs på ved disse rasene? Hva skal jeg se etter? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de er sosiale tar man kanskje som en selvfølge når det er retrievere, men det var noe jeg ble tipset om å være oppmerksom på da jeg var på utkikk. Det er visst noen som ikke er like sosiale og det tenker jeg ikke er så gunstig. En av de gode tingene med retrieverne, tenker jeg, er at de er sosiale (uten å være oversosial, da).

Ellers er det vel det vanlige: helse, meritter (jaktmeritter) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de er sosiale tar man kanskje som en selvfølge når det er retrievere, men det var noe jeg ble tipset om å være oppmerksom på da jeg var på utkikk. Det er visst noen som ikke er like sosiale og det tenker jeg ikke er så gunstig. En av de gode tingene med retrieverne, tenker jeg, er at de er sosiale (uten å være oversosial, da).

Ellers er det vel det vanlige: helse, meritter (jaktmeritter) osv.

Til TS;

Helt enig med Poter, har sett et par miljøsvake/redde hunder. Kjenner og til en som er skuddredd, og 2 av disse 3 hundene kommer fra samme oppdretter.

Vil ikke legge ut kennelnavnet her, men send meg pm om du vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS;

Helt enig med Poter, har sett et par miljøsvake/redde hunder. Kjenner og til en som er skuddredd, og 2 av disse 3 hundene kommer fra samme oppdretter.

Vil ikke legge ut kennelnavnet her, men send meg pm om du vil :)

jeg vil gjerne vite :) send meg PM ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de er sosiale tar man kanskje som en selvfølge når det er retrievere, men det var noe jeg ble tipset om å være oppmerksom på da jeg var på utkikk. Det er visst noen som ikke er like sosiale og det tenker jeg ikke er så gunstig. En av de gode tingene med retrieverne, tenker jeg, er at de er sosiale (uten å være oversosial, da).

Ellers er det vel det vanlige: helse, meritter (jaktmeritter) osv.

Jeg liker den sosiale siden :) Jeg har fra før en oversosial en da, så vil ha litt mindre sosial. Men en av kvalitetene jeg liker er den sosiale og "happy go lucky"-siden. men skal være obs på det ja, takk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ser at denne posten er av det litt eldre slaget, men når jeg leste følgende: "Min oppfatning er at labben er hakket mer gærn, litt kelpie-like faktisk! :P Men dette er kun basert på egne observasjoner. De goldene jeg har møtt har vært like arbeidssom, men noe mer nede på landejorden og ikke fullt så intense" klarte jeg ikke å unngå å svare.

Min oppfattning er nemlig helt motsatt. Har sett flere golden i LP ringen (trener også med flere) og mener bombastisk at disse er mer "armer og ben" enn labbene. Altså IKKE mer nede på landejorden. Felles har de også en tendens til å løpe mer "oppover" enn "bortover" i fartsøvelsene. Kjøper man en goden må man ha dette i tankene i grunntreningen. Mye stepping/bevegelse på framlabber trekker poenger, det samme om en hund ikke løper raskeste veg-og på raskeste vis (mye "jumping" og høye galoppsteg)

Jeg syntes labben (har en jaktlabbe selv) er flinkere til å veksle mellom aktivitet og passivitet (fart vs konsentrasjon), men de er også mer "tenksomme" enn golden variantene. Mange er også vare på signaler fra fører (nesten født veloppdragen) noe som gjør at man ofte må jobbe litt i starten for å få fram GALSKAPEN. Vill og hemningsløs lek der hunden kan slå seg skikkelig løs uten å være opptatt av føreren sin. Jaktlabben ER nok noe mykere enn golden varianten, noe som gjør at man får jobbe med forstyrrelser i treningen etc helt fra start. Slik at du får en hund som syntes det er helt OK, ja til og med artig, å gå større stevner i krevende miljø etc.

Jeg har helt klart funnet min rase: etter å ha hatt 1 jaktlabbe kunne jeg ikke tenke meg annet!

PS: dersom valget faller på labben, vær obs på mentalitet. Som noen skriver over finnes det hunder med mye raservasjon og frykt. Jeg kjenner også til en skuddredd labbe (Ble MEGET overrasket når jeg oppdaget dette!) og en labbe med frykt for store åpne plasser! (?!???? ER det mulig??) Send meg en mail hvis du vil vite hvor disse kommer fra!

jeg vil anbefale Kennel Ringlets og Kennel Skybare

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at denne posten er av det litt eldre slaget, men når jeg leste følgende: "Min oppfatning er at labben er hakket mer gærn, litt kelpie-like faktisk! :P Men dette er kun basert på egne observasjoner. De goldene jeg har møtt har vært like arbeidssom, men noe mer nede på landejorden og ikke fullt så intense" klarte jeg ikke å unngå å svare.

