Gå til innhold
Hundesonen.no

ulvehybrid...


Caro
 Share

Recommended Posts

noen som har vært borti det før?

Eneste jeg vet om dem er att de er blandinger med hund og ulv.

Er dette hunder hvem som helst kan skaffe seg?

Jeg er over middels interessert i ulver og deres adferd, språk osv. Så jeg kunne godt ha jobbet med en hybrid (eller ulver da) og bare observert å sett hvordan de "fungerer" på en måte.

Se hvordan hybrider er forskjellige fra vanlige hunder og ulver

Men er dette noe en person som bare er på utkikk etter en hund som ligner ulven burde ha tenker jeg, de høres ihvertfall veldig krevende ut og kan tenke meg det må være en solid dose jakt instinkter der...Kan

Hva tror/syns dere om disse hybridene, kjenner dere noen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulovlig og mye mer uforusigbare enn rene hunder og hundeblandinger etter hva jeg har forstått? Altså at det vil alltid være en del av dem som reagerer og tenker annerledes enn en domestisert hund, pluss at man kan få en uheldig blanding av instinkter?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes to tråder om ulvehybrider og saarlos-hunder her på forumet, bl.a. den som Pia kjenner til. Om du leser i disse trådene får du litt innsikt i hva eierne og andre med erfaringer fra bl.a. tsjekkoslovakisk ulvehund og sarloos m.m. sier om disse hundene. :)

http://hundesonen.no/forum/topic/60509-ares-min-lille-ulv/

http://hundesonen.no/forum/topic/60582-saarloos-wolfdog-crying-wolf-orion-of-ulveblikk/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo på en måte veldig spennende ut (liiittt kjedelig att de er ulovlige her).

Jeg håper bare ikke att folk starter å avle vilt på det og alle som vill ha en "ulv" kjøper seg det uten å vite hva de egentlig gjør.

Kan tenke meg disse hundene (de fleste ihvertfall) kan bli "farlige", de har jo tross alt vilt blod i seg og har mest sannsynlig sterkere instinkter enn andre vanlige hunder.

Jeg har lest og hørt om forskere som har prøvd å oppdra ulve valper på samme måte som hunder, ting går bra helt til valpene når 1 års alderen og instinktene slår til. Ulvene blir ikke aggressive ovenfor eieren, men utrygge blant andre mennesker osv osv.

Noen valper blir vel noen lunde, men fortsatt ikke som hunder.

Med rette kombinasjoner mellom hund og ulv kan det sikkert bli fine hunder, dette må jeg lese mer om tror jeg! :)

Tsjekkoslovakisk ulvehund er det schæfer/ulv?

er den lov i norge? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian Husky er vel det nærmeste du kommer en lovlig ulv. :)

Hvor har du det fra?

Saarloos Ulvehund er forøvrig langt nærmere, det samme er den Tsjekkoslovakiske (selv om den ikke er lovelig i Norge så skal du ikke lenger enn til Sverige før de er det). Disse hundene har et utseende, en størrelse og til dels noen adferdstrekk som ligger tettere opp mot hva man kan forvente av en ulvehybrid.

Siberian Husky vanligvis menneskeglade, vennlige, ikke territorielle hunder. Egenskaper du overhodet ikke finner hos ulv.

Men jeg kan forstå at noen synes de ligner litt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian Husky er vel det nærmeste du kommer en lovlig ulv. :)

hvis du kun ser på utseende kanskje :) men jeg vil ikke si at siberian husky er nærme ulv...

Det nærmeste LOVLIGE man kommer ulvehybrid i Norge er Sarloos Wolfhound :) Det er vell opprinnelig en hund/ulv krysning?

Så TS kan vell kanskje lese litt om Sarloos?

http://home.c2i.net/leifn/

"

Etter å ha forsket mye med oppdrett og kryssing av mange dyrearter, innledet Leendert Saarloos på 20-tallet, forsøk med å oppdrette en hunderase, som skulle være sunnere enn de eksisterende. Han anskaffet en ung ulvinne (Fleur) fra en Zoo.

