Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk visst et slags stressanfall jeg, et par uker før jeg skulle hente min 5. briard, liksom *ler*. Jeg var rett og slett fysisk dårlig, var til lege og tok blodprøver og EKG, jeg var kvalm og uvel, svimmel og vondt i magen etc etc... Legen fant ikke noe galt, han, men lurte på om jeg bare var stresset? Nehehei... stresset, jeg? Hva skulle jeg stresse for? Sannheten var nok at bare tanken på å få ny valp i hus, attpåtil hannhund, stresset meg såpass at jeg ble dårlig *ler*. Så nei - det vel ikke direkte uvanlig at man får noen bekymringer i forkant av valpekjøp (kanskje ikke så stor reaksjon som jeg hadde da, men... *ler*).

Du er så søt! Dette er noe av det mest sjarmerende jeg har lest på lenge, og hundesonen-weenien min våkner til live igjen. :heart:

Forresten tror jeg det kan være greit å ta med seg et råd Belgerpia opp gjennom årene har gitt til mange blivende hannhundeiere - og som også jeg har brukt mye gjennom oppveksten til Willy:

- La valpen få omgås andre hannhunder, men kun trygge og gode hunder. Straks valpen begynner å bli kjønnsmoden og pubertetslus, er slike møter med andre hannhunder over. Da holder man dem unna andre hannhunder som de kan begynne å bråke og måle krefter med. Avled og gå unna om man møter hannhunder. Da slipper hunden å forholde seg til dette, og slipper å lære at angrep er det beste forsvar, slipper å lære at det går an å måle krefter med andre gutter etc etc.

Ja! Jeg anbefaler Belgerpias råd til alle med hannhund! Jeg synes vi skal gi det et navn først som sist, og jeg foreslår "å ta en Belgerpia". Dette er beste måten å få en så lite kranglete hannhund som mulig tror jeg. Det, og at sosialisering handler ikke om mest mulig, men best mulig.

Det er mange raser som ikke nødvendigvis er så glade i det motsatte kjønn - det er bare det at de ikke alltid ser "farlige" ut, disse andre...

Jepp, det tror jeg også. Det er en hannhundgreie (eller kanskje like mye en hundegreie), ikke en rasegreie. Det er helt vanlig at hunder har meninger om andre hunder på et eller annet nivå. Motivasjonen bak varierer og det er vel der rase spiller en rolle.

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Si hei til Marvel! Nå skal han bo hjemme hos oppdretter sammen med en kullbror, ei voksen tispe (ikke moren) og ei tispe på 17 mnd frem til vi henter han 5. juli Aner meg at de labbene der kommer t

Jeg fikk visst et slags stressanfall jeg, et par uker før jeg skulle hente min 5. briard, liksom *ler*. Jeg var rett og slett fysisk dårlig, var til lege og tok blodprøver og EKG, jeg var kvalm og uve

Da har vi fått tak i litt grunnleggende utstyr! Kjøpte to forskjellige justerbare halsbånd, han vokser vel ut av det første ganske raskt vil jeg tro. Så kan han heller få litt fine når nakken er mer

Skrevet

Ja det er et godt tips som er beskrevet. Det værste er vel at de får dårlige opplevelser eller skal prøve å ta saken i egne hender og takle det på sin måte (uten veileding fra eier). Jeg har jo hatt to hunder som har trengt mye sosialisering, og jeg feilet vel relativt på begge (på en rase som er kjent for å være litt tøff mot andre hunder). Det er slitsomt med utagerende hunder, også med den følelsen man sitter igjen med, man føler seg litt flau når man da har en typisk tøff rase itillegg. Da blir det lett blikk som kommer.

Så det er veldig lurt å være forberedt på det meste. Ha en plan rett og slett. bare det å vite om eventuelle problemer er det beste. Da er man mer skikket til å takle dem, enn folk som er helt uforberedt. Og ikke få panikk ved det minste tegn på noe uønsket adferd, men da heller ta tak i det straks, søk råd hos erfarne folk. :) Og det er heller ingen verdens undergang hvis han skulle knurre litt mot en annen hund. Det har min hund også gjort. De kan ikke like alle.

