Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook!

Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror kjempe bra, og hun blir mer oh mer seg selv for hver dag som går. Igår begynte hun å strekke seg forsiktig igjen, og sparke i bakken etter hun har risset/bajset. :D

Natt til tirsdag var første gangen hun skulle prøve å bæsje siden angrepet natt til søndag (Wow, det et jo bare noen dager siden!) og ble plaget med sterk forstoppelse. Hun hylte å skrek, og hvis jeg prøvde å se på rumpa hennes ble hun rene villkatta. Det satte seg helt fast i åpningen, og til slutt ringte vi dyrlegen som ba oss gi henne matolje. 1 time senere kom bajsen ut, og siden da har hun bare blitt bedre og bedre for hver dag. Spiser og drikker godt, og er flink å passe på seg selv når jeg lufter henne (løs). Hun bare rusler eller jogger rolig rundt, og gjør det hun skal. Nabohundene titter hun bare rolig bort på uten å engang tenke på å bli ivrig eller redd. :) Hun er litt skvetten for plutselige litt høye lyder, men det er jo ikke rart.

Så marerittet våknet vi vel ganske fort ifra, takk gud for det. Jeg er så glad hun kom seg så fort til dyrlege som hun gjorde. Det sa dyrlegen også, at det var nok utslagsgivende for lille Emma. En slik skade på en stor hund ville vært helt sinnsyk sa dyrlegen som lappet henne sammen. Hun var forresten ung, men hun må ha gjort en veldig god jobb med Emma. Pga henne så blir ikke all llshuden å råtne bort, noe som ville tatt tid, vært vondt og dyrt. Og Emma er kanskje enda tøffere enn vi trodde som takler alt så bra og enda har humør... Lille terriertrollet <3

  • Like 13
  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Skrevet

Go, Emma! :cheer:

Er de ikke helt utrolige vesener disse hundene våre? Så hardføre når alt kommer til alt, og de ser seg liksom aldri tilbake. En kilde til inspirasjon egentlig. :)

  • Like 2
Skrevet

åh, for en historie, og opplevelse det må ha vært for dere! :/

Men godt å høre at hun viser stor framgang! Hunder er fantastiske sånn! :D god bedring videre til lille Emma! :)

Skrevet

For en forferdelig opplevelse! Har selv opplevd noe lignende, men hunden kom seg etter skadene og fikk ikke noe varige mèn :) Heldigvis! Masse god bedring videre til Lille Emma :):hug:

Skrevet

Igår var vi hos veterinær for å ta stingene til Emma. Pga dårlig råd, kjørte vi ikke helt til byen, men til Fauske. Derfor måtte vi bruke en veterinær som ikke visste så mye om skadene til Emma enn det man ser "utenifra", som gjorde meg litt nervøs..

Veterinæren ville ikke gi henne beroligende, og tok heller på henne en munnkurv (som hun aldri har hatt på før i sitt liv). Emma enset ikke munnkurven noe særlig før veterinæren begynte å holde henne fast og ta på stingene... Da klikket hun på munnkurven, og klorte mye for å få den av.

De fleste stingene nederst hvor det var sydd fra den ene siden av kroppen hennes, over ryggen og til andre siden er fjernet. Er bare noen få igjen nede på sidene hvor hun har slikket og klødd litt av og til. Ovenfor gror det kjempe fint selv uten sting :)

På neste "remse" med som er i nakken over muskelen, var det endel dypere sår og der åpnet såret seg når de begynte å fjerne sting så de måtte bare stoppe. Ikke kunne de sy det sammen igjen heller, så nå har Emma et ganske åpent sår i nakken igjen. Men hun ser ikke ut til å plages nevneverdig. :)

Vi skal tilbake på mandag for sjekk av sår og eventuelt fjerne flere sting.

