Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg skal ærlig innrømme at jeg syns dette er litt teit, men jeg har noen ganger droppet hundenavn pga jeg kjenner noen som har samme hundenavnet. Jeg vil helst at min hund skal hete noe som ingen jeg kjenner heter. Jeg hadde funnet ut en skikkelig bra tispenavn som jeg vil kalle min evnt. nye tispe en gang i tiden, men så kommer en kollega av meg nå og forteller at hans nye valp heter det JEG hadde tenkt. :P Æsj, da mistet hele navnet interessen egentlig. Føler meg litt teit da som kommer ett år etter og sier at min valp skal hete det samme liksom :P

Hvordan ser du på dette? Bryr du deg om slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Ja, jeg bryr meg som slikt :lol: Og jeg må si jeg blei litt irritert når noen skulle kalle Staffegutten sin Trym, det er så teit når han visset at min het det! :lol:

Red: Og jeg blei irritert når jeg fant ut at en annen Staff het Bodil, føler jeg kopierere selv om jeg ikke visste det når jeg fikk hu...

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg så lenge det er et spesielt navn.

Hvis jeg hadde villet kalle hunden min Bamse, så hadde det vært noe helt annet enn om jeg ville kalt hunden min Opsis foreksempel. Hvis jeg kjenner en annen hund som heter det samme, og det er et relativt uvanlig navn fra før så ville jeg ikke brukt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det helt likt. Jeg vil helst ikke ta navn som andre jeg kjenner bruker. Selma er jo kanskje ikke verdens mest spesielle navn, men jeg kjenner ingen andre hunder som heter det.

De faste sonisene er for nære til at jeg ville "tatt" et navn fra de. Jeg synes det hadde vært flaut å ha en liten Willy, Nada eller Talli liksom :P

Men bare så det er sagt så tinger jeg navnet Multe! Jeg SKAL ha en beardis som skal hete det!! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok ikke gi mine hunder navn som folk jeg kjenner bruker på sine hunder, for meg blir det merkelig. Men navnene er jo ikke "mine" selv om mine hunder heter det de heter.

Ville nok stusset om noen her kjøpte seg en basenji og kaldte den kasko, men ikke så mye mer. For meg er det bare en Kasko. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg tenker også veldig mye på spesielle navn og skriver lister når jeg kommer over noe helt spesielt jeg synes er fint, enten dyre- eller menneskenavn. Og mine topp favoritter deler jeg rett og slett ikke med noen, for hadde blitt veldig skuffet om noen stjal dem.

Vet om en som "stjal" navnet til min hund, hun sa det rett ut, navnet er ikke spesielt, men stavemåten og kopierte det. En smule kjipt, men siden navnet ikke er sjeldent (fant det på da jeg var 11 år), så bryr jeg meg lite. :) Hadde blitt mye mer skuffet om noen hadde gjort det med et navn jeg hadde tenkt ut for at ingen andre hunder skulle hete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å ha mine egne navn, som nærme venner ikke har på sine :) Men nå liker jeg menneskenavn på hunder da, og det er det ikke så mange jeg kjenner som gjør.

OT: Det er noen i Oslo som har en Vorsteh som heter C-Ani, og den er blitt oppkalt etter vår egen Ani. Synes det er rørende og kult jeg! Vi kjente ikke de folkene noe særlig godt en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg ikke så veldig om slikt, med mindre noen i familie eller nær vennekrets har en hund med det navnet jeg hadde tenkt da. Men at en sonis eller noe har en hund med det navnet gir jeg litt **** i. Jeg velger uansett ikke de navnene som er på "navnetoppen", så jeg tror ikke noen i familie og vennekrets kommer til å kalle hunden sin "mine" navn uansett. MEN, jeg hadde nok kanskje syntes det var litt unødvendig om familie eller venn kalte sin hund det samme som min, etter jeg hadde brukt det, iallefall hvis det hadde vært noe litt unikt noe. Det kommer litt an på egentlig. Det viktigste er jo at jeg trives med navnet, uansett hvor mange andre hunder som heter det samme. Min Casper er annerledes enn alle andre Casper, følelsen av akkurat hans Casper er helt annerledes enn andre Casper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde brydd meg hvis jeg hadde fortalt venner eller familie hvilket navn min neste hund skulle ha, og de fikk en hund de kalte det samme. Da hadde jeg blitt litt sur. Og jeg tar ikke et navn på min hund etter at venner/ familie har sagt de skal kalle sin fremtidige hund det. Men jeg tar ikke hensyn til hva folk her inne, eller andre jeg ikke kjenner, eller tilbringer "hundetid" sammen med har for navn. Hvis jeg vil kalle min hund noe, og vi i familien er enige, så er det det viktigste.