Min oppfattning er nemlig helt motsatt. Har sett flere golden i LP ringen (trener også med flere) og mener bombastisk at disse er mer "armer og ben" enn labbene. Altså IKKE mer nede på landejorden. Felles har de også en tendens til å løpe mer "oppover" enn "bortover" i fartsøvelsene. Kjøper man en goden må man ha dette i tankene i grunntreningen. Mye stepping/bevegelse på framlabber trekker poenger, det samme om en hund ikke løper raskeste veg-og på raskeste vis (mye "jumping" og høye galoppsteg)

Jeg syntes labben (har en jaktlabbe selv) er flinkere til å veksle mellom aktivitet og passivitet (fart vs konsentrasjon), men de er også mer "tenksomme" enn golden variantene. Mange er også vare på signaler fra fører (nesten født veloppdragen) noe som gjør at man ofte må jobbe litt i starten for å få fram GALSKAPEN. Vill og hemningsløs lek der hunden kan slå seg skikkelig løs uten å være opptatt av føreren sin. Jaktlabben ER nok noe mykere enn golden varianten, noe som gjør at man får jobbe med forstyrrelser i treningen etc helt fra start. Slik at du får en hund som syntes det er helt OK, ja til og med artig, å gå større stevner i krevende miljø etc.

Jeg har helt klart funnet min rase: etter å ha hatt 1 jaktlabbe kunne jeg ikke tenke meg annet!

PS: dersom valget faller på labben, vær obs på mentalitet. Som noen skriver over finnes det hunder med mye raservasjon og frykt. Jeg kjenner også til en skuddredd labbe (Ble MEGET overrasket når jeg oppdaget dette!) og en labbe med frykt for store åpne plasser! (?!???? ER det mulig??) Send meg en mail hvis du vil vite hvor disse kommer fra!

jeg vil anbefale Kennel Ringlets og Kennel Skybare

Jeg trener bare med div labber og golden selv, både jakt og "ikkejakt" linjer, og jeg må si meg enig. Golden virker som mer halvgale og steppende hunder med mye bevegelse. Labbene er litt mer "seriøse" i arbeide, der golden er mer lykkelig over alt som skjer. Så får det bli opp til valpekjøper å bestemme hva en ønsker i sin hund. Jeg liker begge rasene veldig godt. Sykdommer kjenner jeg ikke så mye til, men ser, av begge raser, at dt er viktig å ha et øye på det sosiale samt redsler på rasene. Det finnes noe der som av og til dukker opp og som ikke er helt ønskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med mailind! :DJeg liker også begge raser fryktelig godt! Hva man ender på, disse to rasene tatt i betraktning, tror jeg til syvende og sist handler om hvilke "treningsmessige utfordringer" man ønsker. Jo mer jeg har sett av individer fra samme rase (og dette gjelder flere raser, jakt golden, jakt labrador, riesen, BC etc) jo mer har det slått meg at mange av individer innenfor en og samme rase ofte har likhetstrekk. Likhetstrekk ift hvordan de beveger seg, "nykker", sterke og svake sider ift LP trening etc. For all del, jeg sier ikke at alle individer innenfor en rase er like, det finnes klart mange variasjoner.. Meeen jeg syntes ofte jeg ser mange likhetstrekk!

Da helsen er stort sett lik på disse rasene (HD, AD, OCD og allergi) tror jeg man bare må bestemme seg for hva man har lyst til å jobbe mest med! Få fram den ekstra lille galskapen og jobbe med forstyrrelser fra start (jaktlabbe) eller jobbe med konsentrasjon, ro, det å lære hunden å holde bena på bakken og ta i FRAMOVER snarere enn oppover (jaktgolden). Hva man tenker seg er lettest av disse to avhenger av hvordan man anser seg selv som trener. jeg syntes helt klart det er lettere å skape forventning og ekstra galskap, og få mye av konsentrasjonen og vekslingen av sinnsstemning "gratis", snarere enn å jobbe med å "samle" hunden!

Der er bare å sende PM dersom det er noe jeg kan hjelpe til med! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...