Gå til innhold
Hundesonen.no

Hamster vs rotter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hamster er IKKE flokkdyr!

Og man bør ikke ha flere enn en hamster i ett bur..

Det forklarer jo hvorfor mine tre, som delte bur, sloss stadig vekk.

Rotter er jeg litt svake for egentlig, men gidder ikke å ha det så lenge jeg har en terrier i hus kjenner jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt rottweilermix og etterhvert pudler samtidig med rottene og jeg synes ikke det var noe stress. Rottweilermixen koste seg foran verdens beste "tv" og hvis hun kom for nærme beit rottene over nesa hennes. Synes å huske at hun prøvde å ta rottene mens de var i buret, men det gikk ikke så bra, så det gjorde hun ikke flere ganger. Pudlingene derimot har vært ganske greie, men man må jo passe på, rottene blir jo et byttedyr når de slippes løs med hundene. :)

Angående slossing så er det en måte å finne ut av rangen på, så det er helt normalt. Hvis man introduserer nye rotter til f. eks to voksne hannrotter, så hiver man selvfølgelig ikke ungen rett inn, da det er deres territorium. I stedet lar man rottene møtes på nøytral grunn, og vasker ned buret så det er knapt med lukt fra sjefsrottene. Har aldri hatt noen problemer med introduksjon. Men såklart, det kan skje hvis man ikke tenker seg om før introduksjonen.

Vet om en dyrebutikk der rotteunger kom seg inn til hamsterne, og regelrett myrdet hamsterne, så de kan være rovdyr selv. Hver gang jeg hadde edderkopp på rommet visste jeg hvem som skulle fange de liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotter er kule dyr!

Jeg har to stykk, begge er veldig nysgjerrige av seg og har absolutt ikke tid til å sitte stille og kose. Men de er tamme, selv om de liker bedre å utforske rommet enn å sitte stille. Har ikke noe problem med å ha rotter sammen med hund, men nå er Laika veldig snill med dem også da. Har jeg dem løs så synes Laika de er veldig spennende, men hun gjør ikke noe annet enn å slikke forsiktig på dem og snuse på dem. Rottene er veldig glad i å "bite" i føttene da, men de biter heldigvis ikke hardt :)

Hamster synes jeg ikke er noe spennende dyr, de sover jo hele dagen og gidder ikke ha noe særlig kontakt med mennesker! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første rottene mine var hetterotter. Sist gang hadde jeg en brunrotte og en svartrotte. Kjempekoselige dyr! Kunne sitte å kose seg i fanget mitt kjempelenge og sovna der osv. Hamster har jeg samme erfaring med som de over her har fortalt. Ikke særlig sosiale osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 hetterotter, 1 brun rotte og 2 ørkenrotter og dverghamster. Hetterottene og brunrotten var de mest sosiale. Den ene ørkenrotten min beit både meg og mine venninner, og ingen av de to var spesielt kosete. Hetterottene og brun rotten derimot, var veldig sosiale og likte godt å sitte på skulderen. Jeg kunne ha dem løs på plenen uten at de prøvde å stikke av (innegjerdet hage). De holdt seg bare rundt meg. De var veldig nysgjerrige, og tillitsfulle til alle som kom på besøk :) Dverghamsteren var ikke interessert i å holde seg i nærheten, og ville bare ut av hendene når vi holdt den. Likte best å holde på for seg selv. Litt kjedelig at de graver seg ned, og bare vil sove på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle tamrotter du får kjøpt i dyrebutikken, og som du ser i naturen er av samme art, Rattus Norvegicus. "Brunrotter" og "hetterotter" er av den arten, eneste forskjellen er avtegninger, farge, pelstype og ører. Her kan dere se alle variantene, og kanskje dere kjenner igjen noen? :D

Det er helt riktig ja. Det er viktig (eller viktig og viktig da, men) å ikke forveksle brunrotten (Rattus Norvegicus) som er den arten som holdes som kjæledyr, med svartrotten (Rattus Rattus). Selv om mange av de tamme rottene er svarte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp fått meg to omplasseringsrotter. To hanner på ett år. Og jeg synes de er veldig kule! Dyr som er veldig "på" føler jeg, tar inn omgivelsene og oss eiere på en måte som faktisk minner om hunder :P Selv om de er veldig late, men kan være det er fordi de ikke ble aktivisert hos forrige eier.. Kjenner en som har Roborovski dverghamstere, føler at de lever helt i sin egen boble egentlig. Bortsett fra når de stikker av fra hender! Han har ikke klart å få dem tam, og de biter en del. Men veeldig søte å se på!

