Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Strøssel:haha gjorde du?ups avslørte meg nok selv nå ja! ;) er ikke for være "vanskelig" at ikke har bilde her er bare at ikke får det til!

Er det fordi bildene du prøver blir for store? Det er svært enkelt å fikse. Åpne bildet du ønsker å bruke med programmet paint. Så velger du resize, der får du bestemme om du enten vil plotte inn prosenter, eller pixler. Easy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Når jeg er ute på tur, blir alle så fnisete og smiler når de hører hva hunden min heter. Ingen jeg har møtt har hørt om en hund som heter Yatzi før.

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Men jeg har aldri møtt noen som har hørt det som hundenavn før da, så veldig vanlig er det nok ikke. Unikt nok for min del.

Min neste hund skal ha navn som matcher og går i samme sjanger. Det blir radarparet Yatzi og Ludo! :D

Om jeg hadde sett navnet her FØR jeg ga navnet til min egen hund, vet jeg ikke om jeg fremdeles ville brukt det egentlig. Aner ikke. Det hadde kanskje mistet littegrann av piffen, tror jeg. Vanskelig å si, for nå ble det i den rekkefølgen; hunden fikk navnet før jeg visste om en annen med samme navnet. Og derfor føles det veldig unikt alikevel, for følelsen av å være alene om å ha en hund med det navnet rakk å sette seg :D

Ludo har jeg forresten hørt om èn annen hund (avdød nå) som het, uten at det er noen oppkalling. Igjen fant jeg navnet først, skrev det på Facebook, og så fikk jeg vite av en bekjent at hun hadde hatt en hund som het det. Det var litt rart. Men det blir det navnet uansett, for det passer så godt sammen med Yatzi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg tar ikke hensyn, og for meg er navnene jeg velger spesielle uansett om en annen hund har samme navn eller ikke.

Da jeg var yngre var dette med navn veldig viktig for meg! Familie blandingsen til foreldrene mine heter jo Geisha, og jeg husker jeg ble kjempe fornærmet da barneskole læreren min fikk naboen sin til å kalle Boxervalpen sin for det samme.. Det fantes jo bare en Geisha! Men nå kunne jeg ikke brydd meg mindre egentlig.

Men, heller mer i mot at Geisha er Geisha, Misty var Misty, og jeg kunne ikke brukt samme navn flere ganger på mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller ikke hunden min for det samme som mine venner / bekjentes hunder, litt "masete" og forvirrende for hundene hvis de skal omgåes og vi skal stå og gaule samme navnet..og litt småteit, i grunn :rofl: Men Mira er jo et veldig vanlig navn på hund, og da ene venninna mi var yngre hadde de hund som het det. Den er dog ikke lenger blant oss, så da tenkte jeg ikke videre på det, og hun har heller ikke sagt noe om det. Den andre hunden vi hadde, Oliver, er "oppkallet" er sønnen til ei venninne. Det var min eldste datter (den gang 4 år) som gjerne ville kalle ham det. Så da måtte jeg pent spørre hva venninna mi syns om det, og så lenge hunden var søt var det ok.. hehe :rofl::innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;) Jeg trodde også jeg var kjempe genial som fant på et sånt navn til hunden min, men i etterkant ser jeg jo at det egentlig er et veldig vanlig hundenavn, og at det ofte er forskjellig stavemåte på det.

