Har dere opplevd noe overnaturlig?

[Aya]

Del dine historier! Skal komme med mine etterhvert - når jeg ikke sitter på jobb og egentlig burde jobbe

[pippin]

En ting jeg aldri glemmer er da jeg og venninna mi satt på NSB toget fra Trondheim til Steinkjer.. Vi hadde det SÅ gøy på toget at vi bestemte oss for å ønske at togturen skulle vare i to timer til.. Det tar to timer til vanlig, så vi ville at det skulle ta 4 timer. Vi holdt hverande i hendene og ønsket oss lengre tur. Så, etter en liten stund fikk toget motorstopp! Vi ble litt satt ut.. Vi sto i ingenmannsland og måtte vente i nøyaktid TO timer til før vi var hjemme.. Jeg husker at jeg så på klokka når vi var hjemme.. Toget skulle egentlig være framme i Trondheim kl 21.11.. Og vi kom hjem 23.11... Det er ikke tull en gang!

Jeg har opplevd en del annet også, men husker ikke alt nøyaktig akkurat nå..

[Grim]

En gang. Tror jeg. Det var hvertfall litt rart. Jeg og ei venninne satt å styra på pc-en hennes med no fjortissgreier, da vi begge brått ble stille og snudde oss og kikket bak oss ut i "intet". Jeg hadde fått følelsen av at en gammal mann med sånn gæmliss-hatt hadde lagt hånden sin på den ene skulderen min, og kikka på hva vi holdt på med. Da jeg sa det frika venninna mi ut, for hu hadde følt det samme og forklarte at beskrivelsen min hørtes ut som bestefaren hennes. Husker ikke hele greia. Er noen år siden. Er ikke så veldig overtroisk av meg akkurat, men det der var jo litt pussig.

[Papillon]

Jaa, jeg og noen venninder har spilt spiritisme (det derre skrive opp bokstaver og tall på et ark, så skal glasset flytte seg). Fytti katta, det glasset flytter virkelig på seg, noen ganger FORT.. Og en gang satt jeg og ei venninde innpå moren sitt rom og spilte, med døra på halvgløtt, også beveger plutselig den dørklinka på seg, døra går igjen og vi hører det "klikket" når døra går igjen. Vi kom oss fort ut av det rommet Ekke tull engang!

Jo, også når jeg var hos mamma når jeg var 13 år ca, og jeg satt å så på tv med katten på fanget. Brått hører jeg fottrinn fra etasjen over og katten kikker også opp. Ingen var hjemme utenom meg.

[Wednesday]

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem Dette skjedde flere ganger.

[Papillon]

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem Dette skjedde flere ganger.

Det er vist kalt Vardøgg eller noe sånt

[Wednesday]

Vardøger, ja!

[Artemis]

Da jeg var liten så kom julenissen på besøk på julaften. Men jeg har en snikende følelse av at det egentlig var onkelen min som hadde kledd seg ut.

[Rocket]

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem Dette skjedde flere ganger.

Det der skjer ofte med meg xD Og så er jeg sanndrømt, skikkelig sært. Mange tror det er deja vu, men er faktisk en ganske klar forskjell. (vanskelig å forklare) Har opplevd begge deler. Har flere bakover i slekten som også har vært sanndrømt, og min mor har også opplevd en god del vardøger.

[Justisia]

Ingen ting.

Og jeg har vært ved kirkeruinene på Nes ved fullmåne, midnatt, dagtid og gudene vet når jeg ikke har vært der for å se om det skjer noe spennende. Men selv ikke det å tilbringe en natt der funka.

Jeg har bodd i et hus hvor flere andre beboere hevder de har sett og hørt merklige ting. Naboen min kom løpende inn og lurte på om jeg hadde hørt baneklydene og sett mannen i trappa. Nope!

Har overnattet i et hus hvor "alle" påstod det skjedde overnaturlige ting. Men den gang ei ...

