Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt at det er like natulrig å forsikre katten som hunden. dessverre rakk det bare å bli med tanken før katten skadet seg stygt bare to uker etter overtagelse av eierskap.

Hvor har du isåfall forsikringen, hvor mye betaler du i året og hvilke betingelser gjelder?

Skrevet

Vår katt er forsikret i Agria, betaler ca 1500 kr årlig.

Fyttikatta (pun intended :P ) det var dyrt!

Vi forsikret ikke våre katter mener jeg å huske. Konklusjonen var vel at om det kostet mer enn 10k å holde de friske så avlivet vi de heller. Men de betydde ikke på langt nær så mye for meg som hundene, av en eller annen grunn. Jeg tror bare ikke jeg er noen katteperson (omplasserte de til fordel for hunden gjorde jeg også, de har det mye bedre nå, uten både meg og bikkja :P ).

Skrevet

Mine to er forsikret, ulykke og veterinær, men ikke livsforsikring. Ligger på rundt 600 i året pr katt, tror jeg. I gjensidige.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg hadde forsikring på katta de første tre årene, men jeg sa den opp da Agria la på prisen alt for mye for hvert år. Jeg hadde totalt forsikret 10 dyr, det betyr at man må selektere pga økonomi, så da åkte kattens veterinærforsikring og bikkjenes livsforsikring og hestenes toppforsikring. Bil, hus, innbo og livsforsikringer på de tobente er det lite å gjøre med annet enn å betale..

Skrevet

Vi har ikke forsikret kattene vi har hatt.. Tenker litt som simira. Jeg tar vare på dyrene mine og tar de med til dyrlegen, men katten er hovedsaklig en musefanger i mitt eierskap og skulle den trenge vet hjelp mer enn jeg kan punge ut med en gang(rundt 10000 går smertegrensen) så er den nok dessverre ikke verdt det i mine øyne, da hadde den mest sannsynlig fått en sprøyte.. Hadde jeg kjøpt en rasekatt til 10000 så hadde jeg nok skaffet forsiktring også.

Skrevet

Har to rasekatter forsikret i agria. Livsforsikring og veterinær, den billigste. Betaler i underkant av 600 pr år.

Skrevet

Fyttikatta (pun intended :P ) det var dyrt!

Vi forsikret ikke våre katter mener jeg å huske. Konklusjonen var vel at om det kostet mer enn 10k å holde de friske så avlivet vi de heller. Men de betydde ikke på langt nær så mye for meg som hundene, av en eller annen grunn. Jeg tror bare ikke jeg er noen katteperson (omplasserte de til fordel for hunden gjorde jeg også, de har det mye bedre nå, uten både meg og bikkja :P ).

Hva er det vi har på katten vår som er så himla dyrt da? Ser andre med Agria betaler mye mindre. Hm, må sjekke ut det der. Er forresten vel så glad i katten vår som i hunden, så for meg er det viktig å ha ham forsikret. Er nok både et katte -og hundemenneske :ahappy:

Guest Gråtass
Skrevet

Har to rasekatter forsikret i agria. Livsforsikring og veterinær, den billigste. Betaler i underkant av 600 pr år.

Det er tydeligvis billigere å ha rasekatter enn huskatter i Agria. Siste regninga jeg fikk var på 864 kr for en huskatt med kun veterinærforsikring..

Skrevet

Vi forsikrer ikke katten her i huset. Håper selvsagt ikke det skjer noe *tre bank i bordet*, men vi tar veterinærregningen (så sant den ikke er usannsynlig dyr).

Skrevet

Jeg er ikke egentlig så glad i kattene våre, de er helt ok... Men de er endel av familien og jeg vil ikke måtte avlive katten hvis den feks blir påkjørt og får et beinbrudd som koster flerfoldige tusen fordi vi ikke har råd til å operere. Vi merker ikke så mye til forsikringen hos gjensidig siden det blir trukket automatisk hver mnd med de andre forsikringene.

Skrevet

Det hender jeg filosoferer litt over det faktumet at hunder blir forsikret og ikke katter her i huset. Jeg har nok et annet forhold til kattene enn til hundene, hadde kattedyrene blitt skikkelig syke eller alvorlig skadet så hadde de nok blitt sendt over til de evige musejaktmarker. For meg er det en selvfølge at dyr skal tas skikkelig vare på mens de lever, og et godt stykke på vei vil jeg jo betale for veterinær og medisiner, det har jeg jo gjort mange ganger med kattene også, men jeg tror ikke Murre og Timo kan regne med hverken hjertetransplantasjon eller hofteprotese gitt.

  • Like 1
Skrevet

Det er tydeligvis billigere å ha rasekatter enn huskatter i Agria. Siste regninga jeg fikk var på 864 kr for en huskatt med kun veterinærforsikring..

Ja, de har forskjellige priser fra rase til rase også. Mulig de anser at huskatter lever et mer risikofylt liv :icon_confused:

Skrevet

Vi forsikrer ikke katten her i huset. Håper selvsagt ikke det skjer noe *tre bank i bordet*, men vi tar veterinærregningen (så sant den ikke er usannsynlig dyr).