Deleide en black bi aussie hannhund med eksen i et halvt år, den heter Ludo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg trudde i mitt arme enfold at jeg var den ENESTE i verden som kalte shibaen sin for Aiko, og så viser det seg at det har vært ett av de vanligste navnene i rasen! :P Det er feminint kjønna og betyr lille elskling/kjærlighetsbarn på japansk, så jeg fniser jo alltid når vi møter på tøffe bruksschäfere som heter det, for dem er det noen av! :lol: Jeg bestemte meg tidlig for at den neste shibaen min skulle hete Imouto, for det ville jo bli lillesøsteren til Aiko, og når knertis blei født var det enda mer naturlig med det navnet, iogm at hun faktisk er halvsøsteren til Aiko. Jeg ville nok følt at det hadde vært litt spesielt om noen som kjenner meg hadde kalt shibaene sine Aiko eller Imouto, fordi navnene er valgt pga betydning og ikke fonologi. Men at det finnes andre shibaer som heter det er egentlig bare helt naturlig. Men jeg kan nesten garantere at ingen andre kommer til å hete det samme som valpene fra mitt oppdrett. :) Samtidig kjenner jeg at det er viktigere å passe på kallenavna deres. Jeg blir fek irritert om noen sier de har møtt en trollbolle om de treffer en vilkårlig shiba på gata, for det finnes bare en trollbolle, tenk! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har en forkjærlighet for menneskenavn på hund, liker det og kommer nok alltid til å velge det. Mest fordi jeg synes hundenavn er så drita kjedelige jevnt over.

Noah fikk navn LENGE før han var påtenkt, jeg bestemte meg når pappa'n hans var ung og viril at på ett eller annet tidspunkt så skulle jeg ha en sønn etter Timo som skulle heter Noah (Timo er forøvrig ett menneskenavn det også og han var oppkalt etter sønnen til oppdretteren og hadde navnet når jeg fikk han). Så Noah har hatt navn lenge. Jeg vet ikke om så mange andre hunder som heter Noah, men jeg vet at det er en bull-terrier ved det navnet.

Hermine bruker stamtavlenavnet sitt til daglig ene og alene fordi hun er en Hermine - jeg kjenner ingen som har en Hermine, men jeg VET at det finnes en annen hund med det navnet - ene og alene fordi jeg så bilde av halsbånd med det navnet på CM design *ler*

Jeg ville blitt dritasur om noen i min omgangskrets brukte noen av "mine" navn på sine hunder - det er nemlig mine navn og bæreren av de navnene er unike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en schäfer på 60-tallet som het Aiko.

Jeg ville syns det var rart om noen av mine venner tok navnet til en av mine hunder. Noen av dem har ikke så veldig vanlige navn og et er lagd utifra stamtavelnavnet hans, som den eneste i kullet sitt. Men om noen som jeg ikke kjenner bruker et navn er det helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg egentlig ikke. Pøbel stakkars gikk jo uten navn en liten stund, og han var en pøbel, derfor Pøbel. Har ikke møtt noen hunder som heter det enda, men leste for en liten stund siden om en annen flathanne som het Pøbel. :lol: Kamar er nok heller ikke så innmari vanlig, tror jeg. Ikke møtt eller hørt noen hunder som heter det, og nå har jo hans navn en litt spesiell betydning også. Okei, jeg hadde kanskje stusset om noen jeg kjenner til kalte hunden sin for Pøbel eller Kamar. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har foreløpig ikke møtt noen med navnene til hundene jeg har hatt men til hunden til sønn så har jeg møtt noen.

Må være at jeg gir rare navn hihi. Det har vært Eru,Tigergutt, Darck, Raisa og Urbi. Men Mja som sønnens hund heter har jeg møtt flere.

Syntes ikke det gjør noe om noen andre tar hundenavn som jeg har men grei at dem som jeg omgås tet på trening velger noe annet av san praktiske årsaker. Syntes i grunnen at det var kjedelig selv å hete det samme som to andre i klassen da jeg gikk i barneskolen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;)

Ja, hehe :D Husket bare ikke nicket ditt, men jeg husket hunden og fargen! Jeg vil nevne at litt "trøst" var det jo, når jeg første fant en annen Yatzi, at det i det minste var en som var sååå flott! Red merle er absolutt drømmefargen på hund, de er nydelige (nesten like nydelige som blue merle, hehe).

Synd sheltie ikke kommer i red merle :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er som majoriteten her, men det viktigste er at det er spesielt for meg. Vurderte å kalle opp hunden min etter en hund jeg var veldig glad i da jeg var liten (Beau, eller "mellomnavnet" Vela), men nå har jeg landet på Bombini som er et vanvittig kronglete hundenavn =P "Bom-bom" eller "Bini" for kort? (Hundberten kommer til høsten)

Saken er at det er det latinske navnet for humle (i flertall. Én er Bombus - det høres ut som bambus!) og jeg elsker humler! Har humler tatovert på foten min og er medlem av Bumblebee Conservation Trust... Og så stopper jeg alltid og plukker dem opp og ut av veien hvis de sitter og tar en pust i bakken på steder de kan bli tråkka på - selvfølgelig.

