Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er den friskeste rasen?


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshund, Rak. Alle vet da at kjøtere er mye friskere enn alle andre hunder tilsammen. Det blir litt som sånne forundringspakker. Du vet ikke helt hva du får, men det er sikkert noe kjempefint in

"Sjokk" at alle kommer med sin egen rase, på tross av at de har kjente arvelige sykdommer Men har ikke noe bedre svar selv.. Antar et par av de mellomstore spisshundene og mellomste myndene kommer ve

Jeg hadde en blanding av newfoundlender og labrador. Hun ble 16,5 år og var aldri syk. Eneste gangen hun var hos vet. utenom vaksiner var at hun hadde fått et kotelettben som ble kastet til henne. Det

Jeg tenker at raser hvor det testes for genetiske ting, er utsatte raser. Men samtidig blir jo risikoen minimal nettopp fordi det testes for fanconi og von Willebrandt osv. Raser hvor majoriteten av hundene lever lange liv uten plager, er friske raser. Geelmuyden i Agria sier feks at mellom flat og lhasa apso, så velger han lett la'en, bare mtp helsa. De lever lange liv og er sjelden eller aldri hos veterinærer.

På shiba er det dem som mener at det ikke er nødvendig å helsesjekke, fordi hundene lever lenge og er lite hos veterinær utover vaksinering. Og vi har jo ikke hatt påkrevd HD-røntgen lengre enn siden 2008, mens hundene alltid har levd lenge uten nevneverdige plager. Men samtidig er det jo helt umulig å si noe om at en liten urhund som er skapt for å løpe 8 timer i skauen eller fjellet og jakte ned alt den ser og bare måker på videre, ikke har smerter. Og når "ingen" tester, blir grunnlaget for å uttale seg litt tynt. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at raser hvor det testes for genetiske ting, er utsatte raser. Men samtidig blir jo risikoen minimal nettopp fordi det testes for fanconi og von Willebrandt osv. Raser hvor majoriteten av hundene lever lange liv uten plager, er friske raser. Geelmuyden i Agria sier feks at mellom flat og lhasa apso, så velger han lett la'en, bare mtp helsa. De lever lange liv og er sjelden eller aldri hos veterinærer.

Det er nok mange som tenker slik, og til en viss grad er det vel også sant. Men jeg synes det er litt synd. Man burde jo egentlig første finne ut om hvorfor det testes.

Ta min egen rase som eksempel (igjen) de som har hunder av utstillingslinjer, i alle land, er relativt flinke til å HD røntge og øyelyse. En del gonioskoperer (bør gjøres på rasen), noen AD røntger. Det er totalt sett en relativt høy andel av de hundene som går i avl (og en del andre) som blir helsesjekket.

På brukssiden er det et fåtall som sjekker for noe som helst. NOEN gjør - og da først og fremst øyne på avlsdyr.

så til hva en del folk sier: utstillingshunder har større problemer med HD enn bruks som ikke har noe. De er generelt "sykere". Men de har INGEN GRUNNLAG for å hevde dette. Det stemmer at det er en og annen C på utstillingslinjer, men hvordan kan de si at HD er vanligere når under 2% av brukshundene blir testet?

De som øyenlyser - i bruksmiljøet - får høre fra tid til annen at de har linjer med øyenproblemer. Det stemmer jo at de finner en og annen hund med rusk (de fleste utelukkes da fra avl, litt avhengig av hva det er). Men hvordan kan de som IKKE øyenlyser si at deres hunder er friskere? Da har igjen INGEN GRUNNLAG for å hevde dette!

Mitt valpekull sin 5 generasjoners stamtavle ser slik ut: http://snofrost.net/ped_vaerkullet_s.jpg

Med forbehold om at det kan være helseresultater jeg ikke kjenner til på enkelte av hundene her. Informasjonen er ellers hentet fra Dogweb, Hunddata, Hundeweb, DCNH stamtavla til Denali og DCNH datenbank.

Jeg for min del synes ikke den ser så skremmende ut, fordi det ER helstetestede hunder der. Så jeg VET de var friske på det tidspunktet de ble testet.

En typisk stamtavle fra de friske "by default" brukshundene vil være helt blank. Ingen er testet...

