Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde ikke kvittet meg med hundene for en kjæreste, men for barnet blir det helt anderledes. Jeg klarer meg helt fint uten hund i de ca 18 årene Ask bor hjemme. Når han blir tenåring skal han få v

Sorry, Fyda, du er verdens kuleste bikkje og en evig kilde til latter og glede. Men om du gjør mannen eller barnet sykt, så må du dessverre flytte. Trist hadde det vært, veldig trist også, men ikke et

Om man heller vil flytte fra samboeren enn å omplassere hunden, så var vel kanskje ikke det forholdet ment til å vare resten av livet uansett? Om Steve (eller jeg) plutselig skulle bli allergisk m

Skrevet

Det blir helt anderledes, for da går det ut over barnet. Jeg har aldri vært i et forhold som er viktigere enn dyrene mine, en allergisk mann har ikke blitt vurdert her en gang. Hvis det finnes noe slikt som en 'mann i mitt liv' og jeg hadde dyr og han plutselig ble allergisk aner jeg ikke hvordan jeg ville reagert. Sannsynligvis ville jeg vasket hunder og hus så ofte som mulig, holdt hundene mer adskilt fra oss og bedt han ta medisiner :innocent:

Ja, jeg tenker jo at jeg ville aldri funnet en mann som var allergisk når jeg ble sammen med han. Aldri. Mannen her ville ikke ha hund. Da var jeg ganske klar i talen (flytta gjennom halve landet til han) "jeg flytter til deg jeg, men kun om jeg kan ta med meg bikkja. Hvis ikke kommer jeg ikke, et liv uten hund er ikke aktuelt". Det var før jeg faktisk hadde kjøpt Fanta, så jeg hadde ingen hund jeg davar knytta til. Men det blir noe helt annet om han NÅ skulle blitt allergisk. Da hadde nok bikkja reist, for et liv uten han kan jeg ikke se for meg. Da er det lettere å se for seg et liv uten Monti (æsj, ekkelt bare å si det).

MEN. Jeg vet han er glad i bikkja og vet veldig godt hvor mye bikkja betyr for meg, han hadde gjort alt som stod i sin makt for å gjøre det bedre/finne løsninger. Og hadde han ikke gjort det, vel, da kjenner han meg ikke så godt som han burde/bryr seg ikke nok om meg og da hadde nok han havna på hue ut.

Skrevet

Åh, jeg droppa ikke mannen pga bikkja. Jeg droppa mannen pga mannen.

:lol: Det er jo en HELT annen problemstilling. Allergi for enkelte mannfolk kjenner jeg meg i alle fall godt hjemme i :sint_01:

Skrevet

Jeg er allergisk mot alt mellom himmel og jord, men lever fint med hund - er heldigvis ikke allergisk mot hund da. Jeg tar medisiner hver dag hele året, men tar om kvelden så da spiller det ikke så stor rolle om jeg blir trött - tar man depot tabletter varer effekten lenge - om våren må jeg doble alt av medisiner pga pollen.

Det som har hjulpet meg veldig og som jeg kan anbefale er luftrensere. Merker en klar forskjell på inneklima ved å ha luftrenser hjemme. Jeg har en på soverommet og det gjör luften der inne så mye bedre. Anbefaler det veldig! Det gjör at det blir mindre stöv som flyr i luften og kvaliteten på luften blir bedre. PS Har også hört at petalcleanse kan hjelpe...

Medisiner blir noe du venner deg til å leve med og bivirkninger som trötthet avtar om man går på tablettene over tid - kroppen venner seg til dem... Lykke til med hundehold og samboer - håper dere finner en god lösning.

Skrevet

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Skrevet

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Skjønner meg ikke på folk, jeg :lol: For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

  • Like 2
Skrevet

Skjønner meg ikke på folk, jeg :lol: For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Skrevet

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Joda, mennesker er forskjellige. Jeg har også alltid vært langt over gjennomsnittet interessert i dyr. Og jeg er nok godt over gjennomsnittet interessert. Og jeg elsker virkelig den bikkja. Men jeg klarer ikke sette han over et menneske, rett og slett. Han gir meg noe bikkja ikke gir meg (høhø, ikke sånn). Selv om bikkja gjør det samme kan det liksom ikke veie opp.

Men nå burde jeg ikke egentlig være det, vi er jo tross alt på et hundeforum med over gjennomsnittet interesserte folk, men jeg må si det overrasker meg at så mange ville valgt hunden over kjæresten/samboeren. For samma hvor mye jeg elsker hunden elsker jeg mannen mye mer....

Men ja, folk er forskjellige. Takk og lov for det :lol:

Skrevet

jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold...

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

Skrevet

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

Nei, og dette er grunnen til at jeg vurderer å ikke få barn, rett og slett pga den risikoen...

