Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg skal ærlig innrømme at jeg syns dette er litt teit, men jeg har noen ganger droppet hundenavn pga jeg kjenner noen som har samme hundenavnet. Jeg vil helst at min hund skal hete noe som ingen jeg kjenner heter. Jeg hadde funnet ut en skikkelig bra tispenavn som jeg vil kalle min evnt. nye tispe en gang i tiden, men så kommer en kollega av meg nå og forteller at hans nye valp heter det JEG hadde tenkt. :P Æsj, da mistet hele navnet interessen egentlig. Føler meg litt teit da som kommer ett år etter og sier at min valp skal hete det samme liksom :P

Hvordan ser du på dette? Bryr du deg om slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Ja, jeg bryr meg som slikt :lol: Og jeg må si jeg blei litt irritert når noen skulle kalle Staffegutten sin Trym, det er så teit når han visset at min het det! :lol:

Red: Og jeg blei irritert når jeg fant ut at en annen Staff het Bodil, føler jeg kopierere selv om jeg ikke visste det når jeg fikk hu...

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg så lenge det er et spesielt navn.

Hvis jeg hadde villet kalle hunden min Bamse, så hadde det vært noe helt annet enn om jeg ville kalt hunden min Opsis foreksempel. Hvis jeg kjenner en annen hund som heter det samme, og det er et relativt uvanlig navn fra før så ville jeg ikke brukt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det helt likt. Jeg vil helst ikke ta navn som andre jeg kjenner bruker. Selma er jo kanskje ikke verdens mest spesielle navn, men jeg kjenner ingen andre hunder som heter det.

De faste sonisene er for nære til at jeg ville "tatt" et navn fra de. Jeg synes det hadde vært flaut å ha en liten Willy, Nada eller Talli liksom :P

Men bare så det er sagt så tinger jeg navnet Multe! Jeg SKAL ha en beardis som skal hete det!! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok ikke gi mine hunder navn som folk jeg kjenner bruker på sine hunder, for meg blir det merkelig. Men navnene er jo ikke "mine" selv om mine hunder heter det de heter.

Ville nok stusset om noen her kjøpte seg en basenji og kaldte den kasko, men ikke så mye mer. For meg er det bare en Kasko. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg tenker også veldig mye på spesielle navn og skriver lister når jeg kommer over noe helt spesielt jeg synes er fint, enten dyre- eller menneskenavn. Og mine topp favoritter deler jeg rett og slett ikke med noen, for hadde blitt veldig skuffet om noen stjal dem.

Vet om en som "stjal" navnet til min hund, hun sa det rett ut, navnet er ikke spesielt, men stavemåten og kopierte det. En smule kjipt, men siden navnet ikke er sjeldent (fant det på da jeg var 11 år), så bryr jeg meg lite. :) Hadde blitt mye mer skuffet om noen hadde gjort det med et navn jeg hadde tenkt ut for at ingen andre hunder skulle hete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å ha mine egne navn, som nærme venner ikke har på sine :) Men nå liker jeg menneskenavn på hunder da, og det er det ikke så mange jeg kjenner som gjør.

OT: Det er noen i Oslo som har en Vorsteh som heter C-Ani, og den er blitt oppkalt etter vår egen Ani. Synes det er rørende og kult jeg! Vi kjente ikke de folkene noe særlig godt en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg ikke så veldig om slikt, med mindre noen i familie eller nær vennekrets har en hund med det navnet jeg hadde tenkt da. Men at en sonis eller noe har en hund med det navnet gir jeg litt **** i. Jeg velger uansett ikke de navnene som er på "navnetoppen", så jeg tror ikke noen i familie og vennekrets kommer til å kalle hunden sin "mine" navn uansett. MEN, jeg hadde nok kanskje syntes det var litt unødvendig om familie eller venn kalte sin hund det samme som min, etter jeg hadde brukt det, iallefall hvis det hadde vært noe litt unikt noe. Det kommer litt an på egentlig. Det viktigste er jo at jeg trives med navnet, uansett hvor mange andre hunder som heter det samme. Min Casper er annerledes enn alle andre Casper, følelsen av akkurat hans Casper er helt annerledes enn andre Casper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde brydd meg hvis jeg hadde fortalt venner eller familie hvilket navn min neste hund skulle ha, og de fikk en hund de kalte det samme. Da hadde jeg blitt litt sur. Og jeg tar ikke et navn på min hund etter at venner/ familie har sagt de skal kalle sin fremtidige hund det. Men jeg tar ikke hensyn til hva folk her inne, eller andre jeg ikke kjenner, eller tilbringer "hundetid" sammen med har for navn. Hvis jeg vil kalle min hund noe, og vi i familien er enige, så er det det viktigste.