Er ikke i tvil om hva jeg foretrekker ;)

JEG mener man BØR leite etter feil ved sine avlshunder. Spesielt feil man vet ligger i rasen, uannsett hvor liten sannsynlighet det er for at din hun skal være affisert. (HD i flg OFA er 2%, langt langt bedre enn de aller fleste raser, har dessverre ikke like gode tall på øyensykdommer og annet som en og annen sjelden gang blir registrert på rasen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også tippe på myndene her...

Er heldig at Dvergpinscher er en ganske frisk rase, som er kjent for å være fysisk friske. Litt værre med det psykiske men...

Fant dette ang sykdommer hos Dp, og synes virkelig ikke at det er ille:

Dvergpinscheren er en rase i vekst, men likevel er den fortsatt en relativt frisk rase. Den kan uten problemer bli 14-15 år gammel.

Det er få hunder med øyesykdommer, patellaluksasjon, demodikose eller sykdommer. Selvsagt dukker det opp et sykt individ i ny og ne, men som oftest består hundene de fleste helsetester.

Norsk Pinscherklubb anbefaler at dvergpinschere som skal benyttes i avl bør være øyelyst fri og sjekket fri for patellaluksasjon. Øyelysningen bør ikke være eldre enn to år, da noen øyesykdommer kan dukke opp senere i hundenes liv.

Spesifikke helseproblemer som valpekjøperen bør gjøres oppmerksom på

Øyesykdommer

Øyesykdommer som til tider rammer dvergpinscheren er PHTVL/PHPV og katarakt (grå stær). I 2008 ble 149 dvergpinschere øyelyst, hvorav 8 hadde PHTVL/PHPV grad 1. Ingen hadde katarakt. Dette er gode resultater, som gir en indikasjon på hvor lite utbredt øyesykdommer er på rasen.

For flere år siden hadde vi et tilfelle av PRA, men dette har ikke blitt påvist de siste årene.

Patellaluksasjon

Dvergpinscheren, som mange andre små raser, kan få diagnosen patellaluksasjon (kneskålutsklidning). Det er likevel ikke et stort problem på rasen. Vi har ikke noen statistikk på dette i Norge, men i Sverige kan vi se at det er få tilfeller. I 2008 ble 153 dvergpinschere sjekket fri, mens 11 hadde diagnosen patellaluksasjon. Av disse hadde 7 hunder grad 1 og 4 hunder grad 2. Dette viser at rasen ikke har mange tilfeller av denne sykdommen.

Hudlidelser

Det har i de siste årene dukket opp noen tilfeller av demodikose (demodex canis). Hårsekkmidd finnes hos alle hunder og fører sjeldent til sykdom. Hvis det blir ubalanse mellom hund og midd, kan midden formere seg og føre til sykdom. Demodikose kan være arvelig, men kan også komme av dårlig ernæring, stress, orm, løpetid, nedsatt immunforsvar eller annen sykdom.

For å forebygge mot demodikose eller andre hudlidelser anbefales det å fôre hunden med et kvalitetsfôr, gi ormkur og være obs for stress.

Det skal likevel sies at dette er en sykdom som ikke er mye utbredt blant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes heldigvis bruksoppdrettere innen SH som helseundersøker hundene sine. Det er også dem som HD/AA røntger sine hunder. Men en del ser ut til å tro at "en frisk hund trekker bra"- og ta trenger man ikke helseundersøke dem.

De hundene som har avdekket HD i brukslinjer, har stort sett vært symptomfrie. For de har vært godt trent, og muskulaturen har støttet opp leddet, slik at symptomer har først kommet en god stund ETTER røntginga. Om de oppstod i det hele tatt. Skummelt, fordi da kan man jo tenke seg at andre hunder har hatt samme problem, men ikke avdekket- OG de kan være brukt i avl.

en avlshund bør helst være sjekket i "hue og ræva". Dvs- bruksegenskaper, eksteriør, gemytt OG ikke minst helse skal være på plass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes heldigvis bruksoppdrettere innen SH som helseundersøker hundene sine. Det er også dem som HD/AA røntger sine hunder. Men en del ser ut til å tro at "en frisk hund trekker bra"- og ta trenger man ikke helseundersøke dem.

