Gå til innhold
Hundesonen.no

Hamster vs rotter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hamster er IKKE flokkdyr!

Og man bør ikke ha flere enn en hamster i ett bur..

Det forklarer jo hvorfor mine tre, som delte bur, sloss stadig vekk.

Rotter er jeg litt svake for egentlig, men gidder ikke å ha det så lenge jeg har en terrier i hus kjenner jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt rottweilermix og etterhvert pudler samtidig med rottene og jeg synes ikke det var noe stress. Rottweilermixen koste seg foran verdens beste "tv" og hvis hun kom for nærme beit rottene over nesa hennes. Synes å huske at hun prøvde å ta rottene mens de var i buret, men det gikk ikke så bra, så det gjorde hun ikke flere ganger. Pudlingene derimot har vært ganske greie, men man må jo passe på, rottene blir jo et byttedyr når de slippes løs med hundene. :)

Angående slossing så er det en måte å finne ut av rangen på, så det er helt normalt. Hvis man introduserer nye rotter til f. eks to voksne hannrotter, så hiver man selvfølgelig ikke ungen rett inn, da det er deres territorium. I stedet lar man rottene møtes på nøytral grunn, og vasker ned buret så det er knapt med lukt fra sjefsrottene. Har aldri hatt noen problemer med introduksjon. Men såklart, det kan skje hvis man ikke tenker seg om før introduksjonen.

Vet om en dyrebutikk der rotteunger kom seg inn til hamsterne, og regelrett myrdet hamsterne, så de kan være rovdyr selv. Hver gang jeg hadde edderkopp på rommet visste jeg hvem som skulle fange de liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotter er kule dyr!

Jeg har to stykk, begge er veldig nysgjerrige av seg og har absolutt ikke tid til å sitte stille og kose. Men de er tamme, selv om de liker bedre å utforske rommet enn å sitte stille. Har ikke noe problem med å ha rotter sammen med hund, men nå er Laika veldig snill med dem også da. Har jeg dem løs så synes Laika de er veldig spennende, men hun gjør ikke noe annet enn å slikke forsiktig på dem og snuse på dem. Rottene er veldig glad i å "bite" i føttene da, men de biter heldigvis ikke hardt :)

Hamster synes jeg ikke er noe spennende dyr, de sover jo hele dagen og gidder ikke ha noe særlig kontakt med mennesker! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første rottene mine var hetterotter. Sist gang hadde jeg en brunrotte og en svartrotte. Kjempekoselige dyr! Kunne sitte å kose seg i fanget mitt kjempelenge og sovna der osv. Hamster har jeg samme erfaring med som de over her har fortalt. Ikke særlig sosiale osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 hetterotter, 1 brun rotte og 2 ørkenrotter og dverghamster. Hetterottene og brunrotten var de mest sosiale. Den ene ørkenrotten min beit både meg og mine venninner, og ingen av de to var spesielt kosete. Hetterottene og brun rotten derimot, var veldig sosiale og likte godt å sitte på skulderen. Jeg kunne ha dem løs på plenen uten at de prøvde å stikke av (innegjerdet hage). De holdt seg bare rundt meg. De var veldig nysgjerrige, og tillitsfulle til alle som kom på besøk :) Dverghamsteren var ikke interessert i å holde seg i nærheten, og ville bare ut av hendene når vi holdt den. Likte best å holde på for seg selv. Litt kjedelig at de graver seg ned, og bare vil sove på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle tamrotter du får kjøpt i dyrebutikken, og som du ser i naturen er av samme art, Rattus Norvegicus. "Brunrotter" og "hetterotter" er av den arten, eneste forskjellen er avtegninger, farge, pelstype og ører. Her kan dere se alle variantene, og kanskje dere kjenner igjen noen? :D

Det er helt riktig ja. Det er viktig (eller viktig og viktig da, men) å ikke forveksle brunrotten (Rattus Norvegicus) som er den arten som holdes som kjæledyr, med svartrotten (Rattus Rattus). Selv om mange av de tamme rottene er svarte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp fått meg to omplasseringsrotter. To hanner på ett år. Og jeg synes de er veldig kule! Dyr som er veldig "på" føler jeg, tar inn omgivelsene og oss eiere på en måte som faktisk minner om hunder :P Selv om de er veldig late, men kan være det er fordi de ikke ble aktivisert hos forrige eier.. Kjenner en som har Roborovski dverghamstere, føler at de lever helt i sin egen boble egentlig. Bortsett fra når de stikker av fra hender! Han har ikke klart å få dem tam, og de biter en del. Men veeldig søte å se på!

