Gå til innhold
Hundesonen.no

Bet av barnets ben


Justisia
 Share

Recommended Posts

Faren lå på det andre rommet med den 3 årig gamle ungen, så man skulle tro at ihvertfall ungen ville ha våknet av bråket, med mindre bikkja drepte barnet før den rakk å begynne å gråte. Fy f**** så ******.

Men da tenker jeg kanskje at babyen allerede var død, og hunden så på det som "fair play", rått kjøtt for å si det litt brutalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det gjør det noe mindre grusomt da... fy ****, stakkars stakkars foreldre.

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

Ja, det har du selvsagt rett i, det tenkte jeg ikke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også først at det var rart han ikke våknet, men dersom (fingrene krysset) hunden var rask og babyen faktisk døde fort så var det vel kanskje ikke så stort tidsrom å våkne på.

Tragisk og grusomt. Her var det jo ikke akkurat sånn at ungen var på gulvet heller, hunden gikk aktivt etter den og kom seg oppi/nedi en vugge.

Hadde aldri beholdt en sånn hund, men det er "beroligende" at dette var en omplasseringshund og ikke f. eks en hund som har vokst opp med familiens baby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

det skjedde med oss også, Fox vår gamle BC ble megasjalu og trente ekstra oppmerksomhet osv, men det gikk jo over og jeg har alle bena mine i behold..

Er uansett utrolig tragisk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare meg som tenker at dette kanskje ikke er så hårreisende som det i utgangspunktet virker som? Altså - missforstå meg rett, det er hårreisende, men OM dette barnet allerede var dødt (f.eks krybbedød) så behøver ikke hundens inngripen være ett tegn på at den er farlig, blodtørstig eller sulten. Da kan det faktisk være at den har forsøkt å vekke barnet - altså, forstått at noe er galt osv.

Det er jo noe man har hørt om tidligere, at hunder har forsøkt å vekke "døde" barn - og man har også hørt om hunder som har fått apoplektisk anfall og forsøkt å hoppe opp i barnesenger og dermed fått varslet foreldre om at barnet er livløst. It's not unheard of liksom.

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Jeg og velger det.

Vi har faktisk en hund i familien som reddet babyen til min kusine. Hun lå oppi en seng i stua og sluttet plutselig å puste (babyen altså), mens hunden lå ved siden av på gulvet. Foreldrene var på kjøkkenet. Så hunden reagerte og begynte å bråke, foreldrene løp ut i stua og fant ut at babyen ikke pusta. Hvis det ikke hadde vært for at hunden reagerte, så hadde de sannsynligvis ikke fått reddet babyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...