Skille innad i rasen( show/bruks/etc.)

[Djervekvinnen]

Er ikke det du sier her litt motstridende i forhold til det du sier tidligere i tråden, om bla dobermann? En dobermann er avlet med tanke på å være en habil vakthund, men show (off) - avl og skrantende helse gjør at rasen knappast er å se i forsvarsarbeid. At en riktig bruksdober er for mye hund for fru Johansen som bare vil sprade rundt i nabolaget er så sin sak, men jeg kan ikke se at å tilpasse hunden til fru Johansen er med på å gjøre dobermann som rase mer funksjonell i forhold til hva den er avlet opp til. Ei heller spiller snutespisshet eller ørestilling noen rolle når man har kommet såpass skjevt ut at bikkjene ikke lenger har nerver til å brukes i skydds og/eller dauer før de er ferdigutdannet. First things first!

Heia KORAD-systemet!

Nei for jeg mener at det burde kunne være rom for begge deler. Ser man på gamle bilder av dobermann, så ser de ikke så værst ut. Og det finns også pene hunder med god mentalitet som er godt brukende (ja feks med gode korad res.). Men problemet ligger vel i at noen bare går etter utstillingstitler, uten noe mer enn det. Det er uhelig på en sånn type hund. Jeg har hørt om de som vi ha hunden slik dem var på 60-70 tallet (gemyttmessig), og mener dobbere nå er ødelagte. Men da går vi over i en ny debatt om dette med gemytt. Det var jo diskutert tidligere angående dette med "labradorisering" av raser. Og der mener jeg at det er greit å få et mildere gemytt på noen raser, pga det samfunnet vi lever i. Da må man endre litt på det rasen opprinnelig er avlet til, ellers må man bare kutte ut hele rasen, evnt. forbeholde den til et fåtalls stykker.

[Aussieglis]

Litt går det på det at utseende har blitt mer ekstremt på show-variantene, gemytt lider også tidvis under det (noe jeg har hørt en del om doberman ihvertfall - skal du ha en som er god i hue, se på brukslinjene), og en del fordi jeg synes det er viktig å bevare rasens opprinnelige preg og bruksegenskaper.

Samme føler jeg om aussien. Utseendet forandrer seg sakte men sikkert, hundene blir større og mer klumpete, og får berner sennen preg. Og mentalt ser man mer hunder som er redde for høye lyder (skuddredde), utagerende (nervøse), og/eller utrolig daffe hunder som ikke har sjangs til å bli brukt til noe "fornuftig" ... Aussie som ikke liker å gå tur ??! Ikke riktig i min bok.

Tja, jeg vet ikke hva jeg synes om det egentlig.. Hadde det bare vært litt forskjell i drifter så hadde det kanskje vært greit, men slik det ser ut nå så blir show variantene gjerne forandret mye i fysikk og utseende og det er i de fleste tilfeller lite heldig.. Malamuten begynner og få et slikt skille og de show avla hundene ser jo ikke ut, ikke er de spesielt funksjonable heller.. Lå jo ut et par bilder av mindre pene dachs som var CH i en tråd her tidligere i dag. Og schæferen vet jo alle hvordan har blitt.. Når jeg var på utstilling sist så hadde jeg berner sennen i synsfeltet mens jeg ventet på min tur og det var aldeles ikke alle der som så helt bra ut i mine øyne iallefall, lang rygg og korte føtter.. De show mallene jeg har sett så langt har vært regelrett schtøgge og ser ut som de går på stylter, altså lite effektivt ganglag... Clumber spaniel er det jo også så som så med, samt blodhund og napolitansk mastiff.. Så nei, jeg er skeptisk..

Kanskje jeg hadde blitt med på det om det kun hadde vært snakk om driftighet, men igjen så har man jo så mange raser og velge i så hvorfor skal det være nødvendig og 'labradorisere' de aktive rasene? (ikke noe galt med labradorer altså, bare så det er sagt)

Enig mtp på min rase. Akkurat det samme der. Store ufunksjonable showhunder, og "stygge" brukshunder.. Jeg vil ha en aussie som har hodet til en brukshund, og kroppen til en OK utstillingshund - ikke de som vinner alt, men de som er rasetypiske og ser ut som det de skal se ut som. Også skal de ha lystene, motivasjonen og driftene til å jobbe hele dagen om det skulle trengs.

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er mulig innen mine raser å oppnå både NUCH og NJCH på samme hund f.eks.

Hos aussien ser man fler og fler oppdrettere som prøver å gjøre begge deler. Noe jeg syns jeg er kjempe bra. My har en bestefar som er WTCH, og som har gjort det bra på utstillinger. Det gjelder forsåvidt mange av hundene i stamtavla hennes. Så er det noen få renavlede show og brukshunder spredt utover og.