Det går nok helt fint IW :) Jeg må også stille meg i rekken av de som har vært litt "paniske" før ny valp. Tenkte all mulig slags tanker og bekymret meg for allt mulig. Jeg skulle jo få en ny helt ukjent rase, og en hannhund itillegg. Tenk hvis, atte, om.. :P Jeg var redd for alt fra hannhundagressjon, ekstrem jaktlyst, en hund som stikker av osv.

Han er den beste hunden jeg har hatt :)

Skrevet
Du er så søt! Dette er noe av det mest sjarmerende jeg har lest på lenge, og hundesonen-weenien min våkner til live igjen. :heart:

:ahappy:

Ja! Jeg anbefaler Belgerpias råd til alle med hannhund! Jeg synes vi skal gi det et navn først som sist, og jeg foreslår "å ta en Belgerpia". Dette er beste måten å få en så lite kranglete hannhund som mulig tror jeg. Det, og at sosialisering handler ikke om mest mulig, men best mulig.

Å ta en Belgerpia :bananas: :bananas: :bananas:

og en hannhund itillegg. Tenk hvis, atte, om.. :P Jeg var redd for alt fra hannhundagressjon, ekstrem jaktlyst, en hund som stikker av osv.

Han er den beste hunden jeg har hatt :)

Akkurat sånn tenkte jeg også... hannhunder = bråk (i mitt hode), hannhundaggresjon, jaktlyst, stikke av... Mye kunne gå galt, nemlig, men kanskje fordi jeg var så forberedt på det, så har det gått så usedvanlig bra også. Jeg må også bare innse at Willersen er den beste hunden jeg har hatt - han er ikke perfekt liksom, men han er så nært opptil som JEG kan greie å få det til, tror jeg :D. Det kunne iallefall gått så mye verre :D. Når guttungen bare står og logrer med halen avslappet nede og kikker på de andre hannhundene som bjeffer og bærer seg i ringen mot hverandre eller andre hunder utenfor ringen, uten å gjøre mine til å utagere og bråke selv - DA dunker mammahjertet litt ekstra hardt, kjenner jeg :).

En annen ting, IW, er jo dette med å gå i bånd og møte andre hunder. Nå aner jeg ikke hvordan BB er mht dette, men det er sikkert aldri feil å være forutseende og forebygge uønsket adferd på det området heller. De to siste hundene mine har jeg vært både flink og heldig med, synes jeg, for de kan heldigvis både hver for seg og sammen passere andre hunder uten at de tilter og utagerer mot de andre hundene vi møter. Det jeg gjorde allerede da de var bittesmå valper, var at jeg gikk og småpludret og var blid og litt "tussete" med valpen hver gang det kom en hund i møte, jeg fôret på med godbiter, trente litt på sitt og kontakt og mye sånt, slik at valpen fikk positive assosiasjoner til møtende hunder. De fikk ikke hilse på de møtende hundene, men de fikk en fin erfaring i at andre hunder = godis :). Det fungerte bra med MINE hunder iallefall :D.

Skrevet (endret)

Bare for å fortsette OT'en her:

Jeg syns boerboel er pene jeg, så lenge de ikke er kjempetunge. Det er noe med de digre skallene og leppene som bare tiltaler meg. Jepp, jeg kommer ut av skapet - jeg har aldri hatt hunder som ligner litt på boerboel engang, men jeg syns de er lekre :D

Men det er klart, noen raser krever mer av en eier enn andre. Ser forskjellen på puddel (og da kan vi jo late som at Stina også var min, i og med at hun var her en lang stund) og belgere. Bare for å ta det med Stina og Dina (ja, det er litt morsomt at de har sånne navn :P ), så var begge to veldig glade i å jakte joggere, men jeg er 110 % sikker på at utfallet av en evt joggerjakt ville vært mer fatalt for Dina enn for Stina - det er ikke så skummelt med en forholdsvis liten hvit puddel med strikk i panneluggen som det er med en forholdsvis stor sort en, selv om de gjør den samme tingen (som i dette eksemplet var å jakte joggere).

