Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid tar det før noen oppdager at du er død?


Recommended Posts

Skrevet

Tja. Med mindre samboer er på ferie eller sover borte en natt han jobber på show, så ville det tatt mindre enn 12 timer, med en gang han kommer hjem fra jobb så er jo jeg alltids der, og vanligvis i live.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død

Guest Gråtass
Skrevet

Om gubben er bortreist, sannsynligvis så lenge han er bortreist. Dvs fra en helg til en uke..

Skrevet

Her hadde det nok gått rimelig kjapt. Har samboer - og når han nå flytter neste torsdag, så bor jeg fortsatt et halvt år i kollektiv før jeg flytter etter. Greit nok at uten Kuro kunne jeg nok ligget død på rommet i kanskje nærmere en uke, kanskje mer, før noen kom på at hey, nå lurer jeg på hvor Tina er, men trollet er HØYLYDT når han er misfornøyd - så når han da ville ut av soverommet og begynte å hyle, hadde nok noen reagert og sluppet ham ut. Eller, hvis han hadde vært i stua og jeg på soverommet - rimelig kjapt når jeg ikke tok ham inn på natten.

Skrevet

Her jeg bor nå hadde det nok ikke tatt lange tiden, ikke bare fordi jeg ikke bor alene, men fordi jeg har en nabo med omtrent to hundre meter lang nese :lol: han har allerede ringt politiet to ganger fordi han har glemt at han har sett meg på noen dager. :lol: Nå har jeg jo kjæreste også, og vi snakkes enten på msn eller sms hver dag, så tror nok han og hadde slått alarm om det hadde gått mer enn et døgn uten livstegn.

Der jeg har bodd før har det nok fort kunne tatt litt tid, spesielt i perioder der jeg ikke har jobbet. Familien bor langt unna, og jeg har ikke hatt fast kontakt med noen.

  • Like 1
Skrevet

Samboer, så det hadde gått fort. Det hadde faktisk gått fort uansett om hun var hjemme eller ikke. Vi sender minst en meld om dagen når hun er bortreist. Som regel mange mange fler enn det. Men hadde jeg ikke hatt henne, så hadde det kommet ann på andre omstendigheter. mest sannsynlig ville det tatt noen dager til en uke.

Skrevet

Bor alene så det kunne lett tatt en dag eller tre,men da hadde nok noen reagert. Jeg er ikke redd for å bli spist dog,for gutta har lett tilgang på tredve/førti kilo godt tørrfor :D . Eller så kunne de jo spist kattene først.... :D .

Guest Jonna
Skrevet

:lol: Jeg må le litt av at mange er så opptatt av dette med å bli spise.

En man dau så er man dau liksom, du vil ikke akkurat kjenne det *ler litt makabert*

Skrevet

Hvis jeg døde på kvelden i en normal stilling, dvs kan se ut som jeg sover så kunne det nok tatt opp til et døgn for samboeren å merke det. Han gir meg ikke engang en tanke når han stresser seg ut om morgenen, og han kommer alltid sent hjem :P

Skrevet

Hadde nok blitt funnet iløpet av noen timer eventuelt en dag om typen jobber mye overtid, og alle andre i huset plutselig hadde blitt mindre sosiale av seg. Bor tross alt med 5 andre personer utenom meg selv for tiden :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette er seriøst min største skrekk - jeg vet ikke hvorfor, for som flere har påpekt - er man død så er man død og da er det vel ikke så stor sannsynlighet for at man tenker på slikt - MEN, jeg kjenner jeg får litt noja. Er jo ikke bare død liksom, slag, drypp og andre ting som gjør at du blir liggende hjelpesløs er jo en annen greie og det er heller ikke spesielt kult å tenke på...

Hvor lang tid ville det gått før jeg ble oppdaget?

Tja - jeg har vel en gang sagt til noen at dersom hun ikke har hørt fra meg på to dager, eller jeg svarer på telefonen på to dager så må hun sjekke om alt er som det skal *ler*. Så to dager kanskje? (håper jeg).

Skrevet

Hadde nok blitt oppdaget ganske fort av typen, som jeg bor med. Om det hadde vært en helg han er bortreist hadde nok mamma merket det, om jeg ikke svarte på telefonen.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Haha for en tråd. Jeg tror faktisk jeg kunne ligget ganske lenge. De første som ville reagert er nok jobben, men dauer jeg på en fredag etter jobb kan det jo fortsatt gå noen dager. Men de ville nok lurt på hvor jeg er første dagen jeg er borte uten å si i fra, og undersøkt hvorfor andre dagen når jeg ikke gir beskjed eller svarer på telefon (de vet ikke hvor dårlig jeg er på å svare på telefon og sms utenom jobb :P ). Så utenom ferier ville jeg nok blitt funnet ganske kjapt. Jeg er rimelig sosial av meg, og er sammen med eller snakker med venner stort sett hver dag, men er jeg opptatt eller bare ikke har med mobilen kan det gå flere dager uten at jeg svarer på telefon og sms. Så ingen ville reagert på at jeg ikke svarer på en 3-4-5 dager. Så hvis jeg ikke har avtalt noe på forhånd og det er ferie, så kunne det sikkert gått bortimot en uke. Men jeg har jo avtaler med folk de fleste dager, og jeg holder avtaler, så noen hadde nok reagert før det.

