Når i livet passer det å få seg hund?

[Trixie]

Har ikke hund nå, men vil så gjerne ha en. Da jeg var barn ønsket jeg meg intenst en hund og maste jevnlig på mine foreldre. Overaskelsen var stor da de endelig sa ja. Jeg var da 13 år og ble eier av verdens beste golden. Hun var med på alt, og levde til hun var 14 år.

Nå er jo dette endel år siden (jeg er jo snart 40 -grøss og gru:)).

Nå vil jeg ha hund igjen, men det er så mange "forstyrrende" elementer så som hus og heim, jobb og unger. "Alle" sier til meg at det ikke passer å få hund nå, men når passer det da? Når jeg er pensjonist? Tenker på det selv også- har jeg nok tid og omsorg å tilby en hund?

Husarbeid blir det mer av.

Skal jeg bort må jeg skaffe hundevakt i tilegg til barnevakt.

Ungene kan komme til å "sabotere" treningen.

På den annen side ser jeg jo at folk i alle livsstuasjoner har hund og det går stort sett greit.

Bør jeg vente?

Ungene mine er 6 og 9 år. Eldste kommer tidlig hjem fra skolen, så hunden bli alene maks 6 timer daglig.

Vi har diger hage og bor landlig til.

Mye hjort og sau i umiddelbar nærhet (dette vil jo ikke endre seg med tiden, er mer viktig med tanke på rasevalg).

Det er ingen hundeklubb her, så kursmulighetene er dårlige. Må basere meg på egentrening og boklig lærdom.

Det er masse hunder i nabolaget, og de fleste går løse. Så sosialisering skal gå fint.

Mannen i huset reiser mye i jobben, så jeg er mye alene med ansvaret.

Ble nok litt rotete dette her, og jeg har enda ikke kommet til rasevalg.

Jeg vil ha en liten-mellomstor hund som ikke røyter. Den må være glad i folk og være mottakelig for trening. Kommer nok ikke til å konkurrere, men synes lydighet, agility og spor er gøy. Jakter ikke lenger, men ser ikke bort fra at vi kunne begynt med slikt igjen.

Kunne en border terrier passet i vår familie? Er usikker på det med jaktegenskapene Her finnes ikke hidyr annet enn en og annen mink, men hjort vil det være overalt.

Første innlegget mitt, etter å ha lest her inne i flere måneder. Litt skummelt.

Hilsen Hundeløs dobbeltarbeidende dame som nå maser på seg selv om å få hund;)

[Red Merle]

Jeg synes ikke det er et spørsmål om når, men mer om tid og penger. Har man tid og råd til å ha hund, så spiller det ingen rolle hvor i livet man er, så lenge man er myndig og kaskje allerhelst ikke så gammel at man ikke kan ta seg av hunden.

Synes du selv at du har tid, penger og ork til alt det det innbærer med å ha en hund, så hvorfor ikke? Man må jo ikke få seg en valp, det finnes nok av voksene hunder som trenger nye hjem

[Trixie]

Men hvor mye er nok tid? Jeg har jo ikke 3-4 timer "til overs" hver dag. Hvordan tenker dere som har familie og jobb og hus? Blir hunden et slit oppå alt annet eller blir det en naturlig del av dagens gang. Jeg vet det blir annerledes å ha hund nå enn da jeg hadde som tenåring.

[Guest Snusmumrikk]

Det passer aldri. Du tilrettelegger så det passer fordi det er noe du er interessert i

[Hermes]

Jeg synes ikke det er et spørsmål om når, men mer om tid og penger.

Først og fremst tid, man behøver ikke å være rik for å ha hund. Vi har vært studenter disse to årene siden vi fikk vår første hund, har på ingen måte mye penger utover det vi trenger for å få ting til å gå rundt, og har likevel overlevd operasjoner og mindre kostbare turer til veterinæren. I hverdagen er en hund ekstremt billig i drift

Men litt tid, i hvert fall muligheten til å ta seg ferie den første perioden, er nok viktig. Også må man ta seg tid når man har tid utover jobb og andre ting som nødvendigvis vil fylle hverdagen.

