Gå til innhold
Hundesonen.no

Fancy bitt ihjel av rottweiler


Ara
 Share

Recommended Posts

http://nrk.no/nyhete...pland/1.8068636

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) Men syns jeg så ofte hører om slike tilfeller med rottweilere for tiden. Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg forsvare verken det ene eller det andre.. Men generlt så er det har lett for at rottweileren får skylda uansett og at media er ekstra flink å fremheve at det er en rottweiler når slike ting har skjedd..

Men selvfølgelig er ikke dette noe heldig for noen, og veldig trist for eieren av den andre hunden. Det er dessverre slik at rottweiler har et slikt utseende som tiltrekker litt av hvert som eiere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh så trist...:/

Men syns eieren burde holt styr på bikkja si...

Jeg digger rottweilere, men det er en krevende rase, så folk som skaffer seg den burde vite hva de gjør..har møtt mange fantastisk snille rottweilere. Tror ikke alle som skaffer seg rottweilere vet hvor sterk denne rasen er..MEN selv de flinkeste hundeeiere kan ha problemer med hvem som helst rase osv osv...:)

Men har jo også hørt og sett de som kun skaffer seg rottweilere fordi de er kule og ser farlige ut...:S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk. Jeg synes nesten Kuma er for liten fordi det er så mange ansvarsløse tullinger med store sinna-hunder, hadde aldri i livet turt å skaffe meg en miniatyr-rase. Senest i dag måtte jeg gå en jalla stor omvei fordi en gammel dame gikk med schäferen sin som tidligere har angrepet Kuma.. fortsatt løs og uten munnkurv, midt i tjukkeste byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

Må nesten si meg enig. Har alltid hatt sansen for de og ønsket meg en rottweiler til bruk i årevis, men etter de individene (med få unntak) jeg har møtt de siste årene og min egen omplasserings-tufs av en rottweiler har jeg fått litt vel avsmak, så jeg har gått litt bort i fra å vurdere en 'skikkelig en' fra seriøs oppdretter i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) ... Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Triste greier, det der. Jeg er så heldig at jenta mi i alle fall digger småhunder. Har til og med lagt seg ned med halen brettet til siden for å forsøke å pare seg med en Pomeraniangutt vi møtte under hennes første løpetid. :D :D

Når det er sagt - hun er ikke fysisk forsiktig nok (må lære gradvis) til å slippes løs i lek med de aller spinkleste av miniatyrhundene. Om hun snubler og faller/tramper litt hardt på en chihuahua, f.eks, kan jo skaden påført drepe den lille stakkar'n under max uheldige omstendigheter.

Lek, uhell og misforståelser er en ting - Aggresjon (uavh. av årsak) fra stor hund mot liten hund (med stor munn, ofte ;p ) hvor den større hunden hiver ifra seg et irritert bitt, eller faktisk angriper den lille med standard kraft markeringsbitt og kanskje t.o.m "rive-og-slite-bitt" - vil selvsagt gi vestentlig større skade på en liten hund enn en større hund/en hund med mer robust fysikk.

-Men dette kan da ikke en hund som kanskje ikke omgås og leker med miniatyrhunder i noen særlig grad, kunne vite?

- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det? Vi må selvsagt sosialisere hundene til å kunne fungere avslappet i det samfunnet vi lever i med dem, og vi må for all del være positivt støttende til mennesker vi ser som sliter med hundene sinee - de aggresive, de bråkete, de masete.. - you know.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det?

Selvsagt skal og kan vi forvente det? Skulle vi ikke det?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg spurte, jeg.

En hund som akkurat da er i (ekstra sterk) ubalanse snur seg plutselig og angriper en knøttliten "fiende"/et knøttlite "bytte" e.l - en som den store hunden selv innser at ikke utgjør noen fysisk fare - men et vesen som likevel representerer "noe" som har trigget en slik rask, *"uventet / uforutsigbar?" reaksjon hos den store hunden.

Under sterk affekt / adrenalinet raser - er det da vanlig at hunder regulerer bittstyrken overfor ikke-flokkmedlemmer de flyr på - avhengig av den andre (fremmede) hundens størrelse? Da holder jeg for enkelthets skyld rang, kjønn osv utenfor.

Jeg spør ikke for å være "smart a**", men lærer gjerne mer om dette! Skulle gjerne ha vært et sted med mange forskjellige hunder, over tid - åååh, for en fantastisk læremulighet! :)

For øvrig - sosialisering, observasjon og trygg kontroll er viktig.

Slightly off topic?

Eks - Hvorfor så travelt? Hvorfor gi opp etter ett og et halvt minutt hvis ikke fiendene har hilst pent?

- Det er viktig å gi to hunder som er utrygge på hverandre e.l TID i NÆRHETEN av hverandre, med hver sin eier, i hvert sitt bånd - mens eierne prater med hverandre, hundene kan IKKE nå hverandre. Målet er bare at hundene skal slutte å forbinde hverandre med en annen følelse enn den de skal ha på slutten - avslapning og "hva skal vi nå'a, matmor/matfar"? NB! Det skader mer enn det hjelper om man bryter opp før begge hundene har roet seg helt ned.

De trenger ikke hilse de første gangene, se an alltid, de kan til og med leke 1. gangen eller 5. gangen - om de viser det, ikke sant. men om det tar 5 eller 30 minutter før hundene slutter å bjeffe på hverandre/fiksere e.l - og slapper helt av - (Red. Dette datt ut: ) - så glem frustrasjonen du evt. måtte føle, skam (folk glor stygt og kjefter) osv - bare slapp av og tenk på at hundene ikke klarer flere timer sånn. Ha med nistepakke! :)

* Vi var ikke der, og så ikke kommunikasjonen mellom hundene og hundereiere osv - forut før hendelsen(e)) gjør det bittet, så det er vanskelig å uttale seg om hva som skjærte seg og hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro en aggressiv hund som går på en annen med ønsker om å skade (tar ikke med noen som helst spekulasjon eller grunn) vil bare gjøre det den kan for å "vinne" kampen over motstanderen og sørge for at den selv ikke blir skadet. Uansett om den slåss med en mindre eller større motstander.

Så du syns f. eks dette er greit mtp. å la hunder møtes og bli venner?

http://www.youtube.com/watch?v=4zjcoVVKsPc&feature=player_detailpage#t=92s

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv tollertullingen her har latt seg glefse etter av papillonen til naboen, uten å verdige den et blikk. At den var 11 år og tannlaus, har kanskje noe med saken å gjøre. Chihannen til de på tunet suger seg fast i rompa på damene her, men de bare går videre uten å snu seg en gang. En stor hund, skal da vel ikke bite en liten, uansett.Det er ikke snakk om å tilpasse bittet, men å heve seg over å bite :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!!! :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!! :cry:

Stakkars! Både deg å hunden din! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...