Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis meg din hest og ditt hestehold


Recommended Posts

Skrevet

Syns det er spennende og lærerikt å se hvordan andre driver med hest. Fortell gjerne litt om hesten din, hvordan du forer, hvordan den står oppstallet, hva dere driver med av aktiviteter osv osv.

Tråden blir jo selvsagt morsomst hvis det er med bilder :D

Jeg kan begynne:

Dette er Brego:

6881138.jpg

Han er en Welsh Cob sec D vallak på 3 år. Han er ikke innridd eller innkjørt, men har begynt å jobbe litt med innkjøringen. Har eid han i snart ett år. Tiden til nå har for det meste gått med til temming, miljøtrening og håndtering. Planene er å bruke han til ride-(dressur) og kjørehest.

3045640_orig.jpg

Løshopping

4243248_orig.jpg

Miljøtrening med presenning

5432741_orig.jpg

Tømmekjøring

Brego står foreløpig på utegang. Han står alene akkurat nå. Jeg liker det ikke, men tror ikke han har noe vondt av det for en kort periode. Det er ikke lenge til beiteslipp hvor han kommer til å gå i flokk. Til høsten får jeg se på hva jeg gjør, men han skal i allefall stå sammen med noen da.

2050410_orig.jpg

Her er hybelen hans. Han står på fri tilgang til et relativt tørt grovfor (2. eller 3. slått), og får bittelitt kraftfôr en gang om dagen (champion oppdrett). Ellers har han fri tilgang på vitaminer, vann og salt.

Senga hans er av boksmatte fra Boj Norge og flis :)

Edit: Jeg bruker også netting over foret pga. A) at han ikke skal rote alt utover og B) at han skal bruke lenger tid på å spise. Lærte det der han sto sist, og det funker veldig bra for oss :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har 13 hester, ei dølahoppe, 11 islandshester og en shettis (samt to shettiser ute på for). De (bortsett fra shettisen og unghestene) brukes som tur-hester, samt at dølahoppa er en super kjøre-hest. Hestene ris av ungdom som besøker oss i helger og ferier, grønn omsorg/avlastning. Snille, greie hester alle sammen! Har for tiden en unghest på 2 år, går som hingst enda pga han er så vakker og grei at jeg ikke vet om jeg klarer å glemme tanken på å prøve få han kåra en dag, spennende stamtavle har han også. Har også en unghest på 4 år som jeg holder på å ri inn.

Av de innridde hestene er det ei hoppe som jeg kun rir selv, Selja, hun er hakket for krevende for de fleste ungdommene, men perfekt for en voksen/erfaren som vil ha en lederhest på tur som kan gjøre "hva som helst". Knallgøy hest også på bane, både ovalbane, dressur og sprang. En hest som vil opp og frem! Hos en annen rytter hadde hun nok gjort det bra på konkurransebanen (gangarter), flotte bevegelser og ustråling! Hadde planer om å starte med henne, men må innse at jeg ikke rekker over å konkurrere med hest, men Selja og jeg koser oss på tur vi!

Her er vi:

selja.jpg

I motsettning til mange andre som har en del islandshester så er våre inne på stallen hver natt. Jeg er stor fan av utegang, men kun om man har egnet uteområde. Jeg har mulighet til å ha noen av de på utegang, vi har hus som er godkjent, men jeg synes ikke uteområdet er egnet nok. Ute står de i flokk, en flokk på 9 og en på 3 (hingsten, 4åringen og shettisen). De fores frokost-middag og kvelds, men har stoort område å gå på ute, og de finner mat der også. Fores med "hjemmelagd" høy i rundball, vanlig runball i perioder. Tillegsfores på kraftfor ved behov. De fleste har egen boks, også har vi 2 bokser hvor de står 2 sammen.

Noen bilder av flokken:

10010118.jpg

10010114.jpg

0902272.jpg

09022710.jpg

160310.jpg

Gamlemor på 22 år

morgen.jpg

2 unghingster og 2 vallaker

  • Like 5
Skrevet

Toller, så nydelig! Veldig forelsket i rasen.