De hundene som har avdekket HD i brukslinjer, har stort sett vært symptomfrie. For de har vært godt trent, og muskulaturen har støttet opp leddet, slik at symptomer har først kommet en god stund ETTER røntginga. Om de oppstod i det hele tatt. Skummelt, fordi da kan man jo tenke seg at andre hunder har hatt samme problem, men ikke avdekket- OG de kan være brukt i avl.

en avlshund bør helst være sjekket i "hue og ræva". Dvs- bruksegenskaper, eksteriør, gemytt OG ikke minst helse skal være på plass.

Det samme er problemet innen trekkhund-populasjon, generelt, uavhengig av rase eller blanding. De færreste tester/helsesjekker hundene sine. I tillegg bedrives en nokså utstrakt linjeavl, og hvis man går inn på stamtavla.no og sjekker opp en del hunder der så ser man at der er mye tett innavl, og få tisper går igjen som stammødre for størstedelen av den trekkhund-populasjonen som finnes i Norge i dag. Det gjeldre både langdistanse og mellom/kortdistanse-hunder. Man tester heller ikke de man avler på, og mange av de som blir klinisk syke bare avlives i stillhet/skytes, og man dropper utredning. Fordi man har mange hunder og ikke nok penger. Av de hannhundene som importeres blir så og si ingen helsesjekket før import eller utstrakt matadoravl. Fordi de har prestert i løp, har vært oppdrettet hos "stjerner" som har prestert i løp, eller er avkom av kjente hunder.

Tisper avles på ganske tidlig, også FØR man egentlig vet så mye om helsen deres vurdert utfra prestasjoner. Det å avle på unge tisper ved første løpetid er ikke uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme er problemet innen trekkhund-populasjon, generelt, uavhengig av rase eller blanding. De færreste tester/helsesjekker hundene sine. I tillegg bedrives en nokså utstrakt linjeavl, og hvis man går inn på stamtavla.no og sjekker opp en del hunder der så ser man at der er mye tett innavl, og få tisper går igjen som stammødre for størstedelen av den trekkhund-populasjonen som finnes i Norge i dag. Det gjeldre både langdistanse og mellom/kortdistanse-hunder. Man tester heller ikke de man avler på, og mange av de som blir klinisk syke bare avlives i stillhet/skytes, og man dropper utredning. Fordi man har mange hunder og ikke nok penger. Av de hannhundene som importeres blir så og si ingen helsesjekket før import eller utstrakt matadoravl. Fordi de har prestert i løp, har vært oppdrettet hos "stjerner" som har prestert i løp, eller er avkom av kjente hunder.

Tisper avles på ganske tidlig, også FØR man egentlig vet så mye om helsen deres vurdert utfra prestasjoner. Det å avle på unge tisper ved første løpetid er ikke uvanlig.

det siste der gjøres ikke på SH, for man får ikke registrert valper fra så ung tispe.

Jeg synes å ha lagt merke til at det er en utstrakt holdning at hunder som jobber bra, de trekker bra. og om de skulle bli litt stive og halte i 5+ års alderen så er det bare fordi de har jobba så hardt. Og siden de har vært så gode, er de sikkert brukt i avl...

Mørketallene er nok store. MEN JEVNT over, så tror jeg de fleste trekkhundraser er sunne. Sunnere enn en del raser. men de kunne sikkert værte enda friskere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som tror "myndene" er så friske;

hva er forventet levealder for en irsk ulvehund, eller skotsk hjortehund?

Hvor mange borzoier dør av magevridning eller diagnostiseres med spondylose, hvor mange av dem har alvorlige bittfeil (trangt bitt, stor tannmangel)? Hvorfor er det innført et bekjempningsprogram for arvelig neuropati på greyhound? Løpsgreyhounds er spesielt utsatt for beinkreft, og mange utstillingslinjer har store utfordringer mtp hjertesykdom, epilepsi er ikke ukjent.