Men hvor mye er nok tid? Jeg har jo ikke 3-4 timer "til overs" hver dag. Hvordan tenker dere som har familie og jobb og hus? Blir hunden et slit oppå alt annet eller blir det en naturlig del av dagens gang. Jeg vet det blir annerledes å ha hund nå enn da jeg hadde som tenåring.

Dette spørs jo helt hvilken type hund det er snakk om, og hvor mye den vil kreve. De fleste familiehunder krever ikke aktivitet 3-4 timer for dagen, men den vil gjerne være med sin familie hele dagen, så langt det lar seg gjøre. Med gode rutiner i bunnen, med turer og slikt, så går det nok helt fint. Bare husk å la hunden få være med på deres aktiviteter også, i den grad det lar seg gjøre. Det er ikke snakk om at du må aktivisere hunden din hele dagen.

Endret 12. Mai 2012 av Hermes

[Guest lijenta]

Passer vel i grunnen aldri. Men lyst og sant som gjør at vi skalffer oss hund.

Jeg var gal og skaffet meg en flatccuted retriever da jeg var alene med sønn på 5 år det gikk kjempefint. De to fikk god kontakt og hadde det helt fantastisk. Men hvordan jeg organiserte dagene. Hunden ble med på det meste. Jeg måtte ha mulighet til å gå ut med hunden når den måtte tisse og gjøre fra seg og helst en time for turing for dagen. Den timen så ble sønn noen ganger med og andre gnager så dro jeg alene. Men så komm organisering av aktiviteter og jeg måtte kjøre et sted så tok jeg med hunden og trente med den når sønn var på aktivitet så hadde vi resten av kvelden sammen. Når dere ikke har hundeklubb så hender det at det lokale jeger og fisk foreningen har blodsporkurs san i det skulte elelr noe sant. Ikke alle er like flinke til å reklamere. Jeg hadde med meg sønn på dressurkurs og han oppfattet lenge før meg hva jeg skulel gjøre og hva jeg gjorde feil. Ellers når det var sykt barn så jeg ikke fikk gått tur så ble det dresurtrening inne på stuegulvet og godbitleting inne og bare ut for å tisse og sant nædvendig. Du kan også bruke hagen til triks og dresurtrening. Så klart komemr det inn mer grass,jord og hybelkaniner men jaggu er det verdt det

[Arielle]

Det er aldri en perfekt til å få hund på for det vil alltid være noe som er i veien. Er du interessert nok så får du det til å gå. Du klarer å trene hunden og gi den det den trenger for de hu har lyst. Noen dager blir det gjerne rolig for hunden men sånn tror jeg det er for de fleste.

Mtt hjertebarn Ivo fikk jeg for 5 år siden når jeg var 15 år gammel. Han har vært med meg gjennom mye, mye flytting, perioder med myyye trening og perioder med ingen trening. For 1 år siden flyttet jeg i en leilighet med samboer og hunden gikk fra at det så og si alltid var noen hjemme med han store deler av dagen til å være hjemme alene fra 10.00 til max 17.00 hver eneste dag. Jeg jobbet 100% og studerte 100%(nettgymnas). Pga. av mine dårlige arbeidstider så ble det en utfordring med treningen, men jeg klarte å få det til. For snart 2 mnd siden ble jeg syk og samtidig flyttet jeg hjem til min mormor. På disse 2 mnd har han bodd noen uker med meg hos mormor, noen uker hjemme med meg hos min mor og nå bor vi hos mormor igjen for en god mnd tid. Hunden har fått så og si ingen trening disse 2 mnd. Jeg er syk og lange turer kan jeg bare glemme. Det har blitt noen korte turer og så prøver jeg så godt jeg kan å trening inne. Vi har trent neseprøve(øvelse i lydighet), apport av forskjellige gjenstander og litt annet. Jeg får til en 15 min her og 15 min der i løpet av dagen.

Selv om hunden har vært med meg på mye forskjellig, flyttet mye siden den var liten, perioder med mye trening, med lite trening osv. Så er han den mest trygge og stabile hunden jeg kjenner. Ja det har vært noen få dagen denne mnd der han har vært litt masete men han er som regel veldig rolig å grei å ha med å gjøre selv om dagene hans er snudd på hode for tiden. Han ligger stort sett her på siden av meg og sover, koser litt og slapper av, selv om han nå har hatt svært lite trening på 2 mnd.

