Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Var litt usikker på hvor jeg skulle putte denne, bare flytt den om den ligger feil.

Det finnes ikke så mye tvil her om at vår neste hund blir nok en ny toller.

For de uinnvidde har vi altså hatt en toller det ikke var spesielt hyggelig å ha i hus, mataggresjon og generell usikkerhet feks, som ble omplassert til slutt og bor hos adferdsterapeuter i dag.

Men, det er skremmende lesing jeg for det meste gjør om rasen. Det er mye mentalproblemer på de og det sier seg selv at vi helst vil slippe det igjen. Faktisk er vi så desperate etter å slippe det at vi nok vil sette oss grundig inn i de først. Da tenker jeg såpass grundig at jeg vil kjenne til en god del individer, kjenne linjene til hundene som parres og jeg kunne godt tenke meg å komme såpass godt inn i miljøet at jeg har en fot eller to innenfor - det tok meg ikke lange tiden i forrige "runde" (når vi endte opp med golden i stede) å forstå at det er langt ifra alle kull som blir annonsert og det er ofte vanskelig å få tak i.

Vi vil dessuten ha en VIRKELIG brukshund (ikke bare brukshund som oppdrettere i Norge ofte reklamerer for, det er til tider stusselige greier) og vil bruke tid på å finne en kanonhund på det området også.

Nå er det jo mange oppdrettere her og folk som generelt er veldig interesserte og kan MYE om sine (og andre) raser, linjer, avl, etc. Hvordan går dere frem? Er dere på dogweb og studerer resultater, navn, etc, snakker dere mye med oppdrettere, etc? Vi er fint lite på feks utstilling. Fint for oppdrettere at de er på utstilling, at hundene holder rasestandarden, etc, men ut over det betyr det fint lite. Jeg er i alle fall utrolig lei av å sende mail til oppdrettere og spør om hvordan hundene er og om de kan fortelle mer om de og får ramset opp utstillignsresultatene i retur.. Jeg vil mer i dybden, om dere skjønner.

(Nå prata jeg meg helt bort der, merka jeg :lol:)

Uansett, hvordan går dere frem?

Edit: jeg tar gjerne i mot konkrete tips om oppdrettere jeg bør holde et øye med (enten den ene eller den andre veien). Kan godt komme på PM, allerede fått et par. :)

Skrevet

For min del så hjalp det at jeg var aktiv i miljøet, hadde (og har da :P ) en oppdretter som var med i raserådet for rasen, og sitter inne med mye kunnskap og deler veldig villig med seg. Fikk også et nettverk av andre med rasen, som igjen hadde et større nettverk etc. Studerer hjemmesider, og bruker endel tid på dogweb, avlsdata og noe koiranet (men finsk er jo verre enn klingonsk, og man kommer bare så langt med google sin oversetter *ler*). Prater med oppdrettere, eiere og er på utstillinger, jaktprøver og andre stevner + rasearrangementer som tollerlagkampen, tollerfestivalen og tollarspecialen (den anbefales for tollerinteresserte, der samles flere hundre tollere for ulike aktiviteter og utstilling). Spør og graver, og har venner med rasen som og gjør det samme - og så deler vi informasjon mellom oss. :P Har fått være med på å lete hannhund til kull, og det har også vært veldig lærerikt.

Skrevet

studerer stamtavler (nei, jeg pugger ikke forfedres navn og titler, jeg ser på tendenser), både via dogweb og andre (utenlandske) kilder, snakker med folk, hører hva folk sier "i korridorene", leser om rasen der jeg finner informasjon også om ting som har skjedd langt tilbake i tid. Hører etter hva folk sier om fritidshunden sin (folk med fritidshunder har sjelden noen skjult agenda og snakker villigere om også de mindre heldige sidene ved hunden, men kan noen ganger være litt vanskelig å få tak i hvilke linjer/oppdretter hunden kommer fra). Studerer miljøet mer enn hundene. Og det er ikke sååå nøye om jeg ikke har stamtavle og nr på de alle som jeg hører "noe" om, det viktigste i utgangspunktet er å få et overblikk.

Hører hva veterinærer sier om sine erfaringer, forsikringsselskaper, kennelklubber, raseklubber i ulike land osv osv Mange kilder til informasjon og det tar tid før du bygger deg opp en kunnskapsbase. Når den er sånn nogenlunde på plass så er det bare å bygge ut både bakover og til siden.