Tolleren er ikke delt som rase, enda. Det er nokså store typeforskjeller innen rasen, og avlsformålene show vs. jakt/bruks etc blir ofte lagt som begrunnelse for det. Det jeg synd er syns med at raser blir delt, er at man fort får ytterpunkter. Fra de såkalte "showhundene" som vinner hva det skal være på utstilling, men som på veien mot et perfekt eksteriør kanskje mister en del av rasens arbeidsegenskaper etc - til de såkalte "Jakthundene" som gjerne er supre arbeidshunder, men som kanskje mangler et godt eksteriør. Og så har mang selvsagt alle de hundene midt mellom ytterpunktene. Jeg vil gjerne ha mellomtingen - en hund som er en god raserepresentant både eksteriørt og arbeidsmessig.

Signerer denne Akkurat slik tenker jeg om aussien. Syns det er trasig at rasen blir/er delt, men syns det er kjempe moro å følge med på diverse oppdrettere som prøver å få til begge deler! Skal jeg noen gang avle, kommer jeg til å prøve å strekke meg etter hyggelige og pene brukshunder (potethunder)

[Mumriken]

Litt off-topic kanskje men kom til å tenke på en video jeg så på you-tube for en stund siden når jeg leste gjennom denne tråden. Det er en ganske interessant video om hvordan avlen av showhunder innen enkelte raser har blitt til rene dyreplageriet. Dette er show-hunder av det ekstreme så klart, men det viser jo hvor langt mennesker lar avlen gå for å få den perfekte show-hunden.

http://www.youtube.com/watch?v=fQ9xKKXXZRk&feature=share

.

Edit; Ser at det er an annen tråd her inne som handler om denne videoen ( leser ikke sååå ofte her inne ).

[Hermes]

Enkelte raser burde det sluttes å avle på, rett og slett. Jeg hadde besøk av en bøling av en slik rase. Det var stress, pust og pes, oppkast, gnåling og grynting, i tillegg til at i hvert fall en av hundene hadde eksem og utslett. Det var ikke noe pent syn, og dette var godt meritterte utstillingshunder. Eieren hadde derimot en forklaring på alt. Det fantes ikke feil med rasen, skulle vi tro henne. Da Crufts ble nevnt, og at et individ fra rasen hadde blitt diskvalifisert kom frem, så mente eieren at hundeverdenen var imot denne rasen, at de ikke skjønte seg på den og dens opprinnelige bruksområde. Jeg forstår ikke dette annet enn at enkelte rasemiljøer er fullstendig blinde for de problemene som finnes, og at lukkede miljøer som ikke vil ta innover seg realitetene, er destruktive for hundenes utvikling.

[Guest 2ne]

Utseendemessig synes jeg det blir mest ekstremt i utstillings retningen, fordi bruksretningen helst er brukande iallefall, ettersom det avles på brukandes hunder. Men det kan bli ekstremt der også både utseendemessig og det 'psykiske'

Nja. At det brukes, betyr ikke nødvendigvis at de har et sunt eksteriør. På belgeren er det f.eks stort sett på mallen man finner ryggproblemer. Om du ser på BC, så er det langt mellom BC'er som er godt bygget. At en hund jobber, betyr ikke at den er sunn eller bra mentalt, det betyr bare at den jobber.

Jeg heier fortsatt på en hund som både er pen og brukbar, jeg. Det er det jeg ønsker meg i en hund.

[trevi]

Det som er skadelig for rasen er ekstreme varianter i begge ender.

Jeg kjører stort sett på det de fleste ville kalle utstillings/showlinjer, men jeg har også fokus på at hundene skal være funksjonelt bygget.

Jeg har jo vært bortskjemt med at stamtispen min er en "dundre", så jeg kan bruke litt "lettere type" på henne uten at det går utover kontstruksjonen. Så at alle hunder fra "showlinjer" er dysfunksjonelt bygget er tullete. Men jeg er heller ikke blind, og skjønner meg ikke alltid på hvorfor folk gjør som de gjør i begge retninger. Heldigvis så skal man selv kunne stå for det man gjør

[Snøfrost]

I min rase er det krig. Og dundrende uenighet. Jeg har snakket med eiere av showavlede huskyer som sier at 1) hunden ikke er særlig rask, en eier sa at hunden ikke er raskere enn grønlandshundene på samme kennel. Beina er veldig korte. 2) pelsen kladder litt 3) hunden er kranglete. INGEN av disse trekkene skal SH ha. Jeg sier ikke at alle showavlede huskyer er slik, men en del er det. Og det er trist. Det med fart er kanskje det minst viktige. Men rasen har aldri vært en frakthund ala grønlandshund og malamute.