Rottene liker kontakt, synes det er koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp fått meg to omplasseringsrotter. To hanner på ett år. Og jeg synes de er veldig kule! Dyr som er veldig "på" føler jeg, tar inn omgivelsene og oss eiere på en måte som faktisk minner om hunder :P Selv om de er veldig late, men kan være det er fordi de ikke ble aktivisert hos forrige eier.. Kjenner en som har Roborovski dverghamstere, føler at de lever helt i sin egen boble egentlig. Bortsett fra når de stikker av fra hender! Han har ikke klart å få dem tam, og de biter en del. Men veeldig søte å se på!

Rottene liker kontakt, synes det er koselig :)

Voksene hannrotter ER late, ingen tvil om det :P Hunnrottene er ofte mer aktive og mindre kontaktsøkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotte må du ha, om ikke nå- så senere :)

Hetterotta mi var veldig spesiell (selvfølgelig), og lynende intelligent.

Hadde høypotent Parson på samme tid, og det gikk fin-fint etter at Musa (Rotta) hadde satt henne på plass. Merkelig nok...

Ute-gnagere drap hun tvert, men innedyret holdt hun seg langt unna etter å ha blitt lurt trill rundt...

Jeg hadde buret til rotta i stua, digert bur som sto oppå en gammel kiste. Og bikkja styra jo rundt og masa, skulle opp og se over burkanten (ugjennomsiktig plastbunn) etter at rotta kom i hus. Rakk akkurat opp med potene. En kveld hadde rotta sett seg lei på bikkja som skramla med buret... Så hun holdt show i burtaket for å få bikkja maks oppmerksom, pilte ned på gulvet, for så å legge seg musestille på bunnen. Hunden lurte jo på hvor i all verden leketøyet ble av, og plasserte potene på burveggen for å få sett bedre. Smakk, der satt rottetennene i potene på stakkaren...

Etter den episoden kunne rotta vandre fritt rundt på stua. Hunden holdt seg laaangt unna :) Og det var første og siste gangen den rotta bet noen eller noe. Forøvrig var hun med meg overalt, på biltur, på sykkel, på besøk, ute på plena i finværet. Hun ble 3 1/2 år gammel- og jeg avlivet henne selv en sen høstkveld, etter en lungeinfeksjon som ikke ville bli bedre. Det var forjævlig, men måtte gjøres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde to hannrotter sammen, men han ene mobba han andre hele tiden :wacko:

De sto i et bur i stua, oppå en høy kommode. Han ene var fæl til å komme seg ut av buret. Jeg husker første gangen han gjorde det, en gang jeg kom hjem fra jobb, så åpna jeg døra inn til stua for å slippe bikkja ut i hagen. så åpna jeg samme døra igjen for å gå inn i stua, og da kom den ene hannrotta pilende ut. så da hadde han flydd løs rundt i stua sammen med bikkja! :| hadde aldri trodd at det hadde gått bra. etter det satte jeg de på et eget lukket rom når jeg ikke var hjemme :P

skulle gjerne hatt rotter igjen. men har nok ikke tid nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns hamster er litt undervurdert om man ønsker seg et artig burdyr, som ikke krever allverdens. Har man et stort bur med masse tuneller og ting å klatre i og gnage på, samt plass og tid til å ta den ut og la den løpe litt, helst hver dag, så er hamstere morsomme dyr. De blir ikke tamme på samme måte som rotter, men de krever mye mindre. De kan bli tamme nok til å håndtere fint, noen liker tilogmed litt kos.

Rotter :wub: Elsker rotter! Men jeg vil ikke ha burdyr, spesielt ikke når jeg har hunder det ikke mangler jaktinstinkt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Veit at dette er en gammel tråd, MEN syns hamstere har blitt framstilt kjipt. Vi har to hamstere, en vinterhvit (dverg) og en syrisk (vanlig) i hvert sitt bur såklart. Dvergen sitter faktisk rolig i hånda og er utrolig morsom å se på. Den syriske har stjålet hjertet mitt helt. Nei, du kan vel ikke lære de triks slik som rottene(eller kan man det?) Men de er faktisk ikke dumme heller. Den syriske klarte å manipulere meg til å ta henne ut av buret når hun gnagde på buret. Det var faktisk bare derfor Hu gnagde. Og selv om hun ikke sitter stille i hånda, så er hun oppriktig glad for å se meg og går mot døra i buret når hun merker jeg er i nærheten. Så selv om de ikke er som rotter, så er de ganske koselige og morsomme hvis du klarer å temme dem=) Hadde ingen problemer med temming heller. Den syriske bruker tilogmed hjørnedo, så burvask er ikke så ofte for min del. Ja, de er aktive på kvelden. Men det betyr ikke at de ikke står opp litt tidlig i blant.=) dvergen vi har har misforstått helt og er ofte aktiv om dagen. Men ikke vekk dem! Det kan forårsake at livet deres forkortes. Hamster passer best til studenter og voksne som faktisk er oppe om kvelden. Barn blir jo lei ett dyr de aldri får sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fikk første hamsern min til å hoppe hinderløype jeg. :lol: Jeg var vel 11 tror jeg, og elska det dyret over alt. Hu fulgte døgnrytma mi, sov i halsgropa mi, og fulgte etter meg. Var ute i hagen med henne uten bånd, og satte på og gikk tur. Tok henne med ut hver sommerdag. :P Hun var muligens et unikum, men langt ifra et kjedelig kjeledyr. Men såklart er rotter mer sosiale osv. Så da kommer det ann på hva man vil ha da. Jeg hadde 5 hamstre etter hverandre, og alle var tamme, og beit aldri.

