Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet før og nå


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Ja, det er nettopp det at det kommer i elite... og da er det ikke fult så "åpent" for alle raser lenger. Klart det er det også, men det blir mye vanskeligere. Når jeg sier mildere, så er det det jeg nettopp skrev om... at ikke alt skal være så stivt og strengt utenom øvelsene. (Selvfølgelig, det får da være måte på hva man skal akseptere!).

Elite er for de beste, og det er vel sånn vi vil ha det. Alle kan ikke være best! Men min personlige mening er at elite har blitt for strengt (for å presisere: ikke bedømmelsen av øvelsene). Og det hadde blitt (litt) enklere for noen å henge med. Men det blir en annen diskusjon.

Reglene i elite er som de er fordi det er internasjonale regler i elite. Vi kan ikke uten videre bestemme at det skal være lov å sprette rundt og herje med hunden i ringen i elite.

Helt ærlig syns jeg det er helt riktig også jeg. Du kan fortsatt si til hunden din at den er flink mellom øvelsene liksom. Jeg skal starte elite for første gang nå når jeg bare får lært inn øvelsene skikkelig, og ja, jeg syns det er litt skummel at det er strengere på hvordan du skal oppføre deg, men det er faktisk bare en ting til vi må trene på. Jeg tror ikke noen flere ville klart å hevde seg i elite om det ble lov med hopp og sprett mellom øvelsene. Om de hadde klart å hevde seg i elite med hopp og sprett mellom øvelsene, hadde de klart det uten også om de trener på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig bra skrevet! Jeg er jo en av de som konkurrerer med BC i elite, men jeg har også trent en del noen andre raser (portugisisk vannhund, schäfer og aussie). Først vil jeg bare si at BC ikke

Nå skal jeg være litt hard her, men jeg synes faktisk ikke dommerene skal ta hensyn til at noen raser generelt er ukonsentrerte eller treige. De tar ikke tiden, så det går ikke på fart, men hundens VI

Sånn personlig så synes jeg det er litt rart/dumt at en må ha en rask hund for å lykkes i lydighet. Det er jo ikke farten det burde stå på, men lydigheten, samarbeidet og viljen. Ikke alle hunder har

Jeg blir ikke mer imponert av å se en staffordshire gå elite enn en BC. Prøv å tren opp en BC til å bli stabilt god i elite før du slenger ut hvor enkelt det er. Hvorfor skulle ikke en staffe kunne bli god i lp? Den er ofte matglad, glad i lek og syns det er moro å trene om du gjør det rett. Jeg blir derimot imponert av den hunden som jobber med glede og hurtig pressisjon uansett hvilken rase det er. Men er det moro å se uvante raser når de gjør det bra? Definitivt! Er det større sansynlighet for å få en god treningshund innen enkelte raser? Selvfølgelig.

Det finnes en hel drøss med raser som kan egne seg til å trene lydighet med, som ikke er gjeterhunder...

Når jeg skrev det så mente jeg en staffe som utførte god LP vs En BC utføre en god LP (eliteklasse begge to). Jeg har kun sett staffe i elite en gang og jeg tror det krever en god del arbeid for å si det slik. men likevell, om du leser det jeg skriver så sa jeg at en gjeter vil jo også ha sine haker, så alle raser har jo sin fordel og ulempe :) Min hund kan bruke lang tid på å lære mens naboens BC er kanskje så lettlært at den lærer unoter like fort som riktig oppgave også. Så alt har liksom sin hake, men likevell har jeg sett såpass mange BC'er innen LP at det liksom ikke er så wow lengre, det er så vanlig å se dem der! De BC'ene som derimot kjører i et ekstra gir og virkelig oser arbeidsglede de er veldig WOW å se på :) Jeg har en yndlingsekvipasje som jeg har sett live et par ganger og jeg gleder meg til å se dem på stevner liksom fordi jeg liker hele ekvipasjen og hunden. Så for meg så vil det kreve mer før en BC blir wow enn en annen rase (f.eks staffe), fordi det er så mange BC'er som er gode og da kreves det lille ekstra før det gir wow-effekten. hehe :)

Jada, det finnes en drøss med raser. Men jeg sliter med å finne "the one" for å si det slik. hehe :) Men kanskje det går opp et lys etterhvert, BC blir det nok ikke for jeg tror det blir for krevende for meg. Så jeg har en liten beundring for de med BC også, for det er nok ikke bare en dans på roser slik det fort kan se ut fra utsiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med å motivere under veis? Det er ingen ting i veien for å rose hunden mellom øvelsene og vise at den er flink. Ikke lengre opp i klassene heller, med unntak av elite, der blir det litt strengere. De fleste bc'er får ikke motivasjon av å utøve øvelsen i seg selv, de har også en forventning om belønning (men de har lært og har kapasitet til å gå flere øvelser før belønning). Hvordan mildere vil du ha konkurransene?