1) Mange showhunder har bein som er lange nok i henhold til standarden (noe lengre fra albue til bakken, enn fra albue til manke), men noen kunne helt klart hatt litt lengre bein. Mange brukshunder kunne hatt litt kortere bein.

og fler showhunder enn det mange er klar over BLIR brukt til trekk.

og så er det jo ikke så rart da, om hundene ikke er kjappere enn grønlenderene når de går i samme spann?

Da kan jo jeg si at bruks SH'ene til en bestemt kjører ikke er raskere enn malamutene hans også.

Men når ikke engang å kjøre hundene 1600km (Iditarod) beviser at de er gode trekkhunder, hva er da poenget?

I alle fall ikke noe annet enn å kose seg på tilrettelagt tur.

2) Det med den klabbende pelsen har ikke jeg merket noe til i alle fall, ei heller et par andre med showhunder som blir utsatt for mye snø i N/S/FIN. Derimot kan flere rapportere at de virker til å tåle lavere temperaturer og har bedre labber.

3) Vel... mer kranglete SH en min første skal du leite lenge etter, og han var av veldig velrenomerte brukslinjer. Den hunden fløy på alt av hannhunder uten engang å mukke. Og han var ikke unik, jeg har hørt om flere fra ulike eiere og ulike linjer. Et par jeg har hørt om har vært så ille at de ikke engang fungerte i et spann. Dette har nok mer med individer enn linjer å gjøre!

Så forstår jeg ikke hvorfor bruksfolk føler så stort behov for å rakke ned på de som har hunder som følger standarden når det kommer til eksteriør? Det er sjelden jeg ser noen showfolk skrive i åpne forum om at brukshundene er dårlige i X,Y, og Z . Er det fordi man som utstillingsmenneske har lært at man holder kjeft om man ikke har noe pent å si, eller tar det i private rom? Eller hva skyldes egentlig dette?

Er det virkelig bedre å avle frem en hund som oppfyller rasens opprinnelige funksjon i konkurranser bedre, men som avviker på mange andre punkt. Enn en hund som følger standarden bedre og kanskje kunne trengt litt bedre arbeidsmentalitet? I begge tilfeller mangler noe.

Og selv om man har en hund av brukslinjer kan den være totalt ubrukelig.

selv om man har en av utstillingslinjer kan den være så dårlig at den ikke ser ut i halvmåneskinn.

Ang det å krysse linjer. Det skjer en del her i Skandinavia på min rase. Sjelden ellers. Når man gjør dette får man litt "hummer og kanari" i første generasjon. Men de som har gjort slike paringer er ofte veldig fornøyd med hva de ender opp med. Kunne godt tenkt meg en slik paring selv, eller valp fra en slik paring. Alle paringene jeg kjenner til er gjort av showfolk, og det gjøres nok kun fordi forskjellene i min rase nok ikke er så store. På tross av hvordan det låter fra enkelte hold.

[Malamuten]

Nja. At det brukes, betyr ikke nødvendigvis at de har et sunt eksteriør. På belgeren er det f.eks stort sett på mallen man finner ryggproblemer. Om du ser på BC, så er det langt mellom BC'er som er godt bygget. At en hund jobber, betyr ikke at den er sunn eller bra mentalt, det betyr bare at den jobber.

Jeg heier fortsatt på en hund som både er pen og brukbar, jeg. Det er det jeg ønsker meg i en hund.

Jepp, derfor jeg skrev helst brukende.. De er ikke perfekte, men heller en slik enn en som dør bare du sier trening pga extreme trekk som minner mer om sadisme og dyreplageri. Men ja, Pen og brukandes.. Burde ikke være umulig i det hele tatt.. Men det er vell der extremene kommer inn. De som avler 'skikkelige' brukshunder er ikke så opptatt av utstillingsresultater, kun bruksresultater og omvendt. Så det beste hadde vell vært og hadt noen avls krav som jobber litt 'mot' hverandre krav om både bruks og utstillingsresultater feks, samt en helt ny form for utstilling.. Om utstilling hadde blitt et reint avls verktøy istede for en hjernedød konk, så hadde kanskje flere av bruksfolket møtt opp og det hadde blitt en pekepinn på hvordan hund du har fremmfor alt det fjaset som er i dag som er med på og fremme usunne og extreme hunder i mange raser frammfor og fremme rasen slik det er ment. (ja dere kan mene hva dere vil om det, men scroll gjennom bildene av div champions her da så er det ingen argumenter som taler for lengre.)

