Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille innad i rasen( show/bruks/etc.)


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Selv om de gjeter med "alt mulig" i USA, så er det bare å gjøre et søk på google etter en Samojed (f.eks) som er med i en gjetekonkurranse. Søker man opp ASCA (vanligste gjeterkonkurransen for aussier med ender, sau og kveg) på google får man 99% utelukkende linker som har med Australian Shepherd å gjøre.

Hvis ikke dette er gjeting fra hundens side så vet ikke jeg. For at hunden skal klare å snu sånne småvanskelige kyr (okser?) som det der, så må hunden lese dyrene den gjeter veldig godt for ikke å bli skadet selv. Se på aussien som snur de sta kyrne som gang på gang prøver å gjøre "utfall" mot aussien, men aussien bare hopper elegant bak og går rett på kua igjen for å flytte den.

Denne hunden har blitt brukt i avl, og har WTCH tittel.

Tully_low_heel2.jpg

Litt vel ivrig på å bite i hasene, men må ha en enorm forståelse for dyrene! Er sikkert mye roligere med sau og ender

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden.

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden. :w00t:

Og når en kanin kan lære å gjete, så bør jo hvilken som helst kjøter kunne lære det også :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden. :w00t:

Seriøst - kuleste kaninen evver *latterkrampe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å dytte på sau trenger bikkja bare et minimum av jaktlyst, og litt konroll fra eiers side. Jeg bruker et par av Dachsene til å dytte på sauene. (de blir skikkelig sauereine av det - not...) De er faktisk ganske flinke, og hadde jeg lært dem retninger og ikke bare brems av/på, så hadde det nok blitt ganske funksjonellt. Til mitt bruk. Men tror ikke jeg skal begynne å reklamere for Dachs som gjeterhund for det :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å dytte på sau trenger bikkja bare et minimum av jaktlyst, og litt konroll fra eiers side. Jeg bruker et par av Dachsene til å dytte på sauene. (de blir skikkelig sauereine av det - not...) De er faktisk ganske flinke, og hadde jeg lært dem retninger og ikke bare brems av/på, så hadde det nok blitt ganske funksjonellt. Til mitt bruk. Men tror ikke jeg skal begynne å reklamere for Dachs som gjeterhund for det :baby:

Jeg har brukt tibetansk spaniel til det samme når jeg jobbet på gårdsbruk, bare på kyr. Vi hentet de sammen på beite og den lille tingen på 7 kg gikk bak å dyttet/bjeffet fram og tilbake på baktroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså. Tillogmed Frøken kan (gjør...) løpe etter/rundt sauene og valse etter de. Hun er ingen gjeterhund fordet, ikke litt engang. :lol:

Om hunden ikke kan hente dyr på lang avstand og dirigeres hit og dit uten at du er med den å viser, hva er liksom vitsen med gjeterhund da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da forsvant quotene... Ja ja. Nytt forsøk

Men siden vi er oppe i 2 x HGH hunder til lands og tispeskinnet mitt, så burde vi landere den som arvatger til BC her til lands. :P Men siden man holder sau forskjellig, og har forskjellig terreng, sauetype, om flokken blir gjetet eller ikke, har det også kommet fram forskjellige raser. Noen flokker går eksempel med gjeter og vokterhunder i tillegg, og da må man ha en litt annen atferd når det kommer til trusler, enn flukt (som er eksempel spælsauen naturlige atferdsmønster). Noen saueraser "ringer" seg inn med lam innerst. Schäferen er vel mer som et "gjerde", der den skal gå ytterst. Det skal ligge noen klipp på Youtube av trening av schäferhunder i Tyskland, men nå fant jeg de ikke igjen da...

Et hvert vesen som kan bevege seg, kan antakelig dytte på dyr inne i en innhegning. Om det er en kanin, en chihuahua eller en border collie. Skal man snakke om gjeting, så handler det også om hundens evne til å lese dyrene også. Men i disse dager, så gjeter jo alle hunder som sier boff til en sau, eller gidder å løpe litt etter. Og ofte blir det forvekslet med andre ting. En del raser ser man aldri i aksjon annet enn innenfor et gjerde. Hundene er garantert utmerket å bruke på en gård for å dytte dyr hit og dit, men fjerner man gjerdene og skal ha dyrene fra beite til beite, ned fra fjellet eller flytte til nye beitemarker (ofte fra hest også da), så er nok en god del hunder som heller skaper merarbeid enn er til hjelp.

