Gå til innhold
Hundesonen.no

Død, hva med hunden(e)?


Ane
 Share

Recommended Posts

Hmp nå fikk jeg noe tenkte på! vi er en veldig liten familie å det er egentlig bare ene søstra mi som er aktuell.Men,hun har jo en datter på snart to år som krever sitt så ser for meg det ikke har bitt så mye tid til turer.Og hun er som meg synes at en hund bør få rimelig med tur i løpet av dagen.

Ikke så mye som meg da (som oftes 4 timer dagen)så spørs om hun har blitt omplassert er ingen problem for hun omstille seg i et nytt hjem og er en veldig enkel hund.

Såklart har hun jo tilpasset seg mindre turer fint hos søstra mi og der kjenner hun jo de veldig godt da er der mye.Har vært svært synd skille hun fra tantebarnet mitt da begge er veldig glade i hverandre.Ikke lett dette nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Det er ganske mange som har uttalt at de gjerne ville hatt Aiko, men om jeg stryker med, så spørs det hvor alvorlig det hele hadde vært ment. Jeg trur nok kanskje Anette med Kiyomi hadde villet hatt en eller begge, men jeg er usikker på hvem. Det blir litt hipp som happ, Aiko for Anette sin del og Imouto for Kiyomi sin del kanskje? :lol: Min eks kunne nok også tenkt seg Aiko, men han hadde ikke fått henne, enda så glad han er i henne. Kanskje hadde også Ailin som eier broren til Aiko villet ha henne. Faktisk er jeg helt sikker på akkurat den biten når jeg tenker meg om.

Hvis min nåværende samboer Marianne forsvinner, blir Marvin hos jentene sine, som sagt. Han er den nydeligste gutten i verden, og like ukomplisert som mine egne. Men jeg hadde beholdt Dany også, tenk. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skulle overtatt dem.

For et trist emne :D

Ja, hva er det som skjer med sonen i dag? Dette er visst dagen for dødstanker og zombieangrep. :blink:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om bare jeg dør hadde Monti blitt hos samboer. Hadde vi begge dødd hadde jeg ønsket at han skulle tilbake til oppdretter, tror det er få jeg stoler mer på enn henne når det gjelder å finne gode hjem (hun godkjente jo oss, høhøh). Jeg har flere i familien som nok ville hatt han, men for meg er det viktig at han kommer et sted der han blir brukt mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på temaet flere ganger.... og jeg er svæææært kresen på hvem som får ha hundene mine, så desverre får ikke mine samboer eller mine foreldre beholde hundene selv om de hadde villet. Ingen av dem vil kunne gi hundene mine et godt nok liv. Det holder ikke å bare være glad i.

Stella ville jeg sannsynligvis gitt til en som har kull broren, hun er voksen uten barn og har et svært aktivt hundehold.

Casper er jeg litt usikker...hun jeg gjerne ville gitt han til har allerede 3 hunder, må tenke på det... evt tilbake til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Enkelt om jeg dør, da beholder mannen Gråtassen og Alva blir solgt. Hvis han dør, så sliter jeg.. Da har jeg plutselig 4 hunder alene og den ene er alt for bra til å være gårdshund her, men samtidig, så hadde han nok blitt her allikevel. Mye værre å planlegge hva jeg skulle gjort med hestene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg dør før hundene mine tror jeg kanskje at Pappa ville tatt over Felix. Oppdretter er medeier, så dersom Pappa ikke kunne ha han håper jeg hun hadde funnet et nytt, godt hjem til han.

Pappa er glad i Blaze også, men han er mye mer aktiv enn Felix og fortjener et aktivt hjem. Oppdretter hadde nok ordnet med et nytt hjem til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg dør før hundene mine tror jeg kanskje at Pappa ville tatt over Felix. Oppdretter er medeier, så dersom Pappa ikke kunne ha han håper jeg hun hadde funnet et nytt, godt hjem til han.

Pappa er glad i Blaze også, men han er mye mer aktiv enn Felix og fortjener et aktivt hjem. Oppdretter hadde nok ordnet med et nytt hjem til han.

