Gå til innhold
Hundesonen.no

Bill.mrk.: uerfaren hundeeier som kan masse fagsjargong søker krevende hund til ett-eller-anna


Recommended Posts

Skrevet

Det er to kurs jeg har fått beskjed om at jeg ikke kunne være med på. Det siste fikk jeg etter hvert lov til å være med på (Språkkurset) :) Men det ble dessverre avlyst.

Etter hva jeg har forstått fikk du da lov til å være med på det hele tiden, det var du som misforstod. Menmen, det er en annen sak.

Ang å velge selv så synes jeg det er sjokkerende hvis noen faktisk er så avhengige av sonen sin mening som noen nevner her. Men samtidig synes jeg også det blir litt skrullete å være så innmari "hellige" og si med nesa i sky (jada, satt på spissen) at "nehei, jeg bryr meg ikke om hva sonen mener i det hele tatt, jeg bestemmer kun selv!". Jada, du bestemmer selv, men jeg innrømmer i alle fall glatt at jeg ofte bryr meg om sonens meninger. Hvorfor skulle jeg ikke det, så utrolig mange flinke folk som er her og ikke minst så utrolig mange meninger som kommer frem? Flere meninger = lettere å bestemme hvilke meninger jeg synes er best. Jeg synes i alle fall det blir for dumt å være så innmari skinnhellige fordi man ikke bryr seg om hva sonen mener. Jeg innrømmer det glatt: jeg bryr meg om hva sonen mener. Det betyr ikke at jeg ikke trekker egne konklusjoner og sånn. Jeg hadde sikkert hatt en stikkende klump i magen med dårlig samvittighet overfor Fanta hvis ikke det var for Sonen.

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det jeg stusser på er at folk er på utkikk etter den rette rasen til mange hundesporter, istedenfor å finne en hundesport de vil satse på, og ev prøve andre tterhvert om de har tid/penger/ krefter til

Jeg synes det ER mange flinke her jeg! Jeg lærer stadig noe og omtrent uansett hva man spør om så kommer det noen med erfaringer og meninger. Ofte er disse erfaringene og meningene ulike mellom de for

Jeg går litt tilbake til førsteinnlegget jeg, for jeg synes det er en interessant betraktning, en jeg har tenkt på selv også. Og jeg har jo vært der! Da jeg fikk min første hund så hadde jeg ikk

Skrevet

Hvis folk kvier seg for å kjøpe neste hund fordi de er redd for hva sonenfolk vil si, eller folk ikke vil kjøpe en hund, fordi de er redd for hva sonenfolket vil si, så bestemmer vel strengt tatt sonen?

En ting er å være spent på hva sonen vil si, men det blir noe helt annet å faktisk droppe å skaffe seg en hund/skaffe seg en hund fordi sonen sier det. Det første har jeg full fortsåelse for, men det å faktisk la sonen bestemme er så klart synd..

  • Like 4
Skrevet

Etter hva jeg har forstått fikk du da lov til å være med på det hele tiden, det var du som misforstod. Menmen, det er en annen sak.

Ang å velge selv så synes jeg det er sjokkerende hvis noen faktisk er så avhengige av sonen sin mening som noen nevner her. Men samtidig synes jeg også det blir litt skrullete å være så innmari "hellige" og si med nesa i sky (jada, satt på spissen) at "nehei, jeg bryr meg ikke om hva sonen mener i det hele tatt, jeg bestemmer kun selv!". Jada, du bestemmer selv, men jeg innrømmer i alle fall glatt at jeg ofte bryr meg om sonens meninger. Hvorfor skulle jeg ikke det, så utrolig mange flinke folk som er her og ikke minst så utrolig mange meninger som kommer frem? Flere meninger = lettere å bestemme hvilke meninger jeg synes er best. Jeg synes i alle fall det blir for dumt å være så innmari skinnhellige fordi man ikke bryr seg om hva sonen mener. Jeg innrømmer det glatt: jeg bryr meg om hva sonen mener. Det betyr ikke at jeg ikke trekker egne konklusjoner og sånn. Jeg hadde sikkert hatt en stikkende klump i magen med dårlig samvittighet overfor Fanta hvis ikke det var for Sonen.

