Gå til innhold
Hundesonen.no

Bet av barnets ben


Justisia
 Share

Recommended Posts

Faren lå på det andre rommet med den 3 årig gamle ungen, så man skulle tro at ihvertfall ungen ville ha våknet av bråket, med mindre bikkja drepte barnet før den rakk å begynne å gråte. Fy f**** så ******.

Men da tenker jeg kanskje at babyen allerede var død, og hunden så på det som "fair play", rått kjøtt for å si det litt brutalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det gjør det noe mindre grusomt da... fy ****, stakkars stakkars foreldre.

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

Ja, det har du selvsagt rett i, det tenkte jeg ikke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også først at det var rart han ikke våknet, men dersom (fingrene krysset) hunden var rask og babyen faktisk døde fort så var det vel kanskje ikke så stort tidsrom å våkne på.

Tragisk og grusomt. Her var det jo ikke akkurat sånn at ungen var på gulvet heller, hunden gikk aktivt etter den og kom seg oppi/nedi en vugge.

Hadde aldri beholdt en sånn hund, men det er "beroligende" at dette var en omplasseringshund og ikke f. eks en hund som har vokst opp med familiens baby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

det skjedde med oss også, Fox vår gamle BC ble megasjalu og trente ekstra oppmerksomhet osv, men det gikk jo over og jeg har alle bena mine i behold..

Er uansett utrolig tragisk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare meg som tenker at dette kanskje ikke er så hårreisende som det i utgangspunktet virker som? Altså - missforstå meg rett, det er hårreisende, men OM dette barnet allerede var dødt (f.eks krybbedød) så behøver ikke hundens inngripen være ett tegn på at den er farlig, blodtørstig eller sulten. Da kan det faktisk være at den har forsøkt å vekke barnet - altså, forstått at noe er galt osv.

Det er jo noe man har hørt om tidligere, at hunder har forsøkt å vekke "døde" barn - og man har også hørt om hunder som har fått apoplektisk anfall og forsøkt å hoppe opp i barnesenger og dermed fått varslet foreldre om at barnet er livløst. It's not unheard of liksom.

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Jeg og velger det.

Vi har faktisk en hund i familien som reddet babyen til min kusine. Hun lå oppi en seng i stua og sluttet plutselig å puste (babyen altså), mens hunden lå ved siden av på gulvet. Foreldrene var på kjøkkenet. Så hunden reagerte og begynte å bråke, foreldrene løp ut i stua og fant ut at babyen ikke pusta. Hvis det ikke hadde vært for at hunden reagerte, så hadde de sannsynligvis ikke fått reddet babyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...