Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://nrk.no/nyhete...pland/1.8068636

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) Men syns jeg så ofte hører om slike tilfeller med rottweilere for tiden. Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Skrevet

Nei så trist :(

Men hvis normen for rottweilere er som i den ringen jeg stilte rottweiler i på Leto, så kan jeg ikke si jeg er noe særlig overrasket..

Skrevet

Nå skal ikke jeg forsvare verken det ene eller det andre.. Men generlt så er det har lett for at rottweileren får skylda uansett og at media er ekstra flink å fremheve at det er en rottweiler når slike ting har skjedd..

Men selvfølgelig er ikke dette noe heldig for noen, og veldig trist for eieren av den andre hunden. Det er dessverre slik at rottweiler har et slikt utseende som tiltrekker litt av hvert som eiere..

Skrevet

åh så trist...:/

Men syns eieren burde holt styr på bikkja si...

Jeg digger rottweilere, men det er en krevende rase, så folk som skaffer seg den burde vite hva de gjør..har møtt mange fantastisk snille rottweilere. Tror ikke alle som skaffer seg rottweilere vet hvor sterk denne rasen er..MEN selv de flinkeste hundeeiere kan ha problemer med hvem som helst rase osv osv...:)

Men har jo også hørt og sett de som kun skaffer seg rottweilere fordi de er kule og ser farlige ut...:S

Skrevet

Tragisk. Jeg synes nesten Kuma er for liten fordi det er så mange ansvarsløse tullinger med store sinna-hunder, hadde aldri i livet turt å skaffe meg en miniatyr-rase. Senest i dag måtte jeg gå en jalla stor omvei fordi en gammel dame gikk med schäferen sin som tidligere har angrepet Kuma.. fortsatt løs og uten munnkurv, midt i tjukkeste byen.

Skrevet

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

  • Like 1
Skrevet

Fy flate så grusomt det må være å oppleve noe sånt! For begge eiere faktisk! Hunder som er så ustabile bør helt klart holdes i bånd og under strengt oppsyn. Om artiklen stemmer så er jo bikkja helt tullete og eieren helt uansvarlig. Det blir nok en alvorlig sak ut av dette!

Skrevet

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

Må nesten si meg enig. Har alltid hatt sansen for de og ønsket meg en rottweiler til bruk i årevis, men etter de individene (med få unntak) jeg har møtt de siste årene og min egen omplasserings-tufs av en rottweiler har jeg fått litt vel avsmak, så jeg har gått litt bort i fra å vurdere en 'skikkelig en' fra seriøs oppdretter i fremtiden.

Skrevet

Utrolig trist hendelse! Må være veldig veldig ekkelt å oppleve noe slikt. Og så nærme! :cry:

(Veldig OT: Er ikke det der Ida fra en av de tidligere Paradise sesongene? Edit: Ja, det er det.)

Skrevet

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) ... Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Triste greier, det der. Jeg er så heldig at jenta mi i alle fall digger småhunder. Har til og med lagt seg ned med halen brettet til siden for å forsøke å pare seg med en Pomeraniangutt vi møtte under hennes første løpetid. :D :D

Når det er sagt - hun er ikke fysisk forsiktig nok (må lære gradvis) til å slippes løs i lek med de aller spinkleste av miniatyrhundene. Om hun snubler og faller/tramper litt hardt på en chihuahua, f.eks, kan jo skaden påført drepe den lille stakkar'n under max uheldige omstendigheter.

Lek, uhell og misforståelser er en ting - Aggresjon (uavh. av årsak) fra stor hund mot liten hund (med stor munn, ofte ;p ) hvor den større hunden hiver ifra seg et irritert bitt, eller faktisk angriper den lille med standard kraft markeringsbitt og kanskje t.o.m "rive-og-slite-bitt" - vil selvsagt gi vestentlig større skade på en liten hund enn en større hund/en hund med mer robust fysikk.

-Men dette kan da ikke en hund som kanskje ikke omgås og leker med miniatyrhunder i noen særlig grad, kunne vite?

- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det? Vi må selvsagt sosialisere hundene til å kunne fungere avslappet i det samfunnet vi lever i med dem, og vi må for all del være positivt støttende til mennesker vi ser som sliter med hundene sinee - de aggresive, de bråkete, de masete.. - you know.

Skrevet
- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det?

Selvsagt skal og kan vi forvente det? Skulle vi ikke det?

  • Like 3
Skrevet

Nei, jeg spurte, jeg.

En hund som akkurat da er i (ekstra sterk) ubalanse snur seg plutselig og angriper en knøttliten "fiende"/et knøttlite "bytte" e.l - en som den store hunden selv innser at ikke utgjør noen fysisk fare - men et vesen som likevel representerer "noe" som har trigget en slik rask, *"uventet / uforutsigbar?" reaksjon hos den store hunden.

Under sterk affekt / adrenalinet raser - er det da vanlig at hunder regulerer bittstyrken overfor ikke-flokkmedlemmer de flyr på - avhengig av den andre (fremmede) hundens størrelse? Da holder jeg for enkelthets skyld rang, kjønn osv utenfor.

Jeg spør ikke for å være "smart a**", men lærer gjerne mer om dette! Skulle gjerne ha vært et sted med mange forskjellige hunder, over tid - åååh, for en fantastisk læremulighet! :)

For øvrig - sosialisering, observasjon og trygg kontroll er viktig.

Slightly off topic?

Eks - Hvorfor så travelt? Hvorfor gi opp etter ett og et halvt minutt hvis ikke fiendene har hilst pent?

- Det er viktig å gi to hunder som er utrygge på hverandre e.l TID i NÆRHETEN av hverandre, med hver sin eier, i hvert sitt bånd - mens eierne prater med hverandre, hundene kan IKKE nå hverandre. Målet er bare at hundene skal slutte å forbinde hverandre med en annen følelse enn den de skal ha på slutten - avslapning og "hva skal vi nå'a, matmor/matfar"? NB! Det skader mer enn det hjelper om man bryter opp før begge hundene har roet seg helt ned.

De trenger ikke hilse de første gangene, se an alltid, de kan til og med leke 1. gangen eller 5. gangen - om de viser det, ikke sant. men om det tar 5 eller 30 minutter før hundene slutter å bjeffe på hverandre/fiksere e.l - og slapper helt av - (Red. Dette datt ut: ) - så glem frustrasjonen du evt. måtte føle, skam (folk glor stygt og kjefter) osv - bare slapp av og tenk på at hundene ikke klarer flere timer sånn. Ha med nistepakke! :)

* Vi var ikke der, og så ikke kommunikasjonen mellom hundene og hundereiere osv - forut før hendelsen(e)) gjør det bittet, så det er vanskelig å uttale seg om hva som skjærte seg og hvorfor.

Skrevet

Jeg vil tro en aggressiv hund som går på en annen med ønsker om å skade (tar ikke med noen som helst spekulasjon eller grunn) vil bare gjøre det den kan for å "vinne" kampen over motstanderen og sørge for at den selv ikke blir skadet. Uansett om den slåss med en mindre eller større motstander.

Så du syns f. eks dette er greit mtp. å la hunder møtes og bli venner?

http://www.youtube.com/watch?v=4zjcoVVKsPc&feature=player_detailpage#t=92s

Skrevet

Selv tollertullingen her har latt seg glefse etter av papillonen til naboen, uten å verdige den et blikk. At den var 11 år og tannlaus, har kanskje noe med saken å gjøre. Chihannen til de på tunet suger seg fast i rompa på damene her, men de bare går videre uten å snu seg en gang. En stor hund, skal da vel ikke bite en liten, uansett.Det er ikke snakk om å tilpasse bittet, men å heve seg over å bite :)

  • Like 2
Skrevet

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!!! :cry:

Skrevet

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!! :cry:

Stakkars! Både deg å hunden din! :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...