Rottene liker kontakt, synes det er koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp fått meg to omplasseringsrotter. To hanner på ett år. Og jeg synes de er veldig kule! Dyr som er veldig "på" føler jeg, tar inn omgivelsene og oss eiere på en måte som faktisk minner om hunder :P Selv om de er veldig late, men kan være det er fordi de ikke ble aktivisert hos forrige eier.. Kjenner en som har Roborovski dverghamstere, føler at de lever helt i sin egen boble egentlig. Bortsett fra når de stikker av fra hender! Han har ikke klart å få dem tam, og de biter en del. Men veeldig søte å se på!

Rottene liker kontakt, synes det er koselig :)

Voksene hannrotter ER late, ingen tvil om det :P Hunnrottene er ofte mer aktive og mindre kontaktsøkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotte må du ha, om ikke nå- så senere :)

Hetterotta mi var veldig spesiell (selvfølgelig), og lynende intelligent.

Hadde høypotent Parson på samme tid, og det gikk fin-fint etter at Musa (Rotta) hadde satt henne på plass. Merkelig nok...

Ute-gnagere drap hun tvert, men innedyret holdt hun seg langt unna etter å ha blitt lurt trill rundt...

Jeg hadde buret til rotta i stua, digert bur som sto oppå en gammel kiste. Og bikkja styra jo rundt og masa, skulle opp og se over burkanten (ugjennomsiktig plastbunn) etter at rotta kom i hus. Rakk akkurat opp med potene. En kveld hadde rotta sett seg lei på bikkja som skramla med buret... Så hun holdt show i burtaket for å få bikkja maks oppmerksom, pilte ned på gulvet, for så å legge seg musestille på bunnen. Hunden lurte jo på hvor i all verden leketøyet ble av, og plasserte potene på burveggen for å få sett bedre. Smakk, der satt rottetennene i potene på stakkaren...

Etter den episoden kunne rotta vandre fritt rundt på stua. Hunden holdt seg laaangt unna :) Og det var første og siste gangen den rotta bet noen eller noe. Forøvrig var hun med meg overalt, på biltur, på sykkel, på besøk, ute på plena i finværet. Hun ble 3 1/2 år gammel- og jeg avlivet henne selv en sen høstkveld, etter en lungeinfeksjon som ikke ville bli bedre. Det var forjævlig, men måtte gjøres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde to hannrotter sammen, men han ene mobba han andre hele tiden :wacko:

De sto i et bur i stua, oppå en høy kommode. Han ene var fæl til å komme seg ut av buret. Jeg husker første gangen han gjorde det, en gang jeg kom hjem fra jobb, så åpna jeg døra inn til stua for å slippe bikkja ut i hagen. så åpna jeg samme døra igjen for å gå inn i stua, og da kom den ene hannrotta pilende ut. så da hadde han flydd løs rundt i stua sammen med bikkja! :| hadde aldri trodd at det hadde gått bra. etter det satte jeg de på et eget lukket rom når jeg ikke var hjemme :P

skulle gjerne hatt rotter igjen. men har nok ikke tid nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns hamster er litt undervurdert om man ønsker seg et artig burdyr, som ikke krever allverdens. Har man et stort bur med masse tuneller og ting å klatre i og gnage på, samt plass og tid til å ta den ut og la den løpe litt, helst hver dag, så er hamstere morsomme dyr. De blir ikke tamme på samme måte som rotter, men de krever mye mindre. De kan bli tamme nok til å håndtere fint, noen liker tilogmed litt kos.

Rotter :wub: Elsker rotter! Men jeg vil ikke ha burdyr, spesielt ikke når jeg har hunder det ikke mangler jaktinstinkt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Veit at dette er en gammel tråd, MEN syns hamstere har blitt framstilt kjipt. Vi har to hamstere, en vinterhvit (dverg) og en syrisk (vanlig) i hvert sitt bur såklart. Dvergen sitter faktisk rolig i hånda og er utrolig morsom å se på. Den syriske har stjålet hjertet mitt helt. Nei, du kan vel ikke lære de triks slik som rottene(eller kan man det?) Men de er faktisk ikke dumme heller. Den syriske klarte å manipulere meg til å ta henne ut av buret når hun gnagde på buret. Det var faktisk bare derfor Hu gnagde. Og selv om hun ikke sitter stille i hånda, så er hun oppriktig glad for å se meg og går mot døra i buret når hun merker jeg er i nærheten. Så selv om de ikke er som rotter, så er de ganske koselige og morsomme hvis du klarer å temme dem=) Hadde ingen problemer med temming heller. Den syriske bruker tilogmed hjørnedo, så burvask er ikke så ofte for min del. Ja, de er aktive på kvelden. Men det betyr ikke at de ikke står opp litt tidlig i blant.=) dvergen vi har har misforstått helt og er ofte aktiv om dagen. Men ikke vekk dem! Det kan forårsake at livet deres forkortes. Hamster passer best til studenter og voksne som faktisk er oppe om kvelden. Barn blir jo lei ett dyr de aldri får sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fikk første hamsern min til å hoppe hinderløype jeg. :lol: Jeg var vel 11 tror jeg, og elska det dyret over alt. Hu fulgte døgnrytma mi, sov i halsgropa mi, og fulgte etter meg. Var ute i hagen med henne uten bånd, og satte på og gikk tur. Tok henne med ut hver sommerdag. :P Hun var muligens et unikum, men langt ifra et kjedelig kjeledyr. Men såklart er rotter mer sosiale osv. Så da kommer det ann på hva man vil ha da. Jeg hadde 5 hamstre etter hverandre, og alle var tamme, og beit aldri.