Det har ikke noe med å være skinnhellig, det har noe med å gjøre hvem som kjenner meg som person. Et hundeforum er et hundeforum, det er internett liksom. Mye er bra på internett, men jeg baserer ikke mine hundevalg fra cyber personer. Folk som kjenner meg i virkeligheten og veit hva jeg mener og er kababel til hører jeg på.

Selvfølgelig hører jeg på råd og tips fra folk her inne, det er folk med mye kunnskap her. Men de har ingen kunnskap om meg, eller hva jeg gjør (bare det som jeg selv skriver her inne) og hvis folk her inne sier at jeg er en stor dust som skal ha min fjerde hund på nyåret, så driter jeg faktisk i det. Fordi jeg veit jeg klarer det, og de som kjenner meg godt veit jeg klarer det. Sånn f.eks.

Skrevet

Jeg ser at det fremdeles kan stå "Ingen gjengangere" i boligannonser, og den stusser jeg alltid på selv om jeg vet hva det betyr egentlig,

Er det ikke "ingen gjenboere" du mener nå...? Hvis en megler har brukt "gjengangere" så har de vel vært litt på villspor...? :-)

Det er iallefall det jeg alltid har trodd og lest at det heter i annonser; "gjenboere" (dvs det finnes ingen naboer som har direkte innsyn i leiligheten/huset som annonseres til salgs)

Skrevet

Etter hva jeg har forstått fikk du da lov til å være med på det hele tiden, det var du som misforstod. Menmen, det er en annen sak.

Nå vet du jo ikke hva Arne skrev til meg. Jeg vet Erna mente jeg misforstod han, noe jeg absolutt ikke gjorde. "Vi kan ikke ha med en hund som kan komme til å skade noen", er ikke så vanskelig å misforstå ;)

  • Like 2
Skrevet

Nå vet du jo ikke hva Arne skrev til meg. Jeg vet Erna mente jeg misforstod han, noe jeg absolutt ikke gjorde. "Vi kan ikke ha med en hund som kan komme til å skade noen", er ikke så vanskelig å misforstå ;)

Nåja. Den diskusjonen kan vi ta et annet sted om det skulle være aktuelt. Etter hva jeg hørte var det åpent for tolking ;)

Skrevet

At folk ønsker seg en mer førerorientert hund etter å ha blitt bitt av treningsbasillen er da ikke så rart... Men at malle plutselig har blitt et alternativ for folk som vil prøve seg frem, blir jeg helt skremt av. Det er galskap, spør du meg.

  • Like 4
Skrevet

At folk ønsker seg en mer førerorientert hund etter å ha blitt bitt av treningsbasillen er da ikke så rart... Men at malle plutselig har blitt et alternativ for folk som vil prøve seg frem, blir jeg helt skremt av. Det er galskap, spør du meg.

Eventuelt så er det et tegn for at mallen går en "labradoriserende" fremtid i møte :innocent:

  • Like 1
Skrevet

At folk ønsker seg en mer førerorientert hund etter å ha blitt bitt av treningsbasillen er da ikke så rart... Men at malle plutselig har blitt et alternativ for folk som vil prøve seg frem, blir jeg helt skremt av. Det er galskap, spør du meg.

Hvem vil prøve seg frem med malle?

Skrevet

Hvem vil prøve seg frem med malle?