Poenge mitt er vell det at enn ikke trener å kunne tilby hunden fast en god morgentur, en lang tur midt på dagen, 1 times hjernetrim ++ hele tiden. Nå er ikke situasjonen så veldig bra for mine hunder akkurat nå, men sånn er det og det må de klare til jeg er frisk. Enn trenger ikke få dårlig samvittighet for at en uke er veldig hektisk og hunden ikke får mye tur den uken. Jeg tror ikke hundene trenger en fast rutine hver eneste dag, de må lære seg at enkelte dager er rolige. Kan du gi hunden det den trenger når hverdagen er "normal" hos dere så ja da er det bra nok. Noen dager går ikke som "normal", ting oppstår osv. og da må hunden faktisk bare finne seg i det at turene er kortere, treningen er mindre.

[julnil]

Om man skal tenke slik, så passer det egentlig aldri å få hund, eller andre dyr forsåvidt.

Har man små barn, så har man nok å gjøre.

Men jeg ser ikke på hunden som en byrde, den er et familiemedlem. Og der det er hjerterom, er det husrom (og tid).

Hele familien bidrar i hundeholdet, for det er ikke bare min hund, det er familiens hund.

Barna må også slippe hunden ut og inn, eldstemann må slippe hunden ut når han kommer hjem fra skolen.

Barna leker og aktiviserer hunden, og når vi som familie gjøre noe så er hunden med.

Vi vi tur med hunden, er gjerne barna med (det setter barna også pris på).

Og så har jeg egentid med hunden også da, for den skal også trenes i hverdagslydighet. Og det er noe jeg trives med, ta med hunden på treninger i klubben, eller ha hunden med i stallen

Her hos oss så er det bare jeg som tar meg av den biten, mens mannen min nyter godt av det jeg lærer hunden

Alle har sin rolle, og noen har en større rolle enn andre.

Mine barn er yngre enn dine, og i tillegg så driver jeg med hest, føler jeg får det meste til å gå rundt, men jeg kan ikke trene hund hver dag. Vi kommer ikke til å bli noen agilitystjerner, eller konkurrere innen lydighet. Vi har ikke tid og råd å dra på mange utstillinger. Men vi har tid til å ha en familiehund, og alle koser seg med det Og snart får vi nurk nr 2 i hus. Alle gleder seg

[Lola Pagola]

Det passer alltid med hund. Go for it!

[Poter]

Det handler om motivasjon, tror jeg. Hvor lyst du har på hund. Har du veldig lyst på hund, er du også villig til å ta de forhåndsreglene og gjøre de prioriteringene som trengs Men man må være realistisk. Har man ikke tid, så har man ikke tid og har man ikke råd, så har man ikke råd. Likevel tror jeg man kan strekke seg langt, bare man har motivasjonen i bunn for hvorfor man gjør det

[Gjest]

Har man genuin interesse, så greier man garantert å rydde nødvendig tid for hunden. Og selv om man ikke har 3 − 4 timer "til rådighet" per dag til hundetrening, så går det utmerket så lenge hunden er en del av familien og får være med på det som skjer. Jeg tar med mine hunder på besøk til andre hundefiolk, på familietreff, utflukter og feks til fotballkampene der ungene mine spiller, og de får være med å se på. Og får masse oppmerksomhet før og etter kampene av hundegale unger. (Så mine hunder blir ekstatiske av glede når de ser barn med den lokale fotballdrakten på seg. De forbinder nok de klærne med masse kos og oppmerksomhet, turer i nærområdene rundt fotballbanene (av andre barns eldre søsken som får gå tur mens de yngre ungene spiller kamp), og masse godbiter.)

Ser man hele tiden til de andre omstendighetene i livet og grubler over om man har TID, så blir det aldri tid noen gang. Før man ev blir så gammel at man ikke lenger greier fysisk å ta seg av en hund. Og da er det for sent….

[Trixie]

Tusen takk for svar alle sammen. Dere er jo helt fantastiske:) Slike bekymringer med dersomatte hvisomatte er nok noe som kommer med alder. Hunden jeg hadde før var med på alt jeg gjorde, og det gikk jo supert.

Mye handler jo om prioriteringer, og det er sant som dere sier at hvis en virkelig vil så har en tid.