Saluki: les her: http://www.salukihealthresearch.com/SHR_survey_results.html

Whippet: Les her: http://www.whippetklubben.nu/am_health.htm

Afghaner: Les her: http://www.dogbreedhealth.com/afghan-hound/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte helt at jeg hadde laget denne tråden jeg. :o

Altså jeg har jo saluki og basenji i tillegg til riesen. Riesen - vel, min er syk og synger på siste vers. Aner ikke hvor mye lengre jeg får ha henne. :( De røntges for hd, noen for ad, sjekkes ikke for spondylose og kun avlsdyr øyenlyses. I tillegg så har jeg funnet ut at det er et betydelig antall individer som sliter med kloløsning.

Basenjien har jeg intrykk av at er ganske frisk, den har jo faconi, men dnatesten gjør at man er sikker på å unngå den. I tillegg så hdrøntges dem, samt øyenlyses. Stoffskiftet kan man "leve" med - selv om det er en sykdom det også.

Salukien, vel - det er jo ingenting som sjekkes på salukien, jeg vet det forekommer dcm på saluki. Men siden ingenting sjekkes så er det vanskelig å gjøre seg et skikkelig intrykk av det.

Frister seriøst å velge den største styggeste blandingshunden jeg finner på finn.no nestegang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: min blandingshund måtte jeg avlive et år gammel på grunn av kneleddsfeil (kneet hoppet ut av ledd). Siden prognosene for å få et bra fungrende ledd ved operasjon var dårlige, valgte vi altså avliving. Hun var blanding av labrador, buhund og BC.

Jeg kjenner flere blandingshunder med sykdommer og lidelser jeg. Cluet må være å velge hunder fra helseundersøkte foreldre, uavhengig av rase/blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: min blandingshund måtte jeg avlive et år gammel på grunn av kneleddsfeil (kneet hoppet ut av ledd). Siden prognosene for å få et bra fungrende ledd ved operasjon var dårlige, valgte vi altså avliving. Hun var blanding av labrador, buhund og BC.

Jeg kjenner flere blandingshunder med sykdommer og lidelser jeg. Cluet må være å velge hunder fra helseundersøkte foreldre, uavhengig av rase/blanding.

Hehe ja, vet. Kjenner flere bladninger som ikke er friske i det heletatt. Men når man gjør alt riktig, velger etter testa linjer, velger etter friske foreldre og likevel ender opp med syk hund... og da gjerne odde sykdommer som ikke er "kjent" på rasen og som ikke testes for. Så blir man oppgitt og lei.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

At pointer har spondylose -plager er da velkjent. At du ikke kjenner til det syns jeg er rart hvis du driver med oppdrett av rasen. Har selv hatt pointer med spondylose og kjenner flere andre. Og det er en ikke uvanlig lidelse hos pointer. Hos vorsteh, spesielt innen trekk-linjer, har det siste årene blitt økt forekomst av muskel-skjelett-plager. Inkl spondylose. Tok dette opp med bla flere vetrinærer som bekreftet dette. Har hatt flere vorsteh selv, men ingen med verken HD eller spondylose.Men ene jeg har hatt har kommet fra linjer der man valgte å avslutte all avl pga høy forekomst av HD. De er totalt sett som rase mindre plaget av spondylose enn pointer.

Og ja -jeg trodde også at disse rasene var ganske friske, men måtte etterhvert stikke fingeren i jorda og innse at slik er dte ikke helt lenger.

Dogweb og røntgenstatus sier kun noe om den andel som har blitt røntget for det. Ikke for hele populasjonen som sådan. Og spondylose registereres ikke i samme grad i noe register. Men som sagt -jeg vet om mange pointere med spondylose fra ung alder av, der flere har blitt avlivet tidlig pga smertene dette medfører.

Ja vorsteh ER en rimelig frisk rase sammenlignet med mange andre. Men der er "issues" der også, det er bare det jeg vil ha frem. Og friskere enn pointer. Og jeg har dessverre hatt andre raser med MYE sykdom -never again! Skal ha flere vorsteh -men ikke pointere.

Rent statistisk betyr dogweb kun noe for den andelen som faktisk er røntget. Tro meg - jeg jobber med statistikk…. ;)

Der begynner å bli noe grums blandt alaskan husky også, pga ekstremt mye linjeavl og innavl siste årene, samt matadoravl med enkelte importerte hannhunder som har dratt med seg srevlige sykdommer -viser det seg.