Tja. Kanskje - når man har fått innprentet med både øse og t-skje - at Malle er det råeste av det råe, og hinsides alt annet av hund å ha i hus, og ikke minst å trene med. DA vil man kanskje prøve en Malle bare for å oppleve den enorme forskjellen fra ALLE andre hunderaser.... Bare en teori, altså :baby:

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke om jeg noen sinne kommer til å velge meg KUN en sport å drive på med i fremtiden med hund. Men så er jeg enda grønn og fersk, så hvem vet, kanskje en dag :aww: Jeg elsker forandring, jeg elsker å lære, og jeg er en typisk person som er god i masse, men aldri best i noe (slik er jeg ihvertfall på veldig mange andre ting enn hund :P ). En av de tingene jeg liker aller best ved å drive på med hund, er at man aldri kan bli utlært. Det er alltid noe nytt å lære. Derfor vil jeg aldri låse meg til en sport og velge en hunderase som kun kan brukes til det. Jeg vil så mye mer enn det! Jeg digger at hunden min brukes til utstilling, agility og lydighet. Jeg digger at vi trener spor, rundering og søk på siden. Så hvorfor skal ikke jeg få prøve masse med den neste hunden min også, om det er mye jeg vil gjøre?

Jeg har lenge vært på leting etter hund nummer 2. I snart 5 år faktisk. Rasevalgene har forandret seg drastisk. Det har for min del ikke hatt noe med sonens mote å gjøre, eller sonens mestre å gjøre. Men klart sonen har gjort at jeg har fått øynene opp for mange av rasene jeg har sett på.

Jeg vet at valget jeg har tatt er rett for meg. Jeg vet at jeg har tatt det valget med meg i tankene, og ikke sonen. Selv om jeg tilfeldigvis kom like etter kelpiebølgen med kelpie på hjernen, så har den faktisk vært i tankene mine lengre enn som så :)

Lola :wub::lol:

Husker du ikke den serien som gikk på Tv som het Bill.mrk Bryllup da? Eller noe sånt..? Er vel flere serie som har hatt det navnet også. Står for "billett merket" ja.

Jeg trodde det stod for bilmerke :lol:

  • Like 2
Skrevet

Velger du en annen rase så kan du jo ha flaks og få en Cane, men det er vel omtrent som å vinne i lotto.

Litt sånn på siden, men :wub:

Sånn ellers, så har jeg nå hatt 4 groenendael, og bare èn av de har jeg sett mørkt på å få til brukschampion. Den hunden beholdt jeg ikke, men det var av helt andre årsaker enn det. :) Så, det lar seg helt klart gjøre å finne belgere til den bruken. Det er kanskje lett å si for meg, for jeg vet hvor jeg skal lete. Men heldigvis står det ikke riktig så dårlig til med langhårsbelgerne at det er helt lotto enda. :)

For min del, pga erfaring med nedavlet brukshund, er jeg yberskeptisk til sånne "light"versjoner av brukshund. Like skeptisk til ekstremversjoner, dog... Så jeg har primært kastet belger over bord fordi jeg ikke forstår hvor det er man vil med de midtimellomene? Hva får man? Blir liksom verken fugl eller fisk? Kan det være flere som opplever det sånn? Kan det være en av grunnene til at disse ikke er tyngre representert på listene? Fordi det rett og slett ikke er spesielt tydelig hva man kan forvente av en?

En av de svarte belgerne som har gjort det best i bruks de siste årene, har en pappa fra franske ringsportlinjer og en mamma fra gamle utstillingslinjer. Det er mulig han verken var fugl eller fisk, men han var iallefall mer enn nok til mitt bruk samtidig som han var en enormt stødig hund, som helt klart egnet seg i en familie også.

Kanskje de som allerede er på toppen av lista vet at de ikke TRENGER en malle for å gjøre det bra, om de har kommet seg dit med en annen rase?

Nettopp! Jeg er vel kanskje ikke å regne som "på toppen av lista", vi rakk ett eneste NM i bruks med en 7. plass, men jeg VET at jeg slett ikke trenger noen bruksmalle for å gjøre det bra. Hadde jeg fått litt mer tid med den forrige svartingen min, så hadde både pallplass og nordisk mesterskap vært godt innenfor rekkevidde. Samtidig som jeg kunne slippe han med hvilke som helst unger, og vite at det kom aldri aldri til å skje noe. For meg er dagliglivet vel så viktig som trening/konkurranselivet.