Start med 1-3 hunder som du er interessert i (eller som du eier), ellers blir det fort helt uoversiktlig. Skaff deg et stamtavleprogram (jeg elsker i alle fall mitt som et verktøy)

Skrevet

Vedr rase så forhører jeg meg over tid hos folk som har rasen, og følger med på ulike sider for den rasen på nettsider/forum osv, over tid -først. Hvis jeg finner ut at jeg kan tenke meg den rasen så forhører jeg meg først og fremst hos andre som har hunder fra samme oppdretter/kombinasjon som den jeg ser på. Sjekker opp dogweb, googler foreldreindividene og oppdrettere og ser hva jeg finner og tar det så litt derfra. Tar ev kontakt med oppdretter og får i gang en dialog der vi snakker om litt av hvert om hund generelt over tid, og kombinasjonen med foreldredyr/linjer/slekt/rase spesielt. Og ser hva jeg får ut av det. Om jeg liker det jeg finner, så fremsetter jeg etterhvert konkret ønske om hund/valp.

Skrevet

Hvis man vet hva man vil ha og vil sette seg mer inn i avlen og rasen der, så tenker jeg at man må være aktiv i rasemiljøet. Melde seg inn i raseklubben, dra på spesialen, rasetreff (Tollerhelg i Vestby i pinsehelga ;) ), rett og slett bli kjent med miljøet.

Skrevet

Prater/ skriver med oppdrettere og eiere av rasen,leser alt jeg kommer over av blogger, leser på på norske og internasjonale nettsider om rasen etc.

Mer får man egentlig ikke gjort med en rase som ikke testes. Leste Mhn til de 3- 4 som var testet også, men det sa meg jo selvfølgelig ikke himla mye.

Skrevet

Mulig jeg spør dumt nå, men hvorfor vil dere ha toller igjen? Etter selv å ha hatt en mentalt dårlig toller og det som det har ført med seg, i tillegg til at du sier at det du leser om rasen er skremmende. Vil du "ta sjansen" på ny?

Hadde jeg vært dere så ville jeg iallefall gjort meg veldig kjent med mijøet slik at jeg viste hvem jeg kunne snakke med og stole på av eiere og oppdrettere.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje ikke en oppløftende kommentar, men siste tolleren jeg møtte, gjorde virkelig et gjennomført og ærlig forsøk på å bite meg i ansiktet, uten at jeg orker å utdype, så var det trigget av at jeg forsiktig prøvde å gre ut en floke.

Skrevet

Tenk så greit det hadde vært hvis flere hadde gjennomført MH med sine raser...

Det kommer heldigvis stadig mer. Tolleravdelingen arrangerer egen MH nå på tollerdagene, f.eks. Jeg en stor variasjon i raser på de MHene vi har vært påmeldt i år (2, som begge har biltt avlyst...).

Skrevet

jeg hadde besøkt forskjellige oppdrettere og spurt og gravd om hundene og oppdrettet dems. Og ikke minst bedt om å få møte alle hundene der. Så hadde jeg tatt kontakt med raseklubben, valpeformiddler. Kanskje de kunne hjelpt til med noe informajson. Hadde også meldt meg inn på raserelatert forum, og fulgt nøye med på de forkjellige interessante linjene/hundene der. Også har man jo dogweb.

Skrevet

Jeg gransker stamtavler, googler, prater med oppdrettere, valpekjøpere og raseentusiaster og eiere av rasen. Også har jeg funnet meg noen oppdrettere som sitter på mye info og som deler de de vet, og nesten blir "mentorer"/databaser. Ved hjelp av dette prøver jeg å danne meg et bilde av kombinasjoner og oppdretterr osv. Man blir aldri utlært... Men man kommer langt ved å fordype seg der man kan.

Skrevet

Å se på stamtavler sier meg ingenting. Jeg vet jo ingenting om navnene som står der. Jeg prater med oppdretter og ellers er jeg med på diverse grupper og så ser jeg på hjemmesider. Her i landet er det et veldig lite og oversiktlig miljø, også i Sverige. Det er litt begrenset på hvor godt jeg kan sette meg inn i rasen, men prøver så godt jeg kan, men skal innrømme at oppdretteren min er min mentor på en måte. Føler at de er saklig og ikke baksnakkende, som noen kan være.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...