Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Var litt usikker på hvor jeg skulle putte denne, bare flytt den om den ligger feil.

Det finnes ikke så mye tvil her om at vår neste hund blir nok en ny toller.

For de uinnvidde har vi altså hatt en toller det ikke var spesielt hyggelig å ha i hus, mataggresjon og generell usikkerhet feks, som ble omplassert til slutt og bor hos adferdsterapeuter i dag.

Men, det er skremmende lesing jeg for det meste gjør om rasen. Det er mye mentalproblemer på de og det sier seg selv at vi helst vil slippe det igjen. Faktisk er vi så desperate etter å slippe det at vi nok vil sette oss grundig inn i de først. Da tenker jeg såpass grundig at jeg vil kjenne til en god del individer, kjenne linjene til hundene som parres og jeg kunne godt tenke meg å komme såpass godt inn i miljøet at jeg har en fot eller to innenfor - det tok meg ikke lange tiden i forrige "runde" (når vi endte opp med golden i stede) å forstå at det er langt ifra alle kull som blir annonsert og det er ofte vanskelig å få tak i.

Vi vil dessuten ha en VIRKELIG brukshund (ikke bare brukshund som oppdrettere i Norge ofte reklamerer for, det er til tider stusselige greier) og vil bruke tid på å finne en kanonhund på det området også.

Nå er det jo mange oppdrettere her og folk som generelt er veldig interesserte og kan MYE om sine (og andre) raser, linjer, avl, etc. Hvordan går dere frem? Er dere på dogweb og studerer resultater, navn, etc, snakker dere mye med oppdrettere, etc? Vi er fint lite på feks utstilling. Fint for oppdrettere at de er på utstilling, at hundene holder rasestandarden, etc, men ut over det betyr det fint lite. Jeg er i alle fall utrolig lei av å sende mail til oppdrettere og spør om hvordan hundene er og om de kan fortelle mer om de og får ramset opp utstillignsresultatene i retur.. Jeg vil mer i dybden, om dere skjønner.

(Nå prata jeg meg helt bort der, merka jeg :lol:)

Uansett, hvordan går dere frem?

Edit: jeg tar gjerne i mot konkrete tips om oppdrettere jeg bør holde et øye med (enten den ene eller den andre veien). Kan godt komme på PM, allerede fått et par. :)

Skrevet

For min del så hjalp det at jeg var aktiv i miljøet, hadde (og har da :P ) en oppdretter som var med i raserådet for rasen, og sitter inne med mye kunnskap og deler veldig villig med seg. Fikk også et nettverk av andre med rasen, som igjen hadde et større nettverk etc. Studerer hjemmesider, og bruker endel tid på dogweb, avlsdata og noe koiranet (men finsk er jo verre enn klingonsk, og man kommer bare så langt med google sin oversetter *ler*). Prater med oppdrettere, eiere og er på utstillinger, jaktprøver og andre stevner + rasearrangementer som tollerlagkampen, tollerfestivalen og tollarspecialen (den anbefales for tollerinteresserte, der samles flere hundre tollere for ulike aktiviteter og utstilling). Spør og graver, og har venner med rasen som og gjør det samme - og så deler vi informasjon mellom oss. :P Har fått være med på å lete hannhund til kull, og det har også vært veldig lærerikt.

Skrevet

studerer stamtavler (nei, jeg pugger ikke forfedres navn og titler, jeg ser på tendenser), både via dogweb og andre (utenlandske) kilder, snakker med folk, hører hva folk sier "i korridorene", leser om rasen der jeg finner informasjon også om ting som har skjedd langt tilbake i tid. Hører etter hva folk sier om fritidshunden sin (folk med fritidshunder har sjelden noen skjult agenda og snakker villigere om også de mindre heldige sidene ved hunden, men kan noen ganger være litt vanskelig å få tak i hvilke linjer/oppdretter hunden kommer fra). Studerer miljøet mer enn hundene. Og det er ikke sååå nøye om jeg ikke har stamtavle og nr på de alle som jeg hører "noe" om, det viktigste i utgangspunktet er å få et overblikk.

Hører hva veterinærer sier om sine erfaringer, forsikringsselskaper, kennelklubber, raseklubber i ulike land osv osv Mange kilder til informasjon og det tar tid før du bygger deg opp en kunnskapsbase. Når den er sånn nogenlunde på plass så er det bare å bygge ut både bakover og til siden.