Og Fannhvit, du har en fantastisk flokk!

Jeg har en fullblods på 17 år som jeg kjøpte fra banen pga en seneskade.

Den første uka datt jeg av hver dag for han var rimelig stressa og gikk i tillegg på samme fôrplan han gjorde da han var aktiv løpshest. Så det var mye å lære. Etterhvert kom vi igang med sprang og dressur og konkurrerte litt. Har mange gode minner fra det, men han var mer syk og skadet enn frisk.

(Men seneskaden har han aldri hatt noe mer problemer med, kun alt annet og aldri det samme to ganger, så ikke så lett å forebygge heller...)

Det er en lang historie men gradvis la jeg over til mer og mer såkalt naturlig hestehold, før vi tok steget helt ut og flyttet til en utegangsstall i Sørkedalen. Det gikk veldig fint og han stortrivdes. La mer og mer på seg og sluttet med å være syk hele tiden.

Det vi istedet fikk problemer med, var at når jeg hadde gitt han friheten til å gå i flokk på store områder med fri tilgang til mat, hvorfor skulle han da gidde å være med meg? Han sluttet med å la seg fange da jeg kom. Jeg måtte begynne å tenke nytt også i treningen og måten å være sammen med han på for å vinne tilliten hans tilbake.

Alt i alt har jeg lært utrolig mye gjennom de snart 11 årene jeg har eid han.

Han kommer snart tilbake fra et opphold hos Raksha på Rena og jeg gleder meg veldig til å ha han selv igjen. :)

4710_115834896398_679816398_3283441_1525677_n.jpg

32485_440766566398_679816398_6285474_5756684_n.jpg

27885_431627281398_679816398_6031117_5830485_n.jpg

Skrevet

Flotte hester dere har, hele gjengen! :)

Har selv ei varmblodshoppe på 11 år som jeg har hatt siden 2008.

Før jeg fikk henne har hun ikke hatt det så bra, så grunnet dette har hun blitt en enmannshest. Hun er en vanskelig hest å ri, med mange diskusjoner og meninger om at hun skal ha rett. Vi deltar ikke i konkurranser, men koser oss på tur, lærer stadig nye dressurøvelser, driver med horsemanship og koser oss for det meste. Har nå smått begynt å trene bomarbeid i håp om at hun kanskje vil begynne å komme seg inn på sprangbanen, foreløpig går det tregt siden hun er så redd for bommene. Men vi har god tid og bruker så lang tid hun trenger for å forstå at dette er overkommelig :)

Hun står på en stall med totalt 10 hester, hvor 8 er utegangere og to står innendørs (min og ei annen). Det er 8 bokser på stallen, så det står en del ledig foreløpig.

529000_10151443360525556_627975555_23486668_774106645_n.jpg

388255_10150933497020556_627975555_21581527_2001430599_n.jpg

59463_10150252193595556_627975555_14564129_2137517_n.jpg

343710-8-1321620387251.jpg

edit: la til litt

  • Like 2
Skrevet

Så morro med svar! :D

Fannhvit: Så fine de er! Hvis det blir hest her på gården fra høsten av så har jeg noen islandshester på hånda. Så hvis det blir fôrhest er det islending i så fall :)

Marie: Fiiin :) og spennende historie. Men jeg er ikke sikker på om jeg forsto slutten. Har han blitt lettere å fange inn igjen selv om han går på utegang i flokk?

Hundefrelst: veldig flott hoppe :) nydelig farge!

  • Like 1
Skrevet

Toller: Det var en kortversjon, men ja nå har vi et veldig fint forhold sammen og han liker å være sammen med meg. :)

Skrevet

Bestas :wub::cry: Gruer meg som bare det til han reiser!

