Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid tar det før noen oppdager at du er død?


Recommended Posts

Skrevet

Tja. Med mindre samboer er på ferie eller sover borte en natt han jobber på show, så ville det tatt mindre enn 12 timer, med en gang han kommer hjem fra jobb så er jo jeg alltids der, og vanligvis i live.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død

Guest Gråtass
Skrevet

Om gubben er bortreist, sannsynligvis så lenge han er bortreist. Dvs fra en helg til en uke..

Skrevet

Her hadde det nok gått rimelig kjapt. Har samboer - og når han nå flytter neste torsdag, så bor jeg fortsatt et halvt år i kollektiv før jeg flytter etter. Greit nok at uten Kuro kunne jeg nok ligget død på rommet i kanskje nærmere en uke, kanskje mer, før noen kom på at hey, nå lurer jeg på hvor Tina er, men trollet er HØYLYDT når han er misfornøyd - så når han da ville ut av soverommet og begynte å hyle, hadde nok noen reagert og sluppet ham ut. Eller, hvis han hadde vært i stua og jeg på soverommet - rimelig kjapt når jeg ikke tok ham inn på natten.

Skrevet

Her jeg bor nå hadde det nok ikke tatt lange tiden, ikke bare fordi jeg ikke bor alene, men fordi jeg har en nabo med omtrent to hundre meter lang nese :lol: han har allerede ringt politiet to ganger fordi han har glemt at han har sett meg på noen dager. :lol: Nå har jeg jo kjæreste også, og vi snakkes enten på msn eller sms hver dag, så tror nok han og hadde slått alarm om det hadde gått mer enn et døgn uten livstegn.

Der jeg har bodd før har det nok fort kunne tatt litt tid, spesielt i perioder der jeg ikke har jobbet. Familien bor langt unna, og jeg har ikke hatt fast kontakt med noen.

  • Like 1
Skrevet

Samboer, så det hadde gått fort. Det hadde faktisk gått fort uansett om hun var hjemme eller ikke. Vi sender minst en meld om dagen når hun er bortreist. Som regel mange mange fler enn det. Men hadde jeg ikke hatt henne, så hadde det kommet ann på andre omstendigheter. mest sannsynlig ville det tatt noen dager til en uke.

Skrevet

Bor alene så det kunne lett tatt en dag eller tre,men da hadde nok noen reagert. Jeg er ikke redd for å bli spist dog,for gutta har lett tilgang på tredve/førti kilo godt tørrfor :D . Eller så kunne de jo spist kattene først.... :D .

Guest Jonna
Skrevet

:lol: Jeg må le litt av at mange er så opptatt av dette med å bli spise.

En man dau så er man dau liksom, du vil ikke akkurat kjenne det *ler litt makabert*

Skrevet

Hvis jeg døde på kvelden i en normal stilling, dvs kan se ut som jeg sover så kunne det nok tatt opp til et døgn for samboeren å merke det. Han gir meg ikke engang en tanke når han stresser seg ut om morgenen, og han kommer alltid sent hjem :P

Skrevet

Hadde nok blitt funnet iløpet av noen timer eventuelt en dag om typen jobber mye overtid, og alle andre i huset plutselig hadde blitt mindre sosiale av seg. Bor tross alt med 5 andre personer utenom meg selv for tiden :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette er seriøst min største skrekk - jeg vet ikke hvorfor, for som flere har påpekt - er man død så er man død og da er det vel ikke så stor sannsynlighet for at man tenker på slikt - MEN, jeg kjenner jeg får litt noja. Er jo ikke bare død liksom, slag, drypp og andre ting som gjør at du blir liggende hjelpesløs er jo en annen greie og det er heller ikke spesielt kult å tenke på...

Hvor lang tid ville det gått før jeg ble oppdaget?

Tja - jeg har vel en gang sagt til noen at dersom hun ikke har hørt fra meg på to dager, eller jeg svarer på telefonen på to dager så må hun sjekke om alt er som det skal *ler*. Så to dager kanskje? (håper jeg).

Skrevet

Hadde nok blitt oppdaget ganske fort av typen, som jeg bor med. Om det hadde vært en helg han er bortreist hadde nok mamma merket det, om jeg ikke svarte på telefonen.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Haha for en tråd. Jeg tror faktisk jeg kunne ligget ganske lenge. De første som ville reagert er nok jobben, men dauer jeg på en fredag etter jobb kan det jo fortsatt gå noen dager. Men de ville nok lurt på hvor jeg er første dagen jeg er borte uten å si i fra, og undersøkt hvorfor andre dagen når jeg ikke gir beskjed eller svarer på telefon (de vet ikke hvor dårlig jeg er på å svare på telefon og sms utenom jobb :P ). Så utenom ferier ville jeg nok blitt funnet ganske kjapt. Jeg er rimelig sosial av meg, og er sammen med eller snakker med venner stort sett hver dag, men er jeg opptatt eller bare ikke har med mobilen kan det gå flere dager uten at jeg svarer på telefon og sms. Så ingen ville reagert på at jeg ikke svarer på en 3-4-5 dager. Så hvis jeg ikke har avtalt noe på forhånd og det er ferie, så kunne det sikkert gått bortimot en uke. Men jeg har jo avtaler med folk de fleste dager, og jeg holder avtaler, så noen hadde nok reagert før det.

