Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eksamensnervene har slått inn for fult om dagen og da ligger jeg å grubler på mye rart om nettene :P

Det har seg sånn at jeg var på tur i skogen her hvor jeg bor på søndag. Det var midt på dagen og jeg slapp hunden fri fordi vi skulle klatre ned en veldig bratt skåning med løst underlag og mye trær i veien. Jeg liker å gå utenfor stien og det er tryggere ned bakken på den måten. Jeg hadde solgt telefonen min tidligere på dagen og hadde ikke med mobil. Der jeg gikk var ca 50 meter fra stien hvor det sjeldent går folk og det var umulig å se meg derfra. Det er ca 30 minutter å gå fra hovedveien ved tettstedet jeg bor til dit jeg var.

Da kom jeg til å tenke på hva hvis jeg faller og slår meg helseløs og svimer av. Hva ville hunden gjort? Hva ville deres hund gjort i den situasjonen? Det hadde vært veldig fint å tenke på Lassie i dette tilfellet, men der tror jeg at jeg hadde tatt helt feil. :lol:

Jeg tror at hunden min ville lagt seg ned for å dø sammen med meg og hvis hun hadde hørt noen tilfeldigvis gått bort, ville hun nok ha blitt med de hjem :P

Skrevet

Er ingen Lassie disse i heimen her heller gitt, så hadde blitt lite av de hadde hentet hjelp. Men kan være seg den ene hadde surva såpass at hadde det gått noen på stien hadde de kunnet høre dyret.

Skrevet

Ozzy ville vel tuslet videre i sin egne lille verden og ikke enset meg engang :P Han hadde vel gått hjem etterhvert hvis han ikke fant meg igjen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror hunden min hadde virret forvirret rundt meg ganske lenge, før hun eventuelt begynte å streife. Tviler sterkt på at hun hadde hentet hjelp, ja :P

Men det er en viss mulighet for at hun kunne løpt hjem om noe skremte henne e.l, men da fordi hun ville hjem til tryggheten eller matskåla der hjemme, ikke for å "redde mamma". Og da hadde jo de hjemme skjønt at det var noe, når hunden kom hjem uten meg og jeg ikke dukket opp i rimelig tid heller. Men jeg tror ikke hunden hadde ledet dem riktig vei for å finne meg, nei.

Skrevet

Mine hadde nok jublet over muligheten til å forske på egen pote :dog_running: :berner: :dog_running: . Null hjelp å få :D .

Mulig de hadde lurt litt på hvorfor kjeftsmella var stille da :D .

  • Like 2
Skrevet

Tja, min hadde nok tasset rundt og snusa og lurt på hvorfor vi ikke gikk noe fremover, så hadde han satt seg ned og pipi på meg, og tilslutt gått sin vei etter å ha prøvd å få en respons av meg en god stund. Kanskje gått hjem om vi hadde vært nærme nok hjemme, men han hadde nok ikke gått spesifikt for å hente hjelp, det hadde vært mer flaks, isåfall :P

Skrevet

Hehe, ikke godt å si.. Jeg tipper Uva hadde svima lykkelig avgårde på tur på egen hånd. Sita er mer opptatt av å holde flokken samla, så hun hadde nok sittet med meg ei stund. De hadde nok sulla seg hjem til slutt begge to, om vi ikke var altfor langt avgårde (altså ikke hadde gått tur hjemmefra). Vel hjemme ville de vært mer opptatte av å få middag enn å vise noen hvor jeg var :P

Guest lijenta
Skrevet

Urbi har jeg ikke anelse om hva hu ville gjort. Maja ville vært der og stresset med å vekke meg tror jeg

Skrevet

Trym ville biti meg i øret og vært bajas, når han hadde gått lei det hadde han sitti der og surva. De to andre hadde nok tatt seg en tur på egenhånd ja. De hadde holdt seg i nærheten da, men ikke henta hjelp nei,

Skrevet

Slikt er jo sjølvsagt heilt umogleg å vite, men eg vil jo tru at Laffen om vi hadde vore langt heimefrå hadde laffa litt rundt på eigen hand, for så å kome attende til meg (slik han gjer når han er laus), men om eg berre låg der og ikkje kom, ville han vel dulta i meg og prøvd å få liv i meg (leike). Når det ikkje førte fram, ville han nok byrja å sutre og syte, før han hadde lagt seg ned for å sove. Kva han hadde gjort når han så vakna ti timar seinare, anar eg ikkje.

  • Like 2
Skrevet

Så plutselig for meg Lokeliten løpe fort som en vind til nærmeste hus og bjeffe til han fikk oppmerksomheten for så å tydelig vise at han vil ha de til å følge etter. Akkompagnert av Lassie-musikk selvfølgelig...

Nei, ville aldri skjedd :lol:

Mozza, som fortsatt er min papiret for tenk, ville nok stått en stund og ventet.. før hun hadde begynt å tusle rundt på egenhånd på jakt etter pusen.

Skrevet

Jeg tror Casper bare ville lagt seg ned ved siden av meg. Det er typisk ham på tur, hvis jeg stopper opp så gjør han og det, også blir han stående å mase om å gå videre.... han skjønner ikke at han får lov til å tusle litt rundt, han har jo ikke på bånd :P Så nei, ingen Lassie her i gården. Men han ville vært til god hjelp om jeg ble overfalt derimot.

