Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg skal ærlig innrømme at jeg syns dette er litt teit, men jeg har noen ganger droppet hundenavn pga jeg kjenner noen som har samme hundenavnet. Jeg vil helst at min hund skal hete noe som ingen jeg kjenner heter. Jeg hadde funnet ut en skikkelig bra tispenavn som jeg vil kalle min evnt. nye tispe en gang i tiden, men så kommer en kollega av meg nå og forteller at hans nye valp heter det JEG hadde tenkt. :P Æsj, da mistet hele navnet interessen egentlig. Føler meg litt teit da som kommer ett år etter og sier at min valp skal hete det samme liksom :P

Hvordan ser du på dette? Bryr du deg om slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Ja, jeg bryr meg som slikt :lol: Og jeg må si jeg blei litt irritert når noen skulle kalle Staffegutten sin Trym, det er så teit når han visset at min het det! :lol:

Red: Og jeg blei irritert når jeg fant ut at en annen Staff het Bodil, føler jeg kopierere selv om jeg ikke visste det når jeg fikk hu...

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg så lenge det er et spesielt navn.

Hvis jeg hadde villet kalle hunden min Bamse, så hadde det vært noe helt annet enn om jeg ville kalt hunden min Opsis foreksempel. Hvis jeg kjenner en annen hund som heter det samme, og det er et relativt uvanlig navn fra før så ville jeg ikke brukt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det helt likt. Jeg vil helst ikke ta navn som andre jeg kjenner bruker. Selma er jo kanskje ikke verdens mest spesielle navn, men jeg kjenner ingen andre hunder som heter det.

De faste sonisene er for nære til at jeg ville "tatt" et navn fra de. Jeg synes det hadde vært flaut å ha en liten Willy, Nada eller Talli liksom :P

Men bare så det er sagt så tinger jeg navnet Multe! Jeg SKAL ha en beardis som skal hete det!! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok ikke gi mine hunder navn som folk jeg kjenner bruker på sine hunder, for meg blir det merkelig. Men navnene er jo ikke "mine" selv om mine hunder heter det de heter.

Ville nok stusset om noen her kjøpte seg en basenji og kaldte den kasko, men ikke så mye mer. For meg er det bare en Kasko. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg tenker også veldig mye på spesielle navn og skriver lister når jeg kommer over noe helt spesielt jeg synes er fint, enten dyre- eller menneskenavn. Og mine topp favoritter deler jeg rett og slett ikke med noen, for hadde blitt veldig skuffet om noen stjal dem.

Vet om en som "stjal" navnet til min hund, hun sa det rett ut, navnet er ikke spesielt, men stavemåten og kopierte det. En smule kjipt, men siden navnet ikke er sjeldent (fant det på da jeg var 11 år), så bryr jeg meg lite. :) Hadde blitt mye mer skuffet om noen hadde gjort det med et navn jeg hadde tenkt ut for at ingen andre hunder skulle hete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å ha mine egne navn, som nærme venner ikke har på sine :) Men nå liker jeg menneskenavn på hunder da, og det er det ikke så mange jeg kjenner som gjør.

OT: Det er noen i Oslo som har en Vorsteh som heter C-Ani, og den er blitt oppkalt etter vår egen Ani. Synes det er rørende og kult jeg! Vi kjente ikke de folkene noe særlig godt en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg ikke så veldig om slikt, med mindre noen i familie eller nær vennekrets har en hund med det navnet jeg hadde tenkt da. Men at en sonis eller noe har en hund med det navnet gir jeg litt **** i. Jeg velger uansett ikke de navnene som er på "navnetoppen", så jeg tror ikke noen i familie og vennekrets kommer til å kalle hunden sin "mine" navn uansett. MEN, jeg hadde nok kanskje syntes det var litt unødvendig om familie eller venn kalte sin hund det samme som min, etter jeg hadde brukt det, iallefall hvis det hadde vært noe litt unikt noe. Det kommer litt an på egentlig. Det viktigste er jo at jeg trives med navnet, uansett hvor mange andre hunder som heter det samme. Min Casper er annerledes enn alle andre Casper, følelsen av akkurat hans Casper er helt annerledes enn andre Casper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde brydd meg hvis jeg hadde fortalt venner eller familie hvilket navn min neste hund skulle ha, og de fikk en hund de kalte det samme. Da hadde jeg blitt litt sur. Og jeg tar ikke et navn på min hund etter at venner/ familie har sagt de skal kalle sin fremtidige hund det. Men jeg tar ikke hensyn til hva folk her inne, eller andre jeg ikke kjenner, eller tilbringer "hundetid" sammen med har for navn. Hvis jeg vil kalle min hund noe, og vi i familien er enige, så er det det viktigste.