Når man tenker på hva slags arbeid som er lagt ned i BCen med tanke på gjeting, og at det dukker opp hunder der med jamne mellomrom som ikke gjeter, så er det litt spesielt at enkelte til og med anbefaler odde raser som har vært utstillingshund i ganske mange generasjoner. Det hjelper lite at de gjetet en gang på 1950 tallet, så lenge man ikke har avlet for det siden det...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man tenker på hva slags arbeid som er lagt ned i BCen med tanke på gjeting, og at det dukker opp hunder der med jamne mellomrom som ikke gjeter, så er det litt spesielt at enkelte til og med anbefaler odde raser som har vært utstillingshund i ganske mange generasjoner. Det hjelper lite at de gjetet en gang på 1950 tallet, så lenge man ikke har avlet for det siden det...

Det er her dere mangler en del - aussien har OGSÅ vært avlet for gjeting i mange generasjoner, siden begynnelsen. Iallefall en del av aussien som rase. Noe som igjen nærmer seg det denne tråden handler om, raser som er delt. Selv om aussien avles primært som utstillingshund, har den linjer som har blitt avlet for èn grunn siden rasen oppsto: gjeting. Derfor har mange aussier gode egenskaper innen gjeting, f.eks god evne til å lese dyrene. De ble også opprinnelig brukt på store flokker med dyr, og jeg vet om noen som bruker aussie på enorme reinflokker med gode resultater. De bruker bare importerte aussier fra rene arbeidslinjer i USA da. Dette klarer ikke noen BC folk å svelge virker det som... Jeg skjønner ikke hva det er. Aussien har jo til og med BC i seg om historiene har rett. Aussien ble laget av en rekke gjeterhunder, noen raser, andre bastarder. "det beste av det beste" ble brukt for å lage en gjeterhund som passet til de trengte.

I Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige osv. har gjeting og aussie fått et miljø, det finnes ikke i Norge enda. I USA, hjemlandet, er det mange bønder som har nettopp aussie som gjeterhund på gården - istedenfor BC. Noen har begge deler og lar hundene utfylle hverandre.

a1rorysheep.jpg

a1Winnsheep.jpg

a1skycattle.jpg

VS

PROPWASHRECKON_2.gif

ML_Ch_PL-Ch_PLSilver_Dream_28FCI29_AUSSIE_S_AZURE_-_H.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her dere mangler en del - aussien har OGSÅ vært avlet for gjeting i mange generasjoner, siden begynnelsen. Iallefall en del av aussien som rase. Noe som igjen nærmer seg det denne tråden handler om, raser som er delt. Selv om aussien avles primært som utstillingshund, har den linjer som har blitt avlet for èn grunn siden rasen oppsto: gjeting. Derfor har mange aussier gode egenskaper innen gjeting, f.eks god evne til å lese dyrene. De ble også opprinnelig brukt på store flokker med dyr, og jeg vet om noen som bruker aussie på enorme reinflokker med gode resultater. De bruker bare importerte aussier fra rene arbeidslinjer i USA da. Dette klarer ikke noen BC folk å svelge virker det som... Jeg skjønner ikke hva det er. Aussien har jo til og med BC i seg om historiene har rett. Aussien ble laget av en rekke gjeterhunder, noen raser, andre bastarder. "det beste av det beste" ble brukt for å lage en gjeterhund som passet til de trengte.

I Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige osv. har gjeting og aussie fått et miljø, det finnes ikke i Norge enda. I USA, hjemlandet, er det mange bønder som har nettopp aussie som gjeterhund på gården - istedenfor BC. Noen har begge deler og lar hundene utfylle hverandre.