Jeg misunner mange kontakten og den at de kan bruke seg selv som motivasjon og belønning :) F.eks en groendal som jeg digger å se i ringen, han er råflink og eieren er også kjempeflink. De konkurrere i elite og han blir SÅ gira bare eier klapper i hendene. Og den border collien jeg liker godt som har snutetarget som en slags oppgiring/motivator mellom øvelsene og et par klapp i hendene fra eier. Det er veldig deilig å se på, viser et bra samspill osv :) Men er det mulig å motivere alle raser på samme måten? Noen raser (eller individer) er vanskeligere å motivere. De kan være vanskelig å motivere på samme måte som mange av gjeterrasene (eller noen retrieverraser også for den del). Det er nok mulig men så er det å finne veien dit da, litt humpette vei kanskje. Jeg driver selv å prøver ut forskjellige ting, f.eks så har jeg funnet ut at jeg må finne en måte jeg kan motivere hunden min gjennom konkurransen og helt til siste øvelse. Jeg har prøvd å bruke meg selv som belønning, det fungerer ikke akkurat så bra. Det kan være en feil jeg har gjort selvsagt, det er jo min første konkurransehund :) hehe! Men jeg prøver nå ut avstandsbelønning, at belønning ligger fremme utom ringen og at dette skal ligge i hodet på hunden min og drive han hele veien gjennom alle momentene og til slutten... Om det fungerer vil tiden vise...

Poenget er vell at noen raser har mer inni seg den "villing to please" greiene de vil jobbe og de blir veldig motivert bare ved ros og fornøyd eier og eierkontakten :) Det er ikke alle raser som er like enkle å belønne... Men det vet man gjerne fra før, før man kjøper dne rasen. Så for NOEN raser/individer kan det faktisk bli for lite med rolig ros mellom øvelsen :) Jeg gikk ferdselsprøven med min hund og der får du kun lov til å klappe og rose hunden rolig, jeg var spent på hvordan det skulle gå og det var ikke nok for hunden min akkurat nei. hehe, vi kom oss gjennom men klapp og rolig ros gidde han ikke mye motivasjon å gå på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Asså, jeg har belger, og en klapp og "flink gutt" som belønning er ikke litt kult en gang. Jeg må jobbe masse med motivasjon og utholdenenhet. Ikke er han spessielt rask heller, og går fort over i uengasjert autopilot når han ikke får godis. Sådetså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det hjelper ikke akkurat på at man skal gå rundt som om man var i garden (ja, litt overdrevet). Det hadde vært enklere om man fikk motivert hunden litt underveis, ettersom fleste raser trengs å motiveres,

Jeg tror at om man løsner opp litt på sin egen måte å være på i ringen, så vil det motivere hunden mye mer enn en stiv og unaturlig fører som later som han er i Garden :lol: Bare måten å gå på mellom øvelsene kan jo være med på å piffe opp hunden? Og det er, som Therese sier, lov til å motivere litt mellom øvelsene, det er bare litt grenser for HVOR mye man kan drive med det liksom.

Jeg har sett folk før i tiden (og det var jo en grunn til at det ble strammet inn på dette med belønning mellom øvelsene) som lot hunden dra i klærne, ta caps'en, bite i båndet etc etc, og da begynner det jo å gå litt langt.

Ja, det er nettopp det at det kommer i elite... og da er det ikke fult så "åpent" for alle raser lenger.

Tja, det er jo en grunn til at klassen heter ELITE også :D. Det ER de beste som når så langt, ikke den middelmådige nabo'n til tanta til firmenningen din liksom :D.

Reglene i elite er som de er fordi det er internasjonale regler i elite. Vi kan ikke uten videre bestemme at det skal være lov å sprette rundt og herje med hunden i ringen i elite.

Nei, og det er som jeg nevnte over en grunn til at det ble strammet inn, for eliteutøvere er noen særdeles utkrøpne folk som greier å finne på det meste for å omgå reglene... Jeg hørte om en ekvipasje (det var ikke i lp dog, men i bruks) som gikk med fiskeboller i støvlene for å få hunden til å gå i riktig posisjon på fvf :lol:

Nå for tiden er det dommere som er opptatt av enkelte utøvere som benytter treningskompiser aktivt under konkurranser ved å plassere dem strategisk i forhold til ulike øvelser som er vanskelige. Dette blir jo som å pisse i bukse for å holde varmen da bikkja tydeligvis ikke har lært øvelsen, men man kan jo nå langt med slik skjult juks også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er kanksje litt OT men jeg kjörer på alikevel :rofl:

Har ikke startet LP selv, men vi trener oss fram dit sakte, men sikkert så har fulgt en del av debatten rundt sporten her i Sverige.

En av de tingene som har värt mye debatert er hvorfor det er så stor ökning i folk som velger rallylydighet iforhold til traditionell lydighet eller bruks.