Jeg har ikke tenkt å begynne med oppdrett sånn umiddelbart, men hadde faktisk noen kull ferdig navngitt... Etter å ha vert på sonen, har jeg iallefall mistet noen A og B navn som plutselig ikke ble så unike lenger... ;-)

Jeg bruker heller aldri navnene om igjen, dvs at jeg har kun hatt en X, en Y osv. Jeg er redd for at originalene går i glemmeboka da. Man kaller vel opp etter avdøde for å huske dem, men de nye vil jo få sin egen personlighet og da blir liksom de "den rette X" , og den originale blir "Gamle X". Jeg hadde syntes det var rart hvis min nærmeste familie ville bruke et navn jeg har brukt tidligere, men jeg hadde ikke sagt det...

Det viktigste er jo at jeg trives med navnet, uansett hvor mange andre hunder som heter det samme. Min Casper er annerledes enn alle andre Casper, følelsen av akkurat hans Casper er helt annerledes enn andre Casper :P

Naboen min hadde en Dalmis som het Casper, så jeg glemmer iallefall ikke hva din heter. Men de er ikke like av utseende (eller, de ser begge ut som dalmatinere, da) og sikkert ikke i adferd og personlighet heller.

Jeg har det helt likt. Jeg vil helst ikke ta navn som andre jeg kjenner bruker. Selma er jo kanskje ikke verdens mest spesielle navn, men jeg kjenner ingen andre hunder som heter det.

ÅÅ, Selma er så fint! Minner meg om min første sommerflørt... Hun het Selma, var mørk som natten og hadde de vakreste brune øynene. Hun var en Afgansk mynde, forresten. Endret av Mollymor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble faktisk glad når jeg kom tilbake fra sonen-ferie og fant ut at Lill hadde en hund som het Lyra :P

Nå har hun likt navnet lenge før jeg kalte 'min' Lyra for Lyra, men jeg ble litt sånn stolt allikevel hehe..

Nå er ikke Lyraen min sonenhund lengre, og da er det mer en greit med en ny. Det er et vakkert navn.

Pan, Loke, Sheila og Jonas har så vanlige hundenavn at det er en selvfølge at andre har det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det viktig! Jeg valgte navn med omhu, for meg er det veldig personlig og spesielt. Kommer det en annen staff med samme navnet føler jeg jo at det er litt herming, selvom jeg på ingen måte eier navnet :) Og når jeg tenker meg om er det også forskjell på om hunden med samme navn er samme rase eller ikke. Men det er jo som sagt forskjell på om man har et uvanlig navn eller "Fido" da :)

Ville ikke valgt et navn til min neste hund som jeg kjenner noen andre som har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liste over navn som jeg har lyst til å bruke på mine hunder. Det har jeg hatt siden barneskolen omtrent. Noen er mer vanlig (hvertfall nå), andre ikke (som Grim feks.) - og de skal jeg bruke, uavhengig av hva andrer kaller sine. Loke, Imre og Heike står blandt annet der - og det er det allerede noen sonenhunder som heter. Så jeg er vel hensynsløs da. :lol:

Edit: kom på en til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg viste av en handalmatiner som het Sirkus en gang. Jeg likte navnet så godt at jeg bestemte meg for å kalle min neste hanboxer det. Nå er det en annen boxereier som har kalt tispevalpen sin det. Jeg ble ikke sur på noen måte men merker at navnet mistet verdi hos meg, og jeg kommer nok ikke til å bruke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Bamse er vel såpass vanlig, at der bryr det meg svært lite må jeg si! :) Men er jo et usannsynlig kjedelig navn da!

Shensi.. vel, vær så god! haha :P Neida, elsker navnet hennes, men det er fryktelig tungt altså, så det er ikke et navn jeg ville anbefalt. Når jeg skal skryte av henne, så må jeg si Sensi, fordi Shensi rett og slett blir altfor tungt :innocent:

Om noen hadde kalt opp dyret sitt etter Ulrik, forrige hunden, så hadde jeg seriøst blitt så utrolig rørt. men hittil har ingen villet bruke det navnet... Skjønner ikke hvorfor altså :innocent:

Men jeg hadde nok syntes det var litt slitsomt om noen av mine aller nærmeste kalte hundene sine Bamse eller Shensi, for da blir det så mye styr med hvilken av dem man snakker til osv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storm fikk navnet Storm fordi det var storm ute den kvelden vi hentet ham :D Og det passer ham godt, da han er en energisk liten storm :) Men jeg hadde ikke blitt fornærmet eller skuffet om noen andre kalte hunden sin det samme. Eneste upraktiske er om man blir mange som kaller på samme navnet, om man har hundene mye sammen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg mange venninner med hund, så hadde jeg tatt noen av deres hadde de garantert blitt litt små furte. For er jo ett hav av andre å velge i liksom...

Har ett navn som jeg mest sannsynlig skal ha vist jeg får tispe som er veldig uvanlig. Aldri hørt det før i hvertfall. Å da er det kjekt vist de nærmeste ikke velger det også...For da mister det litt sin særhet og egenhet for meg...

Finn på ditt eget og ikke stjel mitt liksom... Blir litt sært :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...