Jeg var en gang veldig nær å bli etterlyst (ok, jeg har vært etterlyst hos politiet en gang også). Da hadde jeg vært en uke på Island uten å ha med telefon :rofl: Noen visste selvfølgelig at jeg var der, men ikke folk i denne vennekretsen (bare en smule dårlig til å gi beskjed...). Det var sinnsykt mange ubesvarte anrop og sms, og de hadde skjekka rundt om noen hadde hørt fra meg, men det hadde ingen (de kjente), så de vurderte om de skulle ringe politiet og var litt småhysteriske da jeg tok telefonen da jeg hadde kommet hjem :innocent:

Familien hadde nok ikke reagert på flere uker, men innen da hadde forhåpentligvis noen andre funnet meg og gitt beskjed. Om ikke hadde jeg sikkert lukta rimelig ille innen da, så naboene hadde nok reagert :P Bikkja har vett på å åpne fortønna om han blir sulten, og jeg tror tørrforet smaker bedre enn meg. Hvis ikke hadde jeg unna han litt kjøtt :lol: Vann er værre, men om han ble skikkelig desperat tror jeg selv mr. Finpådet ville åpna døra til do og dolokket og tatt seg en sup.

Skrevet

Vel. Så lenge jeg bor her jeg bor, så tipper jeg at det ikke ville tatt mer enn et døgn, så nå for tiden er jeg ikke så veldig bekymra for det :P

Skrevet

Jeg hadde nok vært varm ennå, enten av at hundene lå oppå meg når min mor stormet inn dørene eller fordi hun renner ned døren min rett som det er.

Skrevet

Hvis jeg ikke hadde dukket opp på jobb så ville alarmen gått temmelig fort. Jeg har et par kolleger som kjenner Sara, så de ville nok varslet henne om at de ikke får kontakt med meg. Hvis jeg døde en helg kunne jeg nok blitt liggende et par dager.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg skrev ca 12 timer men når jeg tenker meg om så er det fra tolv timer og oppover til 3-4 dager etter hva jeg tror

Skrevet

Nå bor jeg hjemme hos pappa, men av erfaring er de ikke så veldig interessert i hva jeg driver med eller hvor jeg er. Som regel tror de bare jeg er på rommet mitt, og tenker ikke noe mer på det. Men jeg håper da de hadde sjekket etter en stund! :P For Leela sin del håper jeg da ihvertfall det.

Er de bortreist håper jeg bestekameraten min hadde reagert når jeg ikke hadde svart på telefonen, men det kunne fort gått et par dager..

Skrevet

Tja, jeg har jo samboer, så det ville ikke tatt lange tida, noen timer, maks 10 tenker jeg, litt avhengig av hva slags vakt han er på. Hadde jeg ikke hatt samboer, derimot... Jeg er student, men har ikke forelesninger dette semesteret, men skriver oppgave og har omtrent månedlige veiledninger. Jeg jobber bare 40% vedsiden av, men bestemmer selv når jeg skal jobbe, så det hadde nok tatt litt tid før jeg ble etterlyst der, gitt. Huff.

Skrevet

Jeg er normalt ganske dårlig til å ta telefonen/svare på sms, og det er ikke ofte jeg informerer folk om hvor jeg er eller hva jeg skal, så jeg tror det kunne tatt sin tid.. Tipper jobben hadde slått alarm først, men det hender jeg har ganske lange arbeidsopphold, så da kunne det fort tatt noen dager.

Men om hundene hadde spist meg? Det aner jeg ikke, klarer ikke se for meg Ella ta seg en jafs av leggen min. Jaja, det er kanskje ikke det verste formålet kroppen kan gå til.

Skrevet

Hadde jeg ikke hatt samboer så hadde det nok gått lang tid, kanskje opptil en uke. Blir nesten litt trist av tanken, at jeg er så "anonym" liksom. De første som hadde etterlyst meg er nok de på Staffeforumet, men om de hadde gjort noe med det er noe annet :lol:

Skrevet

Fy flate, jeg tror jeg hadde blitt til jord lenge før jeg ble funnet jeg altså, hvis jeg strøk med i en periode der pappa var i Afrika.

Jeg er håpløs når det kommer til telefon, svar på meldinger og ikke minst er venner og familie vandt til at jeg gjerne kan stikke til andre siden av kloden og være vekke i en uke eller to uten å nevne det for noen. I tillegg bor jeg i et hus med skuddsikre vinduer, pansret dør, og kun 3 par nøkler til døren. Så skulle nok MYE til før noen hadde fått securitas til å komme hit og bryte seg inn... Nei huff, skumle greier!

Begynner å lure fælt på hvor du bor nå! :lol:

Jeg hadde nok heldigvis blitt oppdaget ganske fort håper jeg... Med tanke på at jeg har daglig kontakt med både kjæreste, familie og venner - og svarer alltid på telefon når den ringer. Litt sløvere med sms, men svarer relativt kjapt der også :)

Hadde jeg ikke hatt samboer så hadde det nok gått lang tid, kanskje opptil en uke. Blir nesten litt trist av tanken, at jeg er så "anonym" liksom. De første som hadde etterlyst meg er nok de på Staffeforumet, men om de hadde gjort noe med det er noe annet :lol:

Staffeforumet hadde garantert etterlyst deg! Hehehe...

Skrevet

Om samboeren var hjemme, hadde det vel blitt oppdaget ganske umiddelbart om jeg daua. Men han jobber jo på sjøen da, så i verste fall kunne det gått opp mot et par uker :P Bor på et sted jeg ikke kjenner noen, med familien langt langt unna.

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte :lol:

Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye annet å bekymre seg og tenke over som feks zombieangrep :aww:

Zombieangrep ja... Det bekymrer meg faktisk :/ Det er ikke særlig zombiesikkert her vi bor nå... Men det er OT :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har skikkelig survival zombie plan jeg :D

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn :D

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...