Men jeg tenker at vil man nok, så finnes det løsninger.... :)

Skrevet

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også.. :P

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

  • Like 2
Skrevet

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Jeg har ikke barn selv, og vet da ikke hvordan det føles, men nå kan det tenkes at et fremtidig barn kan gi deg det samme (eller mer!) som hundene kan? Og at ting derfor vil endre seg?

For min egen del så er jeg i den "heldige" situasjonen at jeg er singel, og har ingen betenkeligheter med å spørre om allergier på første date om det skulle være nødvendig :P Om det skulle oppstå allergi underveis (hos mannen) så måtte man jo vurdert det, men om en eventuell unge reagerer kraftig så er det ingen tvil om at bikkja ryker, selv om det ville vært tungt. Helsa først!

Skrevet

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også.. :P

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

Godt å se at det ikke bare er meg :)

Skrevet

Jeg har vært samboer i snart 12 år nå. Skulle han bli allergisk nå selv om vi ikke har barn. Så hadde såklart dyra måtte dra, de betyr nesten alt for meg, jeg aner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem igrunn. Men jeg vet jeg ikke ville klart meg uten min samboer, han betyr mer for meg enn dyrene . Han hadde nok selv valgt å prøve å medisnere osv om han ble det siden dyr er så viktig for ham også, men hadde ikke det funka så hadde vi ikke hatt dyr, uansett hvor vanskelig det hadde vært. Han er jo mannen i mitt liv og de vokser ikke på trær, så ville ikke kasta vekk årevis med kjærlighet pga en hund eller fire.

Skrevet

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Å skulle forutse hva man ville gjøre hvis man fikk et allergisk barn når man ikke har barn blir litt som å skulle forutse hvordan man reagerer i krig, jordskjelv etc. Du aner bare ikke.

For meg ble bikkja veldig ubetydelig til tross for at han hadde vært det aller aller viktigste i livet mitt frem til da.

Loke er fortsatt dypt savnet og dypt elsket, men når ungen din ligger på sykehus med pusteproblemer og hverken intens vasking eller petal cleanse hjelper (medisiner utgikk, jeg tror det er få foreldre som medisinerer små babyer i mot legens anbefalinger ) så blir virkeligheten litt mer virkelig. Og svart/ hvitt.

Jeg tror faktisk det er få foreldre som bevisst velger å la barna bli syke ( for resten av livet sannsynligvis) bare for at de skal få ha hund. Noen finnes sikkert, og mulig du hadde blitt en av de, men det kan du umulig vite noe om før du er i situasjonen,

Jeg vet hva jeg ville svart for 3 år siden " jeg skal aldri ha barn og en kjæreste som ikke tåler hund er uaktuelt" :innocent:

Skrevet

En ting jeg har kommet på etter å ha lest denne diskusjonen, er at jeg ikke kunne hatt hund om den ikke kunne være sammen med meg. Dvs at om jeg måtte ha kennelbygg, så ville jeg ikke hatt hund. For meg så er en stor del av hundeholdet nettopp det å ha de rundt meg. Ikke nødvendigvis på soverommet, men jeg liker å ha de hos meg i sofaen f.eks. Hvor irriterende det enn kan være til tider med hunder som går i beina på meg når jeg lager mat eller tusler etter meg på badet osv, så blir det veldig stille her når de ikke er her :)

Skrevet

Jeg har alltid tenkt at jeg aldri skulle bli sammen med en med allergi, eller om allergien ikke viste seg før vi var sammen/hadde vært sammen en stund, hadde jeg ikke villet være i det forholdet mer. Men, etter at jeg ble sammen med gubben for litt over et år siden, så har jeg nok ombestemt meg litt. Han er heldigvis ikke allergisk, men om han plutselig skulle blitt det, så hadde nok Laika måtte flytte til mine foreldre (ganske sikker på de hadde tatt gladelig i mot henne), om ikke de kunne hatt henne hadde hun nok blitt avlivet. Ikke noe hund å omplassere føler jeg.

Men, jeg tenker også at det kanskje er en lur ting å ikke bli sammen med en med allergi i det hele tatt, om du vil beholde hund. Lettere når det ikke er noe særlig med følelser. Typen er såpass viktig for meg at jeg hadde heller gitt fra meg hunden enn han, men jeg hadde nok prøvd å finne alternativer. Om Laika da hadde blitt boende hos mine foreldre hadde det vært flott, fordi jeg fremdeles kunne hatt godt forhold til henne.

Angående barn tenker jeg det samme. Barna kommer først, vil jeg si. Jeg ville ikke latt dem gå rundt syke pga. mine interesser.