Skrevet

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en gal, og syntes jeg kunne slippe henne ut på plenen så hun fikk hilse ordentlig :lol:

Hun er tydeligvis ikke blitt redd for fremmede hunder iallefall :D Kan tenke meg hun blir å være litt skeptisk om vi møter på en stor grå og ivrig hund da. Skal holde henne unna slike resten av livet :heart:

  • Like 13
  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Renate kom og spurte om Emma under et bilde jeg la ut på facebook, så da husket jeg på denne tråden igjen *ler*

Emma går det kjempefint med, hun er blitt 100% seg selv igjen. Eneste som tilsier at det har skjedd henne noe for 1mnd siden, er at hun har noen få arr som er litt tykke og harde hvor det ikke har vokst pels enda. Men stort sett vart det bare slike "miniarr" som ikke vises, så nå som pelsen har vokst en del tilbake må man "lete" litt for å se arrene. :)

Hun har også hilst på flere store SNILLE hunder, og det har gått kjempefint. Emma er nok noe mer forsiktig/rolig og passer på å gjøre seg litt ekstra "liten og søt" når hun hilser, legger seg gjerne ned og demper mye. Men det har hun alltid gjort litt av, så er ikke mye forskjell man ser! Mistenker henne for å ville gått rett bort og lagt seg ned på rygg foran samme hunden som prøvde å drepe henne om hun hadde fått "hilst" på han igjen... Ikke sååå smart, men veldigveldig søt og tøff :D

Tror jeg kommer til å vente enda en stund med å bruke sele på henne siden hun virker noe støl i nakken. Hun har alltid dratt i båndet, men nå går hun som en prest i halsbåndet sitt, så er nok litt sår i halsen når det strammer til siden hun går så pent for å unngå at det strammer.

582114_10150916825825308_1795320174_n.jpg

523717_10150916834865308_765160537_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Så godt at hun har det bra :) Så bildene og kommentarene på FB, jeg også. Forresten rart at de ikke ville dope henne de som tok de første stingene. Scilos dopes bare han skal ta klørne (ja, han får panikk av slikt), fordi de ikke vil at han skal få hetta bare han ser klinikken. Da tar jeg tugger og tøfler med det samme.

Skrevet

Så bra at hun er blitt så fin igjen!

Er det ikke best å bruke en sele som ikke belaster nakken? Hvis hun ikke bare trekker mer da...

Har bare slike Y-seler til henne, halv-nomer eller hva de kalles. Kanskje hvis jeg graver lenge nok at jeg finner en slik brystsele (sykkelsele?) som går over brystet, men også der går den bakre delen over området bak nakken/på ryggen hvor huden var løs.

Halsbåndet hennes er litt for stort og veldig bredt (halvstrup), så tror nok det er en grei løsning til når hun må være i bånd. Lar henne stort sett løpe løs, men når jeg ikke gidder å løpe rundt etter henne for å plukke henne opp når det kommer folk, biler, barn eller hunder så er det greit å bare tre et halsbånd over hodet på henne så er hun "safe" :)

Skrevet

Så godt at hun har det bra :) Så bildene og kommentarene på FB, jeg også. Forresten rart at de ikke ville dope henne de som tok de første stingene. Scilos dopes bare han skal ta klørne (ja, han får panikk av slikt), fordi de ikke vil at han skal få hetta bare han ser klinikken. Da tar jeg tugger og tøfler med det samme.

Ja, syntes også det var litt rart. Damen spurte om hun trodde hun trengte å bedøves før hun tok stingene, og da så jeg og sambo på hverandre 2sek. og utbrøt samtidig: "Ja!" til veterinærdama.. Men hun bare hentet en munnkurv, og tvang henne igjennom det. Jeg klarte ikke være der inne mens de begynte, så jeg gikk ut, og hørte hylene langt ut i butikken.. Samboeren min måtte sitte å holde Emma på fanget før veterinæren begynte å ta på stingene, og da klikket hun så hardt på munnkurven at hun kanskje klorte opp et par sting selv i "panikkens hete" .. Dette var jo første gangen vi var for å ta stingene, så det var da det åpnet seg et sår i nakken som var ganske dypt hvor ikke det hadde grodd nok, eventuelt at Emma skrapte det opp selv når hun prøvde å få av seg munnkurven.

Når Emma først blir skikkelig vrang og får panikk, er hun ekstremt vanskelig å håndtere pga størrelsen. Hun "sloss for livet" virker det nesten som... Man får liksom ikke tak noen steder, og når hun var skadet i ryggen og nakken gjorde det jo alt ekstremt mye vanskeligere igjen. Houff. Mannen var helt svett og blank i øynene når han kom ut :sweat: Og jeg sto over neste tur til veterinæren.... :baby: Da var det iallefall den andre veterinæren som tok stingene, hun som trakk tennene til Emma faktisk. Hun er mye flinkere syns jeg, er hyggelig og rolig og trygg på seg selv. Den andre veterinæren virket usikker, og "skeptisk" til Emma på en måte. Som om hun ikke likte små hunder eller noe. Også var hun litt gammel :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...