Nå spora jeg visst litt av her. Jeg kan jo si at hadde det ikke vært for sonen, så hadde nok ikke jeg hatt belger. Det er jo ikke fordi alle mente jeg burde ha belger, men da jeg kom inn hit og leste alle historiene om tøyse-Loke som hjalp til med klesvasken osv, så begynte jeg å skjønne at det der måtte jo være rasen for meg. Jeg ble til og med advart fra å ta valp fra Cane sitt kull, fordi noen mente det kom til å bli altfor mye hund. Jeg fulgte magefølelsen og kjøpte han likevel, og som de fleste sikkert har skjønt, så er det noe jeg aldri har angret et sekund på. Jeg synes sonen er fantastisk på den måten at man får høre om raser man ikke kjenner særlig til, man kan lese om diverse hundesporter osv. Kanskje finne litt inspirasjon i andres treningsfilmer osv. :)

  • Like 3
Skrevet

Nå spora jeg visst litt av her. Jeg kan jo si at hadde det ikke vært for sonen, så hadde nok ikke jeg hatt belger. Det er jo ikke fordi alle mente jeg burde ha belger, men da jeg kom inn hit og leste alle historiene om tøyse-Loke som hjalp til med klesvasken osv, så begynte jeg å skjønne at det der måtte jo være rasen for meg. Jeg ble til og med advart fra å ta valp fra Cane sitt kull, fordi noen mente det kom til å bli altfor mye hund. Jeg fulgte magefølelsen og kjøpte han likevel, og som de fleste sikkert har skjønt, så er det noe jeg aldri har angret et sekund på. Jeg synes sonen er fantastisk på den måten at man får høre om raser man ikke kjenner særlig til, man kan lese om diverse hundesporter osv. Kanskje finne litt inspirasjon i andres treningsfilmer osv. :)

Med fare for å tråkke i ganske mange salater nå, så syns jeg du selger deg selv litt billig nå. Det er langt mellom de som er så målretta i hundetreninga som du er, det er langt mellom de som tilegner seg så mye kunnskap som du har gjort på forholdsvis få år, og det er langt mellom de som faktisk gjennomfører de planene de har - det gjelder generelt, men også særlig når de er såpass ferske med brukshund som du var.

Du har inspirert ganske mange selv, kanskje mest fordi du har fått det til å se enkelt ut. Hvor mange ganger har vi ikke hørt at folk skal toppe resultatene du har oppnådd med Cane? Hvor mange av de har vært i nærheten av å klare det? Til nå har det ikke vært noen, og grunnen til det er en salig blanding av at de ikke er deg, de har ikke en hund som Cane, og de har ikke forståelse for hvor mye jobb og tid det tar å bli en ekvipasje som dere ble. Så, selv om jeg er glad for du fulgte magefølelsen og er med på å inspirere folk til å jobbe med sine belgere nå, så syns jeg du er overdrevent beskjeden, frøken :P

Skrevet

Hvem vil prøve seg frem med malle?

Ja jeg tenkte blandt annet på deg. Du vurderer jo malle?

Det er selvfølgelig ikke noe galt med å bli betatt av krevende raser og lære mer om de, men jeg lukter en økning av interessen for de, hvilket jeg finner skremmende. For meg er ikke det bikkja man starter med når man vil utforske og lære.

Og mulig det bare er meg, men jeg gidder ikke lese meg opp på f.eks. pointer når det er en rase jeg aldri kommer til å vurdere.

Jeg syntes forresten det er litt uretferdig at langhåringene blir gredd med utstillingskam. :P De ER ikke bare "fine familiehunder" altså. Vet om flere som har gått på en smell der.