En av de tingene som har kommet veldig fram i den debatten er at i rallylydighet får man vise at man er glad, det er en lett stemning, mens lydigheten og bruksen ofte er alvorspreget og jeg vet om flere selv i klasse 1 og appell som har fått trekk på helheten pg föraren är för sprallig (som man sier på svensk) - altså föreren er for glad mellom momentene!

Hva er poenget med å trekke for det i klasse1? Vil man ikke oppmuntre konkurranseglede hos både hund og förer? :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo for første gang en hund jeg tror kunne gjort det godt i de laveste klassene med riktig trening. Hun er totalt uberørt av miljøer, hun selger gladelig sjela si for en bit friskies kattemat og hun eeelsker å trene. Tror hun kunne blitt en fin konkurransehund jeg.. I de laveste klassene.

I de høyere klassene er raske momenter et tema, og jeg tviler sterkt på at det er lett å få en bedliss til å lystre uten tenke et brøkdelssekund uansett hvordan man trener. De er ikke skapt til å lystre en førers minste vink uten å tenke selv.

Derfor tror jeg mange velger bc. Man bruker mye tid, penger og energi på å få frem en LP hund, så jeg skjønner at man velger en rase man har større forutsetning for å nå langt med.

Jada, det er sikkert vanskelig å trene en BC også, men ikke pokker om det bare er 'mote' som gjør at mange velger rasen. De er avlet til den type samarbeid. De er avlet til å reagerer lynkjapt på kommandoer til tross for store avstander. Selvfølgelig er det er fordel i mange kl3 og Elite øvelser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ikke "kun for BC"-sport. Det er en "for de som gidder å legge så mange timer som det trengs"-sport.

Veldig enig i dette!

Sånn ang det med glede, så står det jo i reglene at det er det det skal legges vekt på! Og det er det jeg føler at blir gjort i praksis når jeg er på stevner også. Man kan se folk som tydelig er sinte på hunden inne i ringen, og der hunden demper, men det vises alltid i poengene - om ikke i selve øvelsen så ihvertfall i helhetsbedømningen.

Forøvrig så har jeg fått høre at jeg kun gjør det bra nå fordi jeg har kelpie, og alle kan gjøre det bra med den rasen.

Det stemmer jo litt på den måten at hunden er super å motivere, konsentrert og utholden - men det gjelder jo ikke alle individene i rasen fordetom.

Og de stevnene som har gått bra, har vært nettopp de hvor vi har trent sinnsykt mye på forhånd, hvor han har kunne øvelsene ut og inn, hvor vi har pirket på alle detaljene og hvor jeg har fått konkurransetrent nok i tillegg. Det betyr å dra seg ut selv om man ikke har lyst, og det betyr at det går utover andre ting, fordi dette er noe jeg virkelig vil.

Jeg har ikke gjort det like bra med Ellie, men jeg har ikke trent henne så vanvittig mye som jeg gjør med Balrog heller.

Det som er motiverende for meg til å trene han mer, er jo den tryggheten å vite at ikke alle treningstimene er bortkastet fordi det plutselig er så skummelt på stevnet at hunden ikke vil leke engang.

Og en ting til som er veldig viktig er jo det Therese nevner om å bli en god trener selv. Det er jo en gedigen brikke i helhetsbildet.

Nøkkelen til suksess =

God hund (rette kvaliteter til bruket uansett rase) + flink og løsningsorientert trener + time på time på time med riktig trening.

Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Veldig enig i dette!

Sånn ang det med glede, så står det jo i reglene at det er det det skal legges vekt på! Og det er det jeg føler at blir gjort i praksis når jeg er på stevner også. Man kan se folk som tydelig er sinte på hunden inne i ringen, og der hunden demper, men det vises alltid i poengene - om ikke i selve øvelsen så ihvertfall i helhetsbedømningen.

Forøvrig så har jeg fått høre at jeg kun gjør det bra nå fordi jeg har kelpie, og alle kan gjøre det bra med den rasen.

Det stemmer jo litt på den måten at hunden er super å motivere, konsentrert og utholden - men det gjelder jo ikke alle individene i rasen fordetom.

Og de stevnene som har gått bra, har vært nettopp de hvor vi har trent sinnsykt mye på forhånd, hvor han har kunne øvelsene ut og inn, hvor vi har pirket på alle detaljene og hvor jeg har fått konkurransetrent nok i tillegg. Det betyr å dra seg ut selv om man ikke har lyst, og det betyr at det går utover andre ting, fordi dette er noe jeg virkelig vil.

Jeg har ikke gjort det like bra med Ellie, men jeg har ikke trent henne så vanvittig mye som jeg gjør med Balrog heller.