[Meg]

1) Mange showhunder har bein som er lange nok i henhold til standarden (noe lengre fra albue til bakken, enn fra albue til manke), men noen kunne helt klart hatt litt lengre bein. Mange brukshunder kunne hatt litt kortere bein.

og fler showhunder enn det mange er klar over BLIR brukt til trekk.

og så er det jo ikke så rart da, om hundene ikke er kjappere enn grønlenderene når de går i samme spann?

Da kan jo jeg si at bruks SH'ene til en bestemt kjører ikke er raskere enn malamutene hans også.

Men når ikke engang å kjøre hundene 1600km (Iditarod) beviser at de er gode trekkhunder, hva er da poenget?

I alle fall ikke noe annet enn å kose seg på tilrettelagt tur.

2) Det med den klabbende pelsen har ikke jeg merket noe til i alle fall, ei heller et par andre med showhunder som blir utsatt for mye snø i N/S/FIN. Derimot kan flere rapportere at de virker til å tåle lavere temperaturer og har bedre labber.

3) Vel... mer kranglete SH en min første skal du leite lenge etter, og han var av veldig velrenomerte brukslinjer. Den hunden fløy på alt av hannhunder uten engang å mukke. Og han var ikke unik, jeg har hørt om flere fra ulike eiere og ulike linjer. Et par jeg har hørt om har vært så ille at de ikke engang fungerte i et spann. Dette har nok mer med individer enn linjer å gjøre!

Så forstår jeg ikke hvorfor bruksfolk føler så stort behov for å rakke ned på de som har hunder som følger standarden når det kommer til eksteriør? Det er sjelden jeg ser noen showfolk skrive i åpne forum om at brukshundene er dårlige i X,Y, og Z . Er det fordi man som utstillingsmenneske har lært at man holder kjeft om man ikke har noe pent å si, eller tar det i private rom? Eller hva skyldes egentlig dette?

Er det virkelig bedre å avle frem en hund som oppfyller rasens opprinnelige funksjon i konkurranser bedre, men som avviker på mange andre punkt. Enn en hund som følger standarden bedre og kanskje kunne trengt litt bedre arbeidsmentalitet? I begge tilfeller mangler noe.

Og selv om man har en hund av brukslinjer kan den være totalt ubrukelig.

selv om man har en av utstillingslinjer kan den være så dårlig at den ikke ser ut i halvmåneskinn.

Ang det å krysse linjer. Det skjer en del her i Skandinavia på min rase. Sjelden ellers. Når man gjør dette får man litt "hummer og kanari" i første generasjon. Men de som har gjort slike paringer er ofte veldig fornøyd med hva de ender opp med. Kunne godt tenkt meg en slik paring selv, eller valp fra en slik paring. Alle paringene jeg kjenner til er gjort av showfolk, og det gjøres nok kun fordi forskjellene i min rase nok ikke er så store. På tross av hvordan det låter fra enkelte hold.

jeg ikke påstått at det gjelder alle- det presiserte jeg. og jeg har ikke påstått at det er bra å avle hunder som er feil i forhold til rasetandarden uansett feil. Siterer meg selv ved å kopiere den delen av innlegget du ikke siterte (siden jeg ikke fikk til å quote meg selv):

"Mens en del showhuskyer avles uten tanke på funksjonellt eksteriør for en trekkhund, avles nok noen brukshuskyer uten særlig hensyn til rasestandard. Personlig synes jeg nok begge deler er feil siden vi faktisk snakker om en rasehund med et gitt arbeidsområde og med en fastsatt standard. Men en pen hund som ikke trekker er virkelig ikke nyttig foran sleden. En stygg hund som gjør jobben sin er i hvertfall mer brukbar Men man trenger kanskje ikke avle på noen av disse."

Kranglete hunder er no dritt! Heldigvis er ikke rasen særlig plaget med det. På samlinger kan det være flere hundre hunder. Det er ikke mye, om noe, krangling å spore.

Selvsagt kan ikke en SH på et malamute/grl spann gå fortere enn resten av spannet. Men man ser lett om den har nådd sin maks fart samtidig eller før resten av hundene, eller om den har mer å gå på.

Selv hunder fra brukslinjer kan være dårlige trekkhunder. Det har vi vel begge personlige erfaringer med Men bruksfolket avler ikke videre på slike hunder.

Når det gjelder iditarod og fullført der- jeg vil påstå det er en dokumentasjon på at hundene kan trekke ja!