Jeg har forøvrig begynt å låse buret til Leah med hengelås om jeg må gå fra bilen med bakluka oppe, det har jeg aldri gjort før. Jeg veit ikke om jeg ville følt noe stort behov for det om jeg fortsatt hadde Dina, for Dina var veldig tydelig på at det var hennes bil folk nærma seg, og det er langt mellom de som ville gått inn til henne, for selv om hun ikke var farlig, så hørtes hun sånn ut. Dina hadde en knurrelyd som ville gjort Harley Davidson'er misunnelig, det romla dypt og mørkt langt ned i magen hennes :aww: Norris høres ikke skummel ut, hun høres ut som en blanding av raping og bomgiring (med bil :P ), så at folk holder seg unna bilen min fordi at Nora sitter der, har jeg fint liten tro på. Og puddeldotten er jo teit, hun hilser på alle som om de var lenge savnede familiemedlemmer hun, samme hvem det er som kommer, hun hadde blitt med hvem som helst som åpna døra for henne, uavhengig av hva Nora hadde sagt om det.

Jeg er sannsynligvis litt overfladisk jeg også, for det er en (av ganske mange) ting jeg savner nå som Dina er borte. Vissheten om at hun ser avskrekkende ut. Jeg bor ikke i et litt dårlig nabolag engang, og er ikke spesielt mørkredd, og ganske sikker på at jeg ikke ville vært førstevalget til hverken ranere eller voldtektsforbrytere, men det var en ekstra trygghet å ha med seg en hund som ser litt skummel ut. At hun sannsynligvis ville rømt med halen mellom beina om noe hadde skjedd, veit jo ikke alle de råtne eggene rundt om, sant? Og nei, selv om Nora også er en belger, så er ikke hun like skummel som Dina var, hun er nettere bygget, og hun høres som sagt ikke spesielt skummel ut. Puddelen er det ingen hjelp i i det hele tatt, folk bare flirer når hun kommer gående, enda hun er nok en av de tøffeste bikkjene jeg har hatt i hus (i den grad man kan si sånt om en snart 4 mnd gammel valp), hun er ikke redd for noe hun, livet er en fest og hun er virkelig hedersgjest.

Samkjønnsaggresjon er ikke et ukjent fenomen i hundeverden, selv om en utaggerende boerboel-hanne er mye eklere å passere enn en basenji (de er vel også kjent for det, så vidt jeg husker). Det er ikke uvanlig at det er knurring mellom belgerhanner, uten at jeg ser på det som et problem på rasen.

Men jeg veit det er boerboer-eiere som har hatt problemer med voktinga på sine hunder. Det kan bli et problem om man ikke er klar over den egenskapen og hvordan det gjør utslag, og noen ganger ender det opp med at hundene må bøte med livet fordi eierene ikke har kunnskapen til å håndtere det.

Men jeg er litt naiv og sånt jeg. Jeg syns jo liksom ikke at det er rasene som er farlige, selv om de har visse egenskaper. De må bare havne hos folk som veit hvordan de skal håndtere dem. Litt sånn "Guns don't kill people, people kill people"-ish :)

Endret av 2ne
Skrevet

Takk for fine innlegg folkens, det er godt å se at tankene mine ikke er helt på jordet :) Jeg skal definitivt ta en Belgerpia, det er et veldig godt råd. Det eneste jeg syns er litt kjipt er at jeg ikke har masse soniser rundt meg her borte! Jeg stoler liksom litt mer på de her inne som kan gå god for hverandres hannhunder, enn en tilfeldig amøbe jeg har møtt på kurs. Jeg har funnet et engelsk hundeforum men det virker ikke som det er samme nivå der, jeg tror kanskje sonen er litt spesiell sånn.

Det kryr jo av hunder her, da. Jeg kan ikke engang kjøre de fire minuttene til butikken uten å se hvertfall to hunder hver vei. Overtall av staffeblandinger og muskuløse hunder og det er alle slags folk som eier dem, fra single gamle damer til unge par. Da jeg bodde i Norge hadde jeg en sånn "når vi møter andre hunder skal de ikke automatisk tenke at det betyr hilsing og leke sammen", men er det realistisk å tenke det samme her? Eller betyr det bare at det er enklere å mengdetrene på det, fordi vi antakeligvis ikke kan gå en eneste tur uten å møte flere hunder? Da jeg bodde i Vestfold kunne vi jo gå tur i to uker i strekk uten å møte en eneste hund og da ble det jo såklart FEST i hodet til Mona de få gangene vi møtte en :lol:

Jeg bare tenker litt høyt altså, og tar veldig gjerne imot tips. Jeg vil starte fra dag èn :)

2ne: Jeg lo høyt av den beskrivelsen din av knurringa til Norris!

