Gå til innhold
Hundesonen.no

Å spise som huleboerne


Hermes
 Share

Recommended Posts

Nå var da jeg godt kjent med "det forferdelige kornet" lenge før jeg kjente til begrepet paleo som dukket opp for meg først i denne tråden, ikke noe nytt med det og jeg sku fint klart meg uten korn.

Nei, det "nye" i forhold til andre, mer eller mindre kornfrie dietter er vel nettopp begrepet "paleo", som er en forkortelse for paleolithic, eller paleolittisk på norsk. Derav mitt forsøk på å presisere hva det faktisk innebærer.

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åå nå trodde jeg tråden handlet om å spise grisete jeg.

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

Guest Snusmumrikk

Tror noen misforstår litt her, for meg handler det om å spise mer naturlig som man gjorde før jordbruk og industrialderen. Fisk, kjøtt, grønnsaker, frukt, røtter og nøtter. Hvis noen har bedre forslag til hva urmennesket spiste vil jeg gjerne høre om det, sikkert endel forskere også som vil høre om det :D

Steinalderfolket sitt kosthold varierte etter årstid og hvilken del av verden de bodde. Jeg tviler sterkt på at steinalderfolk i Norge spiste veldig mye frukt og grønnsaker i vinterhalvåret :hmm: Også må du begynne å spise innvolder og sånt av dyr (for bl.a. vitaminer). Steinaldermenneskene spiste ikke bare lekre fileer. Også må du nok belage deg på å gå sulten i perioder, for steinalderfolket hadde nok ikke gjevn tilgang til mat hele tida. Dropp melkeprodukter også, og egg var det bare tilgang på noen få uker i året. Litt avhengig av hvor i verden og når på året det er, så hadde de når et ganske lite variert kosthold også i lange perioder. Kjøttsuppe og innvolder et halvt års tid høres bra ut :punk: Før endelig snøen smelter og de første spirene begynner å komme, tæla har gått ut av bakken så du kan begynne å grave etter røtter igjen. Ja, jeg skjønner det ikke er snakk om å leve som steinaldermennesker, men poenget er at steinalderkosthold ikke nødvendigvis alltid var optimalt næringsmessig, selv om det muligens er et poeng at vi i dag spiser for mye korn og sukker.

Helt ærlig er jeg ikke sikker på om steinalderfolket levde så optimalt kostholdsmessig. De ble ikke spesielt gamle heller :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig er jeg ikke sikker på om steinalderfolket levde så optimalt kostholdsmessig. De ble ikke spesielt gamle heller :whistle:

Jeg er ikke overbevist om noe selv, men det er vel ikke helt dette som er argumentet, er det? Det er ikke snakk om at mennesket før jordbruksrevolusjonen spiste optimalt, men at mennesket er evolusjonært tilpasset det menneskene har spist i denne perioden. Argumentet deres er først og fremst evolusjonært, og sier at siden vi deler 99,99% av genene til disse menneskene, er vi også tilpasset til å spise det samme som disse menneskene. Kun få tusen år, for enkelte folkegrupper kun få århundrer, av 200000 år, har vi levd med jordbruk og senere også industri, og et videre argument er at vi ikke har hatt nok tid, evolusjonært sett, til å tilpasse oss. Resultatet er såkalte sivilisasjonssykdommer knyttet til kosthold.

Det er mange huller i disse argumentene. For eksempel deler vi veldig mange gener med sjimpansene også. Den genetiske forskjellen mellom mennesker og sjimpanser er vel mindre enn 2%, men vi har enda til gode å høre noen foreslå sjimpanse-dietten, og at denne er så mye mer naturlig enn vårt moderne kosthold fordi sjimpansen ikke har jordbruk og industri. Selv om mennesket genetisk sett er omtrent det samme som mennesket før den neolittiske revolusjonen betyr ikke det at det moderne mennesket og mennesket den gangen er det samme - nyere forskning innen epigenetikk burde nok være av interesse for paleo-folkene, tenker jeg.

