Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville hunden din hentet hjelp?


mushi
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Jeg har nok nordeuropas teiteste bikkjer, de hadde gått hjem de..

Er vel ikke teit det. Da hadde i hvertfall dem hjemme sett at du ikke er kommet hjem og bar hundene. Det blir dog litt kaldere intil dem finner deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er vel ikke teit det. Da hadde i hvertfall dem hjemme sett at du ikke er kommet hjem og bar hundene. Det blir dog litt kaldere intil dem finner deg.

Kommer an på øyet som ser det, jeg syns det er praktisk, men så har ikke jeg hunder som er lojale mot meg til døden heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fleskedyret hadde muligens hentet hjelp (faktisk, så stor tro har jeg på den vovvens evner) Pringlebarnet hadde ligget klistret ved min side, og trøstet meg. (mulig fleskedyret også hadde gjort det i steden....) Resten av gjengen ville vist sine varierende empati; noen ved å seile sin egen sjø, andre ved å være trofaste, men totalt unyttige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på øyet som ser det, jeg syns det er praktisk, men så har ikke jeg hunder som er lojale mot meg til døden heller..

Det er ikke lojalitet som hadde gjort at Norrisen ble hos meg, det er lite selvstendighet. Hun ville ikke gått noe sted fordi hun ikke veit at det er mulig å gå tur alene :aww:

Jeg antar at om jeg hadde svimt av på tur, ville folk funnet meg full av skrapemerker og kanskje blåmerker etter klyping, fordi hun prøvde å få liv i meg igjen. Men hente hjelp hadde hun ikke gjort, og jeg tror neppe at hun hadde vokta meg heller. Når vi snakker om teite bikkjer, så er vel hun noe av det teiteste jeg veit om :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hun ligner på Lassie, men der slutter også likkheten :lol:

Ved et par anledninger har jeg svimt av på tur, og den ene gangen våkna jeg av at Ganzie bjeffet mot noen som kom i mot.

Den andre gangen våknet jeg av at hun snuste i øret mitt og var veldig bekymret. Så hun hadde nok ikke hentet hjelp, nei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hadde holdt seg i nærheten, men jeg tviler på at de hadde gjort noe særlig for å skaffe hjelp. Mulig de hadde prøvd å få meg på beina igjen. Hadde det vært rådyr i nærheten hadde minstemann gått på jakt i stedet. Mopsen ville bare blitt ved siden av meg uansett, i hvertfall til han ble sulten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje dvergpinscheren min fordi hun er utrolig rar. hun springer mellom meg og mamma når jeg har skjært meg eller når astmaen min slår seg vrang.

unghundene ville ha sprunget på egen hånd rungt om kring. mens valpen og sienna ville bare lagt seg ned...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Mira ville dratt på rådyrjakt, funnet et spor og blitt på det natta over. Buster hadde satt seg fast på samme sporet (egen redningsaksjon nødvendig). Auris hadde dratt på jakt hun også, men sjekket inn med jevne mellomrom.

Vanskelig å forutsi slikt. Da jeg var liten hadde vi verdens snilleste labrador. Mine foreldre pleide å tøyse med at min mor kunne blitt overfalt uten at hunden hadde sagt eller gjort noenting. Men en dag min mor og hunden var på tur, så dukket det opp en mann moren min ble nervøs av. Plutselig stod hunden bak henne, flekket tenner mot mannen og knurret. Hunden merket nok hvor redd hun var og ville hjelpe, så jeg kan jo håpe at noen av hundene mine ville tiltrukket seg noe oppmerksomhet ved effektiv piping og boffing...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe. Rina hadde lagt seg ned i armkroken min og dødd med meg *fnise* Kanskje hun hadde gått fra meg etter en stund, for å kikke seg rundt. Hun hadde nok ikke gått langt, og hun hadde aldri i verden hentet hjelp. Den gangen jeg slo meg og la meg ned, kom hun og krøp sammen i armene mine. Ingen Lassie her i gården. Vel, hun hadde i det minste prøvd å holde meg varm :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Troja og Morgan hadde nok lykkelig sprunget avgårde på egehånd, begge hadde nok kommet tilbake etter en stund for å sjekke om jeg fortsatt var der,så hadde de sikkert fordufta igjen. Til slutt hadde de nok endt opp på trappa hjemme. Tundra derimot hadde nok ikke vika en tomme fra meg uansett, mammadalt til tusen. Så nei,trur ikke noen av mine hadde skaffet hjelp,det måtte blitt tilfeldig i så fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hmmmm.. Nei :P

Han hadde nok tatt seg en god runde i skogen hvor han hadde lekt, snust, jakta, pissa og kost seg leeenge. Så kanskje han hadde kommet til meg for å se hvorfor jeg plutselig ble helt inaktiv, labba på meg, beti litt på meg for så og kanskje synes det hadde vært rart at "mamma" ikke hadde rørt på seg.

Konklusjonen? Jeg håper jeg ikke hadde fått noen alvorlige skader av fallet :P

Fikk lyst til å prøve og late som om jeg besvimer en gang bare for å se hva han hadde gjort. Det er vel ikke slemt gjort? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...