Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hmp nå fikk jeg noe tenkte på! vi er en veldig liten familie å det er egentlig bare ene søstra mi som er aktuell.Men,hun har jo en datter på snart to år som krever sitt så ser for meg det ikke har bitt så mye tid til turer.Og hun er som meg synes at en hund bør få rimelig med tur i løpet av dagen.

Ikke så mye som meg da (som oftes 4 timer dagen)så spørs om hun har blitt omplassert er ingen problem for hun omstille seg i et nytt hjem og er en veldig enkel hund.

Såklart har hun jo tilpasset seg mindre turer fint hos søstra mi og der kjenner hun jo de veldig godt da er der mye.Har vært svært synd skille hun fra tantebarnet mitt da begge er veldig glade i hverandre.Ikke lett dette nei...

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Skrevet

Det er ganske mange som har uttalt at de gjerne ville hatt Aiko, men om jeg stryker med, så spørs det hvor alvorlig det hele hadde vært ment. Jeg trur nok kanskje Anette med Kiyomi hadde villet hatt en eller begge, men jeg er usikker på hvem. Det blir litt hipp som happ, Aiko for Anette sin del og Imouto for Kiyomi sin del kanskje? :lol: Min eks kunne nok også tenkt seg Aiko, men han hadde ikke fått henne, enda så glad han er i henne. Kanskje hadde også Ailin som eier broren til Aiko villet ha henne. Faktisk er jeg helt sikker på akkurat den biten når jeg tenker meg om.

Hvis min nåværende samboer Marianne forsvinner, blir Marvin hos jentene sine, som sagt. Han er den nydeligste gutten i verden, og like ukomplisert som mine egne. Men jeg hadde beholdt Dany også, tenk. :aww:

Skrevet

For et trist emne :D

Hadde jeg dødd så hadde Steve beholdt valpen/hunden. Om vi begge tragisk dør hadde den antakeligvis gått tilbake til oppdretter for så å omplasseres.

Skrevet

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skulle overtatt dem.

For et trist emne :D

Ja, hva er det som skjer med sonen i dag? Dette er visst dagen for dødstanker og zombieangrep. :blink:

  • Like 2
Skrevet

Om bare jeg dør hadde Monti blitt hos samboer. Hadde vi begge dødd hadde jeg ønsket at han skulle tilbake til oppdretter, tror det er få jeg stoler mer på enn henne når det gjelder å finne gode hjem (hun godkjente jo oss, høhøh). Jeg har flere i familien som nok ville hatt han, men for meg er det viktig at han kommer et sted der han blir brukt mye.

Skrevet

Jeg har tenkt på temaet flere ganger.... og jeg er svæææært kresen på hvem som får ha hundene mine, så desverre får ikke mine samboer eller mine foreldre beholde hundene selv om de hadde villet. Ingen av dem vil kunne gi hundene mine et godt nok liv. Det holder ikke å bare være glad i.

Stella ville jeg sannsynligvis gitt til en som har kull broren, hun er voksen uten barn og har et svært aktivt hundehold.

Casper er jeg litt usikker...hun jeg gjerne ville gitt han til har allerede 3 hunder, må tenke på det... evt tilbake til oppdretter.

Guest Gråtass
Skrevet

Enkelt om jeg dør, da beholder mannen Gråtassen og Alva blir solgt. Hvis han dør, så sliter jeg.. Da har jeg plutselig 4 hunder alene og den ene er alt for bra til å være gårdshund her, men samtidig, så hadde han nok blitt her allikevel. Mye værre å planlegge hva jeg skulle gjort med hestene.

Skrevet

Hvis jeg dør før hundene mine tror jeg kanskje at Pappa ville tatt over Felix. Oppdretter er medeier, så dersom Pappa ikke kunne ha han håper jeg hun hadde funnet et nytt, godt hjem til han.

Pappa er glad i Blaze også, men han er mye mer aktiv enn Felix og fortjener et aktivt hjem. Oppdretter hadde nok ordnet med et nytt hjem til han.

Skrevet

Hvis jeg dør før hundene mine tror jeg kanskje at Pappa ville tatt over Felix. Oppdretter er medeier, så dersom Pappa ikke kunne ha han håper jeg hun hadde funnet et nytt, godt hjem til han.

Pappa er glad i Blaze også, men han er mye mer aktiv enn Felix og fortjener et aktivt hjem. Oppdretter hadde nok ordnet med et nytt hjem til han.

