Svært aggressiv ung valp

[Cams]

Heisann,

Jeg var på besøk hos ei venninne her om dagen, og hun har forholdsvis nylig fått seg en valp, en liten border collie - collie blanding. Den er ca 14 uker gammel.

Og jeg ble helt forskrekket over hvordan denne valpen var! Venninna mi har fortalt tidligere at denne valpen virker litt mer aggressiv "enn normalt", og hun har særlig nevnt dette med vokting av leker og mat, og sterkt "hundehat". Altså valpen velger å FLY PÅ andre, større hunder enn seg selv.

Og nå fikk jeg jo endelig se dette selv, og det er noe av det mest ekstreme jeg har sett på lenge. Så fort hunden visste det var noe mat eller godis i nærheten som hun sto nærmest så begynte valpen å flekke tenner, så fort venninna mi skulle klappe en annen hund (vi var ute og gikk tur og møtte på en person som hadde en hyggelig, eldre hund) så skulle valpen angripe den andre hunden. Og det var slett ikke snakk om litt ivrig leking, denne valpen var helt klart SINT, med alle tydelige tegn som en voksen, sint hund ville gjort. Og det kom noen helt bisarre hyle-skrike lyder fra hunden i det hun angriper.

Og i kveld fikk jeg en fortvilet melding fra henne om at hunden nå har bitt hennes samboer ganske stygt i hånden da han prøvde å ta fra hunden en leke.

Jeg ble litt paff, jeg har aldri vært borti liknende før på valp. Venninna mi spørr om råd til hvordan trene valpen bedre, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Har dere noensinne vært borti noe liknende? Hva gjør man med en så ung valp som er så tydelig aggressiv og traumatisert? Hva ville dere gjort?

[Red Merle]

Høres ut som er veldig redd og usikker valp. Angrep er beste forsvar.

Har ingen andre råd enn at valpens eier burde får tak i en adferds teraput, slik at de kan få et treningsprogram og veiledning til å få valpen tryggere.

[Mud]

Ja, jeg har vært borti det før. Utfallet var dessverre ikke særlig heldig, selv om jeg fikk han til å bli helt avslappet rundt meg.

Jeg trente fryktelig mye bytting, og hadde et bånd på han inne slik at jeg kunne ordne opp uten å jage han for mye opp eller han skulle føle seg truet.

Jeg straffet han aldri selvfølgelig. Han ble ekstremt mye bedre på vokting o.l på kort tid, men han kunne fortsatt fly på andre folk. Eller han prøvde, jeg fulgte godt med.

Denne valpen hadde store smerter viste det seg i ettertid. Så det første jeg ville gjort var å sjekke absolutt alt som kunne sjekkes.

Min hund hadde kraftig ostechonderose, det synes ikke alltid på røntgen og kan være vanskelig å oppdage hvis hunden ikke halter tydelig. Han haltet litt i perioder, men dyrlegene mente det bare var voksesmerter.

Enden på visa ble avlivning dessverre.

[Justisia]

Jeg er av den onde sorten som mener at vi har alt for mange bra hunder her i landet til at vi skal tviholde på slike individer som du beskriver her, så jeg ville avlivet og skaffet meg en valp som var "normal".

Jeg er også av den oppfatning av at hundehold faktisk skal være kos - jada, det er mye jobb, men det skal ikke være en rekke bekymringer om hunden vil bite, eller at man går og tenker på når bomba eksploderer.

Og ja, jeg har vært borti slike valper før. Har jobbet med et par slike, men suma sumarum kostet det mer for eieren enn det til syvende og sist smakte. Så man får gå i tenkeboksen og fine ut om man vil ha hund for arbeidets skyld eller for kosens skyld, som jeg antar er årsaken til at de skaffet valpen i første omgang. Spær de om de virkelig vil ha denne valpen. Og ikke forkynn for dem at man kan jobbe med den og ditten og datten, støtt dem heller om de velger levere valpen tilbake eller la den få slippe. En hund med slik adferd, den har det etter min mening ikke bra, og vi har ikke bruk for den i vårt samfunn. Det er alt for mange hunder som folk "redder" fra før av.