Jeg har ikke tenkt å begynne med oppdrett sånn umiddelbart, men hadde faktisk noen kull ferdig navngitt... Etter å ha vert på sonen, har jeg iallefall mistet noen A og B navn som plutselig ikke ble så unike lenger... ;-)

Jeg bruker heller aldri navnene om igjen, dvs at jeg har kun hatt en X, en Y osv. Jeg er redd for at originalene går i glemmeboka da. Man kaller vel opp etter avdøde for å huske dem, men de nye vil jo få sin egen personlighet og da blir liksom de "den rette X" , og den originale blir "Gamle X". Jeg hadde syntes det var rart hvis min nærmeste familie ville bruke et navn jeg har brukt tidligere, men jeg hadde ikke sagt det...

Det viktigste er jo at jeg trives med navnet, uansett hvor mange andre hunder som heter det samme. Min Casper er annerledes enn alle andre Casper, følelsen av akkurat hans Casper er helt annerledes enn andre Casper :P

Naboen min hadde en Dalmis som het Casper, så jeg glemmer iallefall ikke hva din heter. Men de er ikke like av utseende (eller, de ser begge ut som dalmatinere, da) og sikkert ikke i adferd og personlighet heller.

Jeg har det helt likt. Jeg vil helst ikke ta navn som andre jeg kjenner bruker. Selma er jo kanskje ikke verdens mest spesielle navn, men jeg kjenner ingen andre hunder som heter det.

ÅÅ, Selma er så fint! Minner meg om min første sommerflørt... Hun het Selma, var mørk som natten og hadde de vakreste brune øynene. Hun var en Afgansk mynde, forresten. Endret av Mollymor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble faktisk glad når jeg kom tilbake fra sonen-ferie og fant ut at Lill hadde en hund som het Lyra :P

Nå har hun likt navnet lenge før jeg kalte 'min' Lyra for Lyra, men jeg ble litt sånn stolt allikevel hehe..

Nå er ikke Lyraen min sonenhund lengre, og da er det mer en greit med en ny. Det er et vakkert navn.

Pan, Loke, Sheila og Jonas har så vanlige hundenavn at det er en selvfølge at andre har det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det viktig! Jeg valgte navn med omhu, for meg er det veldig personlig og spesielt. Kommer det en annen staff med samme navnet føler jeg jo at det er litt herming, selvom jeg på ingen måte eier navnet :) Og når jeg tenker meg om er det også forskjell på om hunden med samme navn er samme rase eller ikke. Men det er jo som sagt forskjell på om man har et uvanlig navn eller "Fido" da :)

Ville ikke valgt et navn til min neste hund som jeg kjenner noen andre som har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liste over navn som jeg har lyst til å bruke på mine hunder. Det har jeg hatt siden barneskolen omtrent. Noen er mer vanlig (hvertfall nå), andre ikke (som Grim feks.) - og de skal jeg bruke, uavhengig av hva andrer kaller sine. Loke, Imre og Heike står blandt annet der - og det er det allerede noen sonenhunder som heter. Så jeg er vel hensynsløs da. :lol:

Edit: kom på en til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg viste av en handalmatiner som het Sirkus en gang. Jeg likte navnet så godt at jeg bestemte meg for å kalle min neste hanboxer det. Nå er det en annen boxereier som har kalt tispevalpen sin det. Jeg ble ikke sur på noen måte men merker at navnet mistet verdi hos meg, og jeg kommer nok ikke til å bruke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Bamse er vel såpass vanlig, at der bryr det meg svært lite må jeg si! :) Men er jo et usannsynlig kjedelig navn da!

Shensi.. vel, vær så god! haha :P Neida, elsker navnet hennes, men det er fryktelig tungt altså, så det er ikke et navn jeg ville anbefalt. Når jeg skal skryte av henne, så må jeg si Sensi, fordi Shensi rett og slett blir altfor tungt :innocent:

Om noen hadde kalt opp dyret sitt etter Ulrik, forrige hunden, så hadde jeg seriøst blitt så utrolig rørt. men hittil har ingen villet bruke det navnet... Skjønner ikke hvorfor altså :innocent:

Men jeg hadde nok syntes det var litt slitsomt om noen av mine aller nærmeste kalte hundene sine Bamse eller Shensi, for da blir det så mye styr med hvilken av dem man snakker til osv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storm fikk navnet Storm fordi det var storm ute den kvelden vi hentet ham :D Og det passer ham godt, da han er en energisk liten storm :) Men jeg hadde ikke blitt fornærmet eller skuffet om noen andre kalte hunden sin det samme. Eneste upraktiske er om man blir mange som kaller på samme navnet, om man har hundene mye sammen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg mange venninner med hund, så hadde jeg tatt noen av deres hadde de garantert blitt litt små furte. For er jo ett hav av andre å velge i liksom...

Har ett navn som jeg mest sannsynlig skal ha vist jeg får tispe som er veldig uvanlig. Aldri hørt det før i hvertfall. Å da er det kjekt vist de nærmeste ikke velger det også...For da mister det litt sin særhet og egenhet for meg...

Finn på ditt eget og ikke stjel mitt liksom... Blir litt sært :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...