Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid tar det før noen oppdager at du er død?


Recommended Posts

Skrevet

Denne er stjålet fra et annet forum - jeg synes den var litt morsom! :lol: Si du hadde falt død om hjemme en kveld mens du så på tv, hvor lang tid ville det tatt før noen slo alarm? Kom på døren? Ringt politiet? Jeg kopierer mitt svar (hvis noen kjenner meg igjen fra det andre forumet setter jeg pris på om de holder munn om det - jeg er veldig mye mer anonym der enn her ;) ):

Morsom tråd egentlig! Jeg tror nok dessverre jeg hadde blitt liggende et par dager, selv om jeg har både kjæreste, et kobbel gode venninner og tett familie. Men jeg bor alene, og jeg er dessverre litt sløv med å svare på meldinger (huff, dette var dyttet jeg trengte for å bli flinkere der laught.gif ). Jobben hadde reagert først, men jeg jobber bare 60% (student), så hvis jeg hadde falt om på en dag med et par fridager etter, så hadde jo ikke de slått alarm. Jeg og kjæresten sender ikke alltid melding hver dag, men iallefall annenhver, så han hadde nok reagert litt utpå dag nr to. Yikes. Jeg hadde mest sannsynlig blitt funnet etter en tre dager, gjerne med tyggemerker her og der fra hunden som jeg ikke helt stoler på at ville latt 65 kg kjøtt få ligge i fred lol.gif Men en ting er jo om man er død, verre er det om man ikke er død men f.eks har falt og brukket noe i dusjen! Særlig for meg som alltid har på høy musikk mens jeg dusjer. Ingen ville hørt de forpinte skrikene grow1.gif

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død

Skrevet

Håper da at samboeren hadde lagt merke til det ganske fort :huh:

Men hadde jeg ikke bodd med han, så ville det vel gått maks to dager. Ettersom at jeg alltid sier i fra, og "aldri" er borte fra jobb ville sjefen dratt til meg relativt fort. Men vi har et ganske godt venneforhold også. Så hun ville reagert fort. Ellers så er jeg ikke så sosial av meg at venner eller familie ville reagert med det første. :P :P

Skrevet

Samboeren hadde vel merka det sånn høvelig umiddelbart tenker jeg. Om han var bortreist ville det kanskje tatt litt ekstra tid nå for tida, da jeg er delvis sykemeldt, så jobben hadde ikke savna meg tvert om jeg ikke kom imorgen. Men jeg tror ikke det ville gått mye mer enn et døgn før folk reagerte på å ikke få svar.

Guest Jonna
Skrevet

Tror det antagelivis hadde vært jobben som hadde reagert først. Så om jeg hadde hatt friuke så kunne det nok brått tatt 5-7 dager. Jeg jobber døgnturnus så folk er vant med at jeg "forsvinner" en uke o.l. :P

Skrevet

Dauer jeg på kvelden en hverdag, så oppdager guttungen det morningen etter.

Tar jeg kvelden en helg han er hos faren, så hadde modern funnet meg dagen etter. For svarer jeg ikke på talatutten etter at hun har ringt flere ganger, så står hun plutselig på døra. Sånn er det med henne og, svarer hun ikke etter at jeg har ringt flere ganger og jeg vet hun ikke skulle noe som tilsier at hun ikke kan ta talatutten, så drar jeg kjapt bort for å sjekke henne.

Jeg håper jo da, at om jeg skulle ta repern enkveld, at det skjer en helg guttungen er hos faren så han slipper finne meg ...

Skrevet

Tror ikke det hadde vært lange stunden, jobben hadde nok savnet meg etter noen timer, men på den annen side usikker på om de hadde dratt hjem til meg for å se..

Men i helgene er det mye besøk så de hadde nok fort oppdaget at jeg ikke var helt i live.

Familien hadde vel vært siste til å vite det omtrent.

Skrevet

Huff, det verste er at jeg har tenkt den tanken noen ganger.. For bor alene, i "ny" by og har ikke det største nettverket rundt meg. Venner og familie er blitt vant til at jeg ikke alltid tar telefonen eller svarer på meldinger på et par dager, og jeg har også stadig vekk en ukes tid fri fra jobb siden jeg jobber litt mer intensivt i perioder. Så det kunne nok fort gått opptil en uke før familie og venner snakker sammen og finner ut at de ikke har hørt fra meg - og ikke vært på facebook(!) :blink:

Heldigvis er bikkja småspist, og forhåpentligvis ville han latt meg være i fred..

Skrevet

Det der er blitt mitt største mareritt...

Ikke fordi jeg er redd for å lukte eller noe, men jeg er livredd for at Ask ville måttet være alene med en død mor. Hvor lenge ville han overlevd? Hvis han hadde overlevd, hva hadde han fått av arr?

Det er ikke så veldig lenge siden en norsk alenemor døde i sverige, datteren hennes døde også fordi ingen reagerte før det var for sent.

Hvor fort ville noen reagert? Vet ikke.. Ikke veldig fort. Det ville tatt minst et døgn i helgen hvis jeg ikke hadde avtaler.

Et døgn alene for en unge som ikke kan være uten oppsyn mer enn i 30 sekunder...

Skrevet

For en underlig og litt makaber tråd!

Hadde nok ikke tatt så veldig lang tid. Bor med fire venner som nok fort hadde reagert på at jeg ikke viste livstegn(evt. hadde reagert på lukten :lol: ), og jeg studerer med dem også, så de hadde merket hvis jeg ikke dukket opp på forelesning. Familien min snakker jeg med hver dag, så de hadde fort reagert om det ikke hadde vært mulig å få tak i meg.

