Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bjeffer deres hunder mye under lek? Jeg møtte noen hunder igår som Nitro fikk leke med, og to av de bjeffet noe så grasalt! Det var et himla bråk og Nitro ble helt satt ut av all den bjeffingen. Eieren av den ene hunden sa at den hadde bjeffet slik hele livet. De var værst når de to hundene løp løs sammen, da var det mye bråk, og de løp etter Nitro og bjeffet slik at han ble redd. Det gikk bedre når en av dem ble tatt i bånd. Så det er tydelig at de hauser hverandre opp. Nitro sa ikke et pip, litt knurr/glefs/vise tenner, når de kom for nært oppi ansiktet på han og bjeffet.

Jeg har ikke hatt hunder som har bjeffet mye under lek. Litt bjeff nå og da, ja, men ikke i ett liksom.

Tro hvorfor noen gjør dette? Ser i noen hundesporter feks agillity, flyball at noen hunder bjeffer veldig mye. Det er nok ikke ønsket, men antar de er høyt på stress.

Skrevet

Kuro bjeffet mye i påsken for å få med gamlemor i lek. Men da de begynte å leke skikkelig, var det mer romlelyd, og ikke noe særlig bjeff. Ellers har jeg ikke tenkt noe videre over bjeffing, så det betyr vel at han ikke bjeffer noe særlig. Til gjengjeld knurrer han gjerne mye med de som vil knurre tilbake, og DA høres det ut som om de skal drepe hverandre, da! :lol: Hvis den andre hunden derimot er stille i lek, er han også det :)

Skrevet

Hermes bjeffer kun på de som ikke vil leke, hehe. Men han knurrer og lager gjerne litt lyd når han jager og løper med andre (særlig andre mynder).

Skrevet

Han min var sånn der i ungdommen. Når han begynte å leke var det stille, men etter hvert økte gleden, stresshormonene tok helt av og han bjeffet i ett. Da tok jeg han rolig ut av leken. (Jeg har ikke lyst på nedsatt hørsel eller plage andre) Når han var stille, fikk han ny sjans. Jeg måtte finne hans grense, og jobbe ut fra den.

Jeg vet ikke om det var mengdene lek han etter hvert fikk sammen med tilvenningen han da fikk, eller om han bare vokste det fra seg - men etter ungdomstida ble han mer stille av seg. I alle senere år kommer det bare girabjeff rett før en eventuell raptuss under leken, hvis han kjefter for noe eller når han prater til andre hunder (Han er litt vaktmester; f eks vil ha vekk en hund som rir på en annen) men det er jo uansett en helt annen bjeffing enn den tidligere stress/gledes-bjeffinga.

Skrevet

Tarik bjeffer under lek, spesiellt om han blir frustrert fordi han blir fraløpt eller føler at den andre hunden blir for pågående og ikke tar signalene hans. Han er generelt en nokså pratsom fyr :P

Skrevet

Scilos knurrer og bråker mye når han leker. Mozza tok det med en gang og jeg har skjelden sett eller hørt så mye knurring og bråking hos to så lykkelige hunder før :) Andre hunder skjønner jo at han bare tuller og da bryr det ikke meg. Vi måtte jo lære ham å leke og brukte mye lyd da. Kanskje det er derfor?

Skrevet

Valpis kan få noen helt sinnsyke knurrelyder når hun er virkelig gira i lek, men niks bjeffing.

Bjeffing er noe jeg virkelig hater *grøsse*

Skrevet

Kuma bjeffer kun når han ser hundevennene sine og synes jeg er alt for treg å gå bort til dem, og aldri mer enn ett gledesbjeff. Skvetter litt hver gang jeg hører det for det er så uvant :P

Skrevet

Ikke egentlig. Men han bjeffer i lek med meg.

(Men hans "velkomst" til storesøsters hund innebærer mye bjeffing, gjerne mens han løper "sammen" med henne og bjeffer hu i øret :P )

Skrevet

Snusern bjeffer. Hat! Er nok fordi hun tipper over, og jeg burde være flink til å fjerne henne når hun bjeffer, men jeg er ikke det. :lol:

Skrevet

Jeg har en rase som kan være kjent for å bjeffe en del, men hunden min bjeffer ikke under lek. Hun er taus.

Det har dog hendt at et enkelt bjeff har sluppet ut i løpet av f.eks. en halvtimes lek, bare det ene, og da fordi hun blir frustrert over å ikke klare og ta igjen den andre hunden f.eks. under kappløping :P Da har det altså kommet ET enkelt bjeff bare.

Tror jeg hadde blitt litt småsprø og stoppet hele leken om det kom hele serier med bjeffing av det!

Skrevet

Nei, vil ikke si at hun bjeffer mye. En sjelden gang, når hun (som det nevnes over også) blir løpt i fra eller noen står i ro og ikke vil leke.. :)

Skrevet

Aldri aldri aldri har han bjeffet under lek (bjeffer bare når han passer på hus og hjem egentlig). Han kan finne på å lage knurrelyder sammen med visse hunder, hvis de selv lager mye lyd, virker som han blir påvirket :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...