Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde ikke kvittet meg med hundene for en kjæreste, men for barnet blir det helt anderledes. Jeg klarer meg helt fint uten hund i de ca 18 årene Ask bor hjemme. Når han blir tenåring skal han få v

Sorry, Fyda, du er verdens kuleste bikkje og en evig kilde til latter og glede. Men om du gjør mannen eller barnet sykt, så må du dessverre flytte. Trist hadde det vært, veldig trist også, men ikke et

Om man heller vil flytte fra samboeren enn å omplassere hunden, så var vel kanskje ikke det forholdet ment til å vare resten av livet uansett? Om Steve (eller jeg) plutselig skulle bli allergisk m

Skrevet

Det blir helt anderledes, for da går det ut over barnet. Jeg har aldri vært i et forhold som er viktigere enn dyrene mine, en allergisk mann har ikke blitt vurdert her en gang. Hvis det finnes noe slikt som en 'mann i mitt liv' og jeg hadde dyr og han plutselig ble allergisk aner jeg ikke hvordan jeg ville reagert. Sannsynligvis ville jeg vasket hunder og hus så ofte som mulig, holdt hundene mer adskilt fra oss og bedt han ta medisiner :innocent:

Ja, jeg tenker jo at jeg ville aldri funnet en mann som var allergisk når jeg ble sammen med han. Aldri. Mannen her ville ikke ha hund. Da var jeg ganske klar i talen (flytta gjennom halve landet til han) "jeg flytter til deg jeg, men kun om jeg kan ta med meg bikkja. Hvis ikke kommer jeg ikke, et liv uten hund er ikke aktuelt". Det var før jeg faktisk hadde kjøpt Fanta, så jeg hadde ingen hund jeg davar knytta til. Men det blir noe helt annet om han NÅ skulle blitt allergisk. Da hadde nok bikkja reist, for et liv uten han kan jeg ikke se for meg. Da er det lettere å se for seg et liv uten Monti (æsj, ekkelt bare å si det).

MEN. Jeg vet han er glad i bikkja og vet veldig godt hvor mye bikkja betyr for meg, han hadde gjort alt som stod i sin makt for å gjøre det bedre/finne løsninger. Og hadde han ikke gjort det, vel, da kjenner han meg ikke så godt som han burde/bryr seg ikke nok om meg og da hadde nok han havna på hue ut.

Skrevet

Åh, jeg droppa ikke mannen pga bikkja. Jeg droppa mannen pga mannen.

:lol: Det er jo en HELT annen problemstilling. Allergi for enkelte mannfolk kjenner jeg meg i alle fall godt hjemme i :sint_01:

Skrevet

Jeg er allergisk mot alt mellom himmel og jord, men lever fint med hund - er heldigvis ikke allergisk mot hund da. Jeg tar medisiner hver dag hele året, men tar om kvelden så da spiller det ikke så stor rolle om jeg blir trött - tar man depot tabletter varer effekten lenge - om våren må jeg doble alt av medisiner pga pollen.

Det som har hjulpet meg veldig og som jeg kan anbefale er luftrensere. Merker en klar forskjell på inneklima ved å ha luftrenser hjemme. Jeg har en på soverommet og det gjör luften der inne så mye bedre. Anbefaler det veldig! Det gjör at det blir mindre stöv som flyr i luften og kvaliteten på luften blir bedre. PS Har også hört at petalcleanse kan hjelpe...

Medisiner blir noe du venner deg til å leve med og bivirkninger som trötthet avtar om man går på tablettene over tid - kroppen venner seg til dem... Lykke til med hundehold og samboer - håper dere finner en god lösning.

Skrevet

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Skrevet

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Skjønner meg ikke på folk, jeg :lol: For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

  • Like 2
Skrevet

Skjønner meg ikke på folk, jeg :lol: For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Skrevet

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Joda, mennesker er forskjellige. Jeg har også alltid vært langt over gjennomsnittet interessert i dyr. Og jeg er nok godt over gjennomsnittet interessert. Og jeg elsker virkelig den bikkja. Men jeg klarer ikke sette han over et menneske, rett og slett. Han gir meg noe bikkja ikke gir meg (høhø, ikke sånn). Selv om bikkja gjør det samme kan det liksom ikke veie opp.

Men nå burde jeg ikke egentlig være det, vi er jo tross alt på et hundeforum med over gjennomsnittet interesserte folk, men jeg må si det overrasker meg at så mange ville valgt hunden over kjæresten/samboeren. For samma hvor mye jeg elsker hunden elsker jeg mannen mye mer....

Men ja, folk er forskjellige. Takk og lov for det :lol:

Skrevet

jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold...

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

Skrevet

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

Nei, og dette er grunnen til at jeg vurderer å ikke få barn, rett og slett pga den risikoen...