Jeg har ikke tenkt å begynne med oppdrett sånn umiddelbart, men hadde faktisk noen kull ferdig navngitt... Etter å ha vert på sonen, har jeg iallefall mistet noen A og B navn som plutselig ikke ble så unike lenger... ;-)

Jeg bruker heller aldri navnene om igjen, dvs at jeg har kun hatt en X, en Y osv. Jeg er redd for at originalene går i glemmeboka da. Man kaller vel opp etter avdøde for å huske dem, men de nye vil jo få sin egen personlighet og da blir liksom de "den rette X" , og den originale blir "Gamle X". Jeg hadde syntes det var rart hvis min nærmeste familie ville bruke et navn jeg har brukt tidligere, men jeg hadde ikke sagt det...

Det viktigste er jo at jeg trives med navnet, uansett hvor mange andre hunder som heter det samme. Min Casper er annerledes enn alle andre Casper, følelsen av akkurat hans Casper er helt annerledes enn andre Casper :P

Naboen min hadde en Dalmis som het Casper, så jeg glemmer iallefall ikke hva din heter. Men de er ikke like av utseende (eller, de ser begge ut som dalmatinere, da) og sikkert ikke i adferd og personlighet heller.

Jeg har det helt likt. Jeg vil helst ikke ta navn som andre jeg kjenner bruker. Selma er jo kanskje ikke verdens mest spesielle navn, men jeg kjenner ingen andre hunder som heter det.

ÅÅ, Selma er så fint! Minner meg om min første sommerflørt... Hun het Selma, var mørk som natten og hadde de vakreste brune øynene. Hun var en Afgansk mynde, forresten. Endret av Mollymor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble faktisk glad når jeg kom tilbake fra sonen-ferie og fant ut at Lill hadde en hund som het Lyra :P

Nå har hun likt navnet lenge før jeg kalte 'min' Lyra for Lyra, men jeg ble litt sånn stolt allikevel hehe..

Nå er ikke Lyraen min sonenhund lengre, og da er det mer en greit med en ny. Det er et vakkert navn.

Pan, Loke, Sheila og Jonas har så vanlige hundenavn at det er en selvfølge at andre har det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det viktig! Jeg valgte navn med omhu, for meg er det veldig personlig og spesielt. Kommer det en annen staff med samme navnet føler jeg jo at det er litt herming, selvom jeg på ingen måte eier navnet :) Og når jeg tenker meg om er det også forskjell på om hunden med samme navn er samme rase eller ikke. Men det er jo som sagt forskjell på om man har et uvanlig navn eller "Fido" da :)

Ville ikke valgt et navn til min neste hund som jeg kjenner noen andre som har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liste over navn som jeg har lyst til å bruke på mine hunder. Det har jeg hatt siden barneskolen omtrent. Noen er mer vanlig (hvertfall nå), andre ikke (som Grim feks.) - og de skal jeg bruke, uavhengig av hva andrer kaller sine. Loke, Imre og Heike står blandt annet der - og det er det allerede noen sonenhunder som heter. Så jeg er vel hensynsløs da. :lol:

Edit: kom på en til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg viste av en handalmatiner som het Sirkus en gang. Jeg likte navnet så godt at jeg bestemte meg for å kalle min neste hanboxer det. Nå er det en annen boxereier som har kalt tispevalpen sin det. Jeg ble ikke sur på noen måte men merker at navnet mistet verdi hos meg, og jeg kommer nok ikke til å bruke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Bamse er vel såpass vanlig, at der bryr det meg svært lite må jeg si! :) Men er jo et usannsynlig kjedelig navn da!

Shensi.. vel, vær så god! haha :P Neida, elsker navnet hennes, men det er fryktelig tungt altså, så det er ikke et navn jeg ville anbefalt. Når jeg skal skryte av henne, så må jeg si Sensi, fordi Shensi rett og slett blir altfor tungt :innocent:

Om noen hadde kalt opp dyret sitt etter Ulrik, forrige hunden, så hadde jeg seriøst blitt så utrolig rørt. men hittil har ingen villet bruke det navnet... Skjønner ikke hvorfor altså :innocent:

Men jeg hadde nok syntes det var litt slitsomt om noen av mine aller nærmeste kalte hundene sine Bamse eller Shensi, for da blir det så mye styr med hvilken av dem man snakker til osv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storm fikk navnet Storm fordi det var storm ute den kvelden vi hentet ham :D Og det passer ham godt, da han er en energisk liten storm :) Men jeg hadde ikke blitt fornærmet eller skuffet om noen andre kalte hunden sin det samme. Eneste upraktiske er om man blir mange som kaller på samme navnet, om man har hundene mye sammen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg mange venninner med hund, så hadde jeg tatt noen av deres hadde de garantert blitt litt små furte. For er jo ett hav av andre å velge i liksom...

Har ett navn som jeg mest sannsynlig skal ha vist jeg får tispe som er veldig uvanlig. Aldri hørt det før i hvertfall. Å da er det kjekt vist de nærmeste ikke velger det også...For da mister det litt sin særhet og egenhet for meg...

Finn på ditt eget og ikke stjel mitt liksom... Blir litt sært :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...