Det som er motiverende for meg til å trene han mer, er jo den tryggheten å vite at ikke alle treningstimene er bortkastet fordi det plutselig er så skummelt på stevnet at hunden ikke vil leke engang.

Og en ting til som er veldig viktig er jo det Therese nevner om å bli en god trener selv. Det er jo en gedigen brikke i helhetsbildet.

Nøkkelen til suksess =

God hund (rette kvaliteter til bruket uansett rase) + flink og løsningsorientert trener + time på time på time med riktig trening.

Tror jeg.

Jeg er ikke uenig i det du skriver, men jeg kan ikke helt se relevansen i forhold til at det ikke var sånn før, eller? Eller er dette mer en utdyping av ditt forhold til LP sporten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig i det du skriver, men jeg kan ikke helt se relevansen i forhold til at det ikke var sånn før, eller? Eller er dette mer en utdyping av ditt forhold til LP sporten?

Skjønner godt at du lurer. :)

Det var vel mer ett innlegg til den diskusjonen som kom litt på siden, om at LP kun er for BC'er. Jeg tror det er mulig å gjøre det bra med flere raser, men at individet og treningen er vel så viktig.

Jeg vet jo ikke så mye om hvordan det var før, så det kan jeg ikke kommentere, men fikk lyst å svare likevel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg litt enig i at det er mye bc, kelpier og aussier i lp-ringen, hvertfall de få stevnene jeg har sett hvertfall :P Men man skjønner jo hvorfor det er mest av de på banen, fordi det er jo letttrente hunder, sånn kontra mynder osv. Det merker hvertfall jeg, har hatt aussie tidligere, og han tok ting lettere enn det whippeten min gjør og hadde et helt annet tempo :P

Jeg har sjøl en whippet tispe som jeg trener lp med, og håper å kunne prøve å satse på det. Hvertfall så lenge gleden hennes er der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener da lydighet med en borzoi...

Ikke veldig høye ambisjoner akkurat, vi holder på til det ikke er gøy mer (og det er faktisk fryktelig gøy, selv om det kanskje ser litt rart ut å løpe rundt med en lilla silke-bh og en konfekteske i hyssing på trening)

Men altså, når det kommer til fart i øvelsene, man er jo nødt til å ta noen rasehensyn? For en zoi er jo fryktelig rask alle andre steder

enn i lydighetsringen, der går det bare ikke, full fart på en zoi krever en viss bremselengde, liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når ble det en negativ ting å skaffe seg en hund som egner seg til det man vil bruke den til? Når ble det man har fått til å trent mot i flere år mindre verdt, bare fordi man skaffer seg et individ som egner seg til det man vil bruke den til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når ble det en negativ ting å skaffe seg en hund som egner seg til det man vil bruke den til? Når ble det man har fått til å trent mot i flere år mindre verdt, bare fordi man skaffer seg et individ som egner seg til det man vil bruke den til?

Jeg kan umulig lese den samme diskusjonen som deg, for jeg kan ikke se at dette har blitt hevdet i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reglene i elite er som de er fordi det er internasjonale regler i elite. Vi kan ikke uten videre bestemme at det skal være lov å sprette rundt og herje med hunden i ringen i elite.

Jeg tror at om man løsner opp litt på sin egen måte å være på i ringen, så vil det motivere hunden mye mer enn en stiv og unaturlig fører som later som han er i Garden :lol: Bare måten å gå på mellom øvelsene kan jo være med på å piffe opp hunden? Og det er, som Therese sier, lov til å motivere litt mellom øvelsene, det er bare litt grenser for HVOR mye man kan drive med det liksom.

Jeg har sett folk før i tiden (og det var jo en grunn til at det ble strammet inn på dette med belønning mellom øvelsene) som lot hunden dra i klærne, ta caps'en, bite i båndet etc etc, og da begynner det jo å gå litt langt.

Tja, det er jo en grunn til at klassen heter ELITE også :D. Det ER de beste som når så langt, ikke den middelmådige nabo'n til tanta til firmenningen din liksom :D.

Nei, og det er som jeg nevnte over en grunn til at det ble strammet inn, for eliteutøvere er noen særdeles utkrøpne folk som greier å finne på det meste for å omgå reglene... Jeg hørte om en ekvipasje (det var ikke i lp dog, men i bruks) som gikk med fiskeboller i støvlene for å få hunden til å gå i riktig posisjon på fvf :lol:

Men så var det å finne en gylden middelvei da, og ikke trekke frem det ekstreme av det ekstreme ;)

Om man må ty til hjelpemidler (som alt det du, Siri, ramser opp), så blir det snakk om juks. Og det er ikke det jeg vil frem til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man må ty til hjelpemidler (som alt det du, Siri, ramser opp), så blir det snakk om juks. Og det er ikke det jeg vil frem til.

Nei, men det er pga at folk stadig finner nye måter å jukse på som gjør at regelverket stadig strammes inn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...