Selv om du er forgapt i egen rase, så handler vel ikke det bare om hvor fantastisk disse aussiene er vel? Öm du går igjennom gruppe 1, så er ser du at det er ganske mange raser som har vært gjeterhund en gang i tiden, men som antakelig ikke vil gjøre noe spesielt forskjell ute i reellt arbeid med hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo noen som gjeter med aussie i Norge- som også konkurrerer (dog i Sverige eller andre land). Hundene er stort sett importert eller etter importerte hunder. Har sett aussie gjete storfe jeg! For en som bare har sett BC i aksjon tidligere, var det jo lett å se at disse hundene arbeider på en annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Isj. Kaninen er ikke morsom i det hele tatt. Årsaken til "gjetingen" er ikke annet enn svært dårlig gemytt (territoriell aggresjon), finner det ikke det minste søtt :P Og det er ikke vanskelig å få til, alle kaniner med dette dårlige gemyttet ville "flyttet sau/ender/gris/hunder" osv rundt, akkurat som de flytter andre kaniner ut av territoriet. Setter du slik kanin i binge med andre kaniner "flytter" den også rundt på dem, i forsøk på å jage dem ut. Bingeveggene hindrer dem i å dra, akkurat som disse sauene holdes på plass av gjeter, hund og gjerder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Öm du går igjennom gruppe 1, så er ser du at det er ganske mange raser som har vært gjeterhund en gang i tiden, men som antakelig ikke vil gjøre noe spesielt forskjell ute i reellt arbeid med hund.

Selv om du er fortapt i BC'n som eneste gjeterhund i hele verden skjønner du vel ikke at det er forskjell på aussier avlet for arbeid (finnes MANGE av dem) og 10 bearded collie oppdrettere over hele verden som satser på gjeting. Er litt forskjell da.

(arbeidslinjene) hos aussien blir avlet omtrent akkurat som det gjøres hos BC'ene som skal gjetes med. Det er mye større likheter mellom aussie avelen (om man ser bort fra de som fokuserer på utstilling) og BC avelen, enn det er for aussie og bearded collie/collie/sheltie osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isj. Kaninen er ikke morsom i det hele tatt. Årsaken til "gjetingen" er ikke annet enn svært dårlig gemytt (territoriell aggresjon), finner det ikke det minste søtt :P Og det er ikke vanskelig å få til, alle kaniner med dette dårlige gemyttet ville "flyttet sau/ender/gris/hunder" osv rundt, akkurat som de flytter andre kaniner ut av territoriet. Setter du slik kanin i binge med andre kaniner "flytter" den også rundt på dem, i forsøk på å jage dem ut. Bingeveggene hindrer dem i å dra, akkurat som disse sauene holdes på plass av gjeter, hund og gjerder.

Ingen som har sagt det var gjeting heller vel? :P Eller jo, jeg, men det var jo bare ironisk! Ene viltblå dvergharen jeg hadde på for "flyttet" også Frøken :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mine hunder gjeter ikke sau da de er strømmet på sau :innocent:

På fuglehunder er vi så heldige at i Norge henger Jakt og utstillings championat sammen. Skal du bli jakt champion må du ha very good på utstilling og får å bli utstillings champion må du ha 1 AK på jaktprøve.

Likevel har vi noen grupperinger, noen som hevder seg mer på utstilling enn jakt og andre veien.

Sånn vil det alltid være, men rasen er ikke delt.

Ikke noen store problemer i Europa såvidt jeg vet heller. Men på setterne er det jo show varianter ....

Synes det er trist når ting blir så ekstremt at man ikke kan få pene brukanes hunder. At det må være enten eller.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er trist er at for å beholde gode bruksegenskaper, må disse selekteres for i avlen. Når eksteriøret blir det viktigste, og brukseegenskaper kommer lenger ned på lista, eller enda værre, ikke er med i seleksjonen, mister vi disse litt etter litt... et sørgelig faktum er at de fleste SH rundt i verden nok aldri ser en trekksele. Heldigvis har vi dem som tenker både rasetypisk eksteriør OG bruksegenskaper i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mine hunder gjeter ikke sau da de er strømmet på sau :innocent:

På fuglehunder er vi så heldige at i Norge henger Jakt og utstillings championat sammen. Skal du bli jakt champion må du ha very good på utstilling og får å bli utstillings champion må du ha 1 AK på jaktprøve.

Likevel har vi noen grupperinger, noen som hevder seg mer på utstilling enn jakt og andre veien.

Sånn vil det alltid være, men rasen er ikke delt.