Jeg melder meg som verge til den sheltien på bildet :innocent:

Skrevet

Helt ærlig så tror jeg min hadde blitt avlivet, ikke så mange i familie/vennekrets som kunne tenke seg en hund med sep.angst dessverre. Det kan hende at moren min hadde tatt seg god tid for å finne et nytt hjem for ham, men iom. at han har flyttet ganske mange ganger allerede så er jeg i tvil om det ville vært den beste løsningen.

Skrevet

Jeg er Kaizers 3. hjem, og han er en real håndfull, så jeg vil tro han hadde blitt avlivet.. Verken mine foreldre, søsken eller venner har nok hundeinteresse til å gi dyret det han trenger over lengre tid.

Eneste jeg kunne vært villig til å overlate kaizer til, er en kompis av pappa! han er den eneste som faktisk har spurt om hunden har nok energi til å tåle flere dager i fjellet :P og han er en skikkelig friluftsmann :) samt at han er vant til store raser! Men så lenge han er gift med kona si, så hadde det vel blitt litt vanskelig å sende han dit :P

Skrevet

Jeg ville ha ønsket at Lillan kunn fulgt meg. Men datteren min har sakt at det kommer ikke på tale. Selvfølgelig tar hun begge hundene om jeg dør, om jeg bare ikke skaffer meg enda flere innen den tid , og det kan jeg ikke låve.

Skrevet

Norris kunne bodd mange steder, hun. Jeg tror pappa ville beholdt henne, om ikke oppdretter ville ha igjen sin halvpart av bikkja :P Hvis ikke så ser jeg ikke bort fra at datterbarnet hadde ville hatt henne, heller. Og om ingen av disse ville hatt henne, og ingen av "tantene" ville ha henne, så går jeg ut fra at de hadde klart å finne et brukbart hjem til henne. Hun har rett nok litt diller, men hun er en enkel og grei hund, så jeg ser ikke på det som noe problem :)

Og Belgerpia, jeg syns du skal holde deg i live, men om du skulle finne på å krepere, så er Noah-kjekken hjertelig velkommen :ahappy: Små-bisart emne, btw :lol:

Skrevet

Det er en tanke som faktisk plager meg en del. Aller helst skulle jeg ønske at mine foreldre tok henne, de er så fryktelig glade i henne, og det er gjensidig. De hadde henne også i et måneder for meg mens jeg var og ordnet opp i ting i USA. Vet ikke hvem som koste seg mest, om det var hunden eller foreldrene mine.

Men det tror jeg ikke at de hadde gjort pga min brors allergi (som da vil bety at han ikke kan besøke dem mens Rina er der).

Kanskje min søster og samboeren ville hatt henne, men de har to katter som ikke er vant til hunder, og de jobber lange dager, liker å reise, og lever et liv som ikke er så hundevennlig.

Sååå, jeg lurer på om eliandrea her inne skulle fått æren av å få henne :P Der vet jeg at Rina hadde blitt bortskjemt etter noter, og levd et langt og lykkelig liv. Hun kjenner også til Rinas bakgrunnshistorie, og ville tatt hensyn til det. Noe som er en stor greie for meg (har skitdårlig samvittighet enda). Reserveplanen må være at hun går tilbake til oppdretter i Finland, da hadde hun nok havnet hos en av oppdretterens venner, som er fine, flinke hundefolk. Nei, håper at det aldri blir aktuelt!

Guest Jonna
Skrevet

Begge mine hadde nok blitt omplassert, ingen i famillien som har kapasitet eller mulighet til å ta i mot de.

Tipper en god venn av meg hadde overtatt de for en periode også hadde Talli havnet i ett aktivt bruks/lp/ag hjem, og Blaze hos noen meget aktive "pensjonister" (det ble veldig hermetegn :lol: ) eller friluftsmennesker hvor hun kunne nyte livet med å være aktiv deltager i hverdagen.

(også får jeg håper det ikke blir masse død av valpekjøpere på en gang :lol: Dere får aldri reise i felles transport mer *flirer* )

Skrevet

Samboer hadde nok beholdt dem, verre med fuglene. Han liker dem, men ikke så mye kunnskap om stell osv. Men har haugevis av fuglevenner som sikkert hadde tatt over en eller flere håper jeg. Kattene hadde samboer også beholdt.

Skrevet

Har gitt klar beskjed til mamma om at vist noe hender meg, så skal Theo få sovne inn siden han absolutt ikke ville hatt det godt av å få nytt hjem en gang til.

Det ble prøvd 3ganger før han kom til meg, og han funket ikke hos noen av de. Så jeg var egentlig siste forsøk da.