Det er mye som har endret seg siden jeg hadde hund. Det mest overaskende er bur. Hva er greia med det? Vi hadde ikke bur i bilen engang- festet henne i sele hvis hun satt framme og ellers lå hun bak. Blir vel bilbur denne gang, men inne ser jeg ikke poenget.

Treningsmetoder har også endret seg. Klikker fantes ikke og heller ikke all denne godbitfokuseringen. Må nok lære litt slikt:)

Jeg er overbevist om at dette er rette tiden å få hund på. Nå gjenstår å overbevise mannen:)

Må jo finne rase også. Jeg vil ha border terrier, mannen vil ha leonberger og yngstejenta vil ha en hvit liten fluffy hund. Tror jeg vinner;)

[Siri]

Dette er vel som med barn - EGENTLIG passer det sjelden å få barn heller, men når de brått er der, så får man det til likevel .

En borderterrier synes jeg høres ut som et smart valg - en liten med robust hund som tåler det meste (har jeg inntrykk av). Bur har jeg heller aldri skjønt hensikten med i hjemmet, dog smart å ha i bilen (men vi hadde aldri bur i verken bil eller heim da jeg vokste opp på 70-80-tallet, og både hunder og inventar overlevde ).

[Meg]

det passer når man har tid, vilje og anledning. DVS når som helst, bare kan man/vil gjøre plass til hunden i livet sitt. Noen perioder er det vanskeligere enn andre...

[Hermes]

Mye handler jo om prioriteringer, og det er sant som dere sier at hvis en virkelig vil så har en tid.

Det er mye som har endret seg siden jeg hadde hund. Det mest overaskende er bur. Hva er greia med det? Vi hadde ikke bur i bilen engang- festet henne i sele hvis hun satt framme og ellers lå hun bak. Blir vel bilbur denne gang, men inne ser jeg ikke poenget.

Treningsmetoder har også endret seg. Klikker fantes ikke og heller ikke all denne godbitfokuseringen. Må nok lære litt slikt:)

Slike ting kan dere sikkert ta etter hvert, men bur er ingen nødvendighet nei, og det mener nok de aller fleste her inne også

En godt valpekurs er sikkert ikke dumt, når den tiden kommer.

[Goggis]

Beardis! (mye pels, men så lenge du gjør en gjennombørsting en gang i uka er det greit) Perfekt med barn, ungene dine er forresten i perfekt alder for å være interessert i dyr og lære seg hvordan man skal oppføre seg RUNDT DYR. du kan til og med inkludere dem i treninga. Barn får mye mestringsfølelse av å jobbe med dyr, jeg kan skrive under på det; vokste opp med hunder og har lært utrolig mye og er svært takknemelig for det. Samtidig blir hunden en del av familien og speiler dere på den mest fantastiske måten bare dyr kan gjøre.

Jeg skal ikke skryte frem rasen da jeg har beardis selv, men de er fantastiske dyr. Lærevillig, valp hele livet, utrolig nysgjerrig, glad i kos, mellomstor rase, flotte barter, utrolig rolig rundt unger som bare vil klappe og hilse og stryke og snakke, glad i å hoppe og har de flotteste, livligste øyne!

Dette med kennel og reiser og ditt og datt; hvis du finner et privat penjsonat som driver med turgåing og ikke så mye kennelgåing, går det som regel greit; men jeg lover deg. Når du først har hund, vil du ikke reise fra den, men heller ta den med spes hvis dere bare skal kjøre bil. Ellers, tid til valpen må dere ha. Valper tar tid og krever sitt. Anbefaler deg å lese noen hundebøker og spesielt valpebøker så du får god innsikt i hva valpen krever av deg og vice versa. Da vil du finne ut om du er klar eller fortsatt ønsker å få hund i hus.

[Bombini]

Dansk svensk gårdshund er veldig fine familiehunder =) De trenger et aktivt liv, men kan fint sløve i sofaen også. Ei venninne fikk nesten ikke lufta sin i vinter fordi det var så kaldt, men det gikk helt fint. Siden de ikke er terriere skal de visst ikke være sååå gærne på det jaktinstinktet.

Men jeg må si jeg har falt litt for border terrier, også altså