[mushi]

Jeg ville levert den tilbake til "oppdretter" og fått igjen pengene mine hvis den var sånn da de fikk den, hvis ikke dette gikk ville jeg ha avlivet den. Tenk når valpen blir litt større, da er den plutselig ikke så søt lengre.

[Mollymor]

Heisann,

Jeg var på besøk hos ei venninne her om dagen, og hun har forholdsvis nylig fått seg en valp, en liten border collie - collie blanding. Den er ca 14 uker gammel.

Og jeg ble helt forskrekket over hvordan denne valpen var! Venninna mi har fortalt tidligere at denne valpen virker litt mer aggressiv "enn normalt", og hun har særlig nevnt dette med vokting av leker og mat, og sterkt "hundehat". Altså valpen velger å FLY PÅ andre, større hunder enn seg selv.

Og nå fikk jeg jo endelig se dette selv, og det er noe av det mest ekstreme jeg har sett på lenge. Så fort hunden visste det var noe mat eller godis i nærheten som hun sto nærmest så begynte valpen å flekke tenner, så fort venninna mi skulle klappe en annen hund (vi var ute og gikk tur og møtte på en person som hadde en hyggelig, eldre hund) så skulle valpen angripe den andre hunden. Og det var slett ikke snakk om litt ivrig leking, denne valpen var helt klart SINT, med alle tydelige tegn som en voksen, sint hund ville gjort. Og det kom noen helt bisarre hyle-skrike lyder fra hunden i det hun angriper.

Og i kveld fikk jeg en fortvilet melding fra henne om at hunden nå har bitt hennes samboer ganske stygt i hånden da han prøvde å ta fra hunden en leke.

Jeg ble litt paff, jeg har aldri vært borti liknende før på valp. Venninna mi spørr om råd til hvordan trene valpen bedre, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Har dere noensinne vært borti noe liknende? Hva gjør man med en så ung valp som er så tydelig aggressiv og traumatisert? Hva ville dere gjort?

Hadde jeg hatt en hund som var så ille som det høres ut, må jeg dessverre si at jeg hadde nok avlivet den.

Jeg hadde gått rundt og vert livredd for at hunden en vakker dag virkelig hadde skadet noen (og den har jo allerede skadet samboeren til eieren). Å passe på hunden hvert minutt på dagen er slitsomt, og dessuten vil sikkert hunden se at eier er nervøs for at hunden skal bite noen, og det vil gjøre hunden enda mer på vakt.

Hvis eier klarer å få skikk på valpen, så ville jeg iallefall sterilisert den, og aldri tenkt tanken på at den skulle videreføre sine gener...

Red: la inn sitat av TS' innlegg

Endret 1. Juni 2012 av Mollymor

[Goggis]

Jeg ville ikke avlivet, det er urettferdig! Hunden er en gjeterhund; altså mer var/sensitiv på det vi kommuniserer via kroppspråk, enn en golden retriever f.eks. De er avlet for det. Så når man anskaffer seg en collie, så bør man utnytte rasen og trene gjeting. Det er utrolig viktig for en collie å gjøre noe raserelatert eller annen aktivisering som trener hjernen.

Og hva med hundens signaler? Vet ikke hvor mye eierne vet om hundens språk (?), men det er alltid lurt og viktig å sette seg inn i lesing av hundens signaler og advarsler. Vi mennesker er veldig flinke til å se bittet/angrepet men ikke de flere andre advarslene via kroppspråket som de gir oss. Jeg synes bare det er feil å legge skylda over på et individ som ikke tenker, men som kun reagerer på det som skjer. Vi er der for å vise vei og lede de mot det som er rett, og hvis vi ikke gjør det, ordner hunden opp på sin måte.

Ville også gjort som nevnt tidligere i tråden; foreta en grundig vet.undersøkelse og avklare om det er noe fysisk som plager han, og deretter hvis det ikke er noe fysisk, ta kontakt med adferdsterapaut som kan hjelpe dem med å lese og lære hvordan hunder fungerer, samt komme i kontakt med gode trenere.

Bittet etter at samboeren skulle ta en leke er ikke overraskende. Det er ikke vanlig for hunder å bare "ta vekk" lekene. Man kan gjøre krav på leken, vente til hunden gir deg de rette signalene, og deretter ta vekk leken (bare som et eksempel). Hunder snakker ikke "menneske", de snakker "hund". Selv om de kan lære seg vårt språk samtidig som at vi må lære deres, krever det trening.