Edit: jo dvergen beit en gang, men hun hadde hjernesvulst og måtte avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt rotter tidligere, så hamster vet jeg ikke så mye om. Ørkenrotta mi ble aldri tam, mens begge hetterottene jeg har hatt har vært helt fantastiske. Jeg hadde de med over alt, de lød navnet sitt og kom når jeg ropte på dem. (Hadde de ikke samtidig)

De hang i burveggen hver gang noen kom inn i rommet og håpet de skulle få komme ut. Og det gjorde de :)

Den ene elsket å henge ut av genseren oppe ved brystet, henge der og følge med på alt som skjedde. De beit aldri og de elsket å få kos.

Etter at rotte nr to også døde av kreftsvulst etter et par års tid, orket jeg ikke å bli glad i en rotte til som døde etter så kort tid. Så da oppgraderte jeg til et dyr som jeg kunne ha glede av mye lenger. Men jeg anbefaler hetterotte på det sterkeste basert på min erfaring med dem ellers. Begge søstrene mine hadde også hver sin, og de var like herlige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trangen et hamster har til å flykte, stikke av om du vil, gjør at jeg synes de er uegnet som kjæledyr. Uansett hvor mye du har et hamster ute og/eller hvor tamt det er, så vil det aldri slutte å lete etter en måte å komme seg vekk. Rotter derimot, ønsker å være med deg. Når jeg satte ned rottene på gresset søkte de alltid tilbake til meg etter å ha sniffet litt på det som måtte være. Det kunne jeg aldri gjort med hamsteret mitt (som forøvrig var "one of a kind").

Personlig synes jeg hamsterhold grenser til dyreplageri fordi hamsteret aldri blir kvitt utfartstrangen som gjør at den aldri klarer å roe seg ned i buret på samme måte som en rotte kan.

Ingen kritikk av dere som liker hamstere, men heller en oppfordring til å velge rotter framfor hamster hvis man først ønsker seg et burdyr. Det er så mye lettere å gjøre livet til en rotte triveligere bare med sitt blotte nærvær. Det er jo mye koseligere å være eier av et dyr som trives med deg? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både hamster som kjæledyr, og har tidligere drevet oppdrett av tamrotter.

Hamsterne ble tamme de, men ikke på langt nær så tamme som rottene, som var smarte nok til å lære å komme når jeg ropte på de, og som i motsetning til hamsterne, var våkenene når jeg var våken, fordi de ville være med meg.

Ulempen er at rotter er mer krevende som kjæledyr enn hamster. Man må aldri ha bare en rotte, de er flokkfyr og må være minst top av samme kjønn, og de må ha relativt store bur med platåer, rør, hengekøyer, hus og klatreleker for å trives.. Ikke minst må du ha muligheten til å ha de løse ganske store deler av dagen for at de skal trives.

Jeg synes hamster lukter mer enn rotter, strammere og mer amoniakk aktig. Rottebæsj lukter... bæsj. Normal hygiene er et must når ham skal ha slike dyr.

Hadde det ikke vært for den pokkerns allergien min hadde jeg aldri sluttet å ha rotter som kjæledyr :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, så mange som har skrevet i denne siden sist jeg så! Etter å ha jobbet i dyrebutikk i snart 1 år er jeg veldig sikker på at jeg hvertfall ikke skal ha hamster.. Makan til kjedelige dyr! passa et kull vi fikk på jobb her hjemme for at de skulle slippe å stå i bråket i butikken, og jeg ble lei etter 4 dager :lol: Rottene er fosåvidt søte og koselige de, men jeg får på en måte nok av de på jobb siden vi tilbringer mye tid sammen med de vi har til salgs. Tror heller aldri jeg ville følt at jeg kunne gi de stor nok plass. Oppsummert er nok ikke burdyr min greie allikevel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...