Men en gang, det var vinter og en kamerat og jeg satt hjemme hos meg og så på The Omen. Da begynte ting som stod på hylla opp til loftsromme og dette ned. Etter at vi hadde hoppet opp på hjørnebordet og holdt rundt hverandre fant vi ut at vi skulle hente hver vår forskjærskniv og gå sammen opp for å se hva det var. Vel, halveis opp i trappa skjønte vi at vi kanskje fyra litt for mye i peisen, og som alle vet, varmen stiger oppover, og den varme luften fikk de lette trefigurene på hylla til å bevege seg og ramle ned. Fatter lurte på hva som hadde skjedd da han kom hjem og fant visaen sin krympet til minatyrutgave. Det ble visst veldig varmt oppå peisen også ...

[Guest Maritus]

Altså, ja, jeg har opplevd litt. Noe har nok naturlige forklaringer også. Nå er jeg veldig var på lyder, for det første, men jo. Når jeg gikk på u. skolen så hadde jeg rom nede i kjelleren, døra var ganske så hard å få opp og en morgen smalt døra plutselig opp. Noe som jeg ikke helt skjønner hvordan idet hele tatt var mulig da denne døra var hard å få opp. En annen gang var det at det banket på det lille kjellerdørvindu mitt, sent, sent på kvelden. Mulig det var noen som banket på, men vi bodde da midt ute på landet og det var hverken naboen eller noen i huset, så er ganske uforklarlig det og.

Nå i seinere de har det ikke skjedd noen ting. Men der vi bor nå, så er det litt uforklarlig "bråk", noen ganger. Men tviler på at dette er noe. Høres veldig ofte ut som det er noe som har truffet gulvet i gangen eller noe slikt, uten at vi har funnet ut av hva det er.

[simira]

Det der skjer ofte med meg xD Og så er jeg sanndrømt, skikkelig sært. Mange tror det er deja vu, men er faktisk en ganske klar forskjell. (vanskelig å forklare) Har opplevd begge deler. Har flere bakover i slekten som også har vært sanndrømt, og min mor har også opplevd en god del vardøger.

Jeg tenkte bare jeg hadde den ene opplevelsen jeg skulle fortelle om, men når du sier det, så er det lenge siden jeg har hatt sanndrøm nå. Jeg har drømt ting som senere har skjedd, dvs. sett situasjonsbilder eller situasjoner. Og da får jeg en skikkelig ekkel følelse av at det skal skje noe ille, men det har heldigvis aldri gjort det da.

Min største "overnaturlige" opplevelse var da jeg bokstavelig talt møtte Jesus og ble kristen. Vi er ikke spesielt kristent oppdratt i min familie, så jeg hadde ingen sterk relasjon til kristendommen eller Gud annet enn jul og påske-tradisjoner og "det bare er sånn". Jeg hadde en veldig tøff periode i livet som barn og var rimelig fortvilet, da jeg så en skikkelse foran meg som fortalte meg at jeg var elsket og at Gud hadde en plan med livet mitt. Jeg følte tilstedeværelsen utrolig sterkt, og jeg husker noe av følelsen selv i dag, 20 år etter.

[Raksha]

Ene plassen jeg bodde er jeg sikker på at det var "noe". Kom lyder som om noe falt i gulvet på kjøkkenet, men var aldri noe som falt i gulvet. Cdspillern skrudde seg av og på etter eget forgodtbefinnende og hørte skritt og så skygger. Men var aldri ekkel, om dere skjønner? Så akkurat hva det var, om det var naturlige quirks i gammelt hus, eller noe mer, så var det uansett ikke farlig.

Eneste var at knøttis alltid løp full fart ned i stua og bjeffa for full hals etter tur. DET var litt ekkelt.