Men jeg syns det er interessant, og det jeg særlig syns er interessant er vektlegging av miljøgifter og baksider ved moderne industri og jordbruk, vektlegging av variert, grønn kost, og vektleggingen av å spise HELE dyret, inkludert innmat. Det gir, uten at jeg har mye innsikt i lavkarbo, et mer økologisk perspektiv på dette kostholdet jeg kan like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er mange huller i disse argumentene. For eksempel deler vi veldig mange gener med sjimpansene også. Den genetiske forskjellen mellom mennesker og sjimpanser er vel mindre enn 2%, men vi har enda til gode å høre noen foreslå sjimpanse-dietten, og at denne er så mye mer naturlig enn vårt moderne kosthold fordi sjimpansen ikke har jordbruk og industri.

Om valget sto mellom loff og bananer så ville jeg nok valgt bananer utifra sunn fornuft uten at noen rakettforsker trengte påvirke meg. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valget sto mellom loff og bananer så ville jeg nok valgt bananer utifra sunn fornuft uten at noen rakettforsker trengte påvirke meg. :D

Hva er poenget ditt? At sunn fornuft trumfer vitenskap?

Det er helt greit at du baserer deg på sunn fornuft i hverdagen, det gjør da jeg også, og ingen forventer vel noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Amerikanerne har begynt å studere indianerne, en gang blant verdens sunneste folkegrupper, i dag i utstrakt grad rammet av en rekke livsstilsykdommer.

If ever someone wanted proof that humans weren't designed to eat a grain-based diet, look at the American Indian population-almost all of them are battling overweight, diabetes, and heart disease. Addictions are common. Yet many Indians have vivid memories of life before federal handouts, a time when diabetes and other diseases of civilization were unheard of among the Indians

Grease and Gut: The Diet of Native Americans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikanerne har begynt å studere indianerne, en gang blant verdens sunneste folkegrupper, i dag i utstrakt grad rammet av en rekke livsstilsykdommer.

Grease and Gut: The Diet of Native Americans

Interessant artikkel. Jeg har egentlig ikke noe å bidra med til diskusjonen, men hver gang jeg leser slike artikler savner jeg sosialantropologi og får lyst til å begynne på den masteren jeg aldri fikk begynt på :P Hadde tenkt å fordype meg i nord-amerikansk urbefolkning. Utrolig tragisk, men interessant både historie og nåtid. Jah. Får ta det når jeg "blir stor" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant artikkel. Jeg har egentlig ikke noe å bidra med til diskusjonen, men hver gang jeg leser slike artikler savner jeg sosialantropologi og får lyst til å begynne på den masteren jeg aldri fikk begynt på :P Hadde tenkt å fordype meg i nord-amerikansk urbefolkning. Utrolig tragisk, men interessant både historie og nåtid. Jah. Får ta det når jeg "blir stor" :)

Enig. Syns disse perspektivene er veldig spennende, uten å ha studert noe sosialantropologi. Nå ville jeg aldri spist disse tingene som de spiste, men det er jo likevel en tankevekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen har bedre forslag til hva urmennesket spiste vil jeg gjerne høre om det, sikkert endel forskere også som vil høre om det :D

Jeg tipper det var en del cupcakes, bakt på grovt korn med blåbær i og steikt over bål i valnøtthalvdeler. Alle veit jo at ting var dritstore i steinalderen, sikkert også nøtter. I alle fall var insektene det. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips :) som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

tja kan jo si moderne men vi snakker om fra ca 50 tallet ehr. Og jeg har ikke leitet etter tidligere ting men det finnes sikekrt det åhttp://lillemaane.com/forfatter/wolfgang_lutz_lchf.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips :) som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

Det er jeg helt enig i, men jeg syns samtidig det er viktige diskusjoner vi nå ser om mat... for både matindustrien og offentlige instanser anbefaler ofte noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hvorfor man skal plukke ut en vilkårlig periode av menneskers utvikling og hevde at dette er den optimale og mest korrekte måten å spise på.

Det er vel ikke helt poenget? Slik jeg forstår det, så handler det om å spise mat vi er evolusjonært tilpasset.