Jeg melder meg som verge til den sheltien på bildet :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig så tror jeg min hadde blitt avlivet, ikke så mange i familie/vennekrets som kunne tenke seg en hund med sep.angst dessverre. Det kan hende at moren min hadde tatt seg god tid for å finne et nytt hjem for ham, men iom. at han har flyttet ganske mange ganger allerede så er jeg i tvil om det ville vært den beste løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er Kaizers 3. hjem, og han er en real håndfull, så jeg vil tro han hadde blitt avlivet.. Verken mine foreldre, søsken eller venner har nok hundeinteresse til å gi dyret det han trenger over lengre tid.

Eneste jeg kunne vært villig til å overlate kaizer til, er en kompis av pappa! han er den eneste som faktisk har spurt om hunden har nok energi til å tåle flere dager i fjellet :P og han er en skikkelig friluftsmann :) samt at han er vant til store raser! Men så lenge han er gift med kona si, så hadde det vel blitt litt vanskelig å sende han dit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha ønsket at Lillan kunn fulgt meg. Men datteren min har sakt at det kommer ikke på tale. Selvfølgelig tar hun begge hundene om jeg dør, om jeg bare ikke skaffer meg enda flere innen den tid , og det kan jeg ikke låve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norris kunne bodd mange steder, hun. Jeg tror pappa ville beholdt henne, om ikke oppdretter ville ha igjen sin halvpart av bikkja :P Hvis ikke så ser jeg ikke bort fra at datterbarnet hadde ville hatt henne, heller. Og om ingen av disse ville hatt henne, og ingen av "tantene" ville ha henne, så går jeg ut fra at de hadde klart å finne et brukbart hjem til henne. Hun har rett nok litt diller, men hun er en enkel og grei hund, så jeg ser ikke på det som noe problem :)

Og Belgerpia, jeg syns du skal holde deg i live, men om du skulle finne på å krepere, så er Noah-kjekken hjertelig velkommen :ahappy: Små-bisart emne, btw :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en tanke som faktisk plager meg en del. Aller helst skulle jeg ønske at mine foreldre tok henne, de er så fryktelig glade i henne, og det er gjensidig. De hadde henne også i et måneder for meg mens jeg var og ordnet opp i ting i USA. Vet ikke hvem som koste seg mest, om det var hunden eller foreldrene mine.

Men det tror jeg ikke at de hadde gjort pga min brors allergi (som da vil bety at han ikke kan besøke dem mens Rina er der).

Kanskje min søster og samboeren ville hatt henne, men de har to katter som ikke er vant til hunder, og de jobber lange dager, liker å reise, og lever et liv som ikke er så hundevennlig.

Sååå, jeg lurer på om eliandrea her inne skulle fått æren av å få henne :P Der vet jeg at Rina hadde blitt bortskjemt etter noter, og levd et langt og lykkelig liv. Hun kjenner også til Rinas bakgrunnshistorie, og ville tatt hensyn til det. Noe som er en stor greie for meg (har skitdårlig samvittighet enda). Reserveplanen må være at hun går tilbake til oppdretter i Finland, da hadde hun nok havnet hos en av oppdretterens venner, som er fine, flinke hundefolk. Nei, håper at det aldri blir aktuelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Begge mine hadde nok blitt omplassert, ingen i famillien som har kapasitet eller mulighet til å ta i mot de.

Tipper en god venn av meg hadde overtatt de for en periode også hadde Talli havnet i ett aktivt bruks/lp/ag hjem, og Blaze hos noen meget aktive "pensjonister" (det ble veldig hermetegn :lol: ) eller friluftsmennesker hvor hun kunne nyte livet med å være aktiv deltager i hverdagen.

(også får jeg håper det ikke blir masse død av valpekjøpere på en gang :lol: Dere får aldri reise i felles transport mer *flirer* )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde nok beholdt dem, verre med fuglene. Han liker dem, men ikke så mye kunnskap om stell osv. Men har haugevis av fuglevenner som sikkert hadde tatt over en eller flere håper jeg. Kattene hadde samboer også beholdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gitt klar beskjed til mamma om at vist noe hender meg, så skal Theo få sovne inn siden han absolutt ikke ville hatt det godt av å få nytt hjem en gang til.