[Mollymor]

Da jeg var ung (yngre...kremt) bodde jeg sammen med samboer og eldste sønnen vår i et eldre hus. Dødsbo. Det var skrusikringer og de gikk ofte. Sikringsskapet var i andre etasje, og hver gang jeg skulle skifte sikringer, var det som om noen gikk sammen med meg opp trappa. Ikke ved siden av eller bak, men liksom inni meg. Huff, får frysninger bare av å tenke på det. Jeg er ellers ikke mørkredd, og husker enda hvor teit jeg syntes det var da jeg var 8-9 år og pappaen til venninna mi fulgte meg hjem fordi det var mørkt ute. Jeg synes mørket er deilig og mykt...

En annen gang, etter at jeg giftet meg med pappaen til datteren min, skjedde det også noe ekkelt. Jeg fikk en følelse av at noe stod litt lenger borte i stua og så på meg. Tittet opp og fikk øye på cavalieren vår på gulvet. Han stod som forsteinet og stirret på nøyaktig det stedet jeg følte vedkommende stod. Jeg så ingenting, men hunden gjorde.

Og i det huset jeg bør nå, skrur lyset seg av selv i gangen. Det skjer som regel i 6-7 tia. Jeg trodde det var noe galt med lampene eller bryteren, men vi har hatt elektriker som sier alt er som det skal. Da vi hadde bodd her et par år, sier naboen at i gamle dager stod det et fjøs her (det visste jeg, for jeg har sett det på gamle bilder), og at ei gammel kone leide plass til kua si der. Hver kveld tok hun kua inn i fjøset, og hver morgen tok hun den ut. Så vi spøker med at "nå har den gamle damen gått hjem, for nå har hun skrudd av lyset."

Jeg har også ofte en følelse av at "nå er det jammen lenge siden jeg har sett x" for at det i neste øyeblikk enten ringer på døra eller telefonen, og så er det vedkommende jeg tenkte på. Eller at jeg bare tenker på personen, eller at det dukker opp et minne om dem, og så ringer de...

Ja, og ofte når jeg leser lekse med datteren mi føle jeg at dette har vi øvd på tidligere . Jeg ser for meg siden og føler jeg vet nøyaktig hva som står før vi har gått igjennom det. Når jeg spør henne og hun sier at "nei, jeg har ikke hatt om dette før." Så tenker jeg at "nøyaktig det samme svarte du da jeg spurte deg sist" Det er virkelig som om situasjonen går i reprise...

[julnil]

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem Dette skjedde flere ganger.

Vardøge, heter det

[Guest Yellow]

Faren min bodde i et gammelt hus tidligere, som lagde naturlige mye lyder når det var helt stille på nattestid (ikke noe overtroisk med det).

Men tannbørsten min forsvant blant annet, og noen andre små ting, som senere stod på klass akkurat samme sted. Da ble jeg litt redd (var ung), men er nesten helt sikker på at det var min far som gjorde dette, og sikkert hadde det veldig gøy.

Hver eneste natt når jeg akkurat hadde lagt meg i det huset (eneste som holdte til i nederste etg.), hørte jeg at noe(n) gikk rett utenfor vinduet på grusen. Turte aldri å se ut vinduet, hehe, men det må jo ha vært et dyr, bare merkverdig at det hendte hver eneste gang rett etter at jeg hadde lagt meg, og at det må ha vært et større dyr enn f.eks en katt grunnet tunge skritt, som et rådyr for eksempel.

En dag jeg skulle legge meg, tatt med meg hunden i sengen og skrudd av lyset, så løp et digert vesen ut fra under sengen. Gjett om jeg skvatt! Det viste seg å være en Gordon Setter, og sikkert kommet inn når min far hadde åpnet døren og gått vekk litt for at kattene skulle komme inn for natten, bare en merkelig situasjon, spesielt siden jeg var skvetten der fra før av.

Ellers ingen ting, og har igrunn ingen tro på overnaturlige ting, men spennende å lese om alikevel.

[Vimsan]

Ja, jag har upplevt endel övernaturliga händelser. Både tillbaka i tid och nyligen.