Dette er et navn jeg hadde blitt gretten hvis noen rappet, men om jeg hadde bestemt meg for et vanligere navn eller et uten betydning hadde det ikke vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker kun navn som jeg ikke har i min hundekrets. Nå har jeg sansen for navn som ikke er så tradisjonelle så for meg så har det ikke vært noe særlig problem med å finne ett navn som jeg ikke kobler til andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette gjorde det faktisk vanskelig for meg når vi skulle velge navn til det nyeste medlemmet av flokken. Navnet måtte være på N og har mange hunder i min omgangskrets som har navn som starter på N.

Etter litt leting og hjelp fra soniser så fant vi endelig et navn jeg var fornøyd med og som ikke ligner på hverken mine egne hunders navn eller vennene mine sine hunders navn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Joda.. spesielt skulle det være... Henrik het det han het både fordi jeg ville ha et kongelig navn til en cavalier...Og fordi den gangen var rimelig nede etter ett samlivsbrudd og trengte rett og slett en mann å stole på...

Så skulle man ha seg ny hund, hadde navn klar. Lauritz...Og den valpen skulle jeg hente på sommeren..Men så ble det ikke helt sånn, jeg overtok en unghund i stedet, og han hadde allerede et navn, som jeg måtte venne meg til.. En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder... Så, da er det Mack og meg da.. Og det blir ikke noen Lauritz på meg nå... road not taken.. og det er helt greit..

så, Lauritz er ledig på torget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder...

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet navn på Vida da jeg fikk henne, og hun var nesten 2 år. Gikk utmerket det...

Ellers tar jeg ikke hensyn til hva andre kaller hundene sine, men jeg liker ikke navn som "alle" har. Trente med tre stykker som het King en gang, og det ble forvirring for særlig den mykeste av hundene. Som krøp sammen dersom noen andre kjeftet på sin King (litt mer gammeldagse metoder...).

Nirm er vel enda ganske ensom med sitt navn registrert på stamtavla. Vida er nok noe mer vanlig, mens Noomi har jeg ikke truffet noen som heter. Trur nok jeg hadde stusset litt på om en av mine nærmeste omgangkrets hadde kalt sin hund Nirm eksempel, men jeg kan jo ikke nekte heller...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder..

Jeg har byttet navn på en 5 måneder gammel hund og en på 1 år. Null problem og hundene tok kjapt det nye navnet. Det blir jo som å lære de en ny kommando på et vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har ikke noe eieforhold til hundenes navn. Flere som har blitt oppkalt etter mine hunder i bekjentskapskretsen, syns det bare er koselig jeg, det viser jo at mine hunder har betydd noe for noen. Selv velger jeg navn jeg liker, unngår om det er nære bekjentskaper som har samme navn, men mer perifere navn er helt greit. Min neste hund får samme navnet som en tidligere kursdeltagers hund, bare fordi det er et kult navn jeg liker og har hatt på trappene i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare fortelle en sær historie angående dette med navn:

Jeg var på Åland sist uke og leverte tilbake tispa som har parret med min Amigo. De har også aussier i hus - den ene av dem ble kåret til Ålands vakreste hund for noen år siden. Han heter Jorpe og kom på trykk i avisa.

Dette ble ikke tatt godt imot av en mann som også het Jorpe... han ble dypt fornærmet over at en HUND kunne hete det samme som ham. Det ble massevis av avisskriverier og det gikk til og med så langt at hundeeieren fikk drapstrusler på hunden dersom hun ikke skifta navn på ham (bikkja var 6 år på det tidspunktet).

Så gærne folk finnes det altså der ute :w00t:

PS: bikkja heter fremdeles Jorpe :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...