Ikke noen store problemer i Europa såvidt jeg vet heller. Men på setterne er det jo show varianter ....

Synes det er trist når ting blir så ekstremt at man ikke kan få pene brukanes hunder. At det må være enten eller.

Nå skal jeg pirke litt på deg. Man må ikke ha 1 AK på jaktprøve for å bli utstillingschamp. Det holder med å være jaktpremiert, dvs. 3 uk. Men for å bli jaktchamp. må hunden ha min 1 pr på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg pirke litt på deg. Man må ikke ha 1 AK på jaktprøve for å bli utstillingschamp. Det holder med å være jaktpremiert, dvs. 3 uk. Men for å bli jaktchamp. må hunden ha min 1 pr på utstilling.

Feil.

Du får cert ved å være jaktpremiert men for å bli NUCH må du ha 1. AK

Det vil si at med eks 3 UK kan du samle inn 3 cert, blir fullcertet og deretter må du oppnå 1 AK før du blir champion.

For å bli NJCH må du ha VG på utstilling etter nye regler

Regelverket finner du her

http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/02/Championatregler-pr-01.01.2012.pdf

Side 5 og 9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selv om du er fortapt i BC'n som eneste gjeterhund i hele verden skjønner du vel ikke at det er forskjell på aussier avlet for arbeid (finnes MANGE av dem) og 10 bearded collie oppdrettere over hele verden som satser på gjeting. Er litt forskjell da.

(arbeidslinjene) hos aussien blir avlet omtrent akkurat som det gjøres hos BC'ene som skal gjetes med. Det er mye større likheter mellom aussie avelen (om man ser bort fra de som fokuserer på utstilling) og BC avelen, enn det er for aussie og bearded collie/collie/sheltie osv.

Det er vel akkurat disse utsagnene som har skapt de siste siders diskusjoner. Det vi lurer på er vel om det er så utrolig mange oppdrettere som avler arbeidende aussier, uansett om det er på verdensbasis eller i norge. Ja jeg vet du har linket til noen oppdrettere. Jeg kan linke til masse eksteriør oppdrettere av schäfer som hevder de avler brukshunder også, selv om jeg mener at de bruksegenskapene har for lenge siden fosvunnet i jordvinnende trav og godt pigment. Da er vi tilbake til 2ne sitt utsagn at "bare de er stygge så har de bruksegenskaper".. For da må vi vise til resultater og merittering for å kunne avgjøre om en hund har de egenskapene vi mener at rasen skal være i besittelse av. Det hjelper ikke å si som mange oppdrettere at hunden har gode egenskaper innen LP og bruks, om den aldri har starta en prøve.

Så for å gå tilbake til aussie kontra bc, så tror jeg med hånden på hjertet at du tar feil når du hevder at bc avel og aussie avel er identisk, selv om du tar forbeholdet om å se bort i fra utstillingsoppdrettere, men man kan jo ikke det, da nettopp majoriteten av aussie oppdrettere er eksteriør oppdrettere. Og det finnes en knapp håndfull av bc-oppdrettere i skandinavia som er show-oppdrettere. Det betyr at hovedvekten på avelen i disse to rasene ligger så langt unna hverandre som man kommer.

For meg personlig, så syns jeg det er helt uproblematisk at raser er delt i praksis, man må ikke dele de stambokmessig, men det hadde nok ikke skadet i enkelte tilfeller. For min rase schäfer, så hadde jeg helst sett at de gjorde det og at det som i dag kalles utstillingsvariant hadde endret rasenavn til "stor tysk selskapshund".

Forøvrig Aussiglis så krangler jeg ikke, jeg diskuterer på nett fordi det er intressant og av og til veldig lærerrikt. Jeg føler heller ikke noe ansvar for hvordan evt nye medlemmer her inne reagerer på hverken mine eller andres innlegg. Gjør du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du er fortapt i BC'n som eneste gjeterhund i hele verden skjønner du vel ikke at det er forskjell på aussier avlet for arbeid (finnes MANGE av dem) og 10 bearded collie oppdrettere over hele verden som satser på gjeting. Er litt forskjell da.