Jeg var en gang veldig nær å bli etterlyst (ok, jeg har vært etterlyst hos politiet en gang også). Da hadde jeg vært en uke på Island uten å ha med telefon :rofl: Noen visste selvfølgelig at jeg var der, men ikke folk i denne vennekretsen (bare en smule dårlig til å gi beskjed...). Det var sinnsykt mange ubesvarte anrop og sms, og de hadde skjekka rundt om noen hadde hørt fra meg, men det hadde ingen (de kjente), så de vurderte om de skulle ringe politiet og var litt småhysteriske da jeg tok telefonen da jeg hadde kommet hjem :innocent:

Familien hadde nok ikke reagert på flere uker, men innen da hadde forhåpentligvis noen andre funnet meg og gitt beskjed. Om ikke hadde jeg sikkert lukta rimelig ille innen da, så naboene hadde nok reagert :P Bikkja har vett på å åpne fortønna om han blir sulten, og jeg tror tørrforet smaker bedre enn meg. Hvis ikke hadde jeg unna han litt kjøtt :lol: Vann er værre, men om han ble skikkelig desperat tror jeg selv mr. Finpådet ville åpna døra til do og dolokket og tatt seg en sup.

Skrevet

Vel. Så lenge jeg bor her jeg bor, så tipper jeg at det ikke ville tatt mer enn et døgn, så nå for tiden er jeg ikke så veldig bekymra for det :P

Skrevet

Jeg hadde nok vært varm ennå, enten av at hundene lå oppå meg når min mor stormet inn dørene eller fordi hun renner ned døren min rett som det er.

Skrevet

Hvis jeg ikke hadde dukket opp på jobb så ville alarmen gått temmelig fort. Jeg har et par kolleger som kjenner Sara, så de ville nok varslet henne om at de ikke får kontakt med meg. Hvis jeg døde en helg kunne jeg nok blitt liggende et par dager.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg skrev ca 12 timer men når jeg tenker meg om så er det fra tolv timer og oppover til 3-4 dager etter hva jeg tror

Skrevet

Nå bor jeg hjemme hos pappa, men av erfaring er de ikke så veldig interessert i hva jeg driver med eller hvor jeg er. Som regel tror de bare jeg er på rommet mitt, og tenker ikke noe mer på det. Men jeg håper da de hadde sjekket etter en stund! :P For Leela sin del håper jeg da ihvertfall det.

Er de bortreist håper jeg bestekameraten min hadde reagert når jeg ikke hadde svart på telefonen, men det kunne fort gått et par dager..

Skrevet

Tja, jeg har jo samboer, så det ville ikke tatt lange tida, noen timer, maks 10 tenker jeg, litt avhengig av hva slags vakt han er på. Hadde jeg ikke hatt samboer, derimot... Jeg er student, men har ikke forelesninger dette semesteret, men skriver oppgave og har omtrent månedlige veiledninger. Jeg jobber bare 40% vedsiden av, men bestemmer selv når jeg skal jobbe, så det hadde nok tatt litt tid før jeg ble etterlyst der, gitt. Huff.

Skrevet

Jeg er normalt ganske dårlig til å ta telefonen/svare på sms, og det er ikke ofte jeg informerer folk om hvor jeg er eller hva jeg skal, så jeg tror det kunne tatt sin tid.. Tipper jobben hadde slått alarm først, men det hender jeg har ganske lange arbeidsopphold, så da kunne det fort tatt noen dager.

Men om hundene hadde spist meg? Det aner jeg ikke, klarer ikke se for meg Ella ta seg en jafs av leggen min. Jaja, det er kanskje ikke det verste formålet kroppen kan gå til.

Skrevet

Hadde jeg ikke hatt samboer så hadde det nok gått lang tid, kanskje opptil en uke. Blir nesten litt trist av tanken, at jeg er så "anonym" liksom. De første som hadde etterlyst meg er nok de på Staffeforumet, men om de hadde gjort noe med det er noe annet :lol:

Skrevet

Fy flate, jeg tror jeg hadde blitt til jord lenge før jeg ble funnet jeg altså, hvis jeg strøk med i en periode der pappa var i Afrika.

Jeg er håpløs når det kommer til telefon, svar på meldinger og ikke minst er venner og familie vandt til at jeg gjerne kan stikke til andre siden av kloden og være vekke i en uke eller to uten å nevne det for noen. I tillegg bor jeg i et hus med skuddsikre vinduer, pansret dør, og kun 3 par nøkler til døren. Så skulle nok MYE til før noen hadde fått securitas til å komme hit og bryte seg inn... Nei huff, skumle greier!

Begynner å lure fælt på hvor du bor nå! :lol:

Jeg hadde nok heldigvis blitt oppdaget ganske fort håper jeg... Med tanke på at jeg har daglig kontakt med både kjæreste, familie og venner - og svarer alltid på telefon når den ringer. Litt sløvere med sms, men svarer relativt kjapt der også :)

Hadde jeg ikke hatt samboer så hadde det nok gått lang tid, kanskje opptil en uke. Blir nesten litt trist av tanken, at jeg er så "anonym" liksom. De første som hadde etterlyst meg er nok de på Staffeforumet, men om de hadde gjort noe med det er noe annet :lol:

Staffeforumet hadde garantert etterlyst deg! Hehehe...

Skrevet

Om samboeren var hjemme, hadde det vel blitt oppdaget ganske umiddelbart om jeg daua. Men han jobber jo på sjøen da, så i verste fall kunne det gått opp mot et par uker :P Bor på et sted jeg ikke kjenner noen, med familien langt langt unna.

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte :lol:

Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye annet å bekymre seg og tenke over som feks zombieangrep :aww:

Zombieangrep ja... Det bekymrer meg faktisk :/ Det er ikke særlig zombiesikkert her vi bor nå... Men det er OT :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har skikkelig survival zombie plan jeg :D

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn :D

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...