Så om meg da, jeg eier Lady, en hollandsk sportsponni (står det i passet hennes hvertfall) på 17 år. Hun er et resultat av tilfeldigheter, som så mye annet i mitt liv. Jeg har drevet mye med hest opp igjennom årene, jobbet med hest - men aldri eid eller hatt på hel/halvfor. Så etter et stygt fall i 2006 så la jeg i grunnen hest litt på hylla, fikk rett og slett skrekken. Tilfeldighetene rådet og jeg ble kjent med marie og bestas, og så flyttet jeg til østfold for å jobbe. Sjefen der skaffet seg to hester, og en av dem var Lady. En stressa nervebunt av en rød tykk sak. Jeg faldt pladask, selvsagt... Sjefen likte ikke den røde damen, var fullstendig kjemikrasj mellom dem, og det endte med at jeg fikk henne. Jobbet mye med henne på bakken, og fikk hjelp til hvordan jeg skulle lære henne å være grei å leie, fikk også trent bort noe av stresset, men langt ifra alt. Hun ble ikke brukt så mye som hun burde for å få henne til å bli en stødig og grei ridehest.

Jobben min ble lagt ned og jeg stod uten stallplass til Bugen, ringte rundt i hele aremark etter stallplass uten å få napp, og fikk heldigvis satt henne ut på for, så jeg slapp å selge. Etter noen mnd kom beskjeden jeg i grunnen venta på lenge, dette var ikke riktig hest for forverten, og hun ville ikke ha henne mer. Da tok jeg besluttningen om å flytte til en plass jeg kunne ha hest. La henne ut på finn.no - der lå hun vel en uke før jeg slettet annonsen og sa at den hesten skal IKKE selges. :lol:

Marie stilte opp som hestepasser og Lady stod hos henne i 6 (?) uker og ble bestis med Bestas. I mellomtiden flyttet jeg til rena, og da vi omsider fikk hentet opp min kjære røde gærning, så falt ting på plass. Og siden har hun vært hos meg, og her skal hun være. :wub:

6731905413_a1443b6478_z.jpg

Nå i vinter ble det bestemt at Bestas skulle hjem igjen, jeg veksler mellom å være superglad for maries del, og kjempelei meg for å miste sjarmøren. Men mest glad, fordi han skal hjem. Marie og Bestas er soulmates, de virkelig hører sammen. Jeg har bare vært kjempeheldig som har fått låne han i nesten to år. :wub:

Men jeg vil jo ikke ha Bugen min alene, så da begynte det å kverne i bøtteknotten om hva jeg skulle skaffe meg. Og landet på kjøreponni. Og vips så var det en Lus her! :lol:

Lus, Alyssa, Alissa - kjært barn osv. Er ei lita shetlandsponni hoppe, på straks 5 år. Hun er et lite troll, men et utrolig søtt troll. :wub: Hun har fått jobben som kjøreponni og selskapsdyr. Og er søt som sukker (så lenge hun holder seg på riktig side av gjerdet :lol:)

6859922480_cba4989cc7_z.jpg

Hestene mine går barfot (stort sett) og på utegang og trives veldig godt med det. :)

  • Like 1
Skrevet

Raksha: Fine! :D Og når du skrev barfot kom jeg på at min også er det :P Jeg tror kanskje jeg kommer til å sette sko på han i vinter, men det får jeg se ann.

Brego fikk gresse fritt på gården her om dagen:

1947315_orig.jpg

Har gjort det en del ganger nå uten problemer... Men denne gangen fant han ut at han skulle løpe ut på gjordet. Det var hopp og sprett og tjo og hei, men til slutt så var det bare "ÅÅÅ, er det MEG du skal ha tak i?!", også kom han gående mot meg. Raringen :teehe: Det var siste gang han fikk gå helt løs her på en stund... (vi bor laaangt i fra noen vei, så det var ingen fare sånn sett)

  • Like 2
Skrevet

Dette er Carex, min (Vår) Danske Varmblods ridehest på 17 år, som kom til Norge fra Danmark når han var 7-8 år gammel. Han ble mishandlet når han var ung, og har enda et arr ved manken og et arr på siden av hodet ettersom han vokste ut av føllgrimen uten at noen tok seg brydet med å bytte og vokste inn i grimen... Når han kom til Norge med to andre hester var han visst helt ****** å ha med å gjøre. Å sko han gikk ikke ann uten at han var bedøvet, leie han var et mareritt osv... Men hun som hadde han jobbet mye med han i mange år og han har blitt en fantastisk hest å ha med å gjøre :) (på sine gode dager that is, vi har noen dårlig dager der vi ikke er helt enig om ting, hehe.)