Nei vi vet ikke noe om hvor representativt web er for HELE rasen. Men det er det nærmeste vi har å bruke. Så derfor brukes den.

Utfra hvor stor andel som røntges kan man snakke om SANNSYNLIGHET og statistisk styrke i det materialet man har. Altså hvor sannsynlig er det at materialet er representativt og med hvor stor sikkerhet kan vi anta det.

Ideelt burde alle valpekjøpere sørge for å kjøpe kun av oppdrettere som besørger røntging av over 75 % av avkom, og som har røntget foreldredyr og nær slekt av disse.

Samtidig er HDs arvegang komplisert, og kan ikke alltid forutsies. Men dette er vel på siden av trådens tema tror jeg.

Summa summarum -så er nok vorsteh blandt de mer friske rasene. Samtidig må ikke det bare bli en antakelse og dermed en hvilepute. Forekomsten av skjelett-lidelser er på veg opp der også. Så viktig å være oppmerksom.

Har du lest på dogweb og forstått bruken av den? Man har for det første et reelt grunnlag ved at mna har registrert antall dyr av rasen. Deretter har man det antallet dyr som har blitt avlest og hvilke grader de har. I tillegg så har vi en HD indeks som sier noe om både en hunds totale score basert på ikke bare individet, men også individets familie og sannsynligheten for " korrektheten" av denne (kalles MS om jeg ikke husker feil) Dette gir jo et statistisk godt bilde av rasen som helhet OM man har en rase hvor mer enn halvparten av registrerte dyr er avlest. Jeg jobber ikke med statestikk engang jeg..

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest på dogweb og forstått bruken av den? Man har for det første et reelt grunnlag ved at mna har registrert antall dyr av rasen. Deretter har man det antallet dyr som har blitt avlest og hvilke grader de har. I tillegg så har vi en HD indeks som sier noe om både en hunds totale score basert på ikke bare individet, men også individets familie og sannsynligheten for " korrektheten" av denne (kalles MS om jeg ikke husker feil) Dette gir jo et statistisk godt bilde av rasen som helhet OM man har en rase hvor mer enn halvparten av registrerte dyr er avlest. Jeg jobber ikke med statestikk engang jeg..

Nei det forstår jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD-indexen er basert på statistikken som er i databasen.

Og for å prøve å forklare hva denne betyr:

Tenk deg at du har en by med 500 000 innbyggere. Du vil finne ut hvor mange i denne byen som liker en viss type ost. Men du har ikke tid eller råd til å la alle 500 000 få en smaksprøve mens du er tilstede og registrerer hva de mener om osten. Så du må finne en annen måte å løse dette på. Da kan du feks putte alle 500 000 navnene i en stor hatt og plukke ut, tilfeldig, 5000 stykker av dem, dra hjem til dem med osten, la dem smake og registere hva de mener på skjemaet ditt.

Du har fremdeles det problemet at du kun har funnet ut hva 1 % av byens befolkning mener om osten, og oppdraget ditt er å finne ut hva alle 500 000 mener. Da gjør du som man gjør i statsistikken -du lager deg en hypotese (all statistikk består av hypoteser som man tester) om at de 5000 du testa i bunn og grunn er helt lik de 495 000 du ikke testa. Og presenterer resultatet som om du hadde testa alle 500 000. Men siden du ikke testa alle må du også ha en formening om med hvor stor sikkerhet/sannsynlighet er det slik at de du testa faktisk er lik de du ikke testa. Og gjøre noen beregninger på det. Disse beregningene er også basert på hypoteser, som man mener har en viss sikkerhet. Så vi har i statistikkens verden bestemt at utfra disse, mener vi at med så og så stor sikkerhet kan vi si at når en viss andel har svart på spørsmålet om osten var god, så vil resten av byens befolkning like eller mislike osten i samme grad som de som ble spurt. Så i avisen står det at 5 % av byens befolkning likte osten, selv om bare 1 % ble spurt.