BC´en er den smarteste rasen og det vil si at den oppfatter et mønster utrolig kjapt, + at dette en en valp så det behøver ikke være vanskelig for dem å snu denne "trenden" om man kan kalle det, det. Det er nå hvertfall min mening.

[Aya]

En hund lider ikke av å være død, men en hund som tilsynelatende er så aggressiv har det jo ikke særlig bra! Jeg er helt for å foreta en grundig veterinærundersøkelse, men om dette virkelig er et så stort atferdsproblem i så ung alder tviler jeg på at det er så veldig stort håp for bedring. Ang. rasen og signalvarhet (nevnt i innlegget over), så skal ikke en normalt sammenskrudd BC oppføre seg sånn. BC'en er avlet for å brukes aktivt, noe som innebærer at den må være håndterbar. Ja, de er vare, men de skal hverken være redde, nervøse eller aggressive av den grunn.

[Papillon]

Avliv valpen.. Ikke alle hunder trenger å reddes, og det hadde vært utrolig synd om hunden påførte andre hunder og mennesker skade!

Jeg hadde en unghund som hadde noe av de samme taktene, angripe andre hunder, mye forsvar mot andre hunder (dog ikke mennesker) osv. Hun omplasserte jeg, et sånt hundehold ville ikke jeg ha. Etter å ha bodd hos daværende eier, ble hun gitt tilbake til oppdretter hvor hun er ren kennelhund og gjeterhund in spe.

Da jeg jobbet på bc kennel i Sverige hadde jeg dessuten ansvar for en 4 mnd gammel valp, med et ressursforsvar som ikke ligna grisen, aldri sett lignende. Forøvrig verdens skjønneste hund ellers. Løsningen der ble å skjerme han fra situasjoner der han kunne tenkes å forsvare.

[Guest 2ne]

Det er interessant at det så å si er enstemmig vedtatt at denne hunden, som ingen andre enn TS har møtt, bør avlives. Basert på hva ei har sett over hvor lang tid da, egentlig?

[Aya]

Det er interessant at det så å si er enstemmig vedtatt at denne hunden, som ingen andre enn TS har møtt, bør avlives. Basert på hva ei har sett over hvor lang tid da, egentlig?

Jeg har egentlig inntrykk av at de fleste har foreslått en grundig helsesjekk, men at dersom situasjonen faktisk er slik TS beskriver, så vil det kanskje være den beste løsningen til syvende og sist.

[Mollymor]

.

Det er interessant at det så å si er enstemmig vedtatt at denne hunden, som ingen andre enn TS har møtt, bør avlives. Basert på hva ei har sett over hvor lang tid da, egentlig?

Spørsmålet til TS var: "Hva hadde dere gjort?" så jeg svarte at jeg hadde avlivet hunden fordi jeg hadde vært redd for hva som kunne skjedd. Jeg har hatt en slik hund en gang, riktignok ikke å ille som det høres ut som denne er, og vi jobbet med den i to år før vi ga opp. Det var ikke en lett avgjørelse å ta, men hadde jeg fått en slik hund igjen, hadde jeg tatt samme avgjørelse, bare at jeg ikke hadde ventet to år først. Hensyn til andres hunder og andre mennesker veier tyngre enn en mannevond hunds liv.

Og det er ikke bare TS som har sett hunden, eier virker jo rimelig fortvilet, og i tillegg har hunden skadet samboeren til eier. Den flyr på andre hunder, det kan ikke være at den blir provosert hver gang den møter en hund??

Men for all del, det kan være jeg tar feil og at hunden kan trenes bort fra denne adferden, og da la jeg til at jeg allefall ville sterilsert den slik at dette ikke blir videreført til evt valper. Man kan jo si at det ikke er sikkert det er arvelig, men det kan man jo ikke vite, så det hadde iallefall ikke jeg tatt sjansen på...

[Cams]

Min første tanke var også avliving, så jeg syns ikke det er så gale at flere foreslår det her.