Jeg fikk han som bursdagsgave fra min kjære i desember (snakk om å legge listen høyt, lurer på hva jeg får neste år ;) ) og han har blitt et fellesprosjekt for familien

Sophia og Carex

402703_10150596210320256_766815255_8851959_389606395_n.jpg

Han står nå på en stall vi ikke her helt fornøyde med.. Sent ut, tidlig inn. Merker at han ikke trives helt eller med rotete boks, og at han kjeder seg mye når han må stå så mye inne... Veldig forståelig!

378451_10150372354405256_766815255_8116258_143727413_n.jpg

378451_10150372354410256_766815255_8116259_1678710044_n.jpg378451_10150372354415256_766815255_8116260_1229100519_n.jpg

Nå uken etter 17 mai flytter vi han nærmere oss til en stall der hestene blir sluppet ut før klokken syv og blir tatt inn først etter klokken 22-23, noe som høres mye bedre ut! Han får itillegg gå på verdens vakreste sted, nemlig hesteparadiset som mannen min kalte det når vi gikk en tur der ifjor... Et utrolig utrolig stort inngjerdet plass rundt et lite vann mellom fjellene, de har flere tusener av mål å gå på fritt, deriblandt en stor strand :) Så at vi fikk plass til han der var virkelig drømmen!

262744_10150239160780256_766815255_7141201_3845518_n.jpg

423659_10150618525050256_766815255_8916795_325469379_n.jpg

Planen for Carex er turer, noen kurs fremover for både meg og mannen og fortsette å være hyggelig familiehest :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

OMG så fine hester dere har! Det er noe magisk med hester synes jeg, litt sånn trolsk eller noe :lol: Men jeg kunne aldri hatt en selv for jeg ser liksom ikke om de er glade eller triste, og jeg hadde nok hele tiden bekymret meg for om hesten min hadde det bra. Men jeg hadde det likt med hunder før jeg hadde det også, jeg så liksom ikke hvordan sinnstemning de var i, men det forandres jo sikkert med hester også når man blir kjent med de.

*skravleskravle* :lol:

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Har altid drøt om å ha rpd til å begynne å ri men det ser ut til å bli med drømmen desverre

Fanvitt hestene var nydlige. Det er Islandshet, Nordlandshest og lyngshest som står mitt hjerte nermest

Skrevet

Ingen hest her for tiden, hundeinteressen tok i grunnen over :) Men kan vel si litt om hvordan det var.

Begynte med å være stalljente i en treningsstall for unge travhester, og lærte mye om håndtering og opplæring av unghester der. Hadde også ett par eldre innridde hester, og fikk prøve både kjøring og ridning på de. Siden de fleste hestene bare var inne for innkjøring, så var det stor gjennomtrekk i stallen. På de to årene eg holdt på der, så hadde vi mellom 40 og 50 forskjellige hester innom, alt fra åringer til avlshingster. De stod i romslige bokser på natta, og gikk ellers ute så mye som mulig.

Frikk.jpgFly.jpg

Pga utdanning ble det flytting, og ble etter en stund kjent med noen som hadde en fjording stående. Den var blitt lite brukt pga tidsmangel, og (gal som eg er) tok eg utfordringen med å sette den i gang igjen. Fjordinger er sta, men eg er staere, og etter mye jobb ble vallaken så grei og håndterbar at selv ungene på gården kunne håndtere den uten problemer. Etter fjordingen fulgte ett par forhester som ble stallet opp sammen med fjordingen. De stod i bokser i ett gammel kaldflor, sammen med griser, geiter og sauer. Gikk ute på beite fra sent til tidlig hver eneste dag, og hele døgnet fra april til oktober.

