Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne det umulige?


Recommended Posts

Skrevet

Nå midt i røytinga har samboer'n sagt det blir "nesten" uaktuelt med en Labrador til (skjønner jeg forsåvidt... plystre plystre :P ) - men jeg sliter litt med å komme opp med alternativer.

Finnes det egentlig en rase som Labradoren, bare uten røytinga? Og evt med bittelitt mer førerfokus? (Bikkja er så selvstendig og fjern at hun løper forbi meg i døra når jeg kommer hjem etter over 1 mnd bortevekk, og rett til fremmedfolk bak meg).

Jeg har prøvd å nevne raser som Greyhound, Puddel og f.eks Australsk Cattledog - men det har ikke vært unison positivitet til disse. Andre forslag?

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Labradoooooooodle .

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig føreror

Da tar du feil Den er så absolutt ikke dårligere, men den kan være litt striere.

Skrevet

Puddel?

Schnauzer?

Schnauzer???

Jeg ville nå sett på gjeterhundgruppen jeg da. Jeg vil også ha lab, men utgår pga. røytinga. Nå vil jeg ikke ha pelshund heller, men ellers er det flere gjeterhunder jeg kunne tenkt meg.

Skrevet

Hvis problemet er at bikkja overser deg når du har vært lenge borte og heller går til fremmede, så ville jeg heller sett på de mer selvstendige rasene. :P Shibaen er ikke førervennlig, men hun hadde aldri valgt bort familien for noe fremmedfolk.

Men labrador som ikke røyter? Det må jo bli en lagotto det vel?

  • Like 1
Skrevet

Puddel har jeg tenkt mye på, men sambo sliter med samme "puddelkomplekset" som så mange andre.

Schnauzer har jeg faktisk ikke tenkt på, var jo et lurt tips sånn sett! To ting tenker jeg umiddelbart: vi vi ha en viss størrelse, jeg vet ikke om riesenschnauzer og / eller (mellom) schnauzer er like bedagelige som en Labrador? Krever de for mye? Vi går timesturer hver dag, og jeg elsker å trene hodetrening ala triks, lydighet og spor. Ikke nødvendigvis med ambisjoner om konkurranse, kun for vår egen del. Vi bruker mye tid ute, kløv og sykling er f.eks fine morsomme ting. Labradoren er jo utrolig grei og tilpasningsdyktig, og løper ikke oppetter veggene om det blir rolige dager. Dvergschnauzer blir hakket for lite.

Nummer to er pelsstell. Krever det ikke mye å nappe de? Vil helst ha kort pels, så en evt puddel vil bli holdt korthåret. Dette kan man vel ikke med portis, da utgår vel den? Eller kan man barbere den ned til "sportsklipp"? :P

Lagotto har jeg heller ikke tenkt på nei. Skulle truffet en sånn.

Spansk Vannhund har jeg forøvrig ingen ting til overs for, så den utgår :P Synes de er bjeffende miljøpåvirka hunder, og jeg kjenner mer enn nok av den rasen både fra import og "internt" avlede :P

EDIT: Altså, det er ikke sånn at vi MÅ ha en røytefri hund, ikke heng dere for mye opp i det. Det er bare labradoren som røyter så EKSTREMT hele tiden, at vi ikke helt orker det på nytt. Jeg seriøst pisser og driter hundehår, puster og hoster hundehår, eter hundehår, har hundehår mellom tennene, alle klærne er fullstendig dekket av et svart lag hår... Og ikke før har jeg støvsuget så er det der igjen. Og det er forsåvidt greit 1-2 gang i året, men dette er 9mnd av årets 12 mnd.

Schäferhund har vi også vurdert, men jeg liker ikke eksteriøret på den versjonen som vi kunne hatt i hus. Bruks er bruksversjon, det orker jeg ikke kjøpe til familie/hobby-hund. Hvit gjeterhund har for rævva mentalitet har jeg fått for meg.

Noe mer konkret gjeterhund ønsker jeg ikke, ala aussie og/eller belgere (ei heller collie eller sheltie). Føler ikke jeg har kapasitet til å ligge "foran dem". Dalmatiner røyter igjen for mye (men frister egentlig ganske veldig).