Skrevet

Nåer heldigvis ikke typen allergisk, og han blir neppe det heller sånn helt uten videre, men om han ble det ville det nok blitt mange tiltak for at det skulle ordne seg. Og slik tilfellet er nå så kom bikkja mi inn i livet mitt før han, og hadde det ikke vært for bikkja hadde jeg ikke levd nå, så om det skulle skje og absolutt ingenting av det lot seg gjøre, så hadde det vært han som hadde ryki faktisk!

Men uansett så er rasen min en slik rase som kan bo ute, så i verste fall ville det vært en mulighet! Dog ejg hadde nok tilbringt mer tid med bikkja enn med typen da :P

Unger er ikke et tema for meg så der trenger jeg ikke tenke noe på hva som evt må gjøres!

  • Like 1
Skrevet

Her hadde nok hundene flyttet ut på kennel/hunderom med utegård. Jeg er ikke avhengig av å ha hund i sofaen eller tuslende rundt meg til enhver tid (også hadde jeg neppe fått alle hundene mine omplassert, og det siste alternativet er ikke et alternativ rett og slett) :)

  • Like 1
Skrevet

Nå har kjæresten hund selv, så allergi er vel tvilsomt at skal dukke opp.

Så får man bare håpe at evt barn ikke blir allergiske.

Enig med flere, å ha hundene i kennelbygg er ikke noe for meg (eller hundene). Litt av gleden ved å ha hund er jo å være sammen med de. Men der er vi mennesker ulike. Jeg vet at jeg ville gått rundt med konstant dårlig samvittighet for hundene om de måtte bo i kennelbygg.

Skrevet

Jeg tror at jeg ville vært mye mer aktiv med hundene hvis de hadde bodd i eget bygg, enn nå som de bor i stua. Fordi at de da rett og slett trenger mer omgang med oss. Hjemme ligger de mest iro, så om de gjør det på eget sted ser jeg ikke på som noe problem, så lenge de er vant og er flere hunder. Ville ikke latt 1 hund bo alene. Så kan man gjøre de "hjemmekoselig" der meg en sofa de kan ligge i, lys, teppe osv.

Men jeg håper virkelig at jeg slipper noen slike tiltak, for jeg trives best med hundene sammen med meg.

  • Like 2
Skrevet

Hvis samboer blir allergisk så ville vi i første omgang satt i gang tiltak som ikke ha hunden på soverommert, mer rengjøring og lufting osv, samt utprøving av allergimedisin. Hvis dette ikke fungerer tilfredsillende, så vil hunden mest sannsynlig bli omplassert eller avlivd (vi er hjem nr 3, det holder kanskje).

Hvis min datter på 10 mnd blir allergisk så forsvinner hunden mest sannsynlig ut med en gang.

Skrevet

Når det kommer til barn.. Har man valgt å få barn, så får man ta det ansvaret og gjøre livet til ungen sin best mulig. Om så man selv må kutte ut hundeholdet.

Når det kommer til kjæreste/samboer/mann, og det er noe som kommer smygende over tid (hadde fyren vært tydelig allergisk i starten, så hadde det nok ikke blitt noe videre), så hadde jeg krevd at mye skulle prøves ut. Men om ikke noe fungerte, og jeg var i et godt og stabilt forhold, så tror jeg nok muligens hundene måtte ha gått, desverre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har puddel og allergisk samboer. Typisk meg å havne i en sånn situasjon da. Det går litt opp og ned med den allergien, han er jo allergisk mot både ditt og datt, så det kan hende det forverrer seg nå som vi (omsider) har fått litt pollen her. Ja, også passer vi to pudler til nå om dagen, det trenger man jo ikke å gjøre når man har en sånn allergiker. Jaja, vi får se hvordan det fyker av. Petal Cleanse på puddelen, oppgradering av husvasken, endring av medisiner. Krysser fingre. Planlegger kennelbygg kanskje. Hæhæ. Men hvordan skulle liksomd det ha fungert. Da ville jeg hatt tjue hunder, tror jeg.

Skrevet

Jeg hadde allergisk samboer da jeg kjøpte hunden min. Vi hadde hunden på prøve i ca en uke for å teste allergien, og eksen reagerte såvidt... For å være ærlig var ikke det forholdet særlig bra, og jeg hadde nok allerede bestemt meg for at jeg skulle kjøpe hunden uansett reaksjon :whistle: Han jeg bor sammen med nå er heldigvis ikke allergisk, og om han skulle bli det, ville nok valget blitt en del vanskeligere. Jeg vil beholde både han og hundene! Basenjier kan absolutt ikke bo ute, og jeg vil uansett ha hundene nær meg. Så da måtte nok samboeren tatt medisiner e.l. Vi måtte nok bare funnet en løsning. Vi har ikke barn, og om vi får, må vi bare håpe de ikke er allergiske! Det hadde vært vanskelig... Men barns helse må bare komme først...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...