[Guest 2ne]

Jepp, derfor jeg skrev helst brukende.. De er ikke perfekte, men heller en slik enn en som dør bare du sier trening pga extreme trekk som minner mer om sadisme og dyreplageri. Men ja, Pen og brukandes.. Burde ikke være umulig i det hele tatt.. Men det er vell der extremene kommer inn. De som avler 'skikkelige' brukshunder er ikke så opptatt av utstillingsresultater, kun bruksresultater og omvendt. Så det beste hadde vell vært og hadt noen avls krav som jobber litt 'mot' hverandre krav om både bruks og utstillingsresultater feks, samt en helt ny form for utstilling.. Om utstilling hadde blitt et reint avls verktøy istede for en hjernedød konk, så hadde kanskje flere av bruksfolket møtt opp og det hadde blitt en pekepinn på hvordan hund du har fremmfor alt det fjaset som er i dag som er med på og fremme usunne og extreme hunder i mange raser frammfor og fremme rasen slik det er ment. (ja dere kan mene hva dere vil om det, men scroll gjennom bildene av div champions her da så er det ingen argumenter som taler for lengre.)

Nå snakker jeg fortsatt om min rase (eller raser, om jeg får dra inn puddeldyret til datterbarnet), der er det ingen som har så ekstreme trekk at de dør av det. Det mest ekstreme eksteriøre trekket på belgeren er de dårlige frontene og de lange, smale hodene som skylder stopp - det er ikke noe de dør av. Det mest ekstreme hos puddelen, er faktisk bakbeinsvinkler (seriøst, hvorfor snakker de alltid om bakbeinsvinklene til schäferen som om det var noe enestående? Har dere sett en puddel som står oppstilt?) og pels - pels kan klippes, og puddelen har ingen bakbens-relaterte plager.

Det jeg ønsker meg av en belger, er en som kan ta CK på en utstilling (for, jeg syns ikke det er "hjernedød konk" - det er et avlsverktøy, at folk vektlegger resultater feil der blir som i alle andre arenaer - har de ikke egne "agility og LP"-linjer på BC, f.eks? Dvs de som ikke gjetes med, men som har andre resultater. Glem at en god arbeidshund er en god arbeidshund, liksom) på lørdag og opprykket til A bruks på søndag. Om den har lang eller kort pels, stri eller myk, rød eller sort, det er det samme, det er sånn jeg syns at belgeren skal være.

Å skylde på dommerne blir for enkelt. Det er raseklubbene som skal forvalte rasen, og oppdretterene skal forvalte sitt avlsarbeid. Og til sist, men ikke minst - det er vi valpekjøpere som kjøper det som blir produsert. Det er lov til å gjøre en liten bakgrunnssjekk selv om man skal ha valp og ikke nytt kjøleskap, liksom.

[Malamuten]

Nå snakker jeg fortsatt om min rase (eller raser, om jeg får dra inn puddeldyret til datterbarnet), der er det ingen som har så ekstreme trekk at de dør av det. Det mest ekstreme eksteriøre trekket på belgeren er de dårlige frontene og de lange, smale hodene som skylder stopp - det er ikke noe de dør av. Det mest ekstreme hos puddelen, er faktisk bakbeinsvinkler (seriøst, hvorfor snakker de alltid om bakbeinsvinklene til schäferen som om det var noe enestående? Har dere sett en puddel som står oppstilt?) og pels - pels kan klippes, og puddelen har ingen bakbens-relaterte plager.

Det jeg ønsker meg av en belger, er en som kan ta CK på en utstilling (for, jeg syns ikke det er "hjernedød konk" - det er et avlsverktøy, at folk vektlegger resultater feil der blir som i alle andre arenaer - har de ikke egne "agility og LP"-linjer på BC, f.eks? Dvs de som ikke gjetes med, men som har andre resultater. Glem at en god arbeidshund er en god arbeidshund, liksom) på lørdag og opprykket til A bruks på søndag. Om den har lang eller kort pels, stri eller myk, rød eller sort, det er det samme, det er sånn jeg syns at belgeren skal være.

Å skylde på dommerne blir for enkelt. Det er raseklubbene som skal forvalte rasen, og oppdretterene skal forvalte sitt avlsarbeid. Og til sist, men ikke minst - det er vi valpekjøpere som kjøper det som blir produsert. Det er lov til å gjøre en liten bakgrunnssjekk selv om man skal ha valp og ikke nytt kjøleskap, liksom.

Jeg forstår det, men hvor mye bra får man utav utstilling alene? Finnes det noe over hode? For du ser jo hva som blir premiert? Jeg Skylder ikke på noen alene, men slik det er i dag så er det ikke et avls verktøy.. Hunden min fikk excl. på sist utstilling hos to forskjellige dommere, hun er overhodet ikke noen excl hund.. Og hvordan bruker man et championat feil? Et championat bør virkelig stå for noe, det bør være en hund av champion kvalitet, men championat henger virkelig løst for tiden, både i den ene og den andre retningen.. (nå tenker jeg utstilling, resten vet jeg ikke serlig mye om). Og kanskje er det ikke store problemer på belgerne nå, men hva får deg til og tro at de ikke kommer til og havne i den samme utviklingen som brer seg blant flere og flere andre raser?