Problemet er jo det at venninna mi aldri kommer til å avlive hunden, iallefall ikke før noe alvorlig skjer. Hun har blitt for glad i valpen, og når jeg hintet om at kanskje avliving var det beste så stilte hun seg helt på bakbeina og nektet.

Men hun har gått med på å ta den med til veterinæren for å gi den en grundig helsesjekk. Jeg oppdaterer her så fort jeg har hørt noe fra det.

[SandyEyeCandy]

Jeg ville ikke avlivet, det er urettferdig! Hunden er en gjeterhund; altså mer var/sensitiv på det vi kommuniserer via kroppspråk, enn en golden retriever f.eks. De er avlet for det. Så når man anskaffer seg en collie, så bør man utnytte rasen og trene gjeting. Det er utrolig viktig for en collie å gjøre noe raserelatert eller annen aktivisering som trener hjernen.

Du, ærlig talt, altså. Jeg har også en rase med ekstremt tydelig språk som er utrolig vare for andres signaler, både hunder og mennesker, og som en nærmest kan skrive lærebok i hundespråk basert på. Jeg ville ALDRI unnskyldt en sånn shibaatferd med at fordi den er en urhund, så må vi forstå og akseptere å liste oss rundt den og være redde for angrep.

Jeg kjenner at jeg ikke lenger klarer å svare på hva jeg ville gjort i slike situasjoner, fordi det er umulig å si før en sjøl sitter der. Men jeg synes at når en skaffer seg en svært instinktdrevet rase som feks shiba eller border collie, så skylder en både seg sjøl og hunden å sette seg godt inn i hundespråk, trening og atferd. Da er det jo også lettere å vurdere hva som er riktig å gjøre i nettopp sånne situasjoner.

[Ane]

Jeg føler jo jeg har litt erfaring på dette punktet, dog virker denne valpen en del verre enn min. Jeg har selv en BC som var veldig redd og usikker på alt og alle når jeg fikk henne. Ved ca. 5mnd. alder angrep hun en av de andre hundene våre, en tispe på 11 år uten grunn. Hun ville ikke hilse på noen fremmede mennesker. Kunne hun stikke av gjorde hun det. Kunne hun ikke, begynte hun når hun var eldre å utagere mot dem. Hun var også veldig aggressiv rundt mat, og knurra og beit etter oss flere ganger fra jeg fikk henne 8 uker gammel.

Jeg gikk lenge å tenkte selv på hva i alle dager jeg skulle gjøre med dette. Jeg hadde ingen erfaringer med hunder med problemer. Jeg skrev mye her inne om hva vi opplevde, og en del her inne anbefalte meg å avlive henne. Jeg tenkte selv på det som en mulighet også, men jeg var jo alt blitt for glad i henne til det.. Men gjett om jeg satt mang en kveld full i tårer og klemte henne. Duste hunden.

Etter jeg skrev om alt her inne, tok flere kontakt med meg og tilbydde seg å hjelpe oss med problemene. Jeg møtte Marthe(som er her inne) en gang, hvor hun fikk sett Nora, og kom med mye tips og råd. Vi trente også litt rundt hennes hunder, og på matforsvaret. For Marthe som hadde erfaring med problemhunder så synes hun ikke Nora var så "ille" som jeg synes, som aldri hadde opplevd noe slikt før. Hun så en usikker valp. Jeg så en valp som beit, knurra, ikke kunne være med andre hunder eller mennesker, hadde matforsvar og var noe helt annet enn de trygge og "aldri farlige" andre hundene vi hadde fra før av.

Etter at jeg begynte å trene på ting Marthe hadde lært oss, så er Nora nå nesten 100% perfekt ved passering av mennesker ute. Hun forsvarer ikke mat lengre heller. Hunder har vi fremdeles problemer med, men det har nok mye med at jeg ikke har oppsøkt det så mye til nå. Her har jeg større planer fremover, og håper det også skal bli bedre med tiden. Jeg må bare få ræva i gir. *Fy Ane*

Mine tips er at dem sjekker valpen hos veterinær, og om den ikke har noen skader/vondter, kontakter en atferdsspesialist på hund/ev. en annen som er god på hunder med problemer. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært om jeg ikke hadde fått hjelp utenifra. Kanskje Nora hadde vært avliva? Fælt å tenke på. Mange mener helt sikkert fremdeles at hun burde/bør blitt/bli det, men jeg er ganske sikker på at jeg tok den rette avgjørelsen. Hun er fremdeles verdens beste. Lykke til skal de hvert fall ha! Jeg har troen på at ting kan jobbes til det bedre, og om ikke, så har man hvert fall prøvd

[soelvd]

Min første tanke var også avliving, så jeg syns ikke det er så gale at flere foreslår det her.