Start med 1-3 hunder som du er interessert i (eller som du eier), ellers blir det fort helt uoversiktlig. Skaff deg et stamtavleprogram (jeg elsker i alle fall mitt som et verktøy)

Skrevet

Vedr rase så forhører jeg meg over tid hos folk som har rasen, og følger med på ulike sider for den rasen på nettsider/forum osv, over tid -først. Hvis jeg finner ut at jeg kan tenke meg den rasen så forhører jeg meg først og fremst hos andre som har hunder fra samme oppdretter/kombinasjon som den jeg ser på. Sjekker opp dogweb, googler foreldreindividene og oppdrettere og ser hva jeg finner og tar det så litt derfra. Tar ev kontakt med oppdretter og får i gang en dialog der vi snakker om litt av hvert om hund generelt over tid, og kombinasjonen med foreldredyr/linjer/slekt/rase spesielt. Og ser hva jeg får ut av det. Om jeg liker det jeg finner, så fremsetter jeg etterhvert konkret ønske om hund/valp.

Skrevet

Hvis man vet hva man vil ha og vil sette seg mer inn i avlen og rasen der, så tenker jeg at man må være aktiv i rasemiljøet. Melde seg inn i raseklubben, dra på spesialen, rasetreff (Tollerhelg i Vestby i pinsehelga ;) ), rett og slett bli kjent med miljøet.

Skrevet

Prater/ skriver med oppdrettere og eiere av rasen,leser alt jeg kommer over av blogger, leser på på norske og internasjonale nettsider om rasen etc.

Mer får man egentlig ikke gjort med en rase som ikke testes. Leste Mhn til de 3- 4 som var testet også, men det sa meg jo selvfølgelig ikke himla mye.

Skrevet

Mulig jeg spør dumt nå, men hvorfor vil dere ha toller igjen? Etter selv å ha hatt en mentalt dårlig toller og det som det har ført med seg, i tillegg til at du sier at det du leser om rasen er skremmende. Vil du "ta sjansen" på ny?

Hadde jeg vært dere så ville jeg iallefall gjort meg veldig kjent med mijøet slik at jeg viste hvem jeg kunne snakke med og stole på av eiere og oppdrettere.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje ikke en oppløftende kommentar, men siste tolleren jeg møtte, gjorde virkelig et gjennomført og ærlig forsøk på å bite meg i ansiktet, uten at jeg orker å utdype, så var det trigget av at jeg forsiktig prøvde å gre ut en floke.

Skrevet

Tenk så greit det hadde vært hvis flere hadde gjennomført MH med sine raser...

Det kommer heldigvis stadig mer. Tolleravdelingen arrangerer egen MH nå på tollerdagene, f.eks. Jeg en stor variasjon i raser på de MHene vi har vært påmeldt i år (2, som begge har biltt avlyst...).

Skrevet

jeg hadde besøkt forskjellige oppdrettere og spurt og gravd om hundene og oppdrettet dems. Og ikke minst bedt om å få møte alle hundene der. Så hadde jeg tatt kontakt med raseklubben, valpeformiddler. Kanskje de kunne hjelpt til med noe informajson. Hadde også meldt meg inn på raserelatert forum, og fulgt nøye med på de forkjellige interessante linjene/hundene der. Også har man jo dogweb.

Skrevet

Jeg gransker stamtavler, googler, prater med oppdrettere, valpekjøpere og raseentusiaster og eiere av rasen. Også har jeg funnet meg noen oppdrettere som sitter på mye info og som deler de de vet, og nesten blir "mentorer"/databaser. Ved hjelp av dette prøver jeg å danne meg et bilde av kombinasjoner og oppdretterr osv. Man blir aldri utlært... Men man kommer langt ved å fordype seg der man kan.

Skrevet

Å se på stamtavler sier meg ingenting. Jeg vet jo ingenting om navnene som står der. Jeg prater med oppdretter og ellers er jeg med på diverse grupper og så ser jeg på hjemmesider. Her i landet er det et veldig lite og oversiktlig miljø, også i Sverige. Det er litt begrenset på hvor godt jeg kan sette meg inn i rasen, men prøver så godt jeg kan, men skal innrømme at oppdretteren min er min mentor på en måte. Føler at de er saklig og ikke baksnakkende, som noen kan være.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...