[Snøfrost]

jeg ikke påstått at det gjelder alle- det presiserte jeg. og jeg har ikke påstått at det er bra å avle hunder som er feil i forhold til rasetandarden uansett feil. Jeg presiserer gjerne igjen viktigheten av funksjonelt eksteriør og gode bruksgenskaper

Nei, men du presenterte det som om disse feilene bare forekommer på showlinjene, det var i alle fall slik jeg forstod det når jeg leste innlegget ditt

Og det er ikke tilfellet.

Mye av innlegget var jo egentlig ikke direkte myntet på deg, men sånt blir fort uklart i internetfora.

Sånn ellers så representerer vel vi på ingen måte ekstremer eller store motsetninger i det store og hele. Litt ulike meninger har vi jo, og ulike hunder. Men det finnes de som er langt "verre" enn oss i begge retninger

[Easy]

Nå er ikke jeg så vel bevandret i min rases miljø, men noe har jeg snappet opp rundt omkring på nett.

Det er ikke "bruks" og "show" som skiller de to forskjellige typene av Shetland Sheepdog, men hvor de er fra; Amerika eller Europa. Den vanligste sheltien her i Europa er den såkalte britiske typen. Men de amerikanske finnes, de også.

Det er visstnok mange rase-entusiaster her til lands som har lagt den amerikanske typen for hat, og mener den har ingenting her å gjøre; hverken i avl eller utstilling. Jeg har lest på oppdretteres hjemmeside at styre og stell i raseklubben visstnok har sagt de "vil motarbeide den amerikanske typen med alle midler". Videre er det mange oppdrettere som legger ut et standpunkt i form av et ikon på sin side; "Breeder of the true british type", for at ingen skal tro de fifler med de elendige amerikanerne.

I Amerika er typen noe tyngre pga kraftigere beinbygning, f.eks. ser man ofte lett på underkjeven at det er snakk om en amerikaner. De har kraftigere underkjever og snuteparti. De har ofte mer rikelig pels og er generelt mer "tunge" å se til. De kan ha samme str som våre, men blir også gjerne et par cm høyere i mankehøyde da dette er tillatt ifølge den amerikanske standarden.

I USA har de også bevart flere farger enn vi har; de har bi-black (svart og hvit, UTEN tan) og bi-blue (Merlefarget og hvit, uten tan). Fantastisk fine syns jeg da! ♥

Jeg mener det må være smak og behag, og ønsker den amerikanske velkommen :-) Men jeg ser ikke bort fra at hadde man møtt opp på utstilling her i Norge med en sheltie fra amerikanske linjer, ville hviskingen og tiskingen om en sånn frekkhet rundt ringen sannsynligvis vært hørbar...Kanskje, kanskje ikke?

Nå er det jo faktisk en god del shelties med mye amerikansk blod som er vist på utstilling i Norge og det med meget bra resultater. BIR på NKK Bø i år var jo en flott sheltie-hanne med mye amerikansk bak seg. Husker ikke om han ble mestvinnende i fjor men lå ihvertfall høyt oppe på lista. Har også sett noen bi-black i utstilingsringen når jeg har slentret forbi men vet ikke hvordan den fargen gjør det. Så lenge hunden er bra bygget så kan jeg ikke tenke meg at fargen i seg selv er et problem siden det er en tillatt farge i rasen.

[IdaC]

synes hundene skal være avlet slik at det forekommer minst sykdommer, og til at de faktisk kan brukes til noe, ikke bare se fin ut!

[dualknot]

For å kaste inn en liten brannfakkel! Ikke helt ukjent fenomen herfra kanskje

At utstilling er med på å fremme godt og funksjonibelt eksteriør har jeg fortsatt til gode å se. Mange har en oppfatning om at eksteriørdommere har så god peiling på anatomi og rasestandard? Mitt og en god del andres inntrykk er at det har de ofte ikke. Se bare på så mange hunder med grove anatomiske feil og ubalanserte vinkler, løse ledd etc som blir høyt premiert. Historien har vist at det er brukshundavlen som best ivaretar eksteriøret, ikke utstilling.

Når man i tillegg ser HVOR ille enkelte raser har blitt, hvor hardnakket kennel klubbene ønsker å ivareta pengemaskineriet ... ( Man kan jo lure på hvem som har initiert Mattilsynets høringsforslag om å tillate kupering kommer fra...) og hvor "subjektivt" konkurranse delen av missekåringene er så er ikke jeg spesielt i tvil over hva som gagner avlen! Show? Neppe. Bruks? JA!

Vær gjerne uenig, men det er få som har klart å overbevise meg om annet!