Skrevet

Hva ville deres hund gjort i den situasjonen? Det hadde vært veldig fint å tenke på Lassie i dette tilfellet, men der tror jeg at jeg hadde tatt helt feil. :lol:

Jeg har skadet meg stygt på fjelltur, og det som skjedde var at hunden min ville ha meg opp på beina. Han borret hodet og framkropp under meg, ga fra seg stresslyder og var svært engasjert i å få meg opp. Jeg hørter stemmer i det fjerne, men hunden var i vaktmodus og voktet heller framfor noen instinkt om at det liksom skulle være noe hjelp i de mulige "inntrengerne". Jeg tror hunden mente jeg var sårbar og måtte passes på, og vokting av stedet jeg lå ble utslaget.

Jeg var bevisst hele tiden, og noen hjelp var det selvfølgelig ikke i de tilfeldige menneskene som han da skremte vekk i trygg avstand fra meg. Jeg var etter akuttfasen med den verste smerten så i stand til å hompe meg nedover, trygt støttet av hunden absolutt hele veien ned. Imponerende.

Hadde jeg vært slått bevisstløs og blitt liggende, så er jeg ganske sikker på at han hadde voktet meg - og skremt vekk hjelpere i sin misforståtte men gode tro om at det var smarte greier å gjøre.

  • Like 5
Skrevet

Nå er jo mine i bånd i båndtvangen, men jeg tipper de hadde skriki ganske bra etterhvert. Dessverre er vi sjelden der noen andre befinner seg når vi er tur, så det spørs hvor mye det ville hjulpet. Men løse tipper jeg at Imouto hadde fortsatt det fersksporet hun var så opptatt av, mens Aiko hadde blitt veldig intens på de første menneskene hun møtte, uten at de hadde skjønt noenting. :P

Skrevet

Hahaha, jeg hadde dødd i den skogen, kan jeg love deg. :D Hun hadde nok whiiiiina fordi jeg gikk for sakte, så kanskje med litt flaks så hadde noen hørt henne- og savnet meg- i tide. :)

Skrevet

Hm... ikke godt å si. Legger jeg meg ned pleier han å stå over meg med et flåsete blikk og krafse på meg med labbene, stelle seg over eller oppå meg, sikle meg i annsiktet, hente leker og slippe ned på meg, GLO, og til slutt legge seg helt inntil meg. Det er ikke så lett å drive med styrketrening på stuegulvet med andre ord. :lol:

Hadde jeg ramla og skada meg tror jeg han hadde holdt seg ved meg og anntagelig lagt seg inntil. Tror også han ville voktet meg. Tviler på at han hadde hentet noen. :P

Skrevet

Jeg tror Oscar ville lett i lommene mine etter godbiter, spist det han fant og så sikkert sikla meg i ansiktet for så å lagt seg ned å tygd på en pinne eller noe. De små hadde sikkert løpt rundt å bjeffa litt eller noe..tviler noen ville henta hjelp.

  • Like 2
Skrevet

Haha, dette har jeg også tenkt på :P Og jeg, naiv som jeg er, tror Phoebe ville prøvd å hjelpe meg (men kanskje ikke hentet hjelp). Da særlig hvis jeg hatt gitt sterkt uttrykk for frykt.

Han lille her hjemme ville nok ikke løftet en pote foreløpig :P

Skrevet

Tja Yaris hadde vel dratt på jakt, og kommet innom meg et par ganger for å sjekke at jeg fortsatt var der. Men tror nok han etterhvert hadde prøvd å få oppmerksomheten min, før han hadde endt opp med å tusle rundt meg, og kanskje tilslutt legge seg ved siden av meg.

Skrevet

Gutta hadde sagt "freeeeeeeeeeeeeeeeeeeedom!" og løpt som pokker til basenjien ble lei og da hadde han sikkert lagt seg oppå meg for å holde varmen. Lupin hadde nok lurt etterhvert han og.

Snusern hadde nok gjort det samme som riesendyet til hundevennen, nemlig gått i vaktmodus.

  • Like 1
Skrevet

Frøkena her har nok lagt seg ned ved meg og blitt der.Kan vel ikke gå fra eieren sin!Dårlig hjelp å få!;)

Forrige hunden min derimot vanja (engelsk setter)er jeg rimelig sikker på har hentet hjelp.Heftet ikke hun løpte uten meg for si det sånn så var hun nå utrolig klok så tror nok hun har skjønt alvoret i situasjonen.

Skrevet

Monti hadde nok ikke viket fra meg :lol: Han holder seg alltid i nærheten og om jeg setter meg ned bare tusler han rundt meg. Langt hadde han nok i alle fall IKKE gått.

Skrevet

Eddie hadde tømt godbitlomma fort som fy i tilfelle jeg skulle finne på å våkne til igjen med en gang. Så hadde han vel begynt å lete etter noe annet spiselig rundt oss. Hva Blade hadde gjort er jeg ikke sikker på, men jeg regner med at han ihvertfall hadde rast rundt så lenge han orket og virkelig nytt friheten sin med båndet hengende på slep. Etter det aner jeg ikke. Hadde bare håpet det ikke passerte noen hannhunder, jeg!

Skrevet

Ved nærmere ettertanke trur jeg nok at Imouto hadde kommet tilbake igjen, for greit at det er stas med spor, men å herje i skauen er jo noe vi gjør SAMMEN. Og hun hadde definitivt vokta meg, det har jeg jo sett en del eksempler på allerede, og lagt seg inntil hodet mitt med panna.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...