Eller du kan gjøre det på en annen måte: du kan sette en annonse i avisen og skrive der at vi tester en ny type ost og alle som kommer og smaker og svarer på spørsmålet, får med seg en kg av den osten hjem. 10 000 møter opp, smaker og får med seg ost hjem. Denne gangen fant du ut at dobbelt så mange % av de spurte likte osten enn i forrige undersøkelse. Og den som jobber med statistikk vil prøve å finne ut hvorfor. Kanskje var det fordi du annonserte i avisen at alle som svarte skulle få med seg en ost hjem, og dermed dukket kun de som i utgangspunktet liker den type ost opp? Og de som ikke liker holdt seg hjemme? Da har du en BIAS, som det kalles. I avsien vil det ofte likevel stå at 10 % av byens befolkning likte osten (selv om kun 2 % ble spurt, og av disse likte alle denne type ost i utgangspunktet. )

Så her er litt av "problemet" med statistikk - den er ikke bedre enn HYPOTESENE den bygger på. Og slik er det også med DogWeb. Statistikken der er bygget på antakelser (hypoteser) om at det i hundepopulasjonen for en viss rase vil være en viss andel med type A, B, C, D og E-hofter. Og så testes denne hypotesen sammen med andelen som faktisk er røntget, og utfra det sier man at slik og slik er indeksen for rasen og for individet osv. Men vi VET ikke. Fordi alle er ikke røntget. Faktisk er ganske få prosent røntget for enkelte raser (uten at jeg har pugget prosentene, men dette jobber jo klubbene med å få opp i prosent). Jo større andel som faktisk er røntget, jo sikrere blir antakelsene for rasen som helhet. Men så lenge man ikke har røntget 100 % blir det fremdeles antakelser og ikke bombastiske faktum.

Rent statistisk betyr dogweb kun noe for den andelen som faktisk er røntget, betyr at slik folk flest leser staistikk -som noe som er garantert sikkert, så viser dogwebs resultater kun statsistikk basert på de som faktisk er røntget. Fordi det er det man har å vise til. Man kan ikke lage indekser av de som ikke er røntget. hvis du rlntger hund x , y og z, men ikke hund æ, ø og å, så får du indeks basert på de tre første, men presentert som om det gjaldt alle seks. Fordi statistikken baserer seg på hypoteser om at de tre som ikke ble røntget er lik de tre som ble røntget. Nei vi vet ikke noe om hvor representativt web er for HELE rasen. Men det er det nærmeste vi har å bruke. Så derfor brukes den. Og vi VET ikke fordi vi ikke har røntget alle seks. Men fordi vi bruker statistiske metoder, basert på antakelser og hypoteser, så bruker vi det. Fordi det er det eneste vi har å bruke. Men det er og blir en type "kvalifisert gjetning". Uansett om du liker det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har heller ikke hevdet at statestikken på dogweb er bombastiske funn, jeg har sagt at de gir oss et greit anslag for hva vi kan forvente, så lenge mer enn halvparten av populasjonen i en rase er undersøkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eldste hunden jeg har møtt var ei Border Collie tispe på 17 nylig!Hadde bare litt vondt i en fot hun!Naboen har også ei som blir 14 litt grå stær på hun og litt stiv ellers fin form.Så bor det også enda en Border Collie i nærheten her som er 14;)

Første og forrige hunden min var jo Engelsk Setter hun ble 12 år og 3 mnd selv om det var veldig mye helseplager fra hun var ung.

Eh,derfor tenkte jeg da velge blanding bare for se om det var noe i "ryktene" at de noen ganger er frisker og blir eldre.Mi er Gordon Setter og Labrador.Er fri på både Hd og Ad heldigvis.Frisk var hun til i fjor da var 5 år.Da fikk hun først livmorbetennelse og måtte kastreres.Så allergi mot det meste.Såklart jeg var forbredt på hun kunne få mye men,dette er lite i forhold til hva forrige hunden hadde på denne alderen.

Rundt her bor det også veldig mange gamle middels store blandingshunder som aldri har vært syk i sitt liv og er nå 14 og 15 år.Satser på mi når den alderen også;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en blanding av newfoundlender og labrador. Hun ble 16,5 år og var aldri syk. Eneste gangen hun var hos vet. utenom vaksiner var at hun hadde fått et kotelettben som ble kastet til henne. Det som da skjedde var at hun fikk et hull i ganen og blødde noe helt enormt, men var altså helt frisk utenom dette.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...