Men jeg tenker at vil man nok, så finnes det løsninger.... :)

Skrevet

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også.. :P

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

  • Like 2
Skrevet

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Jeg har ikke barn selv, og vet da ikke hvordan det føles, men nå kan det tenkes at et fremtidig barn kan gi deg det samme (eller mer!) som hundene kan? Og at ting derfor vil endre seg?

For min egen del så er jeg i den "heldige" situasjonen at jeg er singel, og har ingen betenkeligheter med å spørre om allergier på første date om det skulle være nødvendig :P Om det skulle oppstå allergi underveis (hos mannen) så måtte man jo vurdert det, men om en eventuell unge reagerer kraftig så er det ingen tvil om at bikkja ryker, selv om det ville vært tungt. Helsa først!

Skrevet

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også.. :P

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

Godt å se at det ikke bare er meg :)

Skrevet

Jeg har vært samboer i snart 12 år nå. Skulle han bli allergisk nå selv om vi ikke har barn. Så hadde såklart dyra måtte dra, de betyr nesten alt for meg, jeg aner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem igrunn. Men jeg vet jeg ikke ville klart meg uten min samboer, han betyr mer for meg enn dyrene . Han hadde nok selv valgt å prøve å medisnere osv om han ble det siden dyr er så viktig for ham også, men hadde ikke det funka så hadde vi ikke hatt dyr, uansett hvor vanskelig det hadde vært. Han er jo mannen i mitt liv og de vokser ikke på trær, så ville ikke kasta vekk årevis med kjærlighet pga en hund eller fire.

Skrevet

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Å skulle forutse hva man ville gjøre hvis man fikk et allergisk barn når man ikke har barn blir litt som å skulle forutse hvordan man reagerer i krig, jordskjelv etc. Du aner bare ikke.

For meg ble bikkja veldig ubetydelig til tross for at han hadde vært det aller aller viktigste i livet mitt frem til da.

Loke er fortsatt dypt savnet og dypt elsket, men når ungen din ligger på sykehus med pusteproblemer og hverken intens vasking eller petal cleanse hjelper (medisiner utgikk, jeg tror det er få foreldre som medisinerer små babyer i mot legens anbefalinger ) så blir virkeligheten litt mer virkelig. Og svart/ hvitt.

Jeg tror faktisk det er få foreldre som bevisst velger å la barna bli syke ( for resten av livet sannsynligvis) bare for at de skal få ha hund. Noen finnes sikkert, og mulig du hadde blitt en av de, men det kan du umulig vite noe om før du er i situasjonen,

Jeg vet hva jeg ville svart for 3 år siden " jeg skal aldri ha barn og en kjæreste som ikke tåler hund er uaktuelt" :innocent:

Skrevet

En ting jeg har kommet på etter å ha lest denne diskusjonen, er at jeg ikke kunne hatt hund om den ikke kunne være sammen med meg. Dvs at om jeg måtte ha kennelbygg, så ville jeg ikke hatt hund. For meg så er en stor del av hundeholdet nettopp det å ha de rundt meg. Ikke nødvendigvis på soverommet, men jeg liker å ha de hos meg i sofaen f.eks. Hvor irriterende det enn kan være til tider med hunder som går i beina på meg når jeg lager mat eller tusler etter meg på badet osv, så blir det veldig stille her når de ikke er her :)

Skrevet

Jeg har alltid tenkt at jeg aldri skulle bli sammen med en med allergi, eller om allergien ikke viste seg før vi var sammen/hadde vært sammen en stund, hadde jeg ikke villet være i det forholdet mer. Men, etter at jeg ble sammen med gubben for litt over et år siden, så har jeg nok ombestemt meg litt. Han er heldigvis ikke allergisk, men om han plutselig skulle blitt det, så hadde nok Laika måtte flytte til mine foreldre (ganske sikker på de hadde tatt gladelig i mot henne), om ikke de kunne hatt henne hadde hun nok blitt avlivet. Ikke noe hund å omplassere føler jeg.

Men, jeg tenker også at det kanskje er en lur ting å ikke bli sammen med en med allergi i det hele tatt, om du vil beholde hund. Lettere når det ikke er noe særlig med følelser. Typen er såpass viktig for meg at jeg hadde heller gitt fra meg hunden enn han, men jeg hadde nok prøvd å finne alternativer. Om Laika da hadde blitt boende hos mine foreldre hadde det vært flott, fordi jeg fremdeles kunne hatt godt forhold til henne.

Angående barn tenker jeg det samme. Barna kommer først, vil jeg si. Jeg ville ikke latt dem gå rundt syke pga. mine interesser.