Mari: er glad for å høre at weenien din er happy igjen, jeg følte selv at min var i litt sånn isbad-tilstand i går kveld, hehehe..

Skrevet

Vi opplevde veldig begge deler da vi var i Oxford, omtrent som i Oslo egentlig. Noen er overhodet ikke interessert i andres hunder, andre vil gjerne hilse og leke.

Likte forøvrig dogsey.com og petforums.co.uk som informasjonskilder til "hundeengland", om du ikke alt har funnet dem. Der kan du også alltids finne folk for sosialisering og sånt. Ellers er det jo flust av hundeklubber og sånt sentralt i England da. :)

Skrevet

den ene hannhunden vi har har jeg absolutt ikke noe utfallsproblemer med over hodet. Han ingorerer til og med andre hunder som står sånn to meter unna og vræler mot han :P Han er ikke noe sånn veldig sosialisert med andre hunder. Han har hatt to-tre tisper han har lekt med sånn innimellom. Og fram til han var 7-8 mnd gikk han sammen med den andre hannhunden vår.

Men vi har trent endel i nærheten av andre hunder da. Lydighet og sånt. Jeg tror han ikke bryr seg om de andre fordi han er såpass selvsikker at de ikke betyr noe for han, og på treninga virker det som om det er mer interessant å trene med meg enn å bry seg med de andre bikkjene. Dette kommer kanskje av at jeg har shapa inn kontakt siden dag 1, og trena masse positivt veldig tidlig? Han har heller ikke hatt noen negative opplevelser med fremmede hunder, og det er nok kanskje også noe av grunnen til at det går så greit.

Jeg lar han ikke hilse på andre hanner. Han får leke med fremmede tisper innimellom, og det går kjempebra.

Den andre hannhunden vår derimot. Han er sosialisert hakket bedre, har alltid bodd med en annen hund, men han er til tider ille med å gjøre utfall. Særlig mot andre hannhunder. Vanskelig å si hvorfor han er så ille på det, men det har nok litt med at vi kunne vært enda litt flinkere til å sette grenser for han, og forholde hund/menneske er liksom ikke så bra som med han andre.

Men den første hunden jeg hadde, hun sosialiserte jeg MYE. Og gikk nok i den fella med at det ikke er mengden det kommer ann på.. Det skjedde et par tre ganger mens hun var valp/unghund at en fremmed hund kjefta skikkelig på henne helt uten spesiell grunn.. Så hun ble også ille med utfalla. Men hun var nok også litt mer den usikre typen, og hun ble alltid mye verre før hun skulle ha løpetid.

Så som de andre sier, heller lite sosialisering med hunder en kjenner godt, enn for mye med ukjente hunder. Det viktigste er jo at de har en eller to hunder som de får leke med gjevnlig, så de utvikler et godt språk og lærer seg hvordan dem skal omgås andre hunder, tenker jeg da.

Også tror jeg det er viktig å ha en god kontakt med hunden, og at hunden synes du er kul og at den stoler på deg. Og grensesetting generelt tror jeg også er super viktig. Hører ikke bikkja på deg ellers, så hører den iallefall ikke i en sånn situasjon.

Det er min erfaring med utfallsproblematikk. :D

Skrevet

Jeg tor IW kommer til å fikse dette helt fint :) Hilste jo på både Mona og Siri for noen år tilbake på gilabb kurs, og begge var flotte og lydige hunder. Jeg tror ikke valg av rase har så voldsomt mye og si, mer det at IW vet hva hun går til, og at hun har tidliere erfaring med hundetrening. For hundetrening (sosialisering/miljøtrening/oppdragelse) er i prinsipp samme sak, uansett rase.

Lykke til med valpen, den er kjempe søt :) Har selv hilst på flere Borboel's, og ingen av de har hatt noen spesefikke adferdsproblemer som overdereven dominans og aggresjon, eller voktig.

  • Like 1
Skrevet

Skal dit på mandag! :) Skal spørre om vi kan ta ut kun hannene sånn at jeg kan ta noen ordentlige bilder av alle sammen. Er enklere å se på hver enkelt hannhund om det "bare" er de seks hannene som løper rundt også, og ikke alle valpene på en gang.