Dessverre døde Fleur av valpesyke. Ulvinne nr 2 (Fleur II) ble parret med schæferen Gerard van der Fransenum. Tilsammen ble disse foreldre til 28 halvulver. Leendert Saarloos valgte fra disse ut 3 avlsdyr i samarbeid med genetikere og zoologer.

I 1962 ble det påny benyttet en ulvinne og på slutten av 60-tallet hadde Saarloos enekontroll over rasen. Han drev avlsutvalg etter strenge mentale og fysiske sunnhetskriterier.

Nederland godkjente på den tiden kun nye raser om de var tjenestehunder. Derfor forsøkte Saarloos å utdanne forsvarshunder av raseindivider. Men med få unntak mislykkedes han. Ulvens sterke fluktlyst overskygget totaltangrepslysten.På en annen side er hundene svært dyktige og forsiktige,slik at de egner seg som redningshunder og førerhunder for blinde.

Etter Saarloos’ død fulgte dessverre noen år med tilfeldig avl. I 1975 ble rasen godkjent som nasjonal rase og internasjonalt av FCI i 1981."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så noen ulvehybrider på TV for noen dager siden. De var utrooolig destruktive iallefall :P og mye mer sensitive på ting enn vanlige hunder. Mye mer krevende.

ja jeg så 2 stk på hundeviskeren..kunne se på kroppspråket dems att de var anderledes på en måte..sikkert tøffe dyr å trene og dressere...:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adam Miklosi og hans gruppe i Ungarn har gjort en rekke tester på forskjeller mellom hund og ulv. Bla ulver som er vokst opp hos mennesker eller puttet hos en hundemamma fra födsel av osv...

Ulver orienterer seg ikke naturlig iforhold til mennesker slik som hunder gjör og har ikke samme evne og vilje til å samarbeide med oss som det hunden har - domestiseringen har faktisk endret en hel del i hodene på disse dyra våre...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

På 90-tallet var det særlig noen svensker i Finnskogtraktene som holdt på med oppdrett av ulvehybrider. Husker de annonserte i Bondebladet den gangen, og jeg ringte dit. Det var 50 eller 25 % ulv i de hybridene etter hva jeg kan huske, og da jeg snakket med dem, fikk jeg inntrykk av at det var bare å komme og kjøpe en.

Er veldig glad for at jeg ikke vurderte det nærmere enn at jeg var nysgjerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adam Miklosi og hans gruppe i Ungarn har gjort en rekke tester på forskjeller mellom hund og ulv. Bla ulver som er vokst opp hos mennesker eller puttet hos en hundemamma fra födsel av osv...

Ulver orienterer seg ikke naturlig iforhold til mennesker slik som hunder gjör og har ikke samme evne og vilje til å samarbeide med oss som det hunden har - domestiseringen har faktisk endret en hel del i hodene på disse dyra våre...

Ganske spennende dette med forskjellen på hund og ulv :)

Så et program der en dame skulle prøve å oppdra ulv fra de var bittesmå. Tror hun flasket den/de opp så de ikke skulle ha innflytelse fra ulvemamma. Og brukte samme metode som man bruker på å oppdra hunder. Men ulven var fortsatt ulv i oppførsel. Og forstod seg ikke på mennesket i det heletatt,bare gjorde det den hadde lyst til. Fasinerende greier,at genene skinner så sterkt igjennom,i forhold til miljø.

Hunder er det eneste dyret som forstår peking,etter tusenvis av år med mennesket. Det synes jeg er kult :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er over middels interessert i ulver og deres adferd, språk osv. Så jeg kunne godt ha jobbet med en hybrid (eller ulver da) og bare observert å sett hvordan de "fungerer" på en måte.

Se hvordan hybrider er forskjellige fra vanlige hunder og ulver

Æh.... om du er interessert i å "se hvordan hybrider er forskjellige fra vanlige hunder og ulver" ville jeg kanskje foreslå å orientere deg bredere om hvordan ulver og hunder i sin alminnelighet oppfører seg. En ulv er jo ikke bare en ulv liksom, på samme måte som en hund ikke bare er en hund. En "hybrid" kan være alt mulig av innblanding av ulv og hund og det er neppe noe facitsvar på hvordan de oppfører seg.

Ups. Så at denne tråden er elgammel jo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...