Problemet er jo det at venninna mi aldri kommer til å avlive hunden, iallefall ikke før noe alvorlig skjer. Hun har blitt for glad i valpen, og når jeg hintet om at kanskje avliving var det beste så stilte hun seg helt på bakbeina og nektet.

Men hun har gått med på å ta den med til veterinæren for å gi den en grundig helsesjekk. Jeg oppdaterer her så fort jeg har hørt noe fra det.

Så kan du jo også gjøre det klart for henne at en sånn prosess ofte blir dyr om man ikke selv har kompetanse nok/er flink nok. For det første så fyker tusenlappene avgårde hos dyrlegen, bare blodprøver er styggdyrt. Adferdsterapeuter tar ofte ganske mange hundrelapper i timen bare for litt veiledning. Gud veit hvor mye penger vi brukte på hunden vår når vi hadde en som var sånn. Det var MANGE tusen. For vår del var det verdt hver eneste krone - hos oss gjør vi alt vi makter for å finne en løsning som er god for alle. På den andre siden bør hun stille seg selv spørsmålet "har hunden det bra nå?".

[Goggis]

Du, ærlig talt, altså. Jeg har også en rase med ekstremt tydelig språk som er utrolig vare for andres signaler, både hunder og mennesker, og som en nærmest kan skrive lærebok i hundespråk basert på. Jeg ville ALDRI unnskyldt en sånn shibaatferd med at fordi den er en urhund, så må vi forstå og akseptere å liste oss rundt den og være redde for angrep.

Jeg kjenner at jeg ikke lenger klarer å svare på hva jeg ville gjort i slike situasjoner, fordi det er umulig å si før en sjøl sitter der. Men jeg synes at når en skaffer seg en svært instinktdrevet rase som feks shiba eller border collie, så skylder en både seg sjøl og hunden å sette seg godt inn i hundespråk, trening og atferd. Da er det jo også lettere å vurdere hva som er riktig å gjøre i nettopp sånne situasjoner.

:-) jeg er helt enig i det du skriver til sist her; å skylde seg selv og hunden å sette seg inn i det.

Jeg får bare sånn avsmak i munnen når folk mener at det å avlive hunden er "eneste utvei", fordi det er kjipt å ikke gi dyret en sjanse og trene på ting både med hunden og seg selv. Skjønner at du ikke ville unskyldt en slik type adferd (her shibaadferden), det tror jeg de aller fleste også mener. Men jeg sier ikke at man skal liste seg rundt og forvente eller være redde for angrep, jeg sier at de må vite hva en collie trenger og så jobbe med resursforsvar etc. Så om jeg iså fall unskylder slik type adferd er det fordi jeg mener man kan se hva som skaper problemet og lære av situasjoner som oppstår og finne en løsning. For rettferdigheten og tillitten til hunden sin del.

[Malamuten]

Min første tanke var også avliving, så jeg syns ikke det er så gale at flere foreslår det her.

Problemet er jo det at venninna mi aldri kommer til å avlive hunden, iallefall ikke før noe alvorlig skjer. Hun har blitt for glad i valpen, og når jeg hintet om at kanskje avliving var det beste så stilte hun seg helt på bakbeina og nektet.

Men hun har gått med på å ta den med til veterinæren for å gi den en grundig helsesjekk. Jeg oppdaterer her så fort jeg har hørt noe fra det.

Det er ikke galt og prøve altså, det synes jeg ikke. Men om denne valpen er så ille som det framstår utifra start innlegget ditt så må man også huske på at slike hunder mest sannsynligvis ikke har det bra og er man glad i de da så lar man de slippe. Evt så prøver man men da er det viktig og sette en dato hvor man tar en sjekk på har det blitt bedre eller ikke, for viss det ikke hjelper så bør man ikke drøye det ut heller.