Hva med de som eter masse drittmat og er sunnheten selv? :)

Hvem er dette? Klart, noen kan spise mer drittmat uten at det syns, pga. metabolisme og andre ting, eller fordi de er veldig aktive, men betyr det at de er "sunnheten selv"?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg forstår ikke helt hvorfor man skal plukke ut en vilkårlig periode av menneskers utvikling og hevde at dette er den optimale og mest korrekte måten å spise på.

Før og etter jordbruksalderen (korn) er vel ikke akkurat vilkårlig.

Hva med de som eter masse drittmat og er sunnheten selv? :)

Hvem er dette, eksempler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er dette, eksempler?

Folk overalt i samfunnet?

Kom ikke å fortell meg at alle som spiser hamburger og pommfri på macdonalds, brødskiver med brunost på mårran og pasta er dødssjuke alle mann? Finnes det overhodet noen her i verden som ikke kjenner NOEN som spiser normalt med mat, litt sjokolade, litt potetgull, brødskiver, kjøtt, frukt og grønt i en balansert diett som er selve bildet av kjernesunne mennesker som renner på fjellrygger og jobber fulltid mens barn ramler ut av dem og alt bare stråler verre enn sola.

Ikke noe vondt sagt om de som er syke og spiser seg frisk, men er man frisk så er det da ingen grunn til å legge om kostholdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke overbevist om noe selv, men det er vel ikke helt dette som er argumentet, er det? Det er ikke snakk om at mennesket før jordbruksrevolusjonen spiste optimalt, men at mennesket er evolusjonært tilpasset det menneskene har spist i denne perioden. Argumentet deres er først og fremst evolusjonært, og sier at siden vi deler 99,99% av genene til disse menneskene, er vi også tilpasset til å spise det samme som disse menneskene. Kun få tusen år, for enkelte folkegrupper kun få århundrer, av 200000 år, har vi levd med jordbruk og senere også industri, og et videre argument er at vi ikke har hatt nok tid, evolusjonært sett, til å tilpasse oss. Resultatet er såkalte sivilisasjonssykdommer knyttet til kosthold.

.

Argumentet er ikke helt riktig for vi har faktisk tilpasset genetisk et kosthold med mer karbohydrater, sammenlignet med mennesker før jordbruket, og det samme har faktisk hunder!

I tillegg til denne direkte genetiske tilpasningen, har jordbruket spilt en avgjørende rolle for menneskets suksess som art og utviklingen av vårt moderne samfunn! Før jordbruket var mennesker få og levde spredt i små grupper. Sammen med utviklingen av jordbruket eksploderte antallet mennesker, og de første primitive byene så dagen lys. Denne muligheten til å brødfø (...) større bofaste populasjoner under stabile forhold, startet utviklingen mot moderne samfunn.

Vi har mye å takke hvete for!! ;)

Human evolution

Carbohydrates are an energy rich food source. Amylase is thought to have played a key role in human evolution in allowing humans an alternative to fruit and protein. A duplication of the pancreatic amylase gene developed independently in humans and rodents, further suggesting its importance. The salivary amylase levels found in the human lineage are six to eight times higher in humans than in chimpanzees, which are mostly fruit eaters and ingest little starch relative to humans.[17]

Gene copy number is associated with apparent evolutionary exposure to high-starch diets.[7] For example, a Japanese individual had 14 copies of the amylase gene (one allele with 10 copies, and a second allele with four copies). The Japanese diet has traditionally contained large amounts of rice starch. In contrast, a Biaka individual carried six copies (three copies on each allele). The Biaka are rainforest hunter-gatherers who have traditionally consumed a low-starch diet.