Edit: jo dvergen beit en gang, men hun hadde hjernesvulst og måtte avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt rotter tidligere, så hamster vet jeg ikke så mye om. Ørkenrotta mi ble aldri tam, mens begge hetterottene jeg har hatt har vært helt fantastiske. Jeg hadde de med over alt, de lød navnet sitt og kom når jeg ropte på dem. (Hadde de ikke samtidig)

De hang i burveggen hver gang noen kom inn i rommet og håpet de skulle få komme ut. Og det gjorde de :)

Den ene elsket å henge ut av genseren oppe ved brystet, henge der og følge med på alt som skjedde. De beit aldri og de elsket å få kos.

Etter at rotte nr to også døde av kreftsvulst etter et par års tid, orket jeg ikke å bli glad i en rotte til som døde etter så kort tid. Så da oppgraderte jeg til et dyr som jeg kunne ha glede av mye lenger. Men jeg anbefaler hetterotte på det sterkeste basert på min erfaring med dem ellers. Begge søstrene mine hadde også hver sin, og de var like herlige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trangen et hamster har til å flykte, stikke av om du vil, gjør at jeg synes de er uegnet som kjæledyr. Uansett hvor mye du har et hamster ute og/eller hvor tamt det er, så vil det aldri slutte å lete etter en måte å komme seg vekk. Rotter derimot, ønsker å være med deg. Når jeg satte ned rottene på gresset søkte de alltid tilbake til meg etter å ha sniffet litt på det som måtte være. Det kunne jeg aldri gjort med hamsteret mitt (som forøvrig var "one of a kind").

Personlig synes jeg hamsterhold grenser til dyreplageri fordi hamsteret aldri blir kvitt utfartstrangen som gjør at den aldri klarer å roe seg ned i buret på samme måte som en rotte kan.

Ingen kritikk av dere som liker hamstere, men heller en oppfordring til å velge rotter framfor hamster hvis man først ønsker seg et burdyr. Det er så mye lettere å gjøre livet til en rotte triveligere bare med sitt blotte nærvær. Det er jo mye koseligere å være eier av et dyr som trives med deg? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både hamster som kjæledyr, og har tidligere drevet oppdrett av tamrotter.

Hamsterne ble tamme de, men ikke på langt nær så tamme som rottene, som var smarte nok til å lære å komme når jeg ropte på de, og som i motsetning til hamsterne, var våkenene når jeg var våken, fordi de ville være med meg.

Ulempen er at rotter er mer krevende som kjæledyr enn hamster. Man må aldri ha bare en rotte, de er flokkfyr og må være minst top av samme kjønn, og de må ha relativt store bur med platåer, rør, hengekøyer, hus og klatreleker for å trives.. Ikke minst må du ha muligheten til å ha de løse ganske store deler av dagen for at de skal trives.

Jeg synes hamster lukter mer enn rotter, strammere og mer amoniakk aktig. Rottebæsj lukter... bæsj. Normal hygiene er et must når ham skal ha slike dyr.

Hadde det ikke vært for den pokkerns allergien min hadde jeg aldri sluttet å ha rotter som kjæledyr :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, så mange som har skrevet i denne siden sist jeg så! Etter å ha jobbet i dyrebutikk i snart 1 år er jeg veldig sikker på at jeg hvertfall ikke skal ha hamster.. Makan til kjedelige dyr! passa et kull vi fikk på jobb her hjemme for at de skulle slippe å stå i bråket i butikken, og jeg ble lei etter 4 dager :lol: Rottene er fosåvidt søte og koselige de, men jeg får på en måte nok av de på jobb siden vi tilbringer mye tid sammen med de vi har til salgs. Tror heller aldri jeg ville følt at jeg kunne gi de stor nok plass. Oppsummert er nok ikke burdyr min greie allikevel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...