(arbeidslinjene) hos aussien blir avlet omtrent akkurat som det gjøres hos BC'ene som skal gjetes med. Det er mye større likheter mellom aussie avelen (om man ser bort fra de som fokuserer på utstilling) og BC avelen, enn det er for aussie og bearded collie/collie/sheltie osv.

Og hvis du gidder å lese hva jeg skriver, så har jeg vel nevnt at det er en grunn til at man har de rasene man har og at BCen ikke eneste hund som kan gjete?

Men siden noe må ha det med teskje. I Norge er det en grunn til at folk velger BC. Det handler om terreng, sauehold og sauetype. Drar man ut på stepper i andre land, der flokker går med gjetere hele tiden, gjerne vokterhunder også, så har man en annen type sau. Med annen type atferd en eksempel spælsau. Der har man også andre typer hunder, fordi de trenger et annet "trykk" enn mange BCer har.

Likevel så hjelper det ikke at raser var avlet for gjeting (eller for jakt eller annen egenskap) for 40 år siden, dersom det ikke er beholdt i dag. Må man lete verden rundt etter de oppdretterne som avler for gjeting, som man og kan telle på en hånd, så er vel ikke rasen en godt bevart gjeterhund. Men det finnes enkelte linjer og individer med egenskaper i behold. Men de som anbefaler odde raser, har vel sjeldent erfaring fra gjeting enn Youtube uansett, hverken her til lands eller andre land...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du er fortapt i BC'n som eneste gjeterhund i hele verden skjønner du vel ikke at det er forskjell på aussier avlet for arbeid (finnes MANGE av dem) og 10 bearded collie oppdrettere over hele verden som satser på gjeting. Er litt forskjell da.

klipp

Det er litt flere enn 10 bare i Sverige da så... :P For å være med på kveruleringen her...

(For ja det er lærerikt / interessant! :) )

http://wbceu.blogspot.no/p/wbcs.html

Har snakket med en kelpie mann som driver med gjeting også, og han sa samme som Nirm at han syntes kelpien var bedre på spælsau og i andre situasjoner enn der man typisk bruker BC. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi lurer på er vel om det er så utrolig mange oppdrettere som avler arbeidende aussier, uansett om det er på verdensbasis eller i norge. Ja jeg vet du har linket til noen oppdrettere. Jeg kan linke til masse eksteriør oppdrettere av schäfer som hevder de avler brukshunder også, selv om jeg mener at de bruksegenskapene har for lenge siden fosvunnet i jordvinnende trav og godt pigment.

Mener du at de oppdretterne jeg linket til fokuserer på farge og utseende? At de bare hevder? Hvorfor ellers skulle du skrive det...?

http://www.workingaussiesource.com/breeders/zilch.html er nok ikke pels disse fokuserer på..

http://www.muddy-field-aussies.de/ disse reklamerer med "brains and beauty", men en showoppdretter ville nok fått fnatt av de fleste hundene deres *ler* Er ikke showhunder, men funksjonable arbeidshunder, hvorav noen til og med er søte :lol:

http://www.jjranch.nl/ neppe farge disse tenker på heller

http://seaperto.no/ NORSK oppdretter som ikke gjeter, men som absolutt ikke avler utstillingshunder

http://home.online.no/~jmogut/index.cfm NORSK oppdretter som har en veldig god tispe (Katla) importert fra Nederland, jeg har skikkelig lyst på en valp fra den hunden en gang om kombinasjonen er riktig

http://www.windedos.se/ Svensker, solgt flere hunder som gjetes med

http://www.netop-aussies.de/ Tyskere, mange gode hunder herifra

http://www.home.zonnet.nl/farmersfour/ workingaussies

http://www.australianshepherds.nl/ herlig oppdretter som Katla kommer fra

http://www.spinoff-ent.com/ working aussie

http://www.diamondairekennel.com/ working aussies som er pene å se på mange av dem

http://www.lasrocosa.com/welcome.html samme som over

http://www.pinciecreek.com/ working aussies

http://users.htcomp.net/slashv/home.htm working aussies

http://www.pets4you.com/pages/twinoaks/ working aussies, har avlet i 55år

Det er bare et knippe av de oppdretterne som finnes. Noen av disse er veldig store og avler linjer som er kjente over hele verden i aussiemiljøet, mens andre er mindre og nyoppstartede i forhold men som brenner for aussien som arbeidshund og vil bevare det. Skal jeg noen gang bli oppdretter, skal det bli en slik... Jeg vil aldri være med på å "ødelegge" det aussien er "ment to be" ... En aussie som bare løper venstresvinger og ser søt ut, er ikke noen aussie.