Det ble prøvd 3ganger før han kom til meg, og han funket ikke hos noen av de. Så jeg var egentlig siste forsøk da.

Er redd for at mange av problemene vi har jobbet bort skal komme igjen, og at han ender opp med å bite, eller bli behandlet dårlig pga angsten sin og redselen fremmede.

Han er 8år veldig snart og trenger ikke mer stress og dårlige opplevelser i live sitt...

Heldigvis så sa mamma at om det nå Gud forby skulle hende, så hadde hun og stefaren min tatt han.

Hadde kanskje blitt litt mer bedagelig liv enn nå, men de er kjempe glad i han begge 2. Så han hadde fått det helt topp og masse kjærlighet :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt ekkelt tema egentlig :S

Men bestemor hadde nok beholdt Maja (sheltie).

Ben vet jeg ikke helt hva hadde skjedd med. Han er ekstremt avhengi av meg og er rett og slett deprimert når jeg ikke er der. Kanskje avliving hadde vært det beste for ham.

Bliss hadde nok blitt omplassert. Hun har jo en lovende karriere foran seg som agilityhund, og det må da være noen som ville hatt slik en kosekållis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avtale med ei venninne at hun evt. skal ha Ex, og jeg skal ta hennes om det skjer henne noe. Hvis Ex hadde vært pensjonist, så hadde nok foreldrene mine eller brødrene mine ville hatt henne.

Jeg vil også tro at A hadde havnet hos ei venninne :)

Akkurat dette bekymrer jeg meg ikke så mye for. Jeg vet at de rundt meg hadde fikset opp i dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sååå, jeg lurer på om eliandrea her inne skulle fått æren av å få henne :P Der vet jeg at Rina hadde blitt bortskjemt etter noter, og levd et langt og lykkelig liv. Hun kjenner også til Rinas bakgrunnshistorie, og ville tatt hensyn til det. Noe som er en stor greie for meg (har skitdårlig samvittighet enda). Reserveplanen må være at hun går tilbake til oppdretter i Finland, da hadde hun nok havnet hos en av oppdretterens venner, som er fine, flinke hundefolk. Nei, håper at det aldri blir aktuelt!

Næmmen <3 Vel jeg elsker den hunden, så jeg kunne gjerne kidnappet henne (men ser jo helst at det ikke blir nødvendig da, jeg foretrekker egentlig at vi får virkeliggjort gamlehjemsplanen vår med rullestolracing i gangene så kan jeg heller fortsette å være "tante" ;):P )

Her ville nok Luno gått til min far siden han elsker den hunden, Nemi blitt hos min mor (som eier halvparten) så de to ville blitt værende sammen, og om Roma har plass ville nok Jolie gått der siden hun eier halvparten. Om ikke Wildah fått en halv Jollebolle (stakkars Rina, boksebebis i hus *fnis*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TROR M hadde beholdt ham. Han er så inderlig glad i ham, og kan godt gå turer og slikt - og kanskje det hadde blitt jakthund av Kuro likevel. Hvis ikke hadde han gått tilbake til oppdretter. Mine foreldre eller søsken ville aldri i livet tatt ham inn, selv om de synes han er herlig. Det hadde blitt for mye arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jäger hadde gått til Mona selvfølgelig,hvis ikke hun hadde hatt mulighet så hadde han gått tilbake til oppdretter.

Arok hadde blitt min søsters,kattene deres hadde nok bare måttet finne seg i det :D .

Så var det Gross da...verdens herligste Tjukkågo.. Det hadde nok endt med avliving,han har mange fans og mange venner men jeg tror ikke noen av dem virkelig VIL ha ham...

Cos katten skulle aller helst ha reist til Gudrun,ingen andre jeg kjenner som ville hatt den samme respekten for en gammel fantastisk majestet :heart: .

De tre ungdommene hadde blitt avlivet sammen med Cos hvis ingen ville hatt dem alle tre. Skilles skal de IKKE.

Nå skal det sies da... at jeg har testamentert bort mange dyr gjennom årene. Enn så lenge har jeg overlevd alle,så vi får se hvordan det går fremover :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share




  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...