Skrevet

Nåer heldigvis ikke typen allergisk, og han blir neppe det heller sånn helt uten videre, men om han ble det ville det nok blitt mange tiltak for at det skulle ordne seg. Og slik tilfellet er nå så kom bikkja mi inn i livet mitt før han, og hadde det ikke vært for bikkja hadde jeg ikke levd nå, så om det skulle skje og absolutt ingenting av det lot seg gjøre, så hadde det vært han som hadde ryki faktisk!

Men uansett så er rasen min en slik rase som kan bo ute, så i verste fall ville det vært en mulighet! Dog ejg hadde nok tilbringt mer tid med bikkja enn med typen da :P

Unger er ikke et tema for meg så der trenger jeg ikke tenke noe på hva som evt må gjøres!

  • Like 1
Skrevet

Her hadde nok hundene flyttet ut på kennel/hunderom med utegård. Jeg er ikke avhengig av å ha hund i sofaen eller tuslende rundt meg til enhver tid (også hadde jeg neppe fått alle hundene mine omplassert, og det siste alternativet er ikke et alternativ rett og slett) :)

  • Like 1
Skrevet

Nå har kjæresten hund selv, så allergi er vel tvilsomt at skal dukke opp.

Så får man bare håpe at evt barn ikke blir allergiske.

Enig med flere, å ha hundene i kennelbygg er ikke noe for meg (eller hundene). Litt av gleden ved å ha hund er jo å være sammen med de. Men der er vi mennesker ulike. Jeg vet at jeg ville gått rundt med konstant dårlig samvittighet for hundene om de måtte bo i kennelbygg.

Skrevet

Jeg tror at jeg ville vært mye mer aktiv med hundene hvis de hadde bodd i eget bygg, enn nå som de bor i stua. Fordi at de da rett og slett trenger mer omgang med oss. Hjemme ligger de mest iro, så om de gjør det på eget sted ser jeg ikke på som noe problem, så lenge de er vant og er flere hunder. Ville ikke latt 1 hund bo alene. Så kan man gjøre de "hjemmekoselig" der meg en sofa de kan ligge i, lys, teppe osv.

Men jeg håper virkelig at jeg slipper noen slike tiltak, for jeg trives best med hundene sammen med meg.

  • Like 2
Skrevet

Hvis samboer blir allergisk så ville vi i første omgang satt i gang tiltak som ikke ha hunden på soverommert, mer rengjøring og lufting osv, samt utprøving av allergimedisin. Hvis dette ikke fungerer tilfredsillende, så vil hunden mest sannsynlig bli omplassert eller avlivd (vi er hjem nr 3, det holder kanskje).

Hvis min datter på 10 mnd blir allergisk så forsvinner hunden mest sannsynlig ut med en gang.

Skrevet

Når det kommer til barn.. Har man valgt å få barn, så får man ta det ansvaret og gjøre livet til ungen sin best mulig. Om så man selv må kutte ut hundeholdet.

Når det kommer til kjæreste/samboer/mann, og det er noe som kommer smygende over tid (hadde fyren vært tydelig allergisk i starten, så hadde det nok ikke blitt noe videre), så hadde jeg krevd at mye skulle prøves ut. Men om ikke noe fungerte, og jeg var i et godt og stabilt forhold, så tror jeg nok muligens hundene måtte ha gått, desverre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har puddel og allergisk samboer. Typisk meg å havne i en sånn situasjon da. Det går litt opp og ned med den allergien, han er jo allergisk mot både ditt og datt, så det kan hende det forverrer seg nå som vi (omsider) har fått litt pollen her. Ja, også passer vi to pudler til nå om dagen, det trenger man jo ikke å gjøre når man har en sånn allergiker. Jaja, vi får se hvordan det fyker av. Petal Cleanse på puddelen, oppgradering av husvasken, endring av medisiner. Krysser fingre. Planlegger kennelbygg kanskje. Hæhæ. Men hvordan skulle liksomd det ha fungert. Da ville jeg hatt tjue hunder, tror jeg.

Skrevet

Jeg hadde allergisk samboer da jeg kjøpte hunden min. Vi hadde hunden på prøve i ca en uke for å teste allergien, og eksen reagerte såvidt... For å være ærlig var ikke det forholdet særlig bra, og jeg hadde nok allerede bestemt meg for at jeg skulle kjøpe hunden uansett reaksjon :whistle: Han jeg bor sammen med nå er heldigvis ikke allergisk, og om han skulle bli det, ville nok valget blitt en del vanskeligere. Jeg vil beholde både han og hundene! Basenjier kan absolutt ikke bo ute, og jeg vil uansett ha hundene nær meg. Så da måtte nok samboeren tatt medisiner e.l. Vi måtte nok bare funnet en løsning. Vi har ikke barn, og om vi får, må vi bare håpe de ikke er allergiske! Det hadde vært vanskelig... Men barns helse må bare komme først...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...