Er redd for at mange av problemene vi har jobbet bort skal komme igjen, og at han ender opp med å bite, eller bli behandlet dårlig pga angsten sin og redselen fremmede.

Han er 8år veldig snart og trenger ikke mer stress og dårlige opplevelser i live sitt...

Heldigvis så sa mamma at om det nå Gud forby skulle hende, så hadde hun og stefaren min tatt han.

Hadde kanskje blitt litt mer bedagelig liv enn nå, men de er kjempe glad i han begge 2. Så han hadde fått det helt topp og masse kjærlighet :twitch:

Skrevet

litt ekkelt tema egentlig :S

Men bestemor hadde nok beholdt Maja (sheltie).

Ben vet jeg ikke helt hva hadde skjedd med. Han er ekstremt avhengi av meg og er rett og slett deprimert når jeg ikke er der. Kanskje avliving hadde vært det beste for ham.

Bliss hadde nok blitt omplassert. Hun har jo en lovende karriere foran seg som agilityhund, og det må da være noen som ville hatt slik en kosekållis :)

Skrevet

Jeg har avtale med ei venninne at hun evt. skal ha Ex, og jeg skal ta hennes om det skjer henne noe. Hvis Ex hadde vært pensjonist, så hadde nok foreldrene mine eller brødrene mine ville hatt henne.

Jeg vil også tro at A hadde havnet hos ei venninne :)

Akkurat dette bekymrer jeg meg ikke så mye for. Jeg vet at de rundt meg hadde fikset opp i dette :)

Skrevet

Sååå, jeg lurer på om eliandrea her inne skulle fått æren av å få henne :P Der vet jeg at Rina hadde blitt bortskjemt etter noter, og levd et langt og lykkelig liv. Hun kjenner også til Rinas bakgrunnshistorie, og ville tatt hensyn til det. Noe som er en stor greie for meg (har skitdårlig samvittighet enda). Reserveplanen må være at hun går tilbake til oppdretter i Finland, da hadde hun nok havnet hos en av oppdretterens venner, som er fine, flinke hundefolk. Nei, håper at det aldri blir aktuelt!

Næmmen <3 Vel jeg elsker den hunden, så jeg kunne gjerne kidnappet henne (men ser jo helst at det ikke blir nødvendig da, jeg foretrekker egentlig at vi får virkeliggjort gamlehjemsplanen vår med rullestolracing i gangene så kan jeg heller fortsette å være "tante" ;):P )

Her ville nok Luno gått til min far siden han elsker den hunden, Nemi blitt hos min mor (som eier halvparten) så de to ville blitt værende sammen, og om Roma har plass ville nok Jolie gått der siden hun eier halvparten. Om ikke Wildah fått en halv Jollebolle (stakkars Rina, boksebebis i hus *fnis*).

Skrevet

Tror nok alle hadde gått til foreldrene mine. Kiter kunne kanskje blitt solgt eller gitt til min beste venninne, men jeg tviler sterkt på at foreldrene mine hadde hatt hjerte til å selge ham.

Skrevet

Jeg TROR M hadde beholdt ham. Han er så inderlig glad i ham, og kan godt gå turer og slikt - og kanskje det hadde blitt jakthund av Kuro likevel. Hvis ikke hadde han gått tilbake til oppdretter. Mine foreldre eller søsken ville aldri i livet tatt ham inn, selv om de synes han er herlig. Det hadde blitt for mye arbeid.

Skrevet

Jäger hadde gått til Mona selvfølgelig,hvis ikke hun hadde hatt mulighet så hadde han gått tilbake til oppdretter.

Arok hadde blitt min søsters,kattene deres hadde nok bare måttet finne seg i det :D .

Så var det Gross da...verdens herligste Tjukkågo.. Det hadde nok endt med avliving,han har mange fans og mange venner men jeg tror ikke noen av dem virkelig VIL ha ham...

Cos katten skulle aller helst ha reist til Gudrun,ingen andre jeg kjenner som ville hatt den samme respekten for en gammel fantastisk majestet :heart: .

De tre ungdommene hadde blitt avlivet sammen med Cos hvis ingen ville hatt dem alle tre. Skilles skal de IKKE.

Nå skal det sies da... at jeg har testamentert bort mange dyr gjennom årene. Enn så lenge har jeg overlevd alle,så vi får se hvordan det går fremover :) .

Skrevet

Elwira veit jeg at mamma og pappa hadde tatt over. De elsker den bikkja, og låner henne titt og ofte!

Mayah hadde nok måtte gått tilbake til oppdretter. Det er ingen nære venner/slekt som hadde hatt kapasitet til å overta henne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...