Gå til innhold
Hundesonen.no

Fancy bitt ihjel av rottweiler


Ara
 Share

Recommended Posts

http://nrk.no/nyhete...pland/1.8068636

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) Men syns jeg så ofte hører om slike tilfeller med rottweilere for tiden. Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg forsvare verken det ene eller det andre.. Men generlt så er det har lett for at rottweileren får skylda uansett og at media er ekstra flink å fremheve at det er en rottweiler når slike ting har skjedd..

Men selvfølgelig er ikke dette noe heldig for noen, og veldig trist for eieren av den andre hunden. Det er dessverre slik at rottweiler har et slikt utseende som tiltrekker litt av hvert som eiere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh så trist...:/

Men syns eieren burde holt styr på bikkja si...

Jeg digger rottweilere, men det er en krevende rase, så folk som skaffer seg den burde vite hva de gjør..har møtt mange fantastisk snille rottweilere. Tror ikke alle som skaffer seg rottweilere vet hvor sterk denne rasen er..MEN selv de flinkeste hundeeiere kan ha problemer med hvem som helst rase osv osv...:)

Men har jo også hørt og sett de som kun skaffer seg rottweilere fordi de er kule og ser farlige ut...:S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk. Jeg synes nesten Kuma er for liten fordi det er så mange ansvarsløse tullinger med store sinna-hunder, hadde aldri i livet turt å skaffe meg en miniatyr-rase. Senest i dag måtte jeg gå en jalla stor omvei fordi en gammel dame gikk med schäferen sin som tidligere har angrepet Kuma.. fortsatt løs og uten munnkurv, midt i tjukkeste byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

Må nesten si meg enig. Har alltid hatt sansen for de og ønsket meg en rottweiler til bruk i årevis, men etter de individene (med få unntak) jeg har møtt de siste årene og min egen omplasserings-tufs av en rottweiler har jeg fått litt vel avsmak, så jeg har gått litt bort i fra å vurdere en 'skikkelig en' fra seriøs oppdretter i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) ... Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Triste greier, det der. Jeg er så heldig at jenta mi i alle fall digger småhunder. Har til og med lagt seg ned med halen brettet til siden for å forsøke å pare seg med en Pomeraniangutt vi møtte under hennes første løpetid. :D :D

Når det er sagt - hun er ikke fysisk forsiktig nok (må lære gradvis) til å slippes løs i lek med de aller spinkleste av miniatyrhundene. Om hun snubler og faller/tramper litt hardt på en chihuahua, f.eks, kan jo skaden påført drepe den lille stakkar'n under max uheldige omstendigheter.

Lek, uhell og misforståelser er en ting - Aggresjon (uavh. av årsak) fra stor hund mot liten hund (med stor munn, ofte ;p ) hvor den større hunden hiver ifra seg et irritert bitt, eller faktisk angriper den lille med standard kraft markeringsbitt og kanskje t.o.m "rive-og-slite-bitt" - vil selvsagt gi vestentlig større skade på en liten hund enn en større hund/en hund med mer robust fysikk.

-Men dette kan da ikke en hund som kanskje ikke omgås og leker med miniatyrhunder i noen særlig grad, kunne vite?

- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det? Vi må selvsagt sosialisere hundene til å kunne fungere avslappet i det samfunnet vi lever i med dem, og vi må for all del være positivt støttende til mennesker vi ser som sliter med hundene sinee - de aggresive, de bråkete, de masete.. - you know.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det?

Selvsagt skal og kan vi forvente det? Skulle vi ikke det?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg spurte, jeg.

En hund som akkurat da er i (ekstra sterk) ubalanse snur seg plutselig og angriper en knøttliten "fiende"/et knøttlite "bytte" e.l - en som den store hunden selv innser at ikke utgjør noen fysisk fare - men et vesen som likevel representerer "noe" som har trigget en slik rask, *"uventet / uforutsigbar?" reaksjon hos den store hunden.

Under sterk affekt / adrenalinet raser - er det da vanlig at hunder regulerer bittstyrken overfor ikke-flokkmedlemmer de flyr på - avhengig av den andre (fremmede) hundens størrelse? Da holder jeg for enkelthets skyld rang, kjønn osv utenfor.

Jeg spør ikke for å være "smart a**", men lærer gjerne mer om dette! Skulle gjerne ha vært et sted med mange forskjellige hunder, over tid - åååh, for en fantastisk læremulighet! :)

For øvrig - sosialisering, observasjon og trygg kontroll er viktig.

Slightly off topic?

Eks - Hvorfor så travelt? Hvorfor gi opp etter ett og et halvt minutt hvis ikke fiendene har hilst pent?

- Det er viktig å gi to hunder som er utrygge på hverandre e.l TID i NÆRHETEN av hverandre, med hver sin eier, i hvert sitt bånd - mens eierne prater med hverandre, hundene kan IKKE nå hverandre. Målet er bare at hundene skal slutte å forbinde hverandre med en annen følelse enn den de skal ha på slutten - avslapning og "hva skal vi nå'a, matmor/matfar"? NB! Det skader mer enn det hjelper om man bryter opp før begge hundene har roet seg helt ned.

De trenger ikke hilse de første gangene, se an alltid, de kan til og med leke 1. gangen eller 5. gangen - om de viser det, ikke sant. men om det tar 5 eller 30 minutter før hundene slutter å bjeffe på hverandre/fiksere e.l - og slapper helt av - (Red. Dette datt ut: ) - så glem frustrasjonen du evt. måtte føle, skam (folk glor stygt og kjefter) osv - bare slapp av og tenk på at hundene ikke klarer flere timer sånn. Ha med nistepakke! :)

* Vi var ikke der, og så ikke kommunikasjonen mellom hundene og hundereiere osv - forut før hendelsen(e)) gjør det bittet, så det er vanskelig å uttale seg om hva som skjærte seg og hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro en aggressiv hund som går på en annen med ønsker om å skade (tar ikke med noen som helst spekulasjon eller grunn) vil bare gjøre det den kan for å "vinne" kampen over motstanderen og sørge for at den selv ikke blir skadet. Uansett om den slåss med en mindre eller større motstander.

Så du syns f. eks dette er greit mtp. å la hunder møtes og bli venner?

http://www.youtube.com/watch?v=4zjcoVVKsPc&feature=player_detailpage#t=92s

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv tollertullingen her har latt seg glefse etter av papillonen til naboen, uten å verdige den et blikk. At den var 11 år og tannlaus, har kanskje noe med saken å gjøre. Chihannen til de på tunet suger seg fast i rompa på damene her, men de bare går videre uten å snu seg en gang. En stor hund, skal da vel ikke bite en liten, uansett.Det er ikke snakk om å tilpasse bittet, men å heve seg over å bite :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!!! :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!! :cry:

Stakkars! Både deg å hunden din! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...