Sonen er fin den, så lenge man bruker hodet selv.

Skrevet

Veldig interessant startinnlegg!

Jeg må jo være helt ærlig og si at hundesonen har vært veldig styrende for mine rasevalg. Eller - både og - jeg ble jo advart før både BC to og tre, men jeg valgte de allikevel. Mer riktig er det vel å si at sonen har vært styrende for mitt hundehold. Innimellom tar jeg det i å tenke at "sånn har jeg faktisk lyst til å gjøre det, men det vil jeg ikke fortelle for sonen, for jeg vet jeg kommer til å få mye negativ feedback". Det er litt rart egentlig ...

Jeg synes sonen innimellom kan være preget av en "konkurrerer du ikke er det ikke bra nok", selv om jeg egentlig synes det har blitt mye bedre i det siste. Tidligere kunne jeg sitte igjen med følelsen at man var ikke en "bra nok" hundeeier hvis man ikke konkurrerte, mens jeg nå synes vi er litt mer på den linjen at det å trene regelmessig faktisk kan være bra nok det og. Kanskje det har noe med at den "bruksbikkje"dillen er noe tonet ned? Plutselig har det blitt interessant å ha Basenji eller Shiba eller en helt annen type rase, og det er ikke KUN malle eller BC eller bruksschäfer som gjelder.

Enig, har skjedd en markant endring fra den tiden alle hadde belger, eller schæfere her inne (det føltes hvertfall slik :lol:) til nå hvor man har et mye bredere spekter med raser hos de som deltar aktivt.

Sonen har aldri bestemt noe rase/stoppet meg fra rasevalg, men jeg siler jo hva jeg legger ut. Jeg spurte ikke sonen om råd da jeg bestemte meg for basenji, spurte heller ikke sonen om råd angående salukien. Slike diskusjoner tok jeg med de som kjente meg. Jeg har heldigvis ikke angret et sekund på rasekombinasjonen min. :lol: Selv om folk sikkert har tenkt sitt om den. Men uansett hvordan folk oppfatter meg på forumet så vet jo jeg hva jeg liker i hunder, hva jeg kan akseptere av "særheter", hva jeg ønsker i treningsvilligheter og i det heletatt.

Dog, jeg HADDE ambisjoner da jeg kjøpte meg en riesen, men ting ble ikke som planlagt, men jeg er felksibel nok til å legge all energi på å få en hund som funker i hverdagen, fremfor en hund jeg kan konkurrere med. For MEG ble det riktig. At det er totalt feil for andre, er jo helt i orden. :)

Skrevet

Jeg var litt skeptisk til å poste at jeg var interessert i boerboel faktisk :icon_redface: Tenkte at det var kanskje mange som mener man ikke "bør" skaffe seg sånn hund uten mer erfaring osv osv.

Men så tenkte jeg... det er da vel JEG som vet best hva jeg vil trene og hva slags hund jeg kan ha? :P

  • Like 8
Skrevet

Ja jeg tenkte blandt annet på deg. Du vurderer jo malle?

Men jeg har aldri sagt jeg skal STARTE med en malle, mens jeg ennå er nybegynner og ikke kan en dritt? Jeg vil ikke PRØVE meg frem med en malle. Det var der mange ikke leste godt nok og bare antok at jeg skulle kjøpe meg malle imorra og så starte å lære om forskjellige hundesporter, omtrent. DET reagerte jeg på. Folk legger tanker og meninger på meg jeg aldri har hatt.

Det eneste jeg ville var å LÆRE mer om rasene.

Sånn generelt gir jeg en lang en i hva sonen mener om hundevalg jeg tar. Jeg tar til meg råd, kritikk og slikt, men til syvende å sist er det faktisk jeg som skal leve med dyret, ikke sonen. Og siden ingen på sonen kjenner meg, så er det jo ingen som veit om jeg er kapabel til å ha en belger en gang. Jeg setter stor pris på hva sonen lærer meg, uten tvil! :)

  • Like 3
Skrevet

Som sagt, det var ikke bare deg jeg tenkte på. Flere som snuser på malle (og hollender), og jeg skjønner ikke vitsen.

