Gå til innhold
Hundesonen.no

Bet av barnets ben


Justisia
 Share

Recommended Posts

Faren lå på det andre rommet med den 3 årig gamle ungen, så man skulle tro at ihvertfall ungen ville ha våknet av bråket, med mindre bikkja drepte barnet før den rakk å begynne å gråte. Fy f**** så ******.

Men da tenker jeg kanskje at babyen allerede var død, og hunden så på det som "fair play", rått kjøtt for å si det litt brutalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det gjør det noe mindre grusomt da... fy ****, stakkars stakkars foreldre.

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

Ja, det har du selvsagt rett i, det tenkte jeg ikke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også først at det var rart han ikke våknet, men dersom (fingrene krysset) hunden var rask og babyen faktisk døde fort så var det vel kanskje ikke så stort tidsrom å våkne på.

Tragisk og grusomt. Her var det jo ikke akkurat sånn at ungen var på gulvet heller, hunden gikk aktivt etter den og kom seg oppi/nedi en vugge.

Hadde aldri beholdt en sånn hund, men det er "beroligende" at dette var en omplasseringshund og ikke f. eks en hund som har vokst opp med familiens baby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

det skjedde med oss også, Fox vår gamle BC ble megasjalu og trente ekstra oppmerksomhet osv, men det gikk jo over og jeg har alle bena mine i behold..

Er uansett utrolig tragisk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare meg som tenker at dette kanskje ikke er så hårreisende som det i utgangspunktet virker som? Altså - missforstå meg rett, det er hårreisende, men OM dette barnet allerede var dødt (f.eks krybbedød) så behøver ikke hundens inngripen være ett tegn på at den er farlig, blodtørstig eller sulten. Da kan det faktisk være at den har forsøkt å vekke barnet - altså, forstått at noe er galt osv.

Det er jo noe man har hørt om tidligere, at hunder har forsøkt å vekke "døde" barn - og man har også hørt om hunder som har fått apoplektisk anfall og forsøkt å hoppe opp i barnesenger og dermed fått varslet foreldre om at barnet er livløst. It's not unheard of liksom.

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Jeg og velger det.

Vi har faktisk en hund i familien som reddet babyen til min kusine. Hun lå oppi en seng i stua og sluttet plutselig å puste (babyen altså), mens hunden lå ved siden av på gulvet. Foreldrene var på kjøkkenet. Så hunden reagerte og begynte å bråke, foreldrene løp ut i stua og fant ut at babyen ikke pusta. Hvis det ikke hadde vært for at hunden reagerte, så hadde de sannsynligvis ikke fått reddet babyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...