Kan berätta om de sista upplevelser jag haft.

En kväll så låg jag och såg på tv och slappade av när Casper plötsligt reste på sig, sprang till hallen och morrade djupt samtidigt som han reste ragg. Jag gick upp ur soffan då Casper kom till mig för att visa vad han såg. Jag följde efter honom dit han ville ta mig med. Han tog med mig till hallen och stirrade ut i blanka luften medan han morrade djupt. Jag öppnade dörren och tittade runt för att se om jag kunde se vad han såg men jag såg ingenting.

Casper hade fortfarande sin blick helt fast vid en punkt som jag prövade "träffa".

I det jag ställde mig sånn ca där han hade sitt fasta blick blev jag helt iskall. Bara på den punkten jag stod på.

Jag gick sedan tllbaks till soffan och klappade om Casper och sa att det var okej. Samma händelse har hänt upprepade gånger...

En annan nylig upplevelse var en morgon jag vaknade av att dörren där jag sov gick upp och igen upprepade gånger och det hörs väldigt tydligt för det är en sånn gammal dörr som gnisslar/knirker. Jag var då ensam i huset så det var ingen annan som kunde ha lekt med dörren och heller inte vinden.

Så jah... har upplevt en hel del mer men jag tror jag nöjer mig med detta

[Mud]

Jeg har hatt min del vardøger. Jeg tror ikke det er noe unaturlig, jeg tror bare underbevisstheten spiller meg et puss.

Det har aldri skjedd når folk har kommet uventet for å si det sånn.

Jeg har sjeldent bitt meg merke i det heller, bare ' å , jeg trodde du kom i sted' og så ikke tenkt noe voldsomt mer over det.

[Guest Jonna]

Jeg har "alltid" sett ting som på en måte burde vært der feks ett tre i side synet e.l. også er det borte like fort som jeg så det. Det er forresten i sidesynet bare. Fikk forklaringen nå når jeg opererte øynene, for jeg fikk spørsmål om jeg iblandt kunne se "annet" lys/aura i sidesynet. Det er vist en flekk på ene netthinnen (eller noe) som gjør det Det er ett slags speilbilde av noe jeg ser ett annet sted.

Jeg har liksom trodd litt at det var noe overnaturlig, men samtidig ikke. Fikk bekreftet at det var ett "ikke"

Deja vu har jeg fått mer enn en gang..

[Mud]

Jo! Bestemoren til bestekompisen min når jeg var yngre var sånn synsk dame. Hun lærte meg å finne skytsengler ved hjelp av ståltråder o.l.

Uansett: hun skulle finne skytsenglene mine, og hun fant en bak og en veeeeeeldig stor på høyre side.

Den var også veldig lang, så hun ble forvirret. Så spurte om jeg hadde mistet en hest som sto meg nær, og det hadde jeg jo. Tor - Jenta, hoppa jeg trente i mange år og var så in tune med at jeg bare trengte tenke noe så utførte hun det. Damen mente at Tor - Jenta var skytsengelen min (dyr kan visst bli det mente hun) og jeg ville veldig gjerne tro det, fjortiss som jeg var. Meeeen..jeg tviler..

[Snøfrost]

Eneste i nærheten jeg har opplevd, men som riktignok er helt naturlig. Er luftspeilinger

selv om et tidligere bekjentskap har hevdet jeg måtte være synsk fordi jeg gjentatte ganger gjettet korrekt på farger og kjønn i noen kull. Men, nei... deduksjon, logikk og kunnskap om genetikk og en liten dose flaks heter det (og litt lesning av personens subtile hint om h*n var fornøyd eller ikke utfra ønsket)

[Aya]

Jeg har en kompis som kjører samme vei til jobb hver eneste dag. Han kjører alltid fort, særlig på et langt strekke med bare et par svinger. Altfor fort kjører han faktisk, dette er smale veier langt ut på landet. En dag han kjørte i sitt vanlige tempo fikk han plutselig en tanke - nå må jeg slå av på farten. Han gjorde det (og sier selv at han ikke vet hvorfor, det var fullstendig uvanlig for han), og rundt neste sving stod en elg midt i veien. Hadde han ikke slått av på farten hadde han ikke klart å unngå den. Tilfeldighet? Ja, kanskje det - men litt spesielt allikevel!