[tm100008]

Så kan du jo også gjøre det klart for henne at en sånn prosess ofte blir dyr om man ikke selv har kompetanse nok/er flink nok. For det første så fyker tusenlappene avgårde hos dyrlegen, bare blodprøver er styggdyrt. Adferdsterapeuter tar ofte ganske mange hundrelapper i timen bare for litt veiledning. Gud veit hvor mye penger vi brukte på hunden vår når vi hadde en som var sånn. Det var MANGE tusen. For vår del var det verdt hver eneste krone - hos oss gjør vi alt vi makter for å finne en løsning som er god for alle. På den andre siden bør hun stille seg selv spørsmålet "har hunden det bra nå?".

Jeg har såpass respekt for liv at for jeg for min egen samvittighets skyld må (og bør) ta runden med en grundig veterinærundersøkelse for å utelukke fysiske symptomer. Det er ikke sikkert at det blir så stor utredning heller, for med en erfaren veterinær så kan man komme til å starte i riktig ende. Det er såpass mange hunder jeg vet om som har hatt ganske stygge atferdsforstyrrelser, som så har fått avdekket alt fra noe så uskyldig som et undertrykk i øregangen til nyreproblemer som har gitt utslag i aggresjon (naturlig nok) eller andre atferdsforstyrrelser.

Ja, dyrlege koster. Veterinærforsikring er god å ha slik at man forhåpentligvis får dekket deler av utgiftene (til og med kanskje alt unntatt egenandeler). Uansett må man nesten regne med at syke dyr vil koste en del kroner, og jeg anser det som en del av ansvaret man påtar seg når man anskaffer seg et dyr, og at man må være forberedt på utlegg. Men det er jo meg (og deg også altså..hehe)

[Castella]

Det er interessant at det så å si er enstemmig vedtatt at denne hunden, som ingen andre enn TS har møtt, bør avlives. Basert på hva ei har sett over hvor lang tid da, egentlig?

ja det er SKREMMENDE...

og i tillegg så kaller man det " la den få slippe" det er en valp! gi den ivertfall en sjanse før man dreper dyret. Hunder er svært tilpassningsdyktige...

[Castella]

Jeg har såpass respekt for liv, at for min egen samvittighets skyld hadde jeg måttet ta runden med en grundig veterinærundersøkelse for å utelukke fysiske symptomer. Det er såpass mange hunder jeg vet om som har hatt ganske stygge atferdsforstyrrelser, som så har fått avdekket alt fra undertrykk i øregangen til nyreproblemer som har gitt utslag i aggresjon (naturlig nok).

Ja, dyrlege koster. Veterinærforsikring er god å ha da slik at man forhåpentligvis får dekket deler av utgiftene. Uansett må man nesten regne med at syke dyr vil koste en del kroner, og jeg anser det som en del av ansvaret man påtar seg når man anskaffer seg et dyr. Men det er jo meg (og deg også altså..hehe)

Helt enig! det er ansvaret man påtar seg.... Respekt for liv virker som er et ukjent begrep for mange.

[L.M.]

Jeg ville gitt bikja en sjanse. Trenger eierne hjelp så burde de prøve å skaffe det, men jeg ville ikke vurdert avliving enda.

[Malamuten]

Helt enig! det er ansvaret man påtar seg.... Respekt for liv virker som er et ukjent begrep for mange.

Respekt for liv går begge veier i mine øyne.. Klart man skal prøve, men om man går ut ifra at alt som står i startinnlegget er akkurat slik det høres ut, og det ikke blir bedre, så er det ikke noe fint gjort og holde liv i hunden bare fordi man er glad i den. Det er bare egoistisk. En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

[borderen]

Mye kan trenes på når hunden ennå er såpass ung. Jeg ville tipset vedkommende om å ta kontakt med noen du vet er gode på språk og hundetrening

[tm100008]

En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

Dette er en ganske bastant uttalelse å komme med. Hvilken erfaring har du med problemhunder og hvor lang fartstid har du innenfor yrket? Det jeg synes er enda mer interessant er at du uttaler deg på denne måten over internett om en valp du ikke engang har fått tolket og sett i det virkelige liv.