Da er vi tilbake til 2ne sitt utsagn at "bare de er stygge så har de bruksegenskaper".. For da må vi vise til resultater og merittering for å kunne avgjøre om en hund har de egenskapene vi mener at rasen skal være i besittelse av. Det hjelper ikke å si som mange oppdrettere at hunden har gode egenskaper innen LP og bruks, om den aldri har starta en prøve.[

Er jo ikke fordi de er stygge at de har bruksegenskaper, de er jo "stygge" fordi de ikke har vært fast innventar på utstillinger sammen med eierne sine. Eierne bryr seg ikke om utstillinger, de vil avle frem hunder de selv og andre kan ha nytte av i arbeid eller sport. Sålenge hunden har et funksjonabelt utseende, så trenger den ikke ha et tonn med pels, for å gjete kyr eller vinne agilityløp.

Det med at oppdrettere SIER at hundene deres er så brukbare (enda de aldri har startet i noe) er jo standard i Norge iallefall.

Syns denne er fin:

"Pedigree indicates what the animal should be.

Conformation indicates what the animal appears to be.

But Performance indicates what the animal actually is."

Så for å gå tilbake til aussie kontra bc, så tror jeg med hånden på hjertet at du tar feil når du hevder at bc avel og aussie avel er identisk, selv om du tar forbeholdet om å se bort i fra utstillingsoppdrettere, men man kan jo ikke det, da nettopp majoriteten av aussie oppdrettere er eksteriør oppdrettere. Og det finnes en knapp håndfull av bc-oppdrettere i skandinavia som er show-oppdrettere. Det betyr at hovedvekten på avelen i disse to rasene ligger så langt unna hverandre som man kommer.

Jeg vil ikke kalle resultatene jeg fikk opp på google når jeg søkte etter "show border collie breeder" for en knapp håndfull.

Det jeg mener, er at aussien er en delt rase. Man kunne likegodt kalt den ene show aussie og den andre working aussie. Den ene siden avler slik BC oppdrettere gjør (de som ikke avler showhunder da), den andre avler slik show-oppdretterne alltid gjør.

Aussien og BC'en har mye til felles, og er samtidig veldig forskjellige. Flere av de som avler working aussies, har 1-2-3 BC'er i tillegg. Jeg vil tro de bruker begge i arbeid, og at de utfyller hverandre.

For meg personlig, så syns jeg det er helt uproblematisk at raser er delt i praksis, man må ikke dele de stambokmessig, men det hadde nok ikke skadet i enkelte tilfeller. For min rase schäfer, så hadde jeg helst sett at de gjorde det og at det som i dag kalles utstillingsvariant hadde endret rasenavn til "stor tysk selskapshund".

Jeg syns egentlig også det, men ikke stambokmessig nei. Da hadde My blitt en bastard siden hun har en såppass delt stamtavle med show og brukshunder *ler*

Det eneste er jo det at det kanskje fremmer enda mer ekstreme varianter fra begge leirer. Kanskje showhundene får ENDA mer pels og berner-utseende og kanskje arbeidshundene blir glatthårete og enda mer langbeinte og snipete. Ingen av delene er jo optimalt eller sunt, og ingen av delene skriker "aussie" :P

Forøvrig Aussiglis så krangler jeg ikke, jeg diskuterer på nett fordi det er intressant og av og til veldig lærerrikt. Jeg føler heller ikke noe ansvar for hvordan evt nye medlemmer her inne reagerer på hverken mine eller andres innlegg. Gjør du?

Jeg reagerte vel mest på disse utsagnene dine:

"kan du gi deg!?!?!"

"rull inn!?!?!?"

"seriøst!?!"

De hørtes litt vel desperate og sinte ut, bare. Og ja, jeg bryr meg om jeg gjør det. Da tenker jeg over det, og modererer meg litt, så jeg slipper å være så skummel. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...