Grunnen til at folk missforsto, var at du ikke skrev det tydelig nok. Når kelpie, langhåring eller malle blir stillt opp mot hverandre på den måten i en tråd, så er det ikke så rart at folk tror at det er fordi du vurderer en av de liksom.... Og folk advarer ikke for å være ekkel. Jeg har sett hva du har skrevet, og vet at du er mer fornuftig enn at du løper og kjøper en i morgen, men det er stadig flere som spør om malle... og det er vel fordi man har lyst på den? Og det er der jeg faller av lasset - hvorfor en malle blitt så aktuelt?

Skrevet

Er det ikke "ingen gjenboere" du mener nå...? Hvis en megler har brukt "gjengangere" så har de vel vært litt på villspor...? :-)

Det er iallefall det jeg alltid har trodd og lest at det heter i annonser; "gjenboere" (dvs det finnes ingen naboer som har direkte innsyn i leiligheten/huset som annonseres til salgs)

Niks det var gjengangere i sin tid (betød visst at det ikke var noen som leide, eller hadde rett å gå over tomten og jeg tror t.o.m. at det dekket innsyn også). Jeg husker jeg hadde sett det i boligannonser og spurte faren min hva gjengangere var og han sa det var spøkelser.. derav assosiasjonen til ingen spøkelser!

Skrevet

Forum blir jo alltid en litt spesiell greie og man kan ofte få veldig forskjellig intrykk av samme rase om man leser forskjellige innlegg om rasen... Jeg vurdere bc som neste rase, men har innimellom fått inntrykk av at det er helt umulig å ha en bc om man ikke har sau eller springer 5 timer i skauen med den om dagen og går rett ut og trener 3 timer lydighet etterpå (vel og merke etter at man har gjetet med den tidligere på dagen ;P)

Min forrige hund var en bcblanding og jeg var veldig usikker når tolleren kom i hus om jeg kom til å klare hans aktivitetsnivå, for det var veldig vanskelig å bedömme aktivitetsnivået til en blandingshund opp mot hva som stod beskrevet for forskjelllige raser. Så hva som regnes som höyt aktivietsnivå har jeg innsett er veldig subjektivt. Jeg ser ikke på meg selv som en veldig aktiv person (har blitt kallt lat - jeg foretrekker energikonserativ ;P), men jeg synes tolleren krever mindre mosjonsmessig enn blandingen gjorde, men mer hjernetrim.

Ok hvor jeg vil med dette er at hvis man ikke har noen erfaring med å leve med en hund i huset er det veldig vanskelig å vite om man kan gi en hvilken som helst hund det den behöver. At noen sier at de går 2 timer tur om dagen betyr ikke at deres 2 timers tur er det samme som mine og deres 1-2 timers lydighetstrening er ikke like mine 1-2 timer...

Tror også mange leter rase etter hva de skal strekke seg etter, feks malle eller liknende... at man vil ha en rase som er mye hund, når man ofte ikke innser at nesten en hvilken som helst hund kan tåle enorme mengder mosjon og trening, du må bare jobbe deg oppover sammen med hunden...

Ok det her ble litt forvirrende, men håper jeg fikk fram poenget...

Skrevet

Det dreier seg da ikke bare om rase, men også om individ. Jeg har stort sett hatt høyaktivitetsraser, hva kommer til dette med rent mosjonskrav. Men der ER stor forskjell. Ikke på hva de tåler eller takler, men hva de VIL være med på. Det er ikke slik at alle individer i en høyaktivitetsrase nødvendigvis har lyst til, eller toleranse for, å være med på høy aktivitet. Der er en viss spredning i alle valpekull, og det bør alle valpekjøpere (og oppdrettere) legge seg på hjertet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...