Vardøger opplevde jeg flere ganger i uken i barndomshjemmet mitt, men det er det eneste stedet jeg har opplevd det også. Det synes jeg er litt pussig, greit at det er min underbevissthet som spiller meg et puss, men hvorfor bare der?

Ellers har jeg noen venner som var på hyttetur på en hytte som egentlig er en nedlagt gård. Jeg har vært der jeg også, det er familien til en av mine beste venninner som eier den. De satt rundt bordet inne i den gamle stuen og tok en hel haug bilder mens de spilte kort og koste seg. Da min venninne la bildene inn på dataen fikk hun seg en overraskelse. På det ene bildet ser man helt tydelig en menneskelig litt diffus skikkelse som omtrent ligger horisontalt i bildet rett foran noen av jentene som satt i en sofa. Det er ikke vanskelig å se hva det er heller. Hadde det vært hvem som helst andre som tok bildet hadde jeg ikke tenkt annet enn at noen har tullet med det, men det har ikke denne jenta gjort, det kan jeg gå 100% god for. Creeepy!

[Stine]

Nei, alt har en naturlig forklaring. For meg, hva andre opplever får være deres sak

[Papillon]

Jeg har en kompis som kjører samme vei til jobb hver eneste dag. Han kjører alltid fort, særlig på et langt strekke med bare et par svinger. Altfor fort kjører han faktisk, dette er smale veier langt ut på landet. En dag han kjørte i sitt vanlige tempo fikk han plutselig en tanke - nå må jeg slå av på farten. Han gjorde det (og sier selv at han ikke vet hvorfor, det var fullstendig uvanlig for han), og rundt neste sving stod en elg midt i veien. Hadde han ikke slått av på farten hadde han ikke klart å unngå den. Tilfeldighet? Ja, kanskje det - men litt spesielt allikevel!

Vardøger opplevde jeg flere ganger i uken i barndomshjemmet mitt, men det er det eneste stedet jeg har opplevd det også. Det synes jeg er litt pussig, greit at det er min underbevissthet som spiller meg et puss, men hvorfor bare der?

Ellers har jeg noen venner som var på hyttetur på en hytte som egentlig er en nedlagt gård. Jeg har vært der jeg også, det er familien til en av mine beste venninner som eier den. De satt rundt bordet inne i den gamle stuen og tok en hel haug bilder mens de spilte kort og koste seg. Da min venninne la bildene inn på dataen fikk hun seg en overraskelse. På det ene bildet ser man helt tydelig en menneskelig litt diffus skikkelse som omtrent ligger horisontalt i bildet rett foran noen av jentene som satt i en sofa. Det er ikke vanskelig å se hva det er heller. Hadde det vært hvem som helst andre som tok bildet hadde jeg ikke tenkt annet enn at noen har tullet med det, men det har ikke denne jenta gjort, det kan jeg gå 100% god for. Creeepy!

Uæææ! Det bildet vil jeg se

[Aslan]

Ingen ting.

Og jeg har vært ved kirkeruinene på Nes ved fullmåne, midnatt, dagtid og gudene vet når jeg ikke har vært der for å se om det skjer noe spennende. Men selv ikke det å tilbringe en natt der funka.

Haha, det der prøvde jeg også litt når jeg var mindre. Men ittno Finkelhagen kom og hilste på meg. Det var noe med å løpe tre ganger mot eller med klokka rundt den ene gravsteinen da og da, men ingenting funka, husker jeg.

Og sånn ellers, neh.