---

In order to benefit from starch, mammals use a class of enzymes called amylases that break the starch chain down into separate glucose molecules. In wolves, amylase is produced in the pancreas. Like wolves, dogs also have a pancreatic amylase enzyme—but instead of having just one gene, all modern dogs have between 2 and 15 copies of this gene, whereas all wolves have only one. The dog copies sit side-by-side in the dog genome, right next to where the original amylase gene is found in wolves, indicating that the gene copies were duplicated during chromosome replication. These extra amylase gene copies greatly increase the amount of amylase enzyme that dogs make compared to wolves, and allow dogs to benefit from a high-starch diet in a way that wolves never could.

http://en.wikipedia.org/wiki/Amylase

http://biologos.org/blog/evolution-basics-new-genes-a-new-diet-and-implications-for-dog-origins

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Folk overalt i samfunnet?

Kom ikke å fortell meg at alle som spiser hamburger og pommfri på macdonalds, brødskiver med brunost på mårran og pasta er dødssjuke alle mann? Finnes det overhodet noen her i verden som ikke kjenner NOEN som spiser normalt med mat, litt sjokolade, litt potetgull, brødskiver, kjøtt, frukt og grønt i en balansert diett som er selve bildet av kjernesunne mennesker som renner på fjellrygger og jobber fulltid mens barn ramler ut av dem og alt bare stråler verre enn sola.

Ikke noe vondt sagt om de som er syke og spiser seg frisk, men er man frisk så er det da ingen grunn til å legge om kostholdet?

Vi har kanskje litt forskjellig syn på "masse drittmat". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette visste jeg ikke! Har alltid tenkt at karbohydrater ikke kan være så ille som noen vil ha det til. Er jo helt klart noen som ikke tåler det, men de fleste her i verden spiser jo mye karbohydrater. Takk for info!

Argumentet er ikke helt riktig for vi har faktisk tilpasset genetisk et kosthold med mer karbohydrater, sammenlignet med mennesker før jordbruket, og det samme har faktisk hunder!

I tillegg til denne direkte genetiske tilpasningen, har jordbruket spilt en avgjørende rolle for menneskets suksess som art og utviklingen av vårt moderne samfunn! Før jordbruket var mennesker få og levde spredt i små grupper. Sammen med utviklingen av jordbruket eksploderte antallet mennesker, og de første primitive byene så dagen lys. Denne muligheten til å brødfø (...) større bofaste populasjoner under stabile forhold, startet utviklingen mot moderne samfunn.

Vi har mye å takke hvete for! ;)

Human evolution

Carbohydrates are an energy rich food source. Amylase is thought to have played a key role in human evolution in allowing humans an alternative to fruit and protein. A duplication of the pancreatic amylase gene developed independently in humans and rodents, further suggesting its importance. The salivary amylase levels found in the human lineage are six to eight times higher in humans than in chimpanzees, which are mostly fruit eaters and ingest little starch relative to humans.[17]

Gene copy number is associated with apparent evolutionary exposure to high-starch diets.[7] For example, a Japanese individual had 14 copies of the amylase gene (one allele with 10 copies, and a second allele with four copies). The Japanese diet has traditionally contained large amounts of rice starch. In contrast, a Biaka individual carried six copies (three copies on each allele). The Biaka are rainforest hunter-gatherers who have traditionally consumed a low-starch diet.

---

In order to benefit from starch, mammals use a class of enzymes called amylases that break the starch chain down into separate glucose molecules. In wolves, amylase is produced in the pancreas. Like wolves, dogs also have a pancreatic amylase enzymebut instead of having just one gene, all modern dogs have between 2 and 15 copies of this gene, whereas all wolves have only one. The dog copies sit side-by-side in the dog genome, right next to where the original amylase gene is found in wolves, indicating that the gene copies were duplicated during chromosome replication. These extra amylase gene copies greatly increase the amount of amylase enzyme that dogs make compared to wolves, and allow dogs to benefit from a high-starch diet in a way that wolves never could.

http://en.wikipedia.org/wiki/Amylase

http://biologos.org/blog/evolution-basics-new-genes-a-new-diet-and-implications-for-dog-origins

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Please elaborate da, for jeg har inntrykk av at korn og karbohydrater = livsstilssykdommer, her.

I moderate mengder? Er vel bare ekstremistene som mener noe annet.