Jacob.jpg

Slvarbeite.jpg

Jobbytte førte igjen til flytting, og etter det har det blitt lite hestehold. Hundene tok over :)

Guest Bruv
Skrevet

Ååå, kjenner jeg savner hestelivet når jeg ser sånne bilder! Jeg holdt mye på med islandshester før, og jeg passer av og til en liten flokk på 3 om sommerene. Den eldste av dem ble 40 år i år og er fremdeles i fin form hvis en ser bortifra ganske dårlige tenner :) Fiiine dyr!

Sprek 40åring

296700_10150757275695338_653300337_20173740_1565947_n.jpg

Skrevet

Ååå, kjenner jeg savner hestelivet når jeg ser sånne bilder! Jeg holdt mye på med islandshester før, og jeg passer av og til en liten flokk på 3 om sommerene. Den eldste av dem ble 40 år i år og er fremdeles i fin form hvis en ser bortifra ganske dårlige tenner :) Fiiine dyr!

Sprek 40åring

296700_10150757275695338_653300337_20173740_1565947_n.jpg

Nydelig farge! Jeg også elsker islandshester, hadde en hoppe som bodde hjemme hos oss et halvt år da rideskolen gikk konkurs. Og min første rideleir var i Tresfjord, på islandshestene der.

Skrevet

Åååå, jeg savner hest så forferdelig mye at det gjør vondt :(

Hvis jeg en vakker dag blir frisk i ankelen skal jeg ri på fast basis. Ingenting jeg elsker mer enn å sette meg opp på en hest og ri. Glemmer alt, kun meg og hesten i hele universet. Det er en så fantastisk følelse at det kan ikke beskrives en gang, og det er så ufattelig kjipt at jeg ikke kan ri! :( :(

Dere har flotte hester alle sammen!

  • Like 1
Skrevet

Så mange fine hester det var her :heart:

Jeg har da to gull, Myllar (fjording på ca 25 år, egentlig ikke min men..) og Tulla (helt min, dølahoppe på 5 år). Jeg har vel "alltid" holdt på med disse fantastiske dyra, men det tok lang tid før jeg fikk min egen. Jeg ble avløser hos en bonde i 2004, og traff da Myllar, en skikkelig arbeidshest. Han ble litt lite brukt, og jeg fikk lov til å ta med han hjem. Han er en utbryterkonge av de store, men stikker aldri. Når vi bodde i kjelleren her i huset kom han bare og banket på døra når han ville ha litt oppmerksomhet. Når vi flyttet opp i huset, kom han plutselig på verandaen når han var løs :lol:

Han trengte selskap, og jeg var på jakt etter min første hest, og plutselig i 2008 dukket hun opp, bare noen km opp i dalen. Planen var egentlig en stor brun en, men det var virkelig kjærlighet ved første blikk! Tulla var en pjuskete åring, med et stort hjerte :heart: Myllar og Tulla fant fort hverandre, og de er Knoll og Tott.

Det har vært helt fantastisk å jobbe med Tulla helt fra starten av, og vi har fått et helt spesiet bånd.

Jeg kan vel kalles ei dressurtante, og det er det som er hovedinteressen. Prøver å finne det beste av mange teorier, og jeg har de siste årene vært en del innom akademisk ridekunst. Ellers så leker og tuller vi MYE :D

De går altså her hjemme, og det er utrolig kjekt :)

Bilde:

076-1.jpg

Skrevet

Åååå, jeg savner hest så forferdelig mye at det gjør vondt :(

Hvis jeg en vakker dag blir frisk i ankelen skal jeg ri på fast basis. Ingenting jeg elsker mer enn å sette meg opp på en hest og ri. Glemmer alt, kun meg og hesten i hele universet. Det er en så fantastisk følelse at det kan ikke beskrives en gang, og det er så ufattelig kjipt at jeg ikke kan ri! :( :(

Dere har flotte hester alle sammen!

Er du og Astrid virkelig søstre?! :blink::icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...