Skrevet

Et par dager vil jeg tro.... Jeg har ikke familie i nærheten og de fleste venner bor ca 3 kvarter unna.

Venninna mi som døde for et par mnd siden, lå død i nesten 4 dager, før hun ble funnet.... :( Da hadde naboer reagert på vond lukt fra leiligheten og hadde ringst politiet...

Jeg merker at jeg har litt skrekken for dette, etter det som skjedde med venninna mi. Men jeg håper at jeg aldri slipper å oppleve det...

Guest lijenta
Skrevet

Foreløpig så bor sønn hjemme så max 12 timer men når han flytter ut da tror jeg det vil gå noen dager.

Skrevet

Litt sær problemstilling ja Mrs. Powers - og jeg håper virkelig ingen blir støtt her, for det er ikke meningen altså! Loke - for din del hadde det ikke gått an å lage en slags avtale om å ha kontakt pr sms til et bestemt tidspunkt hver dag f.eks? Sånn at du hadde sluppet å være redd for akkurat det?

Skrevet

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte :lol:

Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye annet å bekymre seg og tenke over som feks zombieangrep :aww:

  • Like 5
Skrevet

Fy flate, jeg tror jeg hadde blitt til jord lenge før jeg ble funnet jeg altså, hvis jeg strøk med i en periode der pappa var i Afrika.

Jeg er håpløs når det kommer til telefon, svar på meldinger og ikke minst er venner og familie vandt til at jeg gjerne kan stikke til andre siden av kloden og være vekke i en uke eller to uten å nevne det for noen. I tillegg bor jeg i et hus med skuddsikre vinduer, pansret dør, og kun 3 par nøkler til døren. Så skulle nok MYE til før noen hadde fått securitas til å komme hit og bryte seg inn... Nei huff, skumle greier!

Skrevet

Jeg har barn og står alltid opp sammen med dem kl 07.00. Så hvis jeg var dør på natten og Mann min ikke hadde lagt merke til det da han for på jobb (han står opp før meg, og da sooover jeg, hadde ungene stått på døra seinest kl halv ni og hylt at vi har forsovet oss og merket at jeg ikke var mer. Hadde jeg dødd mens de var på skolen, så det ville nok blitt slått alarm til pappa'n ca kvart over to om ettermiddagen vhis jeg ikke var hjemme/tok telefonen (alt ettersom, siden jeg jobber noen dager og andre ikke) Hadde jeg dødd i løpet av arbeidsdagen og ingen kunder kom innom, ville det blitt merket ca kl 18.01 når ungene ringer og lurer på når middagen er klar. (Jeg jobber til 18.00)

Når jeg leste denne tråden, ble jeg glad jeg har barn som liker å vite hvor jeg er til enhver tid. Og hadde ikke ungene vært her, så hadde nok mamma reagert ved to ubesvarte anrop. Snakker med henne iallefall tre ganger om dagen...

Hvis ungene og mamma var bortreist, så hadde mann min enten merket at jeg ikke pustet når han står opp ca kl 06.30 (lite trolig) eller så hadde jeg ligget der til han kommer hjem ca kl 20-21.00 om kvelden. Han jobber masse!

Guest Yellow
Skrevet

Har også samber, så veldig fort forhåpentligvis. :lol:

Hadde jeg ikke hatt det, så kunne det derimot gått noen dager. Ekkel tanke.

Skrevet

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død! Men hvis det tok mer enn tre dager skulle jeg jammen spøkt litt for noen i ettertid altså.

  • Like 1
Skrevet

No som eg bur heime hadde det sikkert blitt oppdaga etter nokre timar om det hadde skjedd når mamma hadde vert ute eit ærend. I feriane når ho ikkje er heime, så hadde det sikkert vert jobben som varsla om at noko var galt. Om både eg og mamma hadde hatt ferie samtidig kan det godt vere eg hadde blitt liggande alt i frå dagar til veker vil eg tru, sånn med mindre nokon hadde ringt huseigar eller politi ang. lukt då :P

Skrevet

hmmmmm, asså samboeren hadde vell reagert ganske kjapt, ellers så hadde vell bonden og kua jeg jobber for reagert ganske kjapt...er ikke populært om kua ikke blir melka gitt..xP

Skrevet

Vel, jeg vil jo tro at samboeren hadde sjekket pulsen etterhvert som han ble sulten eller jeg begynte å lukte vondt, men ellers så kunne det nok gått noen dager før jeg hadde blitt savnet. Vil jo tro at arbeidsgiverne hadde tatt affære dersom jeg ikke kom på jobb og de ikke fikk tak i meg, og i tillegg så hadde nok Ganzie lagd såpass mye leven etterhvert som hun ble sulten at huseierne hadde sjekket. (Om hun ikke hadde spist meg, det ser jeg ikke bort i fra, dyret har nemlig matvett :rofl: )

Skrevet

Litt sær problemstilling ja Mrs. Powers - og jeg håper virkelig ingen blir støtt her, for det er ikke meningen altså! Loke - for din del hadde det ikke gått an å lage en slags avtale om å ha kontakt pr sms til et bestemt tidspunkt hver dag f.eks? Sånn at du hadde sluppet å være redd for akkurat det?

Lar seg vanskelig gjøre. Jeg vet jeg hadde glemt det bort liksom..Det er ikke noe som henger over meg, men jeg merker jeg er mer forsiktig i hjemmet når han er hjemme. Jeg prøver også å huske å alltid ha mobilen i nærheten så jeg muligens får varslet før jeg dør :P

Jeg er ikke redd for å dø, sånn egentlig, jeg er bare redd for å forlate Ask i en hjelpeløs tilstand. Sånn ellers er jeg mer redd for å overleve han enn å dø selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...