Tar man du det anbefalte inntaket og legger på alt ekstra vi blir prakket på til daglig type ditt eksempel over er man fort på ett 2/3 forhold med karber. Det er stor forskjell fra å heller justere litt ned mot 1/3, Faktisk dobbelt så mye og tilsvarende halvparten proteiner og fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget ditt? At sunn fornuft trumfer vitenskap?

Det er helt greit at du baserer deg på sunn fornuft i hverdagen, det gjør da jeg også, og ingen forventer vel noe annet?

Jeg tror jeg skjønner poenget hans. Det er ikke det, at fornuft trumfer vitenskap. Slik jeg ser det er det at fra vitenskap vet vi jo allerede at mye korn og sukker er usunt - vi trenger ikke en trendy merkelapp "paleo" for å skjønne at vi burde spise mer av de sunne tingene. Vi trenger ikke følg noen diett som er basert på noe man TROR menneskene i en viss periode av utviklingen spiste når vi vet ganske mye om hva som faktisk er usunt og ikke. Jeg syns denne paleotingen virker som bare enda en diett som er i vinden...

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips :) som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

Det jeg og tenker. :)

Det er vel ikke helt poenget? Slik jeg forstår det, så handler det om å spise mat vi er evolusjonært tilpasset.

Hvem er dette? Klart, noen kan spise mer drittmat uten at det syns, pga. metabolisme og andre ting, eller fordi de er veldig aktive, men betyr det at de er "sunnheten selv"?

En bred misforståelse: folk tror at "evolusjonært tilpasset" betyr "skapt til å spise". Som om det var en forutbestemt mening, at vi var laget FOR å spise det, heller enna t vi har overlevd ved å spise det. Det ligger ingen dypere mening bak faktum rundt hva man faktisk spiste. Mennesker spiste det som var tilgjengelig og klarte seg. Dvs altså... si feks at mennesket for så så lenge siden spiste et utvalg typer mat. Det betyr ikke at alt annet enn dette er feil, si feks en matvare som ikke var tilgjengelig på denne tiden/dette stedet - det betyr ikke at mennesket er "utilpasset" å spise denne tingen, at denne tingen ikke kan inngå i kostholdet fordi vi ikke er tilpasset det.

Arter utvikler seg ikke ved å holde seg til én spesiell type mat. Dyr som oppdager nye næringskilder har en fordel, og kan utnytte et videre spekter av matkilder. Tenk om hvalenes forfedre kun holdt seg til det de alltid hadde spist. Da hadde det aldri blitt noen hvaler. Hvaler, som idag utelukkende er carnivore dyr, stammer fra partåede herbivorer. På et tidspunkt i utviklingen endret dietten seg fra planter til det som var å finne i havet. Det var aldri meningen - det skjedde, fordi det fungerte. Folk må slutte å tro at "evolusjonært tilpasset" på noen måte insunuerer at det er en bakenforliggende MENING bak hva som skjer. Dette er litt diskutert innen evolusjonsbiologi, at dette uttrykket er misledende - fordi det høres ut som om arter har en retningsbestemt utvikling hvor de utvikler seg TIL å passe omgivelsene. Det er ikke slik. De er tilpasset sine miljø fordi de som ikke hadde egenskapene som kunne utnytte miljøet effektivt, døde eller ikke fikk avkom. Ingen mening - man kan ikke si "skapt til å spise...".

Uff jeg er latterlig dårlig på å formulere meg - det jeg prøver å si er at det var aldri MENINGEN at vi skulle spise bare det vi spiste o steinalderen. Det bare ble sånn, fordi det var det som var tilgjengelig, og derfor ble det sånn fordi det funket. Det betyr på ingen måte at mat som ikke var tilgjengelig der på den tiden automatisk er "uriktig" å spise.

Altså, et trendy navn som "paleodiett" gir ingen meningsfull guide for hva vi bør spise og hvorfor. Jeg syns nå bare man skal fokusere på hva man faktisk vet er sunt og usunt.... verre er det ikke liksom. Vi vet jo at mange grønnsaker er sunne. Skal man liksom utelate mange av disse, bare fordi man vet at de ikke var oppdaget enda i steinalderen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...