  • Like 1
Skrevet

Ny video! :)

Jeg vil tro de andre blir hentet ganske mye tidligere enn vår, pga. ferien, men jeg har full tillitt til oppdretter og syns det er helt greit at han får være der 1,5 uke lenger. Han blir preget av gode hunder og folk som vet hva de driver med :)

  • Like 3
Skrevet

Tror Lotta har hengt i feil miljø når hun har lagt seg en slik tanke om vokter hunder i Norge og deres eiere. Jeg har møtt mye ''ikke godkjente'' voktere og det er svært få av hundene som har vært en reell trussel og eiere som har vært uegnede.

Jeg tror du kommer til å bli overrasket IW, BB'er har en tedens til å være verdens beste valper, og tror du heller kommer til å undre deg over når ''problemene'' skal komme. Jeg er sikker på at grunnlaget du er i stand til å legge med din kunnskap om hund, vil gjøre at du får en flott BB. Høyst sannsynlig vil du ikke ønske å slippe han i hundeparken, men hvem ønsker vell å gjøre det mot hunden sin uansett :twitch: Utenom det så vil han fungere mye bedre enn mange andre hunder, bare vent å se:)

Vokting vil komme, graden av den er genetisk og miljø. Ha mye besøk hjemme det første året. BB generaliserer ikke så lett og trenger derfor møte alle typer mennesker, og trenger å møte de i alle typer settinger.

Min Canario hilste som en golden når besøk kom hjem til oss, om vi mennesker var hjemme eller ikke, hadde ingen forskjell for seg. Han tok imot alle med suss. Ja det kom folk inn når vi hadde glemt å låse døre i det vi forlot huset, og hunden kjente ikke disse, ved flere annledninger.

Men gjorde du forsøk på å nærme han i bilen var det en helt annen hund du møtte, overhode ikke villig til å hilse, kun vokte.

Masse lykke til IW. Nyt det lille nurket mens du kan, han har snart vokst seg stor :heart:

  • Like 6
Skrevet

Når det gjelder å hilse på hunder langs gaten, så vil jeg i hovedsak sagt nei, jobb med kontakten. Men se ann eier og hund, er eier avslappet og hunden demper, så kan det være greit. Men vurder selvsagt din hund. Er din hund blitt trygg osv. Og avslutt mens det er gøy, før valpen blir sliten, og velg deg ut ett par hunder dere hilser på, mens andre passerer dere uten å hilse. Igjen BB generaliserer dårlig så hunder av varierende utseende lønner seg:)

I hovedsak vill jeg brukt dette for å finne gode hundevenner i nabolaget som du kan møte andre steder for fri-slipp og kaffe kos.

Skrevet

Da har vi fått tak i litt grunnleggende utstyr!

Kjøpte to forskjellige justerbare halsbånd, han vokser vel ut av det første ganske raskt vil jeg tro. Så kan han heller få litt fine når nakken er mer ferdig :)

stuff.jpg

stuff2.jpg

  • Like 9
Skrevet

Da har vi fått tak i litt grunnleggende utstyr!

Kjøpte to forskjellige justerbare halsbånd, han vokser vel ut av det første ganske raskt vil jeg tro. Så kan han heller få litt fine når nakken er mer ferdig :)

stuff.jpg

stuff2.jpg

Mwhahah... telefonterror, check!

  • Like 6
Skrevet
:lol: :lol: Skal han hete Marvel? Fint navn :heart: (og nå håper jeg virkelig det ikke betyr noe på Engelsk, typ tlf nr, så jeg ikke driter meg ordentlig ut)
Skrevet

Argh!! Det visste jeg ikke :( Visste han måtte ha noe ID-merking men æsj... jaja, kan vel ikke annet enn å sparke meg på leggen for å ikke sjekke akkurat hvordan reglene er.

Jeg får stikke innom igjen en annen dag. Er det godt nok med sånn liten greie man kan putte papirlapp i?

dogid.jpg

Skrevet

Jepp, men jeg synes mange av de er dårlige. Du som bor i e-bayland, ville heller bestilt en håndfull brikker derfra. Jeg bestilte likegodt 10 stk sist. :) Kjekt å ha på seler og halsbånd og i reserve. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...