Har den samme innstillingen her. Jeg har tre katter som er 7, 6 og 5 år. Den eldste ble påkjørt som kattunge og det betalte jeg 4.000 for. Hadde en katt til som ble påkjørt som ungkatt. Dyrlegen kunne operere den for 10.000, men det var ikke særlig større sjangs for at den skulle bli bra i forhold til å vente og se. Så da gjorde vi det. Den ble sånn halvveis pga hoften, men han hadde ikke vondt noe sted. Vi var flere ganger hos dyrlegen for å røntge og undersøke. Denne katten ble gitt bort til min søster og ble tre år senere påkjørt og drept :(

Alle kattene er kastrerte og chippet, men etter min erfaring tar man en stor risiko ved å ha kattene ute. Ofte blir de drept momentant eller så er det fiksbart hvis de blir påkjørt. Katter gror fort og små sår er greie å holde reint. Jeg kunne ikke tenke meg å leve uten katt, men har en litt annen innstilling og forhold til de sammenlignet med hunden. Huskatter trenger frihet og med det kommer det en høyere risiko for tidlig død.

Skrevet

Katten vår kom hjem med en stygg flenge i benet som måtte opereres. Såret gikk helt inn til benet og det måtte lappe sammen muskler. regningen kom på 3600 (medisiner utenom) og hun kommer til å bli helt bra. Trenger ikke livsforsikring, men en veterinærforsikring er jo greit å ha så man slipper så høye utgifter på ting som er enkelt å behandle.

En påkjørsel med kompliserte benbrudd og lang og vanskelig tilhelingsprosess hadde nok uansett blitt uaktuelt forsikring eller ikke.

Skal sjekke mer rundt om priser, virker som om ikke alle steder som er aktuelle siden katten allerede har en skade..

Skrevet

Katten min er ikke forsikret, hundene er det...

Men nå er katten 22 år, og har aldri skadet seg en eneste gang i løped av sitt liv, så da tror jeg at jeg dropper det de siste årene hun lever.

Neste katt vil jeg nok forsikre, er selvfølgelig like glad i alle familiemedlemmene mine.

Skrevet

Her er alle hundene og begge kattene forsikret. Fuglene er ikke, nå er det svært sjelden de feiler noe, hardføre vesner heldigvis, og så er det jo ikke så dyrt å dope ned en fugl på en halv kg i forhold til en hund heller, så blir somregel ikke så dyrt om det er noe. Feks ene papegøyen var syk her og dyrlegen måtte legge den i gassnarkose, gi den væske intravenøst i en halvtime, pluss antibiotika rett i blodet, avføringsprøve ble også tatt og jeg fikk med 3 medisiner hjem, kom på tusen kroner, så da går det fint an å ikke ha forsikring på dem syns jeg. Skulle bare ønske det var så rimelig med hundene også til veterinæren hehe.

Skrevet

Jeg var minst like glad i Lotte som i hundene jeg har hatt. Men så var den pusen med på tur hver dag og lå i senga mi hver natt..

Hun hadde ikke livsforsikring, men var forsikret mot ulykker etc. Det samme med Lillith, selv om hun ikke var såååå langt inni hjerterota.

Jeg er egentlig veldig glad i pusekatter, jeg brukte 5 tusen kroner på en villkatte som forvillet seg inn katteluka liksom..

Jeg skiller vel egentlig ikke på dyrearter sånn sett, selv om jeg er et hundemenneske. Alt utenom gresshopper er dypt elsket. Gresshopper hater jeg som pesten og jeg er livredd de.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Etter å ha undersøkt rundt, fant jeg ut at å forsikre katten gjennom fagforeningen på jobb koster det bare 100kr i året :) Da er hun forsikret for 30.000 med egenandel på 1000kr.

  • Like 5
Skrevet

Etter å ha undersøkt rundt, fant jeg ut at å forsikre katten gjennom fagforeningen på jobb koster det bare 100kr i året :) Da er hun forsikret for 30.000 med egenandel på 1000kr.

Det var en svært billig forsikring! Og så kan du jo lage en kattekonto også da, hvor du setter en liten trekk hver måned. På den måten har du til andre uforutsette utgifter, medisiner, egenandeler eller ting forsikringen ikke dekker. For hund er det en del forsikringsselskaper som har dårlige avtaler for gæmliser eller at avtalen bare faller bort ved en viss alder. Da er jo en sånnen egen spare-katte/hund-konto gull å ha :)

Skrevet

Nope ingen forsikret. De er kastrert/sterilisert, men det er vel alt de får av behandling sånn sett. Blir de veldig syke eller skadet så avlives de. Eller.. har f.eks tatt nyresteinsoperasjon på en, men sånne små utgifter har jeg ingen problemer med. De er musefangere som er koselig å ha murrende rundt nakken om kvelden, men jeg har likevel ikke i nærheten av de følelsene jeg har for f.eks hundene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...