Gå til innhold
Hundesonen.no

Bet av barnets ben


Justisia
 Share

Recommended Posts

Faren lå på det andre rommet med den 3 årig gamle ungen, så man skulle tro at ihvertfall ungen ville ha våknet av bråket, med mindre bikkja drepte barnet før den rakk å begynne å gråte. Fy f**** så ******.

Men da tenker jeg kanskje at babyen allerede var død, og hunden så på det som "fair play", rått kjøtt for å si det litt brutalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det gjør det noe mindre grusomt da... fy ****, stakkars stakkars foreldre.

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

Ja, det har du selvsagt rett i, det tenkte jeg ikke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også først at det var rart han ikke våknet, men dersom (fingrene krysset) hunden var rask og babyen faktisk døde fort så var det vel kanskje ikke så stort tidsrom å våkne på.

Tragisk og grusomt. Her var det jo ikke akkurat sånn at ungen var på gulvet heller, hunden gikk aktivt etter den og kom seg oppi/nedi en vugge.

Hadde aldri beholdt en sånn hund, men det er "beroligende" at dette var en omplasseringshund og ikke f. eks en hund som har vokst opp med familiens baby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

det skjedde med oss også, Fox vår gamle BC ble megasjalu og trente ekstra oppmerksomhet osv, men det gikk jo over og jeg har alle bena mine i behold..

Er uansett utrolig tragisk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare meg som tenker at dette kanskje ikke er så hårreisende som det i utgangspunktet virker som? Altså - missforstå meg rett, det er hårreisende, men OM dette barnet allerede var dødt (f.eks krybbedød) så behøver ikke hundens inngripen være ett tegn på at den er farlig, blodtørstig eller sulten. Da kan det faktisk være at den har forsøkt å vekke barnet - altså, forstått at noe er galt osv.

Det er jo noe man har hørt om tidligere, at hunder har forsøkt å vekke "døde" barn - og man har også hørt om hunder som har fått apoplektisk anfall og forsøkt å hoppe opp i barnesenger og dermed fått varslet foreldre om at barnet er livløst. It's not unheard of liksom.

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Jeg og velger det.

Vi har faktisk en hund i familien som reddet babyen til min kusine. Hun lå oppi en seng i stua og sluttet plutselig å puste (babyen altså), mens hunden lå ved siden av på gulvet. Foreldrene var på kjøkkenet. Så hunden reagerte og begynte å bråke, foreldrene løp ut i stua og fant ut at babyen ikke pusta. Hvis det ikke hadde vært for at hunden reagerte, så hadde de sannsynligvis ikke fått reddet babyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...