[Hermes]

For å kaste inn en liten brannfakkel! Ikke helt ukjent fenomen herfra kanskje

Dette var vel strengt tatt ingen brannfakkel, da flere her vil påpeke akkurat det samme - også folk som er aktive med utstilling.

[KristinR]

( Man kan jo lure på hvem som har initiert Mattilsynets høringsforslag om å tillate kupering kommer fra...)

Nå er det jo slett ikke snakk om å tillate kupering igjen da. Syns det er et viktig poeng.

Allrounddommere er ofte svært gode på konstruksjon og bevegelser. Det er iallefal mitt inntrykk.

Et av argumentene fra de som driver med "brukstypen" innenfor en rase er ofte at den er sunnere og friskere enn "showtypen". På boxer som jeg kjenner mest til så er det slett ikke tilfelle. De som er avlet mest på brukspremieringer og lite utstilling er akkurat like syk eller frisk som de som ikke har vektlagt bruks så høyt. En annen ting på min rase er at de som virkelig vil jobbe med boxeren sin kan nå like høyt opp på resultatlistene med en avlet på "showlinjer" som brukshundene.

[Emilie]

Et av argumentene fra de som driver med "brukstypen" innenfor en rase er ofte at den er sunnere og friskere enn "showtypen". På boxer som jeg kjenner mest til så er det slett ikke tilfelle. De som er avlet mest på brukspremieringer og lite utstilling er akkurat like syk eller frisk som de som ikke har vektlagt bruks så høyt. En annen ting på min rase er at de som virkelig vil jobbe med boxeren sin kan nå like høyt opp på resultatlistene med en avlet på "showlinjer" som brukshundene.

Nå vet jeg ikke om "brukshundene" er sunnere enn showhundene. Men sist jeg sjekket lignet i hvert fall "bruksboxeren" vi hadde, veldig på en boxer, en pen boxer med gode bevegelser og rasetypiske trekk. Oppdretteren av denne hunden stiller også sine boxere, og de når langt. Meget pene, dugelige hunder er de. Poenget er, brukandes boxere pleier å være pene, men pene boxere med bruksegenskaper, tja, jeg er ikke overbevist.

Det siste utsagnet vil jeg utheve, for der har jeg gjort meg helt andre erfaringer. En god brukshund skal ha en viss gjenstandsinteresse, mot, samarbeid osv. Jeg har registrert at ja, det er mange aktive boxere, men det er ikke synonymt med at de er gode og at de er LETT å jobbe med i konkurransesammenheng.

[dualknot]

Dette var vel strengt tatt ingen brannfakkel, da flere her vil påpeke akkurat det samme - også folk som er aktive med utstilling.

Nei det er kanskje ikke det, men dro vel med meg erfaringer fra andre "show" debatter her inne

Nå er det jo slett ikke snakk om å tillate kupering igjen da. Syns det er et viktig poeng.

Allrounddommere er ofte svært gode på konstruksjon og bevegelser. Det er iallefal mitt inntrykk.

Et av argumentene fra de som driver med "brukstypen" innenfor en rase er ofte at den er sunnere og friskere enn "showtypen". På boxer som jeg kjenner mest til så er det slett ikke tilfelle. De som er avlet mest på brukspremieringer og lite utstilling er akkurat like syk eller frisk som de som ikke har vektlagt bruks så høyt. En annen ting på min rase er at de som virkelig vil jobbe med boxeren sin kan nå like høyt opp på resultatlistene med en avlet på "showlinjer" som brukshundene.

Jaha? Kan de nå like høyt? Fortell gjerne hvordan man selekterer bruksdugelige hunder fra showavlen alene? Mentalitet? Driftsanlegg?

Jeg sier ikke at bruksmeritteringer alene er veien til lykke, men det sier hvertfall noe om at hunden sammen med den ekvipasjen har tatt til seg læring, og vist gjennom prestasjon at den innehar et driftsanlegg som kreves for den bruksgren den er merittert i! Hvis jeg skulle valgt meg boxer eller hvilken som helst annen rase og ønsker å nå "like høyt... altså toppen) så ville jeg sett på hva som ligger i linjene mht. prestasjoner, driftsanlegg og meritteringer FØR jeg hadde sett på tildelte utstillingsrosetter!

[KristinR]

Nå vet jeg ikke om "brukshundene" er sunnere enn showhundene. Men sist jeg sjekket lignet i hvert fall "bruksboxeren" vi hadde, veldig på en boxer, en pen boxer med gode bevegelser og rasetypiske trekk. Oppdretteren av denne hunden stiller også sine boxere, og de når langt. Meget pene, dugelige hunder er de. Poenget er, brukandes boxere pleier å være pene, men pene boxere med bruksegenskaper, tja, jeg er ikke overbevist.