Sambo har egentlig ganske lyst på jakthund, men av alle jakthundene er det kun Kleinter Münsterlander og Breton som jeg anser som potensiell mulig "bare familie/hobbyhund". Evt Stabyhound.

EDIT2: Jeg tenker veldig høyt nå, og er åpen for å få strenge svar om at "NEI, sånn går ikke" :P

EDIT3: Kom på at vi også har snakket om Jack Russel Terrier (blir jo igjen veldig veldig liten, men de er jo ganske kule allikevel!) - men jeg er redd det blir FRYKTELIG mye hund som bjeffer og er ustyrlig. Er Parson Jack Russel noe "snillere"?

Guest lijenta
Skrevet

Stabyhound.sier flere at står i feil gruppe. Altså flesteparten blir brukt til annet enn å jakte fugel. Men mener det er to her inne i hvertfall

Skrevet

Nei, dalmatiner går ikke :lol: (selv om det hadde vært råkult om du hadde endt med en slik). Like mye røyting som labradoren, og hårene er vel muligens enda verre å bli kvitt, korte stive hår som borrer seg inn overalt, hele året. Men sånn ellers hadde den nok passet deg ypperlig.

Hva med toller? Eller kanskje i minste laget?

Skrevet

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen :( Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig førerorientert familiehund. Mye variasjon innenfor rasen, mind you.

  • Like 3
Skrevet

Ikke minst litt av hva du er ute etter i hunden, bruk osv. En labrador har ikke akkurat samme bruksområde som en greyhund me mindre det er bare "sofahund" du skal ha :)

Altså en greyhound er ingen sofahund! De er visstnok ikke en brukshund, men alikevel en aktiv hund som er med på alt. De er ulike labrador ja, labradorer er jo veldig allsidig, og det er jo en perfekt hund for de som vil gjøre det meste egentlig.

En puddel hadde nok kunne passet bra. Forsåvidt en grey også syns jeg. Syns grey er ganske undervurdert, og det er arti at du har tenkt tanken på dem. :) Men hvis samboer ikke liker dem, er det vel lite å gjøre med det :) Jeg måtte overtale samboer litt selv, ofte blir bildet noe annet når man blir litt kjent.

  • Like 1
Skrevet

Altså en greyhound er ingen sofahund! De er visstnok ikke en brukshund, men alikevel en aktiv hund som er med på alt. De er ulike labrador ja, labradorer er jo veldig allsidig, og det er jo en perfekt hund for de som vil gjøre det meste egentlig.

En puddel hadde nok kunne passet bra. Forsåvidt en grey også syns jeg. Syns grey er ganske undervurdert, og det er arti at du har tenkt tanken på dem. :) Men hvis samboer ikke liker dem, er det vel lite å gjøre med det :) Jeg måtte overtale samboer litt selv, ofte blir bildet noe annet når man blir litt kjent.

Derfor jeg skrev "sofahund"..

Skrevet

Schnauzer har jeg faktisk ikke tenkt på, var jo et lurt tips sånn sett! To ting tenker jeg umiddelbart: vi vi ha en viss størrelse, jeg vet ikke om riesenschnauzer og / eller (mellom) schnauzer er like bedagelige som en Labrador? Krever de for mye? Vi går timesturer hver dag, og jeg elsker å trene hodetrening ala triks, lydighet og spor. Ikke nødvendigvis med ambisjoner om konkurranse, kun for vår egen del. Vi bruker mye tid ute, kløv og sykling er f.eks fine morsomme ting. Labradoren er jo utrolig grei og tilpasningsdyktig, og løper ikke oppetter veggene om det blir rolige dager. Dvergschnauzer blir hakket for lite.

Mellom har den enkleste pelsen av alle tre variantene, men om man ikke vil nappe selv finnes det folk "overalt" som kan gjøre det for dere. Det eneste dere da må gjøre er å rake ull, og kamme ut eventuelle floker i bein, skjegg og bukhår - kanskje en time annenhver uke. Snuserklubbens lokale grupper bruker også å arrangere pelsstellkurs med (u)jevne mellomrom. Ellers vil jeg tro at den vil trives greit med aktivitetene du skisserer :)

Skrevet

Schnauzer har jeg faktisk ikke tenkt på, var jo et lurt tips sånn sett! To ting tenker jeg umiddelbart: vi vi ha en viss størrelse, jeg vet ikke om riesenschnauzer og / eller (mellom) schnauzer er like bedagelige som en Labrador? Krever de for mye? Vi går timesturer hver dag, og jeg elsker å trene hodetrening ala triks, lydighet og spor. Ikke nødvendigvis med ambisjoner om konkurranse, kun for vår egen del. Vi bruker mye tid ute, kløv og sykling er f.eks fine morsomme ting. Labradoren er jo utrolig grei og tilpasningsdyktig, og løper ikke oppetter veggene om det blir rolige dager. Dvergschnauzer blir hakket for lite.

*klippe innimellom*

Lagotto har jeg heller ikke tenkt på nei. Skulle truffet en sånn.

Spansk Vannhund har jeg forøvrig ingen ting til overs for, så den utgår :P Synes de er bjeffende miljøpåvirka hunder, og jeg kjenner mer enn nok av den rasen både fra import og "internt" avlede :P

Mellomschnauzeren går vel for å være "dårligere" i hodet enn de to andre om jeg ikke tar helt feil.

Lagottoen og spansk vannhund ligner vel bare i utseendet? Lagottoen blir stadig vekk sammenlignet med retrieverne, så jeg tror nok den kunne passet sånn sett. Jeg har ihvertfall fått inntrykk av at den som en kjempefin familiehund.

Men du må skrive litt mer om hva du vil ha. :)

Skrevet

Mellom har den enkleste pelsen av alle tre variantene, men om man ikke vil nappe selv finnes det folk "overalt" som kan gjøre det for dere. Det eneste dere da må gjøre er å rake ull, og kamme ut eventuelle floker i bein, skjegg og bukhår - kanskje en time annenhver uke. Snuserklubbens lokale grupper bruker også å arrangere pelsstellkurs med (u)jevne mellomrom. Ellers vil jeg tro at den vil trives greit med aktivitetene du skisserer :)

Vil bare tilføre... Det koster jo sitt å sette vekk en Riesen på napp til andre da. Jeg betalte noen andre til å nappe bikkja i januar (2000kr) og i mars var han klar for ny napp igjen... Så hvis man ikke er nappeglad selv, så må man regne med noen kroner inn i hundebudsjettet. Man må også være obs på at mange som driver med pels (og hundefrisører) nekter å nappe en Riesen da det er mye arbeid ifølge dem til at de ønsker "nappe-Riesen-kunder".

Skrevet

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen :( Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig førerorientert familiehund. Mye variasjon innenfor rasen, mind you.

Vil vil vil ha *plystre*

Kanskje man må sette seg litt inn i miljøet? Det er jo perfekt størrelse, nesten perfekt lynne (minus bjeff bjeff :P ) og brukanes som farskern...

Den og mellomschnauzer er vel strengt tatt det som frister mest så langt. Chesapeake frister også litt, men lynne og tynt avlsmateriale kjenner jeg demotiverer meg stort :P

Skrevet

Vil vil vil ha *plystre*

Kanskje man må sette seg litt inn i miljøet? Det er jo perfekt størrelse, nesten perfekt lynne (minus bjeff bjeff :P ) og brukanes som farskern...

Den og mellomschnauzer er vel strengt tatt det som frister mest så langt. Chesapeake frister også litt, men lynne og tynt avlsmateriale kjenner jeg demotiverer meg stort :P

Tror det kan lønne seg å sette seg inn i miljøet, ja; har som sagt inntrykk av at det er mye variasjon innad i rasen. Alt fra aktive familiehunder til nærmere brukshunder (jeg kunne tenkt meg den siste kategorien hvis det skulle vært :D). Hører at det kan lønne seg å se til Finland om man vil ha en slik en, da :)

Skrevet

Vil bare tilføre... Det koster jo sitt å sette vekk en Riesen på napp til andre da. Jeg betalte noen andre til å nappe bikkja i januar (2000kr) og i mars var han klar for ny napp igjen... Så hvis man ikke er nappeglad selv, så må man regne med noen kroner inn i hundebudsjettet. Man må også være obs på at mange som driver med pels (og hundefrisører) nekter å nappe en Riesen da det er mye arbeid ifølge dem til at de ønsker "nappe-Riesen-kunder".

Det er helt klart verdt pengene sine å ta et kurs så man kan gjøre det selv ja.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...