Svaret ligger nok i at de fleste boxeroppdrettere (også de som bruksavler) stiller ut og forsøker å holde seg til rasestandarden. Vi har ikke et like sterkt skille på boxeren som vi har på schæfer, malle, labrador osv.

Men i Sverige er det noen som det kan virke utelukkende vektlegger bruksegenskaper uten å tenke på utseende i det hele tatt. Og ja, de hundene er margstygge. Man har ikke lyst at boxeren skal se ut som noe annet enn det den skal. Derfor kan man ikke glemme eksteriøret.

[Emilie]

Svaret ligger nok i at de fleste boxeroppdrettere (også de som bruksavler) stiller ut og forsøker å holde seg til rasestandarden. Vi har ikke et like sterkt skille på boxeren som vi har på schæfer, malle, labrador osv.

Men i Sverige er det noen som det kan virke utelukkende vektlegger bruksegenskaper uten å tenke på utseende i det hele tatt. Og ja, de hundene er margstygge. Man har ikke lyst at boxeren skal se ut som noe annet enn det den skal. Derfor kan man ikke glemme eksteriøret.

Den oppdretteren jeg snakker om, er for øvrig svensk.

[Synnikken]

Mops:

Amerikansk type. Grovt hode, MYE benmasse, dårlig kjønnspregforskjeller (er det noe som heter det?) NOEN kan se hjulbeint ut forfra, og enkelte ganger har de ekstremt dårlige bakbensvinkler. Høyt ansatte haler, benmasse, farge og "jevnhet" er det vi ser gjennomgående i Amerikansk avl.

Bildet nedenfor ser vi en 13 mnd Ch hannhund.

Øst-Europeisk type

De har ingen helhet generelt, får litt følelse av at "alt" kan avles på. Men jevnt over sees det lange hunder, gjerne svært små i størrelse og ofte nervøse av type. Ofte svært mye vinkler og framskutte skuldre, mye pigment og dess mørkere og mer spettet i farge dess penere anses de som.

Hun som eier hunden under, anser henne ikke som noe wow siden hun er altfor lys.

Typisk Øst Europeisk mopshode. Svært markerte rynker, utstikkende øyne og ofte inntrykt.

Europeisk Type:

Jevnere, kortere typer, mer variasjon kjønnsmessig når man ser på både størrelse, benmasse og hoder. Har ofte mer "edel" type da de har mer nakke, noe som gir hakket sunnere uttrykk. Kroppene er som oftest jevnere, og passer til hode og benmasse på hunden.

Ikke det beste bildet av henne pga pokalen.

Han på siste bildet her har amerikansk pappa, noe som er veldig tydelig på hode og halefeste.

[Guest Snusmumrikk]

Mops:

Amerikansk type. Grovt hode, MYE benmasse, dårlig kjønnspregforskjeller (er det noe som heter det?) NOEN kan se hjulbeint ut forfra, og enkelte ganger har de ekstremt dårlige bakbensvinkler. Høyt ansatte haler, benmasse, farge og "jevnhet" er det vi ser gjennomgående i Amerikansk avl.

Bildet nedenfor ser vi en 13 mnd Ch hannhund.

Øst-Europeisk type

De har ingen helhet generelt, får litt følelse av at "alt" kan avles på. Men jevnt over sees det lange hunder, gjerne svært små i størrelse og ofte nervøse av type. Ofte svært mye vinkler og framskutte skuldre, mye pigment og dess mørkere og mer spettet i farge dess penere anses de som.

Hun som eier hunden under, anser henne ikke som noe wow siden hun er altfor lys.

Typisk Øst Europeisk mopshode. Svært markerte rynker, utstikkende øyne og ofte inntrykt.

Europeisk Type:

Jevnere, kortere typer, mer variasjon kjønnsmessig når man ser på både størrelse, benmasse og hoder. Har ofte mer "edel" type da de har mer nakke, noe som gir hakket sunnere uttrykk. Kroppene er som oftest jevnere, og passer til hode og benmasse på hunden.

Ikke det beste bildet av henne pga pokalen.

Han på siste bildet her har amerikansk pappa, noe som er veldig tydelig på hode og halefeste.

Men alle utelukkende showavl.

[Djervekvinnen]

Man kan se store forskjeller på utstillingshunder fra andre land på mange raser, også på dobbere. Feks amerikansk og europeisk er veldig ulike. På greyhound er ikke showvarianten veldig ulik fra land til land, men mer på linjer.

Amerikansk og Europeisk

[Hermes]

Må si jeg liker den amerikanske typen best